ÅRSPLAN. Akasia Solahagen barnehage 2016/2017

Transkript

1 ÅRSPLAN Akasia Solahagen barnehage 2016/2017

2 Akasia Barnehage AS er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage AS eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er Verdier for generasjoner og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia sine barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgsog læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptable atferd og inviterer den andre inn igjen i relasjonen - slik at vi får starte på nytt. Våre menighetsbarnehager bidrar i tillegg til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. 2

3 Innhold Forord Akasia Solahagen barnehage barnehage Satsingsområde Solidaritetsprosjekt Kap. 1 Omsorg Kap. 2 Danning Kap. 3 Lek Kap. 4 Læring Kap. 5 Barns medvirkning Kap. 6 Inkluderende fellesskap Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Kap. 13 Antall, rom og form Kap. 14 Kultur/tradisjoner Kap. 15 Plan for overgang barnehage skole Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon «Små barn stiller store spørsmål!» (Pape) 3

4 Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Solahagen barnehage med mål for arbeidet vårt i 2016/2017. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom evalueringer og samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Satsningsområdet 2016/2017 I Akasia Solahagen barnehage jobber vi bevisst med språk og språkutvikling. Språk kan være både verbalt og non verbalt. Gjennom kroppsspråk, mimikk, sang og dans, uttrykker vi oss. Alt vi gjør, forteller noe. Språket, både verbalt og non - verbalt er viktig for å utvikle ett godt muntlig språk og er en viktig inngangsport i forhold til utvikling, inkludering og sosial kompetanse. Skal barna bli flinke i språk, må de trene mye på det. I Akasia Solahagen barnehage har vi språk som tema gjennom hele året. Dette kommer til syne gjennom fokuset vårt på språk og språklige opplevelser. Vi har aldersinndelte språkgrupper på tvers av avdelingene, og vi har fokus på lesing, opplevelser og fortellinger i det daglige. I språkgruppene er det fokus på skape gode læringssituasjoner for barna gjennom grupper. Gruppene er planlagt slik at barna skal styrkes i å bruke sitt språk, ut ifra sitt nivå. I språkgruppene er det historiefortellinger, eventyr, sang, munnmotoriske øvelser, dans, og lek. 4

5 Solidaritetsprosjekt Hos oss lærer barna om viktigheten av å vise solidaritet og medmenneskelighet, og hvert år har barnehagen et prosjekt der vi retter oppmerksomheten på mennesker som ikke har det så bra. Vi markerer FN dagen og samtaler med barna om hva vi kan gjøre for å hjelpe andre mennesker. Inntektene fra årets FN dag vil gå til Redd barna. Akasia Solahagen barnehage Akasia Solahagen barnehage åpnet 20.september Barnehagen ligger flott til på Skadberg i Sola kommune. Vi er en 3 avdelings barnehage med 14 ansatte. Avdelingene våre er store og luftige og innbyr til lek. Vi har både gymsal og takterrasse med drivhus og kjøkken. Barnehagen ligger landlig til og vi har gode turområder i umiddelbar nærhet. Barnehagen ligger også i kort avstand til biblioteket. Vi har 2 aldersblandede avdelinger, som består av barna i alderen 1-6 år. Den tredje avdelingen er en småbarnsavdeling med barn i alderen 1-3 år. Aldersblandede avdelinger er noe vi har gode erfaringer med. Vi ønsker at navnene på avdelingene skal symbolisere hvordan vi har det i barnehagen. Avdelingene heter: Lykke Fryd Harmoni Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 5

6 Kap. 1 Omsorg - Er å ta vare på barnet Omsorg preger situasjonene i hverdagslivet vårt. For eksempel i lek, læring og i rutinesituasjoner som påkledning, måltid og stell. I stellesituasjoner gir vi gode opplevelser for barna gjennom trygghet og nærhet. I barnehagen er måltidet en hyggestund som gir oss gode og sunne matvaner. Måltidet er en læringssituasjon. Barna er med på matlagingen, og vi er opptatt av at de skal kommunisere med hverandre. For eksempel er vi bevisste på at vi sender, spør «kan jeg få», rydder etter oss og takker for maten. Under trygge rammer med trygge voksne, får barna utfolde seg i frileken. De tester sine egne grenser i forhold til seg selv og andre. Barns tanker, meninger og følelser blir tatt på alvor. Vi voksne er gode rollemodeller som viser interesse og vi er sensitive i forhold til å møte barnet der det er. Vi bruker tid til god kommunikasjon slik at barnet føler seg betydningsfullt og verdifullt «Jeg er glad for å se deg!» Fokusområde: Tilgjengelige voksne. I Akasia Solahagen barnehage ønsker vi å fokusere på å ha tilgjengelige voksne der barna er. For oss handler omsorg om gode og varme relasjoner. Relasjoner mellom barna og relasjoner mellom barn og voksne. En måte vi viser omsorg på er gjennom å alltid ha et fang og at vi er tilgjengelige for barna der de er. Kap. 2 Danning - Er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barnehagen er en arena for barnas utvikling av danning. Danning er en kontinuerlig prosess der vi utvikles som individ, samtidig som vi lærer å fungere i et fellesskap. Barnas danning handler om refleksjoner i og rundt lek og læring. For eksempel å måtte ta hensyn til hverandre, eller ta i bruk det de lærer i ulike situasjoner. Det er vi voksnes oppgave å sørge for at barna blir sett som individer. Ved å se hvert enkelt barn og gi en positiv respons 6

7 til barnas meninger, opplever de at deres meninger teller og at de har medbestemmelse i fellesskapet. Dette bidrar til utvikling av god selvfølelse. Et godt foreldre- og personalsamarbeid er med på å skape refleksjon rundt og klargjøring av verdier som toleranse og tilhørighet til en gruppe, og bidrar videre til utviklingen av barns selvfølelse. I barnehagen knytter barna vennskapsbånd, erfarer å være sammen med andre og å være en del av et gruppefellesskap. Barna lærer å vise empati for andre, det vil si å kunne sette seg inn i andres følelser. For eksempel å forstå at andre blir lei seg hvis de blir ertet. «Den tidligste formen for empati er allerede tilstede fra fødselen. Babyer viser tegn på uro når ett annet barn gråter.» (Goleman 1997.) Ved å være i en gruppe lærer man å ta hensyn til andre, ha selvkontroll og å vente på tur. Barna lærer å takle forskjellighet, samtidig skal de ha forståelse for frihet, selvbestemmelse, myndighet og fornuft. Vår oppgave er å være gode veiledere og rollemodeller for barna, og vi er bevisst på våre holdninger og handlinger. Fokusområde: Mobbing Barnehagens sitt fokusområde innen danning er mobbing. I år er vi med på prosjektet VI i regi av kommunen. Vi skal sammen med andre fritidsorganisasjoner, barnehager og skoler jobbe med å avdekke, forhindre og stoppe mobbing. Kap. 3 Lek - Er det viktigste i et barns liv Akasia Solahagen barnehage er godt tilrettelagt for å gi en lek. Vi har store, luftige avdelinger med flere grupperom og gymsalen vår er et rom der leken er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Uteområdet er godt utarbeidet og dekker barns behov. Vi har sykkelstier, bakker, sandkasser med og uten tak, trær, vannleke og klatrestativ. 7

8 Lek er frivillig øvelse i sosial læring. Derfor er leken en stor del av barnas hverdag i barnehagen. Fokusområde: Gi barna gode erfaringer og opplevelser som de kan bygge videre på. For barn, er leken det mest sentrale i deres liv. Gjennom leken bygger de egen kompetanse, lærer av hverandre og høster nye erfaringer. Det er vårt ansvar som ansatte å tilrettelegge slik at barna får disse erfaringene med seg videre i livet. Det gjør vi gjennom å gi leken god plass og tid. Vi legger ofte opp til lekegrupper, med tilgjengelige voksne for å gi barna trygge rammer til leken. Kap. 4 Læring - Er å tilegne seg ny kunnskap. Barnehagen er en unik læringsarena. Læring er en naturlig konsekvens av danningsprosessen. Læring skjer gjennom hele dagen, i alle situasjoner. Barn lærer med hele seg- gjennom sanser, lek og erfaring. Barna lærer gjennom alt de gjør hele dagen, både i formell og uformell situasjoner. Fokusområde: La barna lære gjennom egne erfaringer. I Akasia Solahagen barnehage har vi formelle læringsarenaer som f.eks. prosjektarbeid, tema, samlingsstund og skolegruppe. De uformelle læringsarenaene er representert gjennom alt som skjer i hverdag, f.eks. frilek, måltid, påkledning og stell. Barna får oppleve glede av å lære og mestre i barnehagen. I de daglige situasjonene, er vi tilgjengelige og bevisste på at barn skal lære gjennom det de gjør. Dette gjelder i situasjoner som matlaging, hvor barna er med å telle antall, lærer om mengde og navn på ingredienser. Er vi på tur, leter vi etter former, bokstaver og tall på skilt og plakater. Gjennom såing og planting lærer barna om hvordan planter vokser fra frø til plante, og hva de trenger. De lærer også at vi må vanne i drivhuset for at de ikke skal tørke ut. Vår jobb som voksne er å legge til rette for barns undring og nysgjerrighet gjennom hele barnehagedagen. 8

9 Kap. 5 Barns medvirkning Fokusområde: La barna få være med å påvirke at noe skjer og kjenne at egen deltakelse kan bidra til en endring. Barns medvirkning handler om barnas rett til å påvirke sin egen hverdag. Medvirkning skjer gjennom hele dagen og i de ulike aktivitetene som skjer i barnehagen. Det er vi voksne som er ansvarlig for å sikre barnas læring og utvikling. Kjernen til å ta barns medvirkning på alvor ligger i holdninger hos oss voksne. Alle barn har rett til å bli sett og hørt. I Akasia Solahagen barnehage er personalet anerkjennende i vår væremåte ovenfor hvert barn. Vi lytter og handler ut i fra det barnet gir uttrykk for. Alle barn har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Gjennom samlinger, forslagskasser og dialog, lar vi barna være med i planleggingen av aktiviteter, og vi deler barnegruppen i aldersinndelte grupper slik at vi lettere kan se hvert enkelt barn. Barnas interesser legger føringer for å påvirke vår planlegging av tema- og prosjektarbeid. Kap. 6 Inkluderende fellesskap Fokusområde: Alle barn skal bli inkludert. I Akasia Solahagen barnehage møter vi barna med omsorg, toleranse, respekt og anerkjennelse uansett bakgrunn og tidligere erfaringer. Nye barn tar vi imot med åpenhet og omsorg. Gjennom arbeid i grupper, blir barna lettere kjent med hverandre i trygge rammer og med tilgjengelige voksne. Hver fredag har vi fellessamling. Her samles hele barnehagen. Gjennom kjente rammer skaper vi trygghet, og vi har også en egen fellessamling sang. Gleden av en felles opplevelse, og det å være sammen styrker samhold og fellesskap. Vi styrker barnas selvfølelse, samtidig som vi skaper gode relasjoner barna i mellom fordi vi ønsker å danne et grunnlag for inkluderende felleskap. Vi er bevisste på å ha fokus på barnas interesser og det som trygger dem. Vi legger til rette for at barna blir sett av både voksne og andre barn. Dette for at hvert enkelt barn skal sitte igjen med en positiv opplevelse av barnehagehverdagen. I Akasia Solahagen barnehage viser barn og voksne respekt for hverandre uansett religion, livssyn og tradisjoner. Vi møter hverandre med en positiv nysgjerrighet overfor våre kulturers likheter og ulikheter. Barnehagen er for alle! 9

10 Kap. 7 Kommunikasjon, språk og tekst Målsetting: Barna får en god språklig læring gjennom arbeid i det daglige og i språkgrupper. Metode: Gjennom fokuset vårt på høytlesning, leser vi bøker for og med barna. Høytlesning gir glede ved selve lesestunden, og gir en felles leseopplevelse. Den gir også en språkstimulerende effekt. Vi setter av hele mai måned til «å bade i bøker» med barna. I tillegg til å lese for barna, synger vi sanger, har samtaler og rim og regler. Vi synger sanger i både formelle og uformelle situasjoner. Vi voksne er bevisste på å være gode språkmodeller. Barna hører den samme fortellingen, leser den samme boka eller synger den samme sangen uten å gå lei. Istedenfor får de opplevelse av trygghet, de kjenner seg igjen og får mestringsfølelse. Gjentakelse gjør dermed at barna forstår sammenhenger, trener barna i å holde fokus og å være konsentrert. Kap. 8 Kropp, bevegelse og helse Målsetting: Gi barna en hverdag som har et positivt forhold til sunn mat og helse. Metode: Akasia Solahagen barnehage er så heldige at vi har en egen gymsal. Avdelingene bruker denne bevisst til å styrke hvert enkelt barns grovmotorikk, samt utvikle barns sosiale kompetanse. Dette kommer til syne gjennom regelleker, hinderløyper og frilek. Avdelingene er også på tur i alle fall en gang i uken. Turene legges til både skog og lekeplasser. Dette for at barna skal oppleve ett variert læringsmiljø. Det er viktig for oss at barna skal være bevisste på hva de spiser og hvordan maten blir tilberedt. Barna er med på hele prosessen og de lærer om alt fra hygiene til hvordan man tilbereder maten. 10

11 Kap. 9 Kunst, kultur og kreativitet Målsetting: Barna blir kjent med både formell og uformell kunst og bruke sin kreativitet. Metode: Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet vil vi bidra til at barna får utvikle sin kreativitet, fantasi og gi dem muligheter til å skape. Vi legger også til rette for barna skal få øve på å overføre indre bilder til konkrete uttrykk. Gjennom turer i nærmiljøet, blir barna kjent med kunst i nærmiljøet. Kap. 10 Natur, miljø og teknikk Målsetting: Barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, vær og årstider. Vi undrer oss sammen med barna gjennom gode spørsmål. Metode: Gjennom turene avdelingene har hver uke, får barna gode muligheter til å bli kjent med planter og dyr. Vi ser på årstidene og hvordan de endrer seg og hva som skjer på høsten og våren. Gjennom små eksperimenter som å slukke ett lys med å sette ett glass over det, eller se på hva som flyter eller ikke, kan barna undre seg sammen med de voksne frem til det rette svaret. I barnehagen er det et drivhus, dette bruker avdelingene på våren/ sommeren for å lære om prosessen fra såing til mat. Vi er også bevisste på å følge opp plantene og lære om hvordan de blir tatt godt vare på. 11

12 Kap. 11 Etikk, religion og filosofi Målsetting: Skape gode verdier og holdninger gjennom å lære seg grunnleggende verdier og normer. Vi skal også lære om kristne grunnverdier, høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til andre religioner. Metode: Voksne er bevisste i forhold til normer og verdier og er gode rollemodeller for barna. Vi har tid til å undre oss og ha gode samtaler sammen med barna. Vi er opptatt av at barna skal få utvikle selvhevdelse og empati. Derfor er det viktig at vi er bevisste som voksne rundt barna. Norge er blitt ett flerkulturelt samfunn, og vi må skape rom for refleksjon og respekt for alle kulturer som er representert. Vi vil derfor gi kunnskap og erfaringer om andre tradisjoner enn de kristne. Kap. 12 Nærmiljø og samfunn Målsetting: Vi bidrar til at barna blir kjent i sitt nærmiljø og hva som er av muligheter rundt barnehagen. Gjennom opplevelser ønsker vi at barna skal bli glade i sitt nærmiljø. Metode: Avdelingene er bevisste på å ta i bruk mulighetene som finnes i nærmiljøet. Vi lar barna bruke de lekeplassene, skogene og fotballbanene som er i området rundt barnehagen. Vi er også bevisste når vi ferdes i trafikken, slik at barna lærer at man skal gå på fortauet, se om det kommer biler og bruke gangfeltene. Gjennom erfaringer vil barna oppleve ett miljø som er mye større enn bare barnehagen. Skolegruppen besøker de nærmeste skolene for at barna skal få avklart begreper knyttet til skolestart. 12

13 Kap. 13 Antall, rom og form Målsetting: Gi barn erfaringer knyttet til tall, former, sortering, mengde og mønster. Metode: Gjennom hverdagsaktiviteter får barna utvikle sin matematiske kompetanse i hverdagen. Det er mye matematisk trening i våre daglige rutiner, og her er det viktig at vi er bevisste. Vi bruker daglig tall og telling sammen med barna, og gjennom aktiviteter som matlaging, fotball og lek lærer barna om geografiske former og mengde. På tur finner vi gjerne pinner eller kongler for å vise mengde. Her kan vi også gjerne undre oss sammen med barna. Hvordan kan vi dele 5 pinner på 4 personer? Hvordan kan vi dele 2 pinner på 4 personer? Det rette matematiske svaret er kanskje lett, men er det det riktige? Vi undrer oss sammen med barna og sammen kommer vi frem til det som kan være rett. 13

14 Kap. 14 Kultur og tradisjoner Måned 2016 Aktivitet Bemerkning August Nytt barnehageår Tilvenning nye barn Avdelingene tilpasser aktivitetene med tanke på tilvenning. September Brannvernsuke Vi har brannøvelse og andre brannrelaterte aktiviteter sammen med barna September Foreldremøte Felles og avdelingsvis September Tema, tilvenning og Tema for september vennskap 20September Vi feirer barnehagens Følg med på periodeplan og månedsplan bursdag Oktober Eventyr Språktema for oktober og november Oktober FNdag Felles for hele huset November Eventyr Språktema for oktober og november Oktober Halloweenfest Foreldrene arrangerer Desember Luciafrokost med Vi har nissefest og julebord foreldrene Vi feirer jul Måned 2017 Aktivitet Bemerkning Januar «Vi bader i bøker» Fokus på lesing og bøker Februar Karneval Februar Fastelaven Samenes nasjonaldag Februar Språk Barnehagen sitt hovedmål Mars Vi feirer påsken Følg med periodeplan og månedsplan Mars Språk Barnehagen sitt hovedmål April Språk Barnehagen sitt hovedmål Mai 17 mai feiring Mai Friluftsliv og idrett Tema for april, mai og juni Mai/ Juni Sommer avslutning Foreldrene arrangerer med foreldrene Mai Avslutning prosjekt Avslutning av årets språk prosjekt 14

15 Kap. 15 Plan for overgangen barnehage skole/sfo Mål: Skape en god og trygg overgang fra barnehage til skole I 5 års gruppen får 5/6 åringene skoleforberedende aktiviteter. Målet er å lede barnet slik at det er klart til å møte overgangen fra barnehage til skole. Det jobbes bevisst med språk, tekst, matematikk, sosialisering, konsentrasjon, ansvarlighet og mestring av fysiske aktiviteter. Vi har et godt samarbeid med skoler i nærområdet. Vi besøker dem både i friminutt og på fellessamlinger. I starten av barnehageåret får foreldre utdelt et årshjul for aktivitetene til skolegruppen. I løpet av januar 2017, vil pedagogisk leder innhente samtykke skjema fra foreldre, slik at den nødvendige informasjonen kommer frem til skolen. Kap. 16 Samarbeid hjem barnehage Mål: Ha ett godt samarbeid mellom hjem og barnehage. - Foreldrene er en ressurs og en berikelse vi er helt avhengige av i vårt daglige arbeid. I Akasia Solahagen barnehage er det representanter fra foreldregruppen, personalgruppen og eier som sammen danner samarbeidsutvalget (SU). SU møtes jevnlig og er et forum der foreldrene er med på å påvirke barnehagehverdagen. Barnehagen er opptatt av å ha en gjensidig åpenhet og tillit for at samarbeidet med hjemmet skal fungere best mulig. Barnehagen og foreldre har ett felles mål; barnets beste! To ganger i året inviteres foreldre til foreldresamtale, en gang på høsten og en på våren. Her snakker vi om barnets utvikling og trivsel. Andre samarbeidspartnere PPT faglig instans som kan gi en sakkyndig vurdering av barn, har ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder Helsestasjon skal kunne bidra med råd og veiledning og være en samarbeidspartner vedrørende barn med spesielle behov Barnevernstjenesten det etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehagen og barnevernet der det er behov for det. Barnehagen har meldeplikt til barnevernstjenesten. 15

16 Kap. 17 Vurdering og dokumentasjon Vurdering Barnehagehverdagen skal fungere best mulig og for å få til dette er det viktig å vurdere arbeidet vårt. Overordnet mål for vurderingsarbeidet vårt, er å sikre kvaliteten i arbeidet i barnehagen. Hver måned vurderer vi det pedagogiske arbeidet gjennom evaluering av månedsplaner og halvtårsplaner. Vi ser om vi har nådd målene, delvis nådd dem eller ikke nådd dem. Dette hjelper oss i å jobbe målrettet. I vurderingsarbeidet, reflekterer vi rundt målene og ser hvordan det videre arbeidet blir. Hver vår vurderer vi årsplanen. Denne vurderingen er ett samarbeid mellom foreldre og ansatte. Tilbakemeldinger og evalueringer er med på å gi oss respons på hvordan vi driver barnehagen, samt at vi sikrer foreldremedvirkningen. Systematisk vurderingsarbeid, samt tilbakemeldinger fra foreldre, er det som legger grunnlaget for arbeidet med å gjøre barnehagen til en lærende og utviklende organisasjon, samt å sikre videre kvalitetsutvikling. Hvert år velger vi et område vi vurderer spesielt. Barnehageåret 2016/2017 velger vi å gjøre et grundig vurderingsarbeid på De voksnes rolle i språkarbeidet. Hva vurderer vi: Hvilken betydning har voksne for barns språklige aktiviteter? Hvordan formidler de voksne innhold? Hvordan er de voksnes engasjement sammen med barna? Hvordan vurderer vi: Avdelingsmøter Pedledermøter Personalmøter Samtaler med barna Observasjoner Ansvar: Styrer Pedagoger Pedagogiske medarbeidere Dokumentasjon Dokumentasjon handler om å synliggjøre barnas opplevelser, læring, og personalets arbeid i barnehagen. Ansatte reflekterer gjennom mål og delmål vi har i halvtårsplaner og månedsplaner om de har oppnådd målene og hvordan de har oppnådd målene. Evalueringen av arbeidet er en dokumentasjon på hva og hvordan vi har arbeidet mot målene våre. Hva dokumenterer vi: Prosjekter Halvtårsplaner Månedsplaner Hverdagen Hvordan dokumenterer vi: Bildefremvisning Planer for avdelingene Årsplan Halvtårsplaner Websiden Tavle Hvem har ansvar: Styrer har ansvar for å sette i gang prosesser Pedagogisk leder har ansvar for utføring. Alle ansatte er med på arbeidet på avdelingene / gruppene. 16