Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:"

Transkript

1 Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune en spørreundersøkelse

2 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune et 3årig prosjekt som ferdigstilles i desember Hovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger: At ansatte og ledere har økt sin evne til å identifisere etiske utfordringer i omsorgstjenesten, i utøvelsen av tjenesten og i utviklingen av omsorgstjenesten reflektere over hvilke verdier som står på spill, i utøvelsen av tjenesten og i utviklingen av omsorgstjenesten drøfte og begrunne praksis med blant annet, bakgrunn i etisk refleksjon Prosjektmål er som følger: Strukturer for systematisk etisk arbeid Råd for etisk refleksjon prøves ut gjennom prosjektperioden på 3 år Vedvarende kompetansehevende tiltak til omsorgstjenestens ansatte Larvikskurset; etikk takk! Alle avdelinger kan redegjøre for at de har etisk refleksjon på etablerte arenaer Alle avdelinger bruker en metodikk/verktøy for etisk refleksjon som de kan redegjøre for Metodebok for systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten for Larvik kommune foreligger Etablering av systematisk etisk arbeid er planlagt i andre kommunale sektorer i Larvik kommune Kulturer for systematisk etisk arbeid At brukere og pårørende reiser etiske problemstillinger i møte med omsorgstjenesten At brukere og pårørende deltar i en etisk dialog sammen med omsorgstjenesten At brukere og pårørende får en tjeneste som kan begrunnes etisk så vel som faglig Brukere og pårørende møtes på en god måte både i møte mellom bruker/pårørende og ansatt og i møte med omsorgstjenesten Ledere og ansatte i større grad identifiserer etiske utfordringer Ledere og ansatte opplever større grad av mestring av etiske utfordringer For nærmere beskrivelse av prosjektet; teoretisk grunnlag, strategi, tiltak og bakgrunn for prosjektet se For å kunne svare på om mål er nådd har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i omsorgstjenesten. For nærmere beskrivelse av gjennomføring av systematisk etikkarbeid i vårt Råd for etisk refleksjon og ved våre avdelinger, se Her finner du Rådets årsrapporter og en metodebank som beskriver hver og en avdeling sitt etikkarbeid med hvilke verktøy som brukes, gjennomføring, arenaer og erfaringer.

3 2 Spørreundersøkelse 2.1 Hva ønsket vi svar på? Vi ønsket å vite om avdelingen har systematisk etisk arbeid etikkarbeidets betydning i eget arbeid (møte med brukere og kollegaer) etikkarbeidets betydning for avdelingens praksis (praksis er vårt felles anliggende) etikkarbeidet betydning for læring, fellesskap når situasjonen utfordrer og mot til å reise etiske utfordringer betydningen av Råd for etisk refleksjon for den enkelte ansatte og for omsorgstjenesten og om hvordan etikkarbeidet syns i avdelingene og om dette syns kan si oss noe om kulturer for etikkarbeidet 2.2 Gjennomføring av spørreundersøkelse For å få svar på disse spørsmålene har vi gjort følgende: Spurt alle avdelingsledere i omsorgstjenesten og på rehabiliteringsavdelingen Presteløkka Spurt alle etikk kontakter i omsorgstjenesten og på rehabiliteringsavdelingen Presteløkka Spurt ansatte på 4 avdelinger Ansatte på de 4 valgte avdelingene har arbeidet systematisk med etikk i prosjektperioden og avdelingslederne her er òg deltakere i prosjektets ressursgruppe. Bakgrunn for å velge disse avdelingene var å se hvordan ansatte og ledere opplever etikkarbeidet når det har festet seg. Spørreundersøkelsen var obligatorisk for ledere - og frivillig og anonym for andre ansatte. Ved prosjektstart i 2008 var det i alt 21 avdelinger som deltok i prosjektet. Det var avdelinger i den tradisjonelle omsorgstjenesten som den gang inkluderte Rus og psykiatri. I løpet av prosjektperioden har Helse - og rehabilitering blitt inkludert med avdeling Presteløkka (rehabiliteringsavdeling). Avdelingsleder her er òg deltaker i ressursgruppa med avdelingsledere for prosjektet. Avdelings Presteløkka deltar i denne evalueringen. Deler av rus og psykiatri var i 2008 organisert i den tradisjonelle omsorgstjenesten som i dag er organisert i en egen enhet. 2 avdelinger; psykiatriteam og boliger for mennesker med psykiske lidelser er inkludert i spørreundersøkelsen. Omsorgstjenesten for funksjonshemmede (OmFu) er en egen enhet i Larvik og er i dag inkludert i etikkarbeidet både med deltakere i råd for etisk refleksjon og oppstart med systematisk etisk refleksjon og kompetanseheving av etikk kontakter, men er ikke inkludert i spørreundersøkelsen.

4 Spørreundersøkelsen inkluderte i utgangspunktet 21 avdelinger som har deltatt fra oppstart i avdeling Presteløkka; totalt 22 avdelinger. De 2 avdelingene i Omsorgstjenesten for rus og psykiatri har ikke besvart undersøkelsen pr Resultat avdelingsledere Totalt: 20 avdelinger Har avdelingen satt i gang systematisk etisk refleksjon? Ja 10 Nei, men vi har en plan 6 Nei 4 Antall avdelinger 20 Hvilke verktøy bruker dere? Diskursetisk drøftingsmodell 10 Etikk kommode 6 Fish bowl 1 Verdikort 4 Andre ART Veiledning med ekstern veileder E lærings verktøy Verdiforum m/veileder Hvor ofte har dere avsatt tid? Hyppighet 2 ganger per uke Ukentlig Hver annen uke Hver mnd (12 avdelinger har besvart) Tidsramme minutter minutter 1 time (11 avdelinger har besvart) Antall samlinger fra januar 2010 til august 2010 (10 avdelinger har besvart) 2 6 samlinger samlinger samlinger Ikke svart Hvem har hovedansvar for den praktiske gjennomføringen av refleksjon på avdelingen? Avdelingsleder og Assisterende 2 Etikk kontakter og avdelingsledere 4 Avdelingsleder 1 Etikk kontakt 2 Assisterende og etikk kontakter 2 Veileder ekstern 2

5 Har avdelingen etikk kontakter 1 etikk kontakt 2 etikk kontakter 3 etikk kontakter Ja 17 6 avdelinger har 1 etikk kontakt 10 avdelinger har 2 etikk kontakter 1 avdeling har 3 etikk kontakter Nei 3 Hvilke roller har etikk kontaktene på avdelingen? (beskriv) Ingen rolle: Under utarbeidelse ikke systematisk refleksjon ennå Foreløpig ikke så aktiv rolle som følge av sykdom under etikkseminar i januar. Dette endrer seg nå. Pr. dags dato ingen (sykdom) Deltatt på møte har kun vært ett Blir tatt med når vi starter (systematisk etisk refleksjon) Generelt rolle i avdelingen: Generelt i arbeidsmiljø, i dialog Etikk kontakten har som person hatt en aktiv rolle i øyeblikkene med refleksjon. Være tilgjengelig for samtaler/diskusjoner Kontakt med etikk rådet og forslag til løsninger Nylig opprettet. Kun en har vært på etikk kontakt samling. Har fokus på refleksjonsarbeid på avdelingen. Aktiv på samlingene som er holdt Lede etisk refleksjon Ansvar for tema og gjennomføring av refleksjon Ansvar for at etisk refleksjon blir gjennomført lære ansatte de forskjellige metodene veilede ansatte Holde etikk møter. Se at ledere må holde fokus på dette Dra i gang en etisk refleksjon. Være obs på situasjoner som rører seg rundt oss og vise engasjement Skal holde etikken i fokus på avdelingen. De skal sørge for at refleksjon foregår til fastsatte datoer. Men det skjer altfor ofte at når ikke leder er tilstede uteblir refleksjonen og det er lav grunnbemanning Skal lede møter m/etisk refleksjon, fange opp ta i mot etiske dilemma til drøfting. Viktig rolle i å lede samlingen. Ta initiativ. Likeverdige kollegaforhold I hvor stor grad har etikk-kontaktene betydning for etikkarbeidet på avdelingen Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Har avdelingen og/eller du som leder, hatt hjelp fra Ressurspersoner fra Råd for etisk refleksjon i etikkarbeidet? Ja, en gang Ja, flere ganger Nei Ressurspersoners betydning Vet ikke 2 Liten betydning 1 Noe betydning 5 Stor betydning 2 Svært stor betydning Vet ikke Liten betydning 1 Noe betydning 3 Stor betydning 1 Svært stor betydning Vet ikke 2 Liten betydning Noe betydning 1 Stor betydning 1 Svært stor betydning

6 Har du selv tatt opp etiske dilemma som du som leder møter i ditt arbeid? Ja 17 Nei 2 Hvilke arenaer? Ledermøte 10 Avdelingen 13 Med Kollegaer 14 Annet Refleksjonsgruppe lederskole 2 Vanskelig å løse i avd. ledermøte og andre fora Medarbeidersamtale Hvordan syns det på din avdeling at dere har etisk refleksjon? Kommunikasjon og språk Endret kommunikasjonsform og språk Mindre småprat og frustrasjoner knyttet til problemsituasjoner Generell informasjon og samtaler Trygghet og mindre stress Alle vet at det er en tid og et sted for å ta opp utfordrende dilemmaer i hverdagen Lettere å bearbeide vanskelige hendelser mens vi er på jobb slippe å ta med bekymringene hjem Når vi har det er det fint å reflektere sammen og finne løsninger sammen. Det binder oss mer sammen og frustrasjonen minsker rundt temaer som er vanskelig å ta stilling til. Moralsk stress minskes ved etisk refleksjon. Vi går hjem og føler/opplever at vi har gjort en bra/bedre jobb. Etikksamlinger Det tas stadig opp etiske problemstillinger Har avsatt tid på ukeplanen Kurset Etisk refleksjon gis det gode tilbakemeldinger på. Verdiforum er et veiledningstilbud til alle ansatte. Vi er i gang med etisk refleksjon, spesielt knyttet opp mot IV3 prosjektet. Bevisstgjøring og mer systematisk jobbing med innkomstsamtaler har skapt etisk refleksjon. Vi avsetter tid opplyser på morgentreffet og rekrutterer til etikk - treff Atferd Mer fokus på holdninger og atferd. Personalet tilbakemelder større fokus på egne holdninger og praksis. Det syns ikke..ennå Vi er ikke synlige nok har lovet å få opp en postkasse Jeg har ikke vært lenge nok i arbeidet som avdelingsleder til å kunne uttale meg om det, men jeg er veldig opptatt av viktigheten av etisk refleksjon Etisk kontakt ber om innspill fra medarbeidere til første etiske refleksjon Ellers ingen synlige tegn foreløpig. Hva trenger du som avdelingsleder for å lede etikkarbeide videre?. Resultater så langt i avdelingen er motivasjon i seg selv til å fortsette! Utfordringer for natt Møteplasser for ansatte avdeling natt Avdeling natt har pr. i dag ingen faste møte arenaer. Dette er under utarbeiding. Natt tjenesten vil få noe endret arbeidstid slik at møtetid inngår i ordinær turnus. Dette vil gi oss rom for å kunne jobbe systematisk med etikk arbeid. Nattevakter i institusjon har pr. i dag ingen timer til møtetid. Håper på at vi kan få noen timer inn i budsjett fra neste år. Ser stor verdi av etikkarbeid. Kompetente etikk kontakter En stabil etikk kontakt Kan ikke lede dette arbeidet! Trenger engasjerte etikk kontakter og en ass.avd.leder som tar ansvar for dette. Gode etikk kontakter

7 Engasjerte etikk kontakter som tar ansvar for å dra refleksjoner på fellesarenaer Å vite at de som er etikk kontakter blir fulgt opp At etikk kontakter forplikter seg til å gjennomføre arbeidet hver 14. dag. At de tar mer ansvar selv om det er travelt og gruppen blir liten skal de samles. De har fått mye påfyll og kunnskap. Etikk kontakter må ikke være redde for å stå frem. Tid, penger og støtte Tid for etikk kontaktene til å kunne jobbe Gi etikk kontakter tid og rom til etikk arbeid i avdelingen Jeg trenger flere sykepleiere i avdelingen for å få satt i gang flere prosjekter Grunnbemanningen er altfor lav. Vi lapper sammen hver dag for å få oppgavene gjort. Internundervisning i grupper drevet av avd. egne ansatte har stor verdi, men koster timelønn for ansatte. Dette er en viktig investering. Støtteapparat for å legitimere arbeidet videre. Holdningsarbeid Forståelse i avd. at dette er viktig i vårt daglige virke, og at dette er situasjoner vi står i hver dag Drahjelp - oppstart Vi er ikke kommet i ordentlig i gang med etikk arbeidet. Etikk kontaktene har enda ikke vært på opplæring. Dette arbeides det nå med etisk råd for å komme i gang. Takker også ja til annen drahjelp. Jeg/vi må skaffe etikk kontakter i avdelingen. Utfordring å finne noen som vil og som brenner. Tenker at det er fint å bruke (Leder og sekretær Råd for etisk refleksjon) i avdelingen for å skape engasjement. Plan for etisk refleksjon plan er utarbeidet fra 6/9 10 ny avdeling Drahjelp i avdelingen Etikk kompetanse som leder Etikk og verdifokusering på tjenesteyting må fortsatt være tema i lederfora Jeg trenger kompetansepåfyll og inspirasjon for å holde etikkarbeidet ved like i en travel hverdag. Assisterende avdelingsledere som er nærere i daglig drift bør få samme kompetanse. Avdelingene bør ha økonomisk handlingsrom til å drive kompetanseutvikling. Påstander Helt Verken enig eller Enig Helt enig Vet ikke Vi driver med etisk refleksjon hele tiden og har ikke behov for systematisk etisk refleksjon Etikkprosjektet er en drivkraft for etisk refleksjon på avdelingen Å fremme etisk refleksjon er først og fremst en lederoppgave Etisk refleksjon fremmer læring på avdelingen vår 9 11 Det er lettere å ta opp vanskelige saker etter at vi har begynt med etisk refleksjon Å jobbe systematisk med etisk refleksjon fratar den enkelte helsearbeider det personlige ansvaret som en har i arbeidet sitt Å drøfte etiske dilemma sammen på avdelingen fremmer fellesskapet og ansatte opplever å ikke stå alene med vanskelige saker For meg er råd for etisk refleksjon viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor

8 2.4 Resultat Ansatte Totalt 58 respondenter Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe Helt Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner Helt Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker Helt I hvor stor grad har etisk refleksjon hatt betydning for ditt arbeid i møte med brukere og pårørende? Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Kommentarer: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte Hvordan møte pasienten Økt bevissthet Etisk refleksjon er viktig og man får mer fokus på det med disse samlingene Gir et arbeidsredskap til bruk i vanskelige situasjoner Ved å reflektere sammen får vi frem flere løsninger som kan være viktig og da sammen finne best mulig løsning for brukeren, pårørende Fått en større empati respekt for hverandres synspunkter Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse

9 I hvor stor grad har etisk refleksjon betydning for ditt arbeid i møte med kollegaer? Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Kommentarer: Økt bevissthet Hvordan vi møter hverandre og tar vare på hverandre Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Helt Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor Helt Resultat Etikk kontakter Antall respondenter: 12 Utdanning Høgskole: 4 Fagarbeider: 8 Har avdelingen satt i gang systematisk etisk refleksjon Ja: 9 Nei: 3 Etikk kontakters rolle Ikke avklart ikke klarlagt ennå ikke aktiv på grunn av sykdom Generell rolle Hvordan vi prater til pasienten og om dem Kontaktperson forsøker å formilde i hverdagen viktigheten av respekt og empati Etikk kontakt Lede etisk refleksjon Jeg har ansvar for å igangsette og lede den ukentlige etiske refleksjonen i gruppa Vanskelig å få satt av tid. Det må planlegges, settes av fast tid. Leder i avdelingen må være den som setter planen /setter av tid og hvem som skal delta hver gang. Det bør ikke være etikk kontaktenes ansvar. Ellers fått spørsmål/tilbakemelding på at dette er bra. Blitt etterspurt!

10 Gjennomføring og planlegging av refleksjon. Jobbe mot å få en felles forståelse av hvor viktig etikk er for at vi skal kunne gi best mulig tjeneste. Gjennomføring og planlegging av refleksjon. Jobbe mot å få en felles forståelse at etikk er viktig i vårt arbeide, så får vi gitt best mulig tjeneste Leder sammen med en kollega etisk refleksjon 1 gang i uka. Prøver å ha refleksjon hver 14. dag satt opp halvårsplan men ikke så enkelt å få det til pga redusert bemanning. Må kanskje vurdere alternative samlinger m/fiskebollemetoden eller (?) Betydning av etisk refleksjon på avdelingen du jobber på Reflekterer over konkrete problemstillinger knyttet til avdeling og/eller pasient sammen; bedre kvalitet..kan reflektere over problem/pasient i egen avdeling. Bedrer samspill med saksbehandler Fin metode å løse problemer, sammen Bruke refleksjon som et verktøy for å løse problemstillinger som personalet står i. Bruke refleksjon som et verktøy til å løse problemstillinger som personalet står i Viktige tema blir satt fokus på og diskutert. Vi kommer fram til nye løsninger og tiltak, og vanskelige emner blir satt i et system der det er lettere å prate om det Tenke annerledes. Se en sak fra flere sider. Få inn nytt i hodet. Bedre kvaliteten på tjenesten og øke trygghet for beboer og personale Bedre kvaliteten på tjenesten og øke trygghet for beboer og personale Vi har blitt flinkere til å tenke konsekvens, utfall av våre holdninger og væremåte. Mer reflekterte Ansatte opplever dette som meningsfullt trygghet for personale Har fått positiv respons på refleksjonene Tilbakemeldinger på at det er viktig og nødvendig Mange tenker etisk refleksjon i det daglige Mange vanskelige temaer, men få skriver det ned Etisk refleksjon er viktig og nyttig i vår avdeling Vi får drøftet/reflektert over situasjoner som føles vanskelig å stå i. Det er en god form for veiledning og til å få innspill. En kan også stå sterkere rustet til liknende situasjoner Har avdelingen og/eller du som etikk - kontakt, hatt hjelp fra ressurspersoner fra Råd for etisk refleksjon i etikkarbeidet? Ja, en gang Ja, flere ganger 7 Nei 5 Betydning av Etikk kontaktenes nettverk Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Betydning av ressurspersoners bidrag på avdelingen Vet ikke Liten Betydning Noe Betydning Stor Betydning Svært stor Betydning Jeg greier i stor grad å engasjere kollegaene mine i etikkarbeidet Helt Jeg opplever å få god støtte fra lederen min

11 Helt Hva trenger du som etikk kontakt for å engasjere kollegaene dine til videre etikkarbeid? Etikk kontaktenes nettverk Etikk møter så man får litt påfyll og støtte Inspirasjon Trenger det etiske råd for oppbakking å veiledning Trenger etisk råd forveiledning og hjelp Bra med samlinger for etikk kontakter Jeg ønsker å vite hvor jeg skal hente hjelp hvis vi trenger hjelp (Ikke deltaker i nettverk) Etikksamlingerne har vært veldig bra! Gir påfyll og giv til å drive Samarbeid med leder Det er fort gjort at det sklir ut Godt samarbeid med leder Godt samarbeid med leder. Det må være leder i avdelingen som lager/setter plan for systematisk etisk refleksjon. Hvem som skal være med, tidspunkt, hvor. Det må settes på dagsplan Tid Tid Tid til å forberede og gjennomføre refleksjon Tid til å forberede og gjennomføre refleksjon Nok tid til å reflektere, hverdagsoppgavene og lite personell gjør at etikken blir nedprioritert God tid/avsatt tid Litt mer tid! Faglig påfyll Foredrag Faglig påfyll Kunnskap Metoder/verktøy Gode arbeidsmodeller Fra avdelingen konkrete problemstillinger Øvingscase Gode eksempler om avdelingen ikke kommer på noe selv, der har DVDene vært et bra alternativ Jeg tror dette blir bra når vi kommer skikkelig i gang. Vi er en avdeling som er gode på å drøfte etiske konflikter og ta opp vanskelige ting. Så jeg tror ikke det blir noe problem å engasjere! For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Helt 7 5 Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor Helt 2 10

12 2.6 Oppsummering Resultater Systematisk etisk refleksjon Av totalt 22 avdelinger er det pr avdelinger som har systematisk etisk arbeid, 6 har ikke startet, men har planlagt oppstart, 4 avdelinger har verken startet opp arbeidet eller planer om dette. 2 avdelinger har ikke svart. Møtehyppighet og tid Avdelingene har etisk refleksjon fra 1 gang/måned til 2 ganger i uken. De fleste avdelingene har ukentlige eller hver annen uke. Avdelingene har avsatt tid fra 15 minutter til 1 time og har hatt 2 til 30 samlinger fra januar 2010 til august Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte om etikkarbeidet er det møter fra 2 ganger pr. uke til hver annen uke. Resultatene fra disse 4 avdelingene når det gjelder andre spørsmål er svært like og det ser ikke ut til at møtehyppighet innenfor disse rammene har betydning. Avsatt tid er fra 15 minutter til 1 time og heller ikke her viser resultatene forskjell. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Møtehyppighet og tid.. Hva er mulig? Ansvar for å lede refleksjonene Hvem som har ansvar for planlegging og gjennomføring av refleksjonen varierer. Av 13 avdelinger er det 9 avdelinger hvor leder eller assisterende har ansvaret. 2 avdelinger har ekstern veileder og 2 avdelinger er det etikk kontakten som har ansvar. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte oppgir alle avdelingene at Avdelingsleder har et hovedansvar. Dette kan være en suksessfaktor. Etikk kontakter Av 20 avdelinger er det 17 avdelinger som har etikk kontakter og 3 avdelinger som ikke har. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte er det 3 avdelinger som har 2 etikk kontakter og 1 avdeling som har 1 etikk kontakt. Etikk kontaktens rolle beskrives av avdelingsledere som: Ingen rolle 4 avdelinger Generell rolle 6 avdelinger Lede etisk refleksjon 8 avdelinger En avdelingsleder har følgende kommentar på etikk kontakters rolle: At etikk kontakter forplikter seg til å gjennomføre arbeidet hver 14. dag. At de tar mer ansvar selv om det er travelt og gruppen blir liten skal de samles. De har fått mye påfyll og kunnskap. Etikk kontakter må ikke være redde for å stå frem.

13 Etikk kontaktene vurderer sin egen rolle innen samme kategorier, men noen beskrivelser avdekker at etikk kontaktene forventer at leder skal sette av tid og planlegger. Det kan se ut som om etikk kontaktens rolle og forventninger til denne ikke er avklart. Vanskelig å få satt av tid. Det må planlegges, settes av fast tid. Leder i avdelingen må være den som setter planen /setter av tid og hvem som skal delta hver gang. Det bør ikke være etikk kontaktenes ansvar. Ellers fått spørsmål/tilbakemelding på at dette er bra. Blitt etterspurt! Halvparten av avdelingslederne vurderer etikk kontaktene som sentrale for etikkarbeidet på avdelingen andre halvparten vurderer de som ikke sentrale. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Hvordan mobilisere kompetansen til etikk kontaktene? Hvilken rolle skal etikk kontaktene ha på avdelingen? Antall etikk kontakter på avdelingen betydning? Råd for etisk refleksjon Avdelingsledere vurderer i all hovedsak oppstartshjelp fra Råd for etisk refleksjon som noe betydningsfullt. Etikk kontaktene som vurderer dette som svært betydningsfullt. Råd for etisk refleksjon er viktig for den enkelte medarbeider For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Av totalt 86 ansatte, både ledere, etikk kontakter og andre ansatte, er det 74 som er enig eller helt enig påstanden og 12 som verken er enig eller, ikke vet eller er. Ansatte vurderer råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. Av totalt 87 ansatte som har svart er det 82 som er enig eller helt enig påstanden Råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. 5 ansatte er ikke enig. Refleksjonsspørsmål for videre arbeid Oppstartshjelp hva skal det være? Hvordan syns det på avdelingen at avdelingen har etisk refleksjon - Kommunikasjon og språk (3 kommentarer) - Trygghet og mindre stress (3 kommentarer) - Konkrete aktiviteter (5 kommentarer) - Atferd (2 kommentarer) - Det syns ikke ennå (3 kommentarer) Kommentar - Trygghet og mindre stress Når vi har det er det fint å reflektere sammen og finne løsninger sammen. Det binder oss mer sammen og frustrasjonen minsker rundt temaer som er vanskelig å ta stilling til. Moralsk stress minskes ved etisk refleksjon. Vi går hjem og føler/opplever at vi har gjort en bra/bedre jobb.

14 Hva trenger avdelingsleder for å lede etikkarbeidet videre? - Utfordringer for natt (2) - Kompetente etikk kontakter (6) - Tid, penger og støtte (6) - Drahjelp i oppstartsfasen (4) - Etikk kompetanse som leder (2) Læring, mot og fellesskap Etikkarbeidet i omsorgstjenesten i Larvik har et teoretisk fundament som handler om etablering av strukturer og kulturer for læring og det at praksisfeltet er vårt felles anliggende (se Av totalt 58 ansatte er 52 enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe 49 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner 47 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker I tillegg spurte vi ansatte om betydningen av etisk refleksjon i hver enkelt sitt arbeid med brukere og pårørende. 46 svarer at dette har hatt stor eller svært stor betydning og 10 svarer at det har hatt noe betydning. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte (Etisk refleksjon) Gir et arbeidsredskap til bruk i vanskelige situasjoner Ved å reflektere sammen får vi frem flere løsninger som kan være viktig og da sammen finne best mulig løsning for brukeren, pårørende Respekt for hverandres synspunkter Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling Respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse På spørsmål om betydningen av etisk refleksjon for hver enkelt sitt arbeid i møte med kollegaer svarte 44 ansatte at dette har stor eller svært stor betydning, 11 noe betydning og 2 vet ikke. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner

15 Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv Evalueringen er gjennomført av Sigrid Kobro Stensrød Sigrid er avdelingsleder ved Avdeling Bukta en avdeling med integrerte tjenester som. Sigrid er sykepleier og har mastergrad i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høyskole Ingvild Svendsen Ingvild er fagkonsulent i Omsorg nordøst, er sykepleier og har en mastergrad i sykepleievitenskap UiO og vært sentral i etikkprosjektet.

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2011. Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

ÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Samarbeid om Etisk kompetanseheving

Samarbeid om Etisk kompetanseheving Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim

Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Landbrukstjenester Sør

Landbrukstjenester Sør Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan

Detaljer

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen

ZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Evaluering av ABC-modellen KARI RUDNINGEN FOSSLI

Evaluering av ABC-modellen KARI RUDNINGEN FOSSLI Evaluering av ABC-modellen KARI RUDNINGEN FOSSLI Studiegrupper Studiemateriale Seminar Hensikten var: Å vurdere nytteverdien av ABC-modellen i lys av kommunenes behov for kvalifisert og faglig oppdatert

Detaljer

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6. www.ks.no/etikk-kommune Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6 www.ks.no/etikk-kommune Dere trenger ikke notere, vi legger ut presentasjonen Bilder fra en etikk-koffert Etikk Moral: Personlige og felles

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune

Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune Systematisk etikkarbeid Helse og omsorgstjenesten Larvik kommune Vårt teoretiske fundament Praksisfeltet vårt felles anliggende På vårt første Larvikskurs - demens stilte vi spørsmålet om hva vi gjør når

Detaljer

Registrering av arbeidstid

Registrering av arbeidstid Registrering av arbeidstid Spørreundersøkelse i november 2013 Legegruppen sendt til 1 009 leger. Svar fra 493 leger som gir en svarprosent på 49. Ledergruppen sendt til 435 ledere på nivå 2, 3 og 4. Svar

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer