ÅRSRAPPORT Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune
|
|
- Tobias Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeid i omsorgstjenestene i Larvik kommune
2 ÅRSRAPPORT 2011 Praktisk etikkarbeidet i omsorgstjenestene Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler etikkveiledning rettet mot praksisfeltet. Årsrapporten inneholder mål og oversikt over aktiviteter. Historikk Larvik kommune har siden 2007 vært en ressurs kommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Som er driftet av HOD, KS og arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg. Prosjektet omfattet etisk kompetanse heving i Larvik kommune. I praksis vil dette si at den enkelte arbeidstaker øker sin evne til å identifisere og håndtere etiske dilemma i egen arbeidshverdag, alene og i refleksjon med kollegaer, pårørende og tjenestemottakere. På bakgrunn av dette og et kommunestyre vedtak om at man skulle etablere et etisk råd i omsorgstjenesten, ble Rådet for etisk refleksjon (RER)opprettet Det ble også opprettet en 40 % stilling fordelt på leder og sekretær i RER fra I arbeidet med å etablere Rådet for etisk refleksjon har Senter for medisinsk etikk (SME)også vært en viktig samarbeidspartner. SME er ansvarlig for nasjonal koordinering og fagutvikling av klinisk etiske komiteer i kommunehelsetjenesten. Sentralt i etikkarbeidet har vært at Rådet for etisk refleksjon er forankret politisk, i ledelsen i omsorgstjenesten ved at RE- lederne fungerer som rådets styre - og i praksisfeltet ved at medlemmer av rådet lærer opp og veileder ansatte i etiske refleksjonsverktøy, samt har etablert et nettverk og systematisk kompetanseheving for etikk kontaktene. Dette har gjort det mulig å lære å identifisere, og reflektere rundt hvordan man kan håndtere etiske dilemma på organisasjonsnivå, ledernivå og i praksisfeltet. ~ 1 ~
3 Rådet for etisk refleksjon Rådet for etisk refleksjon skal bidra til å høyne bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemma, og bidra til å kvalitetssikre verdiavveininger i omsorgstjenestene i Larvik kommune. Det er helt sentralt for RERs arbeid å unngå at enkelte personer eller miljøers interesser, verdier eller livssyn blir for dominerende. RERs mandat er å drøfte saken i seg selv og medlemmer skal ha kompetanse i å drøfte etiske utfordringer og dilemma med bakgrunn i et mangfold av perspektiver. Medlemmer av Rådet for etisk refleksjon Gry Caroline Aarnes ( leder ) vernepleier Ingvild Svendsen ( sekretær ) sykepleier Helén Norlin Jan Petter Terkelsen Inger Rofstad Arne Bredvei Erik Seierstad Birgit Albert sykepleier prest ( går ut av rådet 1.februar) omsorgsfagarbeider lege lekmann fysioterapeut Sammensetting av Rådet for etisk refleksjon Rådet er tverrfaglig. Rådet har ingen ledere som medlemmer. Rådet har en lekmann som ikke har bakgrunn som helsearbeider. Rådet for etisk refleksjon er livssynsnøytralt Rådsmedlemmer sitter i 2 år med mulighet for forlengelse med 1 år av gangen. Leder har 20 % stilling. Sekretær er ansatt i en 50% fast stilling som veileder i etikkarbeidet. De har ansvaret for administrative oppgaver knyttet til RER. I stillingene ligger det også et ansvar for etikkveiledning knyttet til praksisfeltet ~ 2 ~
4 Møtehyppighet RER avholder 6 møter pr år ã 3 timer. Ved hastesaker kan leder / sekretær innkalle medlemmer til ekstraordinært møte. RER holder sine møter på ulike arbeidsplasser i kommunen. Dette øker fokuset på RERs arbeid med etiske dilemma, og det blir lavere terskel for å spille inn dilemma til drøfting. Mandat Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd, om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Fremme samtale og refleksjon om etiske utfordringer og dilemmaer i praksisfeltet, og bistå med kompetanse i systematisk etisk refleksjon. RER har ingen kontrollfunksjon. RER har ingen beslutningsmyndighet. RER er ikke et klageorgan. Kjerneverdier for Rådet for etisk refleksjon Respekt Åpenhet Ivaretakelse Uavhengighet ~ 3 ~
5 Mål RER skal være en viktig bidragsyter til etisk refleksjon i Larvik kommune. Være et forum hvor brukere, pasienter, pårørende og ansatte i kommunen kan få hjelp til systematisk drøfting av etiske dilemma. Bidra til å kvalitetssikre vanskelige etiske beslutninger ved å forsøke å belyse flest mulig aspekter ved det etiske dilemma som spilles inn. Bistå brukere og pårørende med drøfting av de etiske dilemma som de opplever i sitt møte med omsorgstjenesten Saksgang ved innspill av etiske dilemma til RER - RER får forespørsel om å drøfte et etisk dilemma. - Anonymitet sikres - Innspiller får brev / e-post om at det etiske dilemmaet er mottatt og når vedkommende kan forvente at dette blir drøftet. Innspiller blir da også forespurt om denne drøftingen kan brukes i læringsøyemed. - Rådet vurderer innspillet. Er dette et etisk dilemma? Ved klagesaker eller personalsaker bistår RER med veiledning til riktig instans. - Det etiske dilemma drøftes av RER eventuelt sammen med innspiller og andre berørte parter - Referat fra drøftingen sendes til innspiller. - Anonymiserte drøftinger legges eventuelt ut på Larvik kommunes etikkside. - Der hvor det ikke er mulig å anonymisere drøftingen godt nok vil innspillet bli registrert som en henvendelse og ikke lagret. ~ 4 ~
6 Etiske dilemma som har blitt drøftet av RER 2011 RER drøfter etiske dilemma bl.a. med utgangspunkt i de 4 etiske prinsipper: Ikke skade Velgjørenhets Rettferdighet Autonomi RER drøfter etiske dilemma ved hjelp av diskurs etisk drøftingsmodell. RER har drøftet 4 etiske dilemma som i store trekk har handlet om: 1 Hvordan kan vi ivareta den enkelte pasients menneskeverd og rett til rehabilitering ved fordelingen av knappe ressurser (fysioterapitjenester) 2 Når skal helsepersonell vurdere samtykke kompetanse? Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Når er innslaget for at jeg møter et annet menneskeog gjør en samtykkekompetansevurdering og ser bort fra at den andre er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd. 3 Hvordan håndtere svikt i rutiner man opplever som pårørende, når man selv er ansatt i kommunen med ansvarsområde knyttet til utarbeidelsen av disse rutinene. Ansvar for kvalitetssikring opp imot sårbarhet som pårørende ~ 5 ~
7 Møter i RER Kanalgata 9 Ledere fra omsorgstjenesten for funksjonshemmede var invitert for å fortelle om organiseringen av deres tjenester og hvilke etiske dilemma de opplevde i sin arbeidshverdag Fagdag for ledere/teamledere, Omfu Bistand til drøfting av etisk dilemma Kan film materiale av bruker, med pårørendes godkjenning, benyttes til undervisningsøyemed, når dette ikke var intensjonen med filmingen og bruker selv ikke lenger kan uttale seg. Hvordan ivareta brukers integritet? Borgerjordet Arbeid og kvalifisering Re-leder for AoK fortalte om hvordan tjenestene var organisert og om hvilke etiske dilemma ansatte opplevde i sin arbeidshverdag Fagdag / Utviklingsverksted, Tollboden Møte med RERs styre og rådmannen. Agenda: Presentasjon av rådets arbeid. Dialog om rådets rolle videre. Arbeide med RER som læringsarena Tollboden Drøfting av et innspilt etisk dilemma sammen med berørte parter Tjølling sykehjem. Drøfting av etisk dilemma sammen med innspiller. Besøk av to representanter fra etisk komité i Bærum for gjensidig erfaringsutveksling. ~ 6 ~
8 Utvikling av praktisk etikkarbeid. Rekruttering av etikk kontakter på arbeidsplasser i kommunen. Veiledning og oppfølging av etikk kontakter i deres arbeid med etikk på egen arbeidsplass. Foredrag, opplæring og etikkveiledning for ansatte i kommunen. Utvikling av strategier for videre etikksatsning. Samarbeid med fylkesmannen, KS og Utviklings senteret for hjemmebaserte tjenester og sykehjem i Vestfold, med å videreutvikle etikkarbeidet i Larvik kommune og spre erfaringer med systematisk etikkarbeidet til hele fylket. Utvikle etikk nettverk for ledere fra Agderfylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold. i samarbeid med KS. Det har blitt utarbeidet månedsrapporter for det samlede etikkarbeidet. Rekruttering og oppfølging av etikk kontakter. For å nå målet om etisk kompetanseheving i Larvik kommune, er vi avhengige av ledere som legger til rette for at slikt arbeid blir prioritert. For å sikre langsiktighet i etikkarbeidet er det viktig å finne frem til og mobilisere de medarbeiderne på den enkelte avdeling som spesielt ønsker å jobbe med etikk. Derfor har lederne blitt utfordret til å rekruttere etikk kontakter på egen arbeidsplass. Disse etikk kontaktene blir invitert til samlinger 2-4 ganger i året. På disse samlingene får de opplæring i etiske refleksjonsverktøy og de kan dele erfaringer fra etikkarbeidet på egen arbeidsplass med hverandre. Det overordnede målet med disse samlingene er å etablere et nettverk for etikk kontakter i Larvik kommune, for å sørge for systematisk etisk arbeid på avdelingene som kvalitetssikring av tjenestene brukerne får. Etikk kontaktene blir også invitert til seminarer / foredrag der etikk er tema De blir også invitert inn som ressurspersoner når etisk refleksjon skal læres til nye grupper av personell. Ved utgangen av 2011 har vi 65 engasjerte etikk kontakter. Etikkveiledere Ingvild Svendsen og Gry C. Aarnes har hatt 2 samlinger. På første samling innledet Gerhard Heilman med et foredrag om etikk og brukermedvirkning. På andre samling innledet Pernille Næss med et ~ 7 ~
9 foredrag om Tvang og etisk refleksjon. På begge samlingene var det satt av tid til etisk refleksjon, slik at etikkveilederne hadde mulighet til å øve seg på forskjellig metodikk, få trening i å lede en gruppe i refleksjon og få veiledning på veiledning. De to planlagte samlingene for etikk kontakter i høsthalvåret, måtte dessverre avlyses med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i Larvik kommune. Ingvild Svendsen og Gry C. Aarnes tilbød etikk kontaktene oppfølging på egen arbeidsplass for å kompensere noe for dette. Det er imidlertid ønskelig at halvdags samlinger for etikk kontakter gjenopprettes så raskt som mulig etter årsskiftet, da dette er en viktig arena for nettverksbygging, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Gjennomført opplæring, veiledning og foredrag for ansatte, brukere og pårørende i Larvik kommune. Januar Etisk refleksjon, refleksjonsgruppe, lederskolen Foredrag om etikk og praktisk øvelse med etisk refleksjon. BPA kurs for arbeidsgivere, assistenter og saksbehandlere Seminar for leger, vernepleiere og sykepleiere med tema: Livsforlengende behandling og behandlingsavklaring etiske dilemma ved livets slutt. Foredrag og etisk refleksjon rundt etiske utfordringer opplever ved palliativ behandling. Kvelden ble ledet av Reidun Førde, professor ved Senter for medisinsk etikk i Oslo. Medlemmer av RER bidro med refleksjonsveiledning i gruppene. Februar Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper, AoK Etisk refleksjon med refleksjonsgruppe i forbindelse med lederskolen Etisk refleksjon, ledergruppe, AoK Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper AoK ~ 8 ~
10 08.02 Workshop, Hverdagskultur, Yttersølia sykehjem Etikk seminar, innføring i etikk og etisk refleksjons verktøy, Jegerborg Barnehage Oppstart etisk refleksjons gruppe. Av korttid / lindrende Etisk refleksjon, tverrfaglige grupper, AoK Mars 2 samlinger for avd. Lilleskogen / Brage, etisk refleksjon Veiledningskurs for kontaktsykepleiere - bidrag i plenums dialogen Samarbeid og refleksjon, seminar for AoK. og Omfu Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem ( e lærings verktøy ) Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem. ( e lærings verktøy ) Fagdag for avd. Huseby og avd. Frida. Innføring i etisk refleksjon. Tema Hvilke dilemma opplever vi fordi dørene på avd. er låst Hvilke dilemma oppstår når dørene åpnes April Etisk refleksjon, personalgruppa Jegerborg barnehage Etisk refleksjon, personalgruppa, Rekkevik sykehjem. ( e lærings verktøy ) Kompetanseheving, Etikk kontakter. Tema:Brukermedvirkning og etikk. v / Gerhard Heilman. Trening på etisk refleksjon i grupper, med etikkveiledere Undervisning i etisk refleksjon på Larvikskurset for ansatte i omsorgstjenesten ~ 9 ~
11 Mai Regional konferanse om brukermedvirkning og etikk i regi av KS og Larvik kommune. Hvordan ivareta brukermedvirkning hos mennesker med kognitiv svikt? Hvordan ivareta brukermedvirkning når brukeren vil noe annet enn det som helsepersonell mener er faglig forsvarlig? Hvordan forstå brukermedvirkning? Ingvild Svendsen hadde innlegg om brukermedvirkning. 2 representanter fra RER deltok i paneldebatten, Etikk og ledelse oppstart ledernettverk for Telemark,Agder fylkene og Vestfold i regi av Larvik kommune og KS Juni Undervisning om etikk og etisk refleksjon for sommervikarer Kompetanseheving etikk kontakter. Tema: Tvang og etisk refleksjon v / Pernille Næss. Trening på etisk refleksjon i grupper, med etikkveiledere August Refleksjon sammen med ressursgruppa i etikkarbeidet. Tema: Hvordan opprettholde fokuset på etikk samtidig som man må avlyse samlinger for etikk kontakter Planarbeid og etisk refleksjon, ledergruppe Omsorgstjenesten for rus og psykiatri Ingvild Svendsen holdt innlegg om etikkarbeid i et arbeidsmiljøperspektiv, møte i AMU Sørvest m hovedvernombud og HMS leder. September Etisk refleksjon avd. Frida Etisk refleksjon avd. Byskogen / Tagtvedt ~ 10 ~
12 Etikkseminar for AoK. Foredrag om etikk, verdier og etisk refleksjon. Trening på etisk refleksjon i grupper, satt sammen på tvers av avdelinger Bistand til utarbeidelse av strategi for systematisk etisk refleksjon Samling og ledelse av Etikk ledernettverk, Skien Oktober Etisk refleksjon, veiledning på veiledning og planlegging av veien videre. Personalgruppa avd. Vollen November Møte med fylkesmann og utviklingstjeneste, planlegging av spredning av etikkarbeidet i Vestfold. Spredning av etikkarbeidet Larvik kommune er ressurskommune i det nasjonale prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene i helse- og omsorg. Larvik har kommet langt innen dette feltet og har mange erfaringer i forhold til hva som er gode strategier når man skal implementere etisk refleksjon på alle nivåer i en organisasjon. På bakgrunn av dette blir representanter fra etikkarbeidet i Larvik kommune ofte invitert til å holde foredrag både på nasjonale konferanser og hos enkelte kommuner. Her presenteres Larviks modellen og erfaringer fra oppstart og videreutvikling av etikkprosjektet ~ 11 ~
13 Eksterne foredrag om etikkarbeidet i Larvik 17 Ingvild Svendsen hadde et innlegg om etikkarbeidet i Larvik kommune på etikkseminar i Bærum Idédugnad i regi av Senter for medisinsk etikk. Hva skal til for å lykkes med implementering av systematisk etikkarbeid og hvor går veien videre. Ingvild Svendsen holdt innlegg om etikkarbeidet i Larvik kommune Gry C. Aarnes fortalte om erfaringer fra etikkarbeidet i Larvik kommune på Innføringskurs i metoder og refleksjonsverktøy for pulje 5 i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i Oslo Gry C. Aarnes fortalte om erfaringer fra etikkarbeidet i Larvik kommune på Innføringskurs i metoder og refleksjonsverktøy for pulje 5 i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving i Trondheim Gry C. Aarnes holdt et innlegg om etikkarbeidet i Larvik på etikkseminar for Tjøme kommune. Evaluering systematisk etisk refleksjon omsorgstjenestene i Larvik kommune Av totalt 22 avdelinger er det pr avdelinger som har systematisk etisk arbeid 6 har ikke startet, men har planlagt oppstart 4 avdelinger har verken startet opp arbeidet eller planer om dette 2 avdelinger har ikke svart. ~ 12 ~
14 Møtehyppighet og tid Avdelingene har etisk refleksjon fra 1 gang/måned til 2 ganger i uken. De fleste avdelingene har ukentlige eller hver annen uke. Avdelingene har avsatt tid fra 15 minutter til 1 time og har hatt 2 til 30 samlinger fra januar 2010 til august Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte om etikkarbeidet er det møter fra 2 ganger pr. uke til hver annen uke. Resultatene fra disse 4 avdelingene når det gjelder andre spørsmål er svært like og det ser ikke ut til at møtehyppighet innenfor disse rammene har betydning. Avsatt tid er fra 15 minutter til 1 time og heller ikke her viser resultatene forskjell. Etikk kontakter Av 20 avdelinger er det 17 avdelinger som har etikk kontakter og 3 avdelinger som ikke har. Av de 4 avdelingene hvor vi har spurt alle ansatte er det 3 avdelinger som har 2 etikk kontakter og 1 avdeling som har 1 etikk kontakt. Råd for etisk refleksjon Avdelingsledere vurderer i all hovedsak oppstartshjelp fra Råd for etisk refleksjon som noe betydningsfullt. Etikk kontaktene som vurderer dette som svært betydningsfullt. Råd for etisk refleksjon er viktig for den enkelte medarbeider For meg er etisk råd viktig fordi jeg vet at jeg kan henvende meg der om jeg skulle trenge det Av totalt 86 ansatte, både ledere, etikk kontakter og andre ansatte, er det 74 som er enig eller helt enig påstanden og 12 som verken er enig eller uenig, ikke vet eller er uenig. Ansatte vurderer råd for etisk refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. Av totalt 87 ansatte som har svart er det 82 som er enig eller helt enig påstanden Råd for etisk ~ 13 ~
15 refleksjon er viktig for å vise at omsorgstjenesten tar etiske problemer på alvor. 5 ansatte er ikke enig. Hvordan syns det på avdelingen at avdelingen har etisk refleksjon Kommunikasjon og språk (3 kommentarer) Trygghet og mindre stress (3 kommentarer) Konkrete aktiviteter (5 kommentarer) Atferd (2 kommentarer) Det syns ikke ennå (3 kommentarer) Læring, mot og fellesskap Etikkarbeidet i omsorgstjenesten i Larvik har et teoretisk fundament som handler om etablering av strukturer og kulturer for læring og det at praksisfeltet er vårt felles anliggende. Av totalt 58 ansatte er 52 enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling har jeg alltid lært noe 49 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling står vi mer sammen i vanskelige situasjoner 47 ansatte er enig eller helt enig i påstanden: Når vi har hatt etisk refleksjon på vår avdeling er det lettere å ta opp vanskelige saker I tillegg spurte vi ansatte om betydningen av etisk refleksjon i hver enkelt sitt arbeid med brukere og pårørende. 46 svarer at ~ 14 ~
16 dette har hatt stor eller svært stor betydning og 10 svarer at det har hatt noe betydning. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: For eksempel har jeg tatt opp en problemstilling under etisk refleksjon i forkant av møte med pårørende/pasient, kan jeg øke bevisstheten i min ordbruk, kroppsspråk etc. atferd i selve møte Håndtere liknende situasjoner bedre seinere. Fører til personlig og faglig utvikling Respekt, gjensidig. At man kan kunne møte brukere og pårørende med respekt og toleranse På spørsmål om betydningen av etisk refleksjon for hver enkelt sitt arbeid i møte med kollegaer svarte 44 ansatte at dette har stor eller svært stor betydning, 11 noe betydning og 2 vet ikke. Følgende kommentarer viser hva dette kan innebære: Etisk refleksjon gir meg økt forståelse for hvordan de ulike opplever ulike arbeidssituasjoner Oppmuntre hverandre til å være tålmodige, å ha respekt for hverandres synspunkter Respekt for hverandres synspunkter, og kunne akseptere at andre har kanskje andre meninger enn en selv ~ 15 ~
17 Etikkledernettverk Erfaringer viser at for å lykkes med etikkarbeidet må lederne ta sin rolle som tilrettelegger av etikkarbeidet på alvor. Dersom nærmeste leder ikke legger til rette for at medarbeidere kan og skal prioritere etisk refleksjon, vil få endringer skje i praksis og etikksatsningen fort renne ut i sanden. I tillegg er det også viktig at lederne tar tak i egne etiske dilemma i lederrollen. På bakgrunn av sine erfaringer fra kommuner etikkprosjektet Samarbeid om etisk kompetansehving ønsket prosjektledelsen i KS å gå inn i et samarbeid med Larvik kommune om å utvikle et etikk ledernettverk for ledere fra Buskerud, Telemark, Vestfold og Agder fylkene. Etikknettverket skal være en støtte og hjelp i det systematiske etikkarbeidet. Samarbeidet skal bl.a. resultere i konkrete anbefalinger til hvordan kommuner kan utvikle et godt etisk lederskap. Det har vært arrangert 2 samlinger i 2011 og det er planlagt 1 samling i Spredning av etikkarbeidet i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold som ønsker å være med på å stimulere kommuner i Vestfold til å jobbe systematisk med etisk refleksjon, og å heve den etiske kompetansen i praksisfeltet. På det grunnlaget inviterte Fylkesmannen inn til et samarbeid med Larvik kommune, Utviklingstjenestene om å jobbe mot at Vestfold blir det første fylket hvor alle kommuner er med i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving De to største utfordringene blir å lage en strategi for å mobilisere små kommuner til å delta i etikkprosjektet og å engasjere og ivareta ressurspersoner i etikkarbeidet. Dette arbeidet vil fortsette i ~ 16 ~
ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
DetaljerÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerÅRSRAPPORT 2010. Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2010 Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune Praktisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk
DetaljerÅRSRAPPORT 2008. Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.
ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter. 03.02.2009 ÅRSRAPPORT 2008 Råd for Etisk Refleksjon (RER) i
DetaljerÅRSRAPPORT Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2009 Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune Praktisk etikk arbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler direkte
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerProsjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerHovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:
Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk
DetaljerHvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes
Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerDrammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerÅrsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018
Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Komiteens medlemmer: Jeanne Arvanitis, avdelingsleder og pedagog, leder for KEK Line Irene Skoglund, avdelingsleder og psykiatrisk
DetaljerKlinisk Etikk Komite Helse Stavanger
Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerSaker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?
- ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett
DetaljerÅrsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.
Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerForventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerEtikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard
Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende
DetaljerEvaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012
Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerÅleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim
Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerInformasjon til deg som er ny kontaktsykepleier
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerVEIEN VIDERE. Prosjektveileder Christine Næss Evensen. Prosjektveileder Pernille Næss
VEIEN VIDERE Prosjektveileder Christine Næss Evensen Prosjektveileder Pernille Næss Prosjektveilederne har følgende fordeling av fylker: Christine Næss Evensen: Oslo, Akershus, Østfold, Rogaland, Hordaland,
DetaljerÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerÅrsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
DetaljerSystematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse
Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse KS oppstartkonferanse, 6. og 7.oktober 2009 Et eksempel fra Bærum kommune Lillian Lillemoen lillian.lillemoen@medisin.uio.no Målsettinger Overordnede
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Samling for USH /USHT den 11.11.14
Samarbeid om etisk kompetanseheving Samling for USH /USHT den 11.11.14 Aktiviteter høst 2014 (juni - oktober): Etikkseminar/fagdag/nettverk (1009 deltakere fra 20 kommuner) Osterøy (60 stk) kickoff Rennebu
DetaljerKLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus
KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerRekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen
Rekruttering, kvalitet og kompetanse 18.09.2012 Anne J. Kittelsen Disposisjon Litt om utviklingssentret Overordnet strategi Nettsider Handlingsplaner Forskning Fagutvikling Rekruttering Bakgrunn/Historie
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerSystematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune
Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune HENSIKT Studien tar sikte på: Utforske hvordan helsepersonell
DetaljerVil du bli internkonsulent/prosessveileder?
Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken
DetaljerPROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal
PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal
DetaljerSamarbeid om Etisk kompetanseheving
Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerStrategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
DetaljerTom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene
Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen Refleksjonshåndboka for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene 1 Det er bedre å lede bakfra, og sette andre foran, spesielt når man feirer en seier eller
DetaljerZAREPTAS KRUKKE. - Etikk satsning ved Halden sykehjem. Sykehjemsnettverk 9. september Prosjektleder Heidi Karlsen
ZAREPTAS KRUKKE - Etikk satsning ved Halden sykehjem Bakgrunn for prosjektet Halden sykehjem har deltatt i det nasjonale kvalitetskommuneprogrammet, som har som mål å øke kvaliteten på tjenestene til våre
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerUndervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune
HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerFagutvikling og kompetanseheving satt i system med mål om å bli best i landet
Fagutvikling og kompetanseheving satt i system med mål om å bli best i landet Marit Larsen Lode, virksomhetsleder Dagsenter og avlastning, Stavanger kommune Eivind Mikkelsen, Bydekkende veileder, Stavanger
DetaljerPådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,
Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge
DetaljerRådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser
Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten
DetaljerKompetanseplan 2011-2014
Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerOversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020
Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerProfesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer
DetaljerIHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del
IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerTEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN
TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN 04.04.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerDigitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver
Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning
DetaljerEtisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim
Etisk kompetanseheving i Stange kommune Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etisk refleksjonsgrupper Ottestad sykehjem Bygget i 1999 48 pasientrom Tilbud om langtidsopphold
DetaljerBegrense tvang kort og godt
GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG
DetaljerETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.
Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk
DetaljerLIVSFASETILPASSET PERSONALPOLITIKK SENIORMEDARBEIDER MÅL, TILTAK OG RETNINGSLINJER I SENIORPOLITIKKEN HOS LUNNER KOMMUNE
Lunner kommune LIVSFASETILPASSET PERSONALPOLITIKK SENIORMEDARBEIDER MÅL, TILTAK OG RETNINGSLINJER I SENIORPOLITIKKEN HOS LUNNER KOMMUNE Oppdatert i henhold til kommunestyrets vedtak 28.1.2010, sak 5/10,
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerGlemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerAktivitet og oppfølging av handlingsplan for 2014: KEK har hatt 7 ordinære møter i 2014 og en ekstern seminardag. Ett møte ble avlyst.
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014 Klinisk etikk-komite (KEK), Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn og mandat Sykehusets KEK er forpliktet på sykehusets verdigrunnlag og kjerneverdier: respekt, kvalitet, tjeneste og
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
DetaljerUndervisningshjemmetjenester
Undervisningshjemmetjenester Prosjektleder Berit Skjerve Bærum kommune Prosjekt 2009-2011 BÆRUM KOMMUNE 109 700 innbyggere Landskap som spenner fra bysentrum til strand, fjord, skog og fjell. Bærum har
DetaljerTema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark
Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerVeileder for refleksjonskort
Veileder for refleksjonskort til bruk ved etiske utfordringer knyttet til rus og psykiatri KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities I 2013 spurte prosjektledelsen
DetaljerInnledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø
Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende
DetaljerSluttrapport Inderøy Kommune
Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender
DetaljerHandlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016
Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et
DetaljerLarvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer
Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering
Detaljer