Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Transkript

1 Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune 3. Hvilken pulje var kommunen deltaker i? 4. Sluttrapporten er utfylt av navn, rolle i prosjektet, tlf., e post 5. Varighet på prosjektet Startdato og sluttdato 6. Hva var det ønskelig å oppnå med prosjektet og hvorfor? I hvilken grad ble målene nådd? Målsetting Målgruppe (hvilke tjenester/virksomheter var involvert?) Bakgrunn for prosjektet Etikk prosjekt Bergen 2/Private ideelle institusjoners interesseforening i Bergen Bergen Pulje 5 Liv Berit Pilskog, leder for prosjektgruppen, tlf / , e post: lbp@mash.no Prosjektgruppen startet sitt arbeid mars Oppstartseminar var januar 2012 og avslutning medio juni Mål for prosjektet har vært: At de private ideelle institusjonene i Bergen blir inspirert til samarbeid om etisk kompetanseheving som igjen genererer etisk refleksjon i våre institusjoner. At ansattes kompetanse i praksisrelatert etikk blir styrket At satsingen fører til bedre service, kvalitet og forutsigbarhet for brukerne av tjenestene og at vi har opplevelse av at vi vil hverandre vel. Målgruppe: Ansatte på alle nivå ved 11 private ideelle institusjoner i Bergen: Konow senter, St Johanneshjemmet, Margit Tanners Minne, Adventkirkens Sykehjem, Nykirkehjemmet, Bergen Røde Kors Sykehjem, Stiftelsen Domkirkehjemmet, Landås Menighets Eldresenter, Bergen Indremisjons Aldershjem, Slettebakken Menighets Eldresenter og Stiftelsen Metodistkirkens Alders og Sykehjem Bakgrunn for prosjektet: Vi er 11 private ideelle institusjoner som har driftsavtale med Bergen kommune når det gjelder å gi tjeneste innen eldreomsorg. Sammen fant vi interesse for å kunne delta i KS sitt landsomfattende prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Vi søkte om mulig opptak i pulje 5, noe vi fikk ja til. Ønsket var at våre ansatte skulle få anledning til å utvikle kompetanse innen etisk refleksjon og at våre institusjoner skulle være etisk bevisst i forhold til de tjenester vi

2 yter på alle nivå innen eldreomsorgen. I hvilken grad har vi nådd målene: Vi mener å kunne svare ja på at målene vi satte oss, er nådd om enn i ulik grad. 7. Organisering og gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppe/styringsgruppe? Hvordan ble det jobbet med forankring av prosjektet og etikksatsingen i organisasjonen? Ble det satt av økonomiske midler og /eller andre ressurser i kommunen? Hvordan ble det tilrettelagt for møteplasser for etisk refleksjon og på hvilken måte ble de gjennomført? Hvilke tiltak for etisk kompetanseheving ble gjennomført? Hvilke metoder/verktøy for etisk refleksjon har dere benyttet? Fellesmøtet i «Private ideelle institusjoners interesse forening» i Bergen nedsatte en prosjektgruppe på 5 personer til å lede prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av en institusjonsleder som har vært leder for prosjektgruppen og 4 fagansvarlige sykepleiere. Styret for interesseforeningen har fungert som styringsgruppe. Hver institusjon oppnevnte «ildsjeler» til å være ressurspersoner i etikkarbeidet. Det ble utarbeidet et budsjett for prosjektet og det ble søkt om økonomisk støtte fra ulike instanser. Vi er svært takknemlige for at KS, VIRKE og KLP har gitt oss økonomisk støtte samt at Bergen kommune har bidratt med nyttig informasjon. Hver deltagende institusjon forpliktet seg til økonomisk innsats, inntil kr I tillegg kommer utlegg til vikarer, dekning av ekstra arbeidstid for ressurspersonene etc. Oppstart/gjennomføring: Prosjektgruppen har deltatt på seminar og undervisning KS har hatt for pulje 5 for å skolere seg til å lede prosjektet. Gruppen utarbeidet informasjonsmateriale og hadde møte med institusjonslederne. Lederne tok ansvar i sin institusjon for å informere personalet og oppnevne ildsjeler. Dette ble gjort i samarbeid med tillitsvalgte. Prosjektet startet med et seminar for alle ansatte. Her fikk alle et godt innblikk i hva etikkprosjektet handlet om og vi kunne gå videre med tiltak i tråd med rådene vi hadde fått. Etikk kalender Det har vært utarbeidet en halvårlig etikk kalender for hvert av de tre semestrene prosjektet har vært i funksjon. Dette har gjort at alle har kunnet planlegge og avsette tid og ressurser til prosjektet. Innhold: Undervisning for ildsjelene Ildsjelene ble delt inn i tre undervisningsgrupper. Det har vært et halvdagsseminar med undervisning i etikk og ulike metoder

3 for etisk refleksjon for hver gruppe. Videre har det vært satt av 2 timer x 2 pr semester for hver gruppe til undervisning i nye metoder for etisk refleksjon. Møteplass for ildsjeler og institusjonsledere Våren 2012 og 2013 har det vært arrangert felles møteplass for ildsjeler og institusjonsledere. Møteplassene har vært i leid konferanselokale med god lunsj og pausemat. Noe som har bidratt til ekstra gode opplevelser. Tema for disse dagene har vært «Anerkjennelsens terapi i omsorgsarbeidet» og «Personbegrepet i relasjon til demensomsorg». Innføring i metoder for etisk refleksjon og trening på ulike dilemmaer stod også på dagsorden. Lederseminar Prosjektet har hatt fokus på viktigheten av at ledere er engasjert. Det ble av den grunn arrangert et seminar eksplisitt for ledere. Her var hovedtema «Hverdagsledelse og moralsk praksis». Nettverksgrupper Innenfor hver av de tre undervisnings gruppene ble det etablert nettverksgrupper på tvers av institusjonene. Det har vært satt av 2 timer x 2 pr semester til disse gruppene. Her har ildsjelene kunnet møtes for å utveksle erfaringer og øve seg i de ulike metodene for etisk refleksjon. Møteplasser i institusjonene: Hver institusjon har etablert faste tider til etisk refleksjon, det være seg rene refleksjonsgrupper, etisk lunsj eller etisk kafé. Etisk refleksjon har også vært fast punkt på ledermøter og personalmøter i institusjonene. Prosjektgruppemøter Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter, 6 x 2 timer pr semester. I tillegg kommer den tid det enkelte medlem av prosjektgruppen har brukt på egen forberedelse og planlegging. Det har vært viktig å planlegge og gjennomgå den undervisning vi skulle ha med undervisningsgruppene, samt følge opp spørsmål og annet fra ildsjelene. Vi har også vært tilgjengelig for ildsjeler som har hatt ønske om det, utover undervisningstiden. Prosjektet har hatt halvårlige evalueringer noe som har gjort det mulig å korrigere kursen noe. Både «ildsjeler» og institusjonsledere har deltatt i sluttevaluering, som gir en god rettesnor for veien videre. Metoder vi har brukt har vært: Vi har hatt stor nytte av «Tips og Hjelp» fra KS, DVD fra KS, SME modellen, Løsningsfokusert modell, Kortversjon av refleksjonsmodell, refleksjonskort og trafikklysmodellen

4 8. Hva har dere oppnådd? Har prosjektet hatt betydning for f.eks. sykefravær, arbeidsmiljø, bruk av tvang, brukertilfredshet, samhandling ol.? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til faglig utvikling hos ledere og medarbeidere? I så fall, på hvilken måte? Har prosjektet og etikksatsingen bidratt til styrket praksis og bedre kvalitet på tjenestene? I så fall, på hvilken måte? Hva har vært suksesskriterier i prosjektarbeidet? Hva har vært utfordringer/fallgruber? Vi mener prosjektet har bidratt til: Tettere samarbeid mellom institusjonene som har vært med i prosjektet, både på leder og grunnplan nivå, en mener også at prosjektet har skapt et tettere samarbeid generelt i den enkelte institusjon noe som også har hatt betydning for arbeidsmiljøet og at «vi vil hverandre vel». Vi kan ikke nå si, at det har hatt betydning for sykefraværet Ansatte har fått undervisning i etikk og ulike refleksjonsmodeller som de har fått benytte i praksis Prosjektet har medført større åpenhet og forståelse i ulike situasjoner, det har utviklet seg en helhetstenkning Det meldes om økt bevissthet rundt etikk i hverdagen og vanskelige temaer Når situasjoner oppstår har en blitt mer bevisst og reflekterer sammen En har utviklet sin kompetanse i forhold til å skille mellom problem og dilemmaer bedret kvaliteten på tilbudet til beboerne å befeste etisk refleksjon i institusjonene Prosjektet har ført til kollektiv kompetanseutvikling i etisk refleksjon En ser og at det trengs mer undervisning til alt personalet i forhold til etikk, noe en vil ha fokus på i fortsettelsen Suksesskriterier: At personalet selv kommer med dilemmaer til etisk refleksjon Økt samarbeid på tvers av institusjonene på ulike plan God prosjektkomite som har lagt ned masse arbeid i å gjennomføre prosjektet Etableringen av ildsjeler som har fått god opplæring og oppfølging Involvering av ledelsen på alle nivåer Engasjement fra ledelsen God nytte i forhold til møteplasser for personalet Bevisstgjøring i forhold til tema Holdninger og motivering At det prioriteres Faste møtetidspunkter/halvårig etikk kalender At prosjektet har gått over såpass lang tid, at en har klart å etablere refleksjonsgrupper Utfordringer: Å få trukket alle ansatte med i prosjektet. Spesielt nattevaktene, og noen ansatte som vegrer seg av ulike grunner Å få ansatte til å komme med problemstillinger/dilemmaer Å skape forståelse og engasjement Å sette av tid til deltagelse, spesielt når vi skal ut av egen institusjon Å få til deltagelse fra de som ikke er på jobb Å oppdage problemstillinger der og da og reflektere rundt dem Å engasjere flest mulig

5 9. Er etikksatsingen systematisk og varig? I så fall, på hvilken måte? Hvilke metoder/verktøy benyttes? Hvem omfattes av dette? 10. Er prosjektet evaluert? I så fall når og på hvilken måte? 11. Er det etiske utfordringer eller tema dere har fokusert spesielt på i løpet av prosjektperioden? I så fall, hvilke og hvorfor? 12. Har dere deltatt i nettverk med andre kommuner knyttet til etikkarbeidet? I så fall, på hvilken måte og med hvilke kommuner? Hvilke erfaringer har dere med dette (positive og negative)? 13. Har dere samarbeidet med miljøer som har hatt betydning for etikksatsingen? Høgskoler, universitet, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, andre kommuner, andre fagmiljø ol. 14. Hvordan har dere opplevd bistanden fra prosjektledelsen i KS? Hva har vært bra, hva har vært mindre bra, hva har dere savnet? 15. Andre kommentarer Å samle ansatte på grunn av turnus En meddeler at de har hatt stort engasjement og ingen utfordringer Alle som har deltatt i prosjektet gir uttrykk for at etikksatsningen og etisk refleksjon har betydd noe for institusjonen og er noe en ønsker å videreføre internt, men også ved at det fortsatt etableres felles møteplasser og nettverk. Hver institusjon vil opprettholde de møteplasser de har etablert i prosjektperioden «Fellesmøtet» for interesseforeningen vil ta stilling til videre felles satsning tidlig høst. Prosjektet har hatt halvårlige evalueringer for at vi skulle kunne justere prosessen underveis. Vi har også hatt sluttevaluering fra både ildsjeler og institusjonsledere. Evalueringen har vært skriftlig, ut fra gitte spørsmål. Vi har fokusert spesielt på dilemmaer som oppstår i forhold til pasientbehandling. Vi har også vært innom bruk av tvang, multimedia og fravær fra arbeid. Vi har invitert andre institusjoner i Bergen kommune og nærliggende kommuner til våre dagsseminar. Dette gjelder også 3 kommuner i Hordaland som er med i pulje 5. Det har vært positivt å dele fra vår erfaring samt få erfaring fra dem. Vi har samarbeidet ved at vi har invitert forelesere fra ulike undervisningsmiljøer til våre felles samlinger. Vi har opplevd god støtte fra KS både gjennom undervisning og opplæring til medlemmene av prosjektgruppen, men også ved at Pernille Næss har vært deltagende foreleser både på vårt oppstartseminar og avslutningsseminar. Vi har alltid fått tilbakemelding på våre henvendelser og hatt opplevelse av at KS har vært løsningsfokusert. Det har vært flott å følge prosjektet såpass tett på som vi i prosjektgruppen har gjort. Det å se utviklingen til ildsjelene i forhold til å lede etisk refleksjon og ta i bruk ulike modeller har vært flott. Det tok litt tid å komme i gang, men nå er alle klar for at dette må videreføres. Forankring hos institusjonslederne har vært viktig for at vi skulle lykkes med prosjektet. Vi er også stolte over at vi sammen har gjennomført et prosjekt som dette uten lønnet prosjektleder. Stor takk til KS, KLP og Virke som har muliggjort prosjektet med økonomisk støtte.