Velkommen til kurs!!!!

Transkript

1 Velkommen til kurs!!!! Svein Bjørberg Noen spørsmål Er det behov for kurs, konferanser etc innen Oppgradering / rehabilitering? Hva er forskjellen på Oppgradering, Ombygging, Rehabilitering? Hvem har opplevd å bomme på tilstandsanalyse inkl kostnadskalkyle for prosjekt innen eksisterende bygg? Hvem er enig i «1. Ombyggingslov? - Jo mer du river desto mer må du rive! Hvem har opplevd diskusjon om hva som er byggemeldingspliktig? 2

2 Om meg sjæl Siv.ing. Bygg fra NTNU 1973 Eksisterende bygg fra Ombygging, bevaring, fredning - FDVU rådgiver for Nytt Rikshospital, Oslo FoU aktiv - Utvikling av bygningsforvaltning som fagområde - NS 3424, NS 3454, Modell (Multi Map) for teknisk verdi, oppgradering, åpningsballanse, tilpasningsdyktighet++ - Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenesyer - LCC Norden - ISO / CEN - Byggeskader (RUB) - Hurtig Erfa og Bygningssakkyndige - Sustainable Refurbishment (SURE). Nordisk prosjekt ledet av SBi (DK) Professor II ved NTNU (ombygging, BEF (FM)) (IVT 1992, ARK 2010) 3 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby multifaglige produkter i regionene vi er tilstede i tilstede i seks forretningsområder Bygg og eiendom Industri Olje og gass Samferdsel og infrastruktur Energi Miljø og naturressurser God fagkompetanse i kombinasjon med prosjektstyrings og prosjektlederkompetanse er basis for vår virksomhet God eiendomsledelse 19 oktober 2011

3 Vår bygningsmasse mind the Gaps oversikt og tilstand Life Cycle Model Stm 28: Gode bygg for eit betre samfunn Svein Bjørberg Gaps Hvor har vi «Gaps»? - Aktuell tilstand og ønsket tilstand Innemiljø, trivsel - Funksjonalitet og effektivitet Logistikk for effektiv kjernevirksomhet - Arealbehov og eksisterende behov Demografisk utvikling krever mer - Investering og konsekvenser Men hva med kjernevirksomhetens økonomi? - Bestilt standard og fått kvalitet Byggefeil og skader - Verdibegrepet Oppfattes likt? - TEK 10 eksisterende bygg Er det mulig å tilfredsstille? 6

4 Oversikt over bygningsmassen i Norge 7 Ambisjonsnivå for godt vedlikehold 8

5 2013 resultater på nasjonalt nivå 41 kommuner og 5 fylkeskommuner kartla teknisk tilstand for sine bygninger 5,3 millioner m2 fordelt på ca bygninger (17 % av all kommunal bygningsmasse) 9 Kommentarer til resultatene spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen har svarprosent på 88 % blant kommunene som deltok i kartleggingen. Flertallet har opplevd en forbedring i teknisk tilstand de siste fem årene Nær en tredjedel av de deltakende kommunene har ikke opplevd den positive utviklingen. Flere av respondentene påpeker at forbedringen i tilstand er relatert til nybygg eller investeringer i større rehabiliteringsprosjekter. Besvarelsene bekrefter at en del av vedlikeholdet finansieres fra investeringsbudsjettene. Regjeringens tiltakspakke i 2009 stimulerte høyere innsats i oppgradering av eksisterende bygg Det er et betydelig forbedringspotensial mht. etablering og forankring av mål og strategier for bygg og eiendom i kommunene, samt i implementering og oppfølging av strategiene i praksis. Mange kommuner har vedlikeholdsplaner i en eller annen form, men omfang og kvalitet på planene varierer. Et flertall kommuner sier vedlikeholdsplanene ikke følges godt nok opp med tiltak i praksis. 10

6 Hvamågjøres? dette kan ikke fortsette Nasjonal oppgraderingsplan Forankring politisk Vedlikeholdsstrategi som er målbar Finasieringsplan Oppfølging hvert 4. år på porteføljenivå Strategisk plan for porteføljeforvaltning Hver kommune ut fra demografisk utvikling Hvordan Bridge the GAPS FoU innsats på arealeffektivisering, sambruk og merbruk BAE-rådet NBEF-presentasjon De viktigste barrierene for godt vedlikehold De viktigste barrierer for godt vedlikehold oppgis i spørreundersøkelsen å være manglende økonomisk ressurstilgang (96 %), for liten politisk fokus (76 %), manglende fokus fra administrasjonen i kommunen (39 %), manglende tilgang på kompetanse (37 %) og manglende oversikt (33 %). Relativt få (10 %) har pekt på uklar ansvars og oppgavefordeling som en viktig barriere for godt vedlikehold, men flere (25 ) peker på for lang kommunikasjonsvei fra eiendomsenhet til beslutningstakere som en barriere. 12

7 Konklusjon og anbefalinger Nasjonal handlingsplan: Det bør etableres en nasjonal handlingsplan for lukking av vedlikeholdsetterslepet og utvikling av den kommunale eiendomsmassen i tråd med prognoser og planer for tjenestetilbudet. Det bør være et mål å lukke vedlikeholdsetterslepet i løpet av 10 år. En gjennomgang av økonomiske rammebetingelser og mulige virkemidler, herunder en flerårig tiltakspakke for å stimulere investeringer i oppgradering og innhenting av vedlikeholdsetterslep. For å følge utviklingen over tid bør det gjennomføres systematiske tilstandsvurderinger, på nivå med denne rapportens detaljeringsnivå, hvert 4. år Justering i KOSTRA: Innføring av delt registrering av investeringer i henholdsvis nybygg og eksisterende bygg, for lettere å spore utviklingen I den enkelte kommune er det behov for å etablere oversikter over tilstand og ressursbehov, samt systematisere arbeidet med tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner, som grunnlag for dokumentasjon og kommunikasjon med administrativ og politisk ledelse i kommunen 13 Vi har fått oppmerksomhet! Pressemeldingen vi sendte til NTB er gjengitt i over 60 norske aviser 14

8 Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning Kvantesprang! Regjering vil at norske bygg skal holde høy kvalitet.. Arkitektur og byggeskikk Trygghet og klimatilpasning UU Energi Materialbruk og miljøpåvirkning Inneklima Byggeavfall og miljøsanering Den totale miljøbelastningen Økonomiske og administrative konsekvenser. og at kvaliteten er riktig sett i lys av en langsiktig utvikling av bygningsmassen, inkl. avveinger mellom kvalitetskrav og kostnader

9 Kapitlene 1. Regjeringens bygningspolitikk Innledende drøfting 2. Byggsektoren i Norge Fakta kapittel 3. Kompetanse og utvikling i byggsektoren 4. Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø Fra arkitektur til byggavfall 5. Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø Energibruk 6. Mer effektive byggesaksprosesser 7. Det offentlige som pådriver og forbilde Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning Forenkling av byggeprosess Enkle tiltak skal ikke byggemeldes På-/tilbygg < 50m2 Garasje < 70 m2 Ingen naboer er uenig Alle krav i reguleringsbestemmelser er oppfyllt Frigjør ca 30 % av kapasiteten Skal gi smidigere behandling der melding skal innsendes Alle søknader skal være elektroniske i 2015 Etablere «ByggNett» tilsv «Altinn» Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning

10 Det offentlige som pådriver og forbilde Investering og FDVU skal ses i sammenheng Livsløpskostnader Bygg skal være fleksible for å møte nye krav Tilpasningsdyktighet Pkt 1 og 2 betyr at levetidsplanlegging skal gjennomføres, også på ombygging Levetidsanalyser i offentlig vil skal danne grunnlag for eventuell ansvarliggjøring av prosjekterende og utførende Ordning for mer nyskaping i statlig byggevirksomhet Innovasjon i alle prosjekter Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning Oppsummert for eksisterende bygg Egen forskrift ved tiltak Innenfor økonomisk mulighet Bærekraftig potensiale Teoretisk og praktisk Klar betydning av begrep Når skal det byggemeldes Kompetanse om konsekvenser av inngrep Svake punkter, kunnskap om byggeskikk / byggeteknikk Bygningsfysikk Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning

11 Life Cycle Model Entreprisemodell Hoved Total LLM* Hoved Total LLM 80% 20% 100% 20% underleverandører VVS og Elektro Tidligere: Fokus på lav av investering KS utført av prosjekterende Enkle tekniske løsninger Noen feil Enkelt vedlikhold 80% underleverandører under under delivery chains Nå Fokus på lav investering KS ikke utført av prosjekterende Komplekse tekniske løsninger Økning av feil Vedlikehold nedprioriteres 100% invest 100% FDV 100% underleverandøre Totalentreprise FDV Fremtid LLM = LivsLøpsModel Investering og FDV vurderes samlet Fokusert KS som følge av lang kontraktsperiode. Redusert mengde feil Vedlikhold basert på SLA Ref.: S. Bjørberg, Multiconsult 21 En detaljering av den offentlige bygningsmassen Areal innb= 5 mill m2 m2/innb Sum offentlige bygg ,97 Kommuner og Fylker ,29 Sum adm.lokaler K+FK ,42 Sum skolelokaler K+FK ,95 Førskolelokaler ,31 Institusjonslokaler ,94 Idrettsbygg K ,42 Kulturbygg K ,25 Staten ,68 Fors va rs bygg ,84 Statsbygg ,54 Universitetene ,30 Helseforetakene ,00 Boliger K+F ,70 Off bygg inkl boliger ,67 Kilder til tabellen er bl.a. KS og St.Meld.28. Det mangler bygningsmasse fra noen statlige etater og foretak. Til sammen har norsk offentlig sektor ca. 50 millioner kvadratmeter. Det tilsvarer ca. 10 kvadratmeter for hver innbygger. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig byggekostnad på kroner pr kvadratmeter, representerer de offentlige formålsbyggene en investering på ca milliarder. Det tilsvarer ti Folketrygdfond! Kravene til «asset management» av offentlige formålsbygninger står ikke i stil til bygningsverdiene. 22

12 Demografisk utvikling I 1990 bodde omtrent 63% av befolkningen i de mest sentrale kommunene. I 2040 sier SSB at over 70% av befolkningen vil bo i de mest sentrale kommunene. Da vil vi være mange flere innbyggere. Dette skaper stor etterspørsel i boligmarkedet. Investeringer i formålsbygg må forventes å bli kostbare i tillegg til at de blir mange og nødvendige. 23 Befolkningen vokser og andelen eldre øker De over 70 år utgjorde ca. 10% av befolkningen i I 2030 vil de over 70 utgjøre 15%, og i 2060 passeres 20%. Hva vil denne utviklingen bety for kapasiteten i omsorgs og i spesialisthelsetjenesten? Og hva vil måtte investeres for å holde tritt med behovet for lokaler? Hvilke nye løsninger ser vi på tjenesteytingssiden? 24

13 Alle aldersgrupper vokser fort Utviklings og kompetanseetaten i Oslo kommune utarbeider årlige befolkningsfremskrivinger. I fremskrivningen for periode forventes en økning på over 40 % i folketallet. Det forventes en jevnt sterk vekst i alle aldersgrupper. Alle former for offentlige tjenestetilbud må forventes å komme under etterspørselspress. Det gir et stort behov for alle typer offentlige formålsbygg. 25 Sannsynlig bygningsmasse i 2050?? Kilde: Multiconsult Multiconsult har sammen med representanter for de største offentlige bygningsforvalterne estimert behovet for formålsbygg innen hver sektor. Det er lagt inn forventninger om mer effektiv arealbruk der dette er vurdert om sannsynlig. 26

14 En enkel modell for estimering av areal og investeringsbehov til tabellen på neste bilde. Bygningsmasse i 2013 Pr inbygger Økning "pro rata" Effektivitetsfaktor Tall fra St.mld 28 oppdatert v hj.a. blant andre KS, Statsbygg mfl. Offentlig bygningsmasse fordelt på type og forvaltningsnivåe Lineær fremskrivning av arealer i takt med befolkningsveksten Utarbeidet i samarbeid med flere offentlige bygningsforvaltere for å estimere virkning av mer effektiv arealbruk Riving Omfanget av bygningsmasse som rives /avhendes Nybygg erstatte riving Areal og investeringsbehovet til erstatning for riving Oppgradering Omfanget av eksisterende bygningsmasse som må oppgraderes Bygningsmasse i 2053 Arealestimater for de største typene formålsbygninger om 40 år Økt bygningsmasse fra 2013 til 2053 Estimert økning i omfanget av offentlige formålsbygninger Inv. nye bygg Inv. Eksist. bygg Totalt pr innbygger Invest i dag GAP Samlet investeringsbehov i ny bygningsmasse Samlet investeringsbehov i eksisterende bygningsmasse Samlet investeringsbehov i nye og eksisterende bygninger Investeringsbehov pr innbygger (neste tabell bruker 6 mill. i snitt) Kartlagt investeringsnivå Hvor mye mer må investeres? 27 Hva må investeres? Et eksempel med nøkkeltall benyttet på hele den offentlige bygningsmassen Enhet Totalt FK+K Helse Univ Bolig FK+K SB+FB Bygningsmase i 2013 mill m2 43,3 26,43 5,00 1,50 3,50 6,90 Pr innbygger m2 8,7 5,29 1,00 0,30 0,70 1,38 Økning "pro rata" mill m2 17,3 10,57 2,00 0,60 1,40 2,76 Økning m. effektiv faktor mill m2 12,6 9,50 1,60 0,42 0,56 0,49 Eff faktor snitt 0,7 0,90 0,80 0,70 0,40 0,18 Riving mill m2 6,5 3,96 0,75 0,23 0,53 1,04 Nybygg erstatte riving mill m2 4,7 3,56 0,60 0,16 0,21 0,18 Oppgradering mill m2 36,8 22,46 4,25 1,28 2,98 5,87 Bygningsmasse i 2053 mill m2 54,1 35,52 6,45 1,85 3,75 6,54 Økt bygningsmasse fra 2013 til 2053 % 24,9 34,42 29,00 23,50 7,00 5,20 Inv. nye bygg mrd kr/år 15,7 10,8 3,3 0,5 0,5 0,56 Inv. Eksist. bygg mrd kr/år 22,1 12,7 4,5 0,7 1,3 2,89 Totalt mrd kr/år 37,8 23,5 7,8 1,2 1,8 3,5 pr innbygger kr/år Invest i dag mrd kr/år? 21,4 6,2 5,56? 5,1 GAP mrd kr/år 2,0 1,6 4,3 1,6 Offentlig sektor i Norge må investere nesten 40 milliarder kroner hvert år de neste 40 årene i nybygg og oppgraderinger av bygningsmassen. Kommunal sektor og helseforetakene må øke sine investeringsnivå vesentlig. Det er dokumentert at dagens vedlikeholdsnivå er utilstrekkelig i de fleste offentlige porteføljer. Hvordan vil dette utvikle seg når porteføljene vokser? 28

15 Helhetlig analysemodell hva må gjøres først, og hva kan gjøres senere? Virksomhetens behov Fysisk Infrastruktur Dagens situasjon Aktiviteter Kapasitet Funksjonsfordeling Arealbehov & lokasjon Samsvar? «Diagnose»: Lokalisering Kapasitet Funksjonell egnethet Teknisk tilstand Tilpasningsdyktighet Analyse: Effekt av interne og eksterne endringsdrivere GAP analyse Mulighetsstudier og tiltaksbehov: Rokkering, ombygging, vedlikehold, oppgradering, sanering, nybygg Økonomisk bæreevne/lcc Fremtidig situasjon Aktiviteter Kapasitet Funksjonsfordeling Arealbehov & lokasjon Samsvar! En bygningsmasse og infrastruktur som tilfredsstiller fremtidig aktivitets og kapasitetsbehov MÅL Forvaltnings og utviklingsplan Løsningsforslag for rasjonell og effektiv fremtidig drift av virksomheten Figur: Multiconsult 29 Om du lar kroppen forfalle i ro, så går det fort nedover.. 30

16 Livsløpsplanlegging = planlegge for livsløpet Etablere, opprettholde / tilpasse, fjerne Investering, FDVU, riving Miljøkonsekvenser Ressursbruk, mot omgivelsene, mot brukerne Levetidskategori Tidsaspektet Endringskrav 0-friksjon mellom bygn.deler med ulik brukstid 31