Livsløpsplanlegging og LCC. Erfaringer og overblikk. Hva skal jeg prate om? Professor / FoU leder Svein Bjørberg LCC forum 15.

Transkript

1 Livsløpsplanlegging og LCC erfaringer og overblikk Professor / FoU leder Svein Bjørberg LCC forum 15. mai 2013 Hva skal jeg prate om? Erfaringer og overblikk Litt historikk Om bruk av LCC LCC og Livsløpsplanlegging det ene er del av det andre Tidligfase Skjer det noe internasjonalt? Husk!! 2

2 Litt historikk Høstmøtet til RIF i Sandefjord 1978 Statens Bygge og Eiendomsdirektorat (SBED senere Statsbygg) hevdet at: RIF ere ikke gir fullstendige kostnadsestimater («det er ikke med og det er ikke med») RIF ere sier aldri noe om konsekvensene av investeringen RIF vedtok å utrede begrepet «Årskostnader» RIF s «Lille Røde» i 1980 Anbefalte kontoplan Innsamling av nøkkeltall En sær liten arbeidsgruppe Torgeir Thorsnes, Olav Teodorsen, Bjørn Pettersen, Svein Bjørberg 3 Historikk tidslinja 4

3 Hva har vi produsert? 5 Om bruk av LCC Viktig presisering fra Bok 1: «Det er ikke noe mål i seg selv å ha lavest mulig årskostnad, men det er et mål å sette kostnadstall for de alternativer man har. Dvs konsekvensen av investeringene». Diverse undersøkelser gjennom masteroppgaver: Lite kunnskap om LCC Noen ber om det uten å kunne vurdere det de får Mest interesse og bruk hos offentlige (Statsbygg, Forsvarsbygg, Undervisningsbygg, kommuner samt noen private) Krav i LOA Lite etterkommet 6

4 Om bruk av LCC Nøkkeltall Er forskjellig fra normtall Ikke enkelt å oppdrive Vi trenger Finnes ingen database for innsamling og uthenting Finnes noe hos de som har tatt i bruk FDV nøkkel til Holte er ikke registrerte tall men kalkulerte Grovtall på hovedkapittel nivå Bygningsdelsnivå for alternativkalkyler og budsjettunderlag 7 Hvorfor LCC??? LOA 6 Muliggjør sammenligning av alternativer som grunnlag for å gjøre et valg Hva gir mest kostnadseffektiv balanse mellom kapital og driftskostnader. Hva kan vinnes på driftssiden mot hvilken investering på kapitalsiden? Utarbeidelse av kostnadsrammer, FDV budsjetter Klare signaler i Stm 28 8

5 Livsløpsplanlegging = planlegge for livsløpet Etablere, opprettholde / tilpasse, fjerne Investering, FDVU, riving Miljøkonsekvenser Ressursbruk, mot omgivelsene, mot brukerne Levetidskategori Tidsaspektet Endringskrav 0 friksjon mellom bygn.deler med ulik brukstid 9 LCC og Livsløpsplanlegging det ene er del av det andre 10

6 Verdi over livsløpet 11 Livsløpsplanlegging Lang total levetid for bygningen Endringer innenfor levetiden På grunn av funksjon På grunn av avtaler (leieavtaler m.m.) 12

7 Livsløpsplanlegging Hva skjer over levetiden til bygget? Er det riktig å alltid velge bygningsdeler med lang levetid? Hva er «godt nok»? 13 Livsløpsplanlegging Bygningsdeler / elementer vi aldri ser igjen Må vare hele byggets levetid uten vedlikehold Fundamenter, bæresystem Bygningsdeler etc vi ikke kan skifte men vedlikeholde Må vare hele byggets levetid med vedlikehold Deler av bæresystem, subbæresystem, hovedføringer Bygningsdeler / systemer etc som kan skiftes, vedlikeholdes, flyttes God tilgjengelighet, lite friksjon Innredningssystem (himlinger, delevegger, spredenett et) 14

8 En ny LCC modell 15 Background (3) Sustainability Well-being using buildings is the relationship between Environmental aspects Social aspects Economic aspects Sustainable buildings: Buildings that comply to core business needs over time to lowest possible use of resources It has to be a balance between elements in the triple botom line

9 Stm 28: Gode bygg for eit betre samfunn Bærekraft som ramme Bærekraftige bygninger (Multiconsults definisjon) Bygninger som fungerer for sitt formål over tid til lavest mulig ressursforbruk Ut fra dette kan man spinne videre Fungerer: det betyr egnethet Over tid: det betyr tilpasningsdyktighet Ressursbruk: det betyr økonomi og miljø 17 Bærekraftige bygninger «The tripple bottom line» Balanse mellom elementene Dårlig vedlikehold påvirker alt og alle 18

10 Internasjonalt Norge har vært aktive internasjonalt fordi vi var tidlig ute med egen standard CEN serien Facility Management part 4 «Taxonomy» ISO Service Life Planning part 5 «Life Cycle Costing» EU Guideline «Life Cycle Costing (LCC) as a contribution to sustainable construction: a commonmethodolgy Flere nasjonale standarder 19 LCC er viktig Husk at for bygninger som for mennesker det er lettere og mer kostnadseffektivt å holde seg i form: Bruk verdibevarende vedlikehold det er meget kostbart å komme i form etter lang tid med akkumulert forfall 20

11 Takk for oppmerksomheten 21