Bærekraftige bygninger

Transkript

1 Bærekraftige bygninger Bærekraftig planlegging En titt i glasskula; trender og utvikling Bygg for fremtiden hvilke krav bør stilles til offentlig bygningsforvaltning? NTNU januar 2010 Svein Bjørberg 1 Innhold Bærekraftige bygninger - Bærekraftig planlegging Henger i hop, men hva er det? Glasskula Trender og utviklingstrekk Bygg for framtida handlingsplan miljø Hva betyr dette? 2

2 Bærekraftige bygninger / - planlegging Hva er det????? 3 Bærekraftige bygninger Romertiden sa at byggverk skulle være: Vakre Funksjonelle Varige I dag sier vi at byggverk skal være: Vakre Funksjonelle over tid Varige Bruken var statisk Bygningene var statiske Bruken er dynamisk Bygningene må være dynamiske 4

3 Bærekraftig bygging er satt på dagsorden Bærekraftig byggebransje Aktivitet Nybygg Ombygg 89,4 Bedre ressursutnyttelse Riving 785,3 energi, materialbruk, avfall, CO2. hensynsfull utnyttelse av naturen områdesammenheng Størst gevinst ved arealeffektivisering Kg pr m2 gulv 40,3 Fra 17 til 4 kg/m2 år økt befolkning med 16 %, areal med 67 % i samme periode sambruk, nøysomhet Livsløpstenkning gjenvinning, fornybarhet, FDVU for varighet livsløpsøkonomi krever ny kunnskap nye gjennomføringsmodeller EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren 5 Strategi for bygningsforvaltningen er viktig og den må rullere. Det må legges mer vekt på teknisk kvalitet planløsning, installasjoner, materialer funksjonell kvalitet tilpasningsdyktighet, arealkategorier sosial kvalitet organisering, støttefunksjoner, møteplasser Tripple Bottom Line (fra trender i FM-miljøet i England) økonomisk verdi miljømessig verdi sosial verdi Strategiske analyser som basis for samfunnsøkonomiske beslutninger prosjektutvikling 6

4 LivsløpsPlanlegging (LCP) Tenke hele livsløpet Hvor lenge skal bygget stå her? Det finnes levetidskategorier i ISO SLP Hvordan skal det fungere over tid? SLP = Service Life Periode Lang eller kort SLP? Hva tror vi? Gir basis for Tilpasningsdyktighet (TPD) Offentlige bygg Fleksibilitet, generalitet og elastisitet 6 i Lov om Offentlige Anskaffelser (LOA) LCC, Miljø og UU 7 Innledende kommunikasjon i TFP: (Etter spennende workshop og samtaler med Phil Nedin fra Arup) Communication Past Experience Project Leadership First Cost Current Needs High Carbon Prescriptive First SLP Decision Making Process Brief Design Whole Life Costing Future Needs Low Carbon Innovative Adaptability Procurement Non Sustainable Construction Use Sustainable 8

5 Bærekraftig Planlegging Stikkord Integrert arkitektur og ingeniørfag Eks for lav CO2 Bygnings form og orientering Passive ventilasjonsstrategi Lyskontroll Minimum luftlekkasje Eksponert termisk masse Utforming av glassarealer Økt skygge Økt isolasjon Kjeler for biomasse Volum, termodynamikk, tyngdekraft Samarbeid om detaljer 9 Integrert flerfaglighet må til og det er krevende Sammenheng mellom fasader, isolasjon, belysning, varme, ventilasjon etc i forhold o til energi Komfortkrav Kostnadseffektive løsninger Begrunnede valg av tekniske k systemer Fra TEK via lavenergi til passivhus 10

6 Integrert designprosess bidrar til: Lengre levetid på bygninger og god funksjonalitet som gir: bedriftsøkonomiske gevinster samfunnsøkonomiske gevinster miljømessige gevinster (redusert material-, energi- og avfall) Miljømessige gevinster som kan oppnås ved å: bruke materialer med lengre levetid redusere behovet for større ombygginger og nybygg ved bedret tilpasningsdyktighet 11 Livsløpsplanlegging Programerte krav Økende krav Prosjektledelse Bygningsforvaltning (FM) S&A TFP Produksjon for å bygge Byggproduksjon OT Bruk (produksjon i bygget) FDVUS OMB R Hva Hvor Når Program Krav - Miljø - levetid - LCC -TPD - funksj. Alternativskalk. Synliggjøre krav - Miljø, energi - TPD - alt. LCC FDVU-leveranser Overlevering -As built - læring - FDVU-budsjett - SLA - funksjonstest Nøkkeltall Benchmarking Aktiv TPD (U) Tilstandsbasert DV SLA, KTI Nye krav -bruker - marked - offentl. Ombruk Gjenbruk 12

7 Glasskula Trender 13 Bakgrunn: Titt bakspeilet: Byggeboomer Industrielle revolusjon empirisk utvikling Øk i i t ll Oppdemet behov teknisk utvikling finans Økning i antall materialer / komponenter eiendomsutvikling transmisjon IKT IKT Mer folk i byer enn på landet ?? ta vare på oppgraderingsbehov transmisjon infrastruktur Byggefeil Skader juss Offentlige bygg Veier, jernbane Vann og avløp Broer, kaier, dammer 14

8 Areal: Hoved- og nøkkeltall kommunale bygg Bygningstype Primærkommuner [m2] Fylkeskommuner [m2] Samlet [m2] Antall bygninger [stk] Gj.snitt alder [år] Alders/sykehjem, øvrige helsebygg Annen skolebygg, bibliotek og museum Barnehage, lekepark Bolig Diverse bygninger g Grunnskole Idrettsbygg Kontor- og forretningsbygg Kulturbygg Lager, garasje, verksted etc Videregående skole Samlet ~ Helsebygg ca 15% ~ Gr.skole ca 30 % ~ Vg.skole ca 10% Gj.snitt alle ~ 6,9 m2/innb. Små Mellomstore Store Fylkes- kommuner kommuner kommuner kommuner ~ 9,5 m2/innb. ~ 6 m2/innb. ~ 5 m2/innb. ~ 1 m2/innb. 15 Oppgraderingsbehovet (KS-rapport 2008) Ambisjonsnivå A Ambisjonsnivå B mrd kr mrd kr Kort sikt [0-5 år] Lang sikt [6-10 år] Samlet behov Kommentar Behovet tilsvarer kostnaden for oppgradering av bygningskomponenter som p.t. er i meget dårlig stand. Tilsvarer et minimumsnivå. Behovet tilsvarer kostnad forbundet med ytterligere heving av tilstand, avhengig av ambisjonsnivå. Nivå B kan ha negative konsekvenser for bygningene og virksomhetene Utgjør summen av kostnader forbundet med heving av dagens tilstand til valgt ambisjonsnivå I tillegg kommer kirkene k med ca 13 mrd kr 60 mrd kr, tilsv kr/m2, som behov på kort sikt uavhengig av A eller B Ca 22 mrd til grunnskole Ca 7 mrd videregående skole Ca 7 mrd administrasjonsbygg Ca 6 mrd helsebygg 16

9 Glasskula (Den 4. byggeboom: A-jour) Offentlig sektor (endrede krav, ta vare på) synliggjøring av totaløkonomi, ta vare på, effektivisere, BEF som kjernevirksomhet Oppgradering, samhandel, arealeffektivisering Privat sektor Negativ vekst, innskrenkinger, effektivisering, Arealeffektivisering, frigjøring g av arealer Infrastruktur Det må jo bare komme, forventet sterk vekst fra 2010 Prosjektfinansiering for hele prosjekter, OPS 17 Glasskula Prognosesenteret 17. okt 2007 Min nye boliger pr år frem til 2020 (tja, jo, men) Min 7 mill m2 nye næringsareal Men jeg tror vi går inn i periode med boligbygg på tomgang, bremsene på andre bygg utskifting av det som har gått ut på dato, spesielt Helsebygg og skoler / universitet Sentrale kontoreiendommer geografisk omstrukturering, dvs sentralisering den 4. Byggeboom må ha en forankring i en ny situasjon Effektivisering i i av det vi har endrede krav til kjernevirksomheten gir behov for endring av bygningene tilpasningsdyktighet og livsløpsplanlegging Miljø og ressurs, faktor 10-prinsippet fra 1992 Innredning Planløsning Installasjoner nøkkeltall og konsekvensvurderinger konsekvensutredninger Hud -Yttervegg Bærekonstruksjoner 18 Tomt

10 Glasskula Gjennomføringsmodeller Klart skille mellom tidligfaserådgivning og produksjon OPS, BOT, PPP nye aktører produksjon over landegrenser Tredeling av arealer i bygg Offentlige (adkomstsoner, resepsjoner etc) Halvoffentlige (fellesarealer innenfor sperring, møterom etc) Private (arbeidsplassen etc) Samhandel innen offentlig BE-forvaltning Arealsambruk DV-tjenester Kompetente organisasjoner 19 Bygg for framtida handlingsplan miljø Hva betyr dette? 20

11 Hva ser vi krystallkula? Oppgraderingsbehovet er stort innen off bygg Teknisk mellom mrd avh av ambisjonsnivå Bygg for framtida miljøhandlingsplan fra KRD tar for seg mange spennende aspekter tettstedsproblematikk (13 utpelte steder) med areal og transport 2050-perspektivet: ca 80% av dagens bygningsmasse vil vi fremdeles ha: Denne bygningsmassen skal areal- og miljøeffektiviseres, dvs omfattende ombygging g Info hentet fra Arkitekturmeldinga (2009) 21 Verdibevarende vedlikehold Standard d funksjonalitet Verdibevarende vedlikehold Bærekraftig bygging 3 Utvikling 2 1 Periodisk vedlikehold Utskiftning Tid 3 Bærekraftig bygging: Utvikling av standard og funksjonalitet over tid 2 Verdibevarende vedlikehold: Utvikling av standard over tid pga utskiftninger. Uendret funksjonalitet 1 Utgangspunkt: Standard og funksjonalitet på oppføringstidspunkt 22

12 Helhetlig bygningsstrategi Vedlikeholdsinnsats i lys av egnethet og langsiktighet Egnet for virksomheten? NEI JA Vedlikehold må ses i sammenheng med ombygging Verdibevarende vedlikeholdsinnsats Ikke bruk penger! Selg, riv, bygg nytt. Begrenset brukstid. Vurder vedlikeholdsinnsats ifht. tidsaspekt JA Kan bygges om? NEI 23 Etterisolering Tåler bygningene g dette? Helt klart at ikke alle fikser dette Avhengig av isolering ut-, innside eller inne i Konflikt med vernekrav Ved etterisolering skjer endring i bygningsfysikken: Ny temperaturgradientt t Kan gi høyere fuktinnhold (isolering på innsiden) Kan gi større snøbelastning (isolering i takflaten) Kan gi høyere fukt i kjellere (isolering av gulv første etasje) Klimaendring dvs mer fuktighet og vekslinger rundt 0gr Hyppigere vedlikehold Mulig kriterium for riving 24

13 Et par eksempler (fra SURE -prosjektet) Strømsø skole Boligbygg Fra 1891 vernestatus t kan ikke etterisolere fasadene mulig å oppnå lavenergimål Boliger fra 1930-tallet kan med fordel isolere utvendig mulig å oppnå passivhusstandard utfordrende detaljer : ca 80% av dagens bygningsmasse Dagens bygningsmasse er i snitt ca 40 år tror vi på at 80% fremdeles er i bruk i 2050? Navarsete sa 70-80% i foredrag hos RIF nov 09 bygg som skal overleve må ha tilpasningsdyktighet og brukbarhet Evnen til å ta imot nye krav fra det som foregår i bygningene mulighet for energi- og miljøforbedring men hva med klimaendringen? den kan jo ikke neglisjeres Økt fukt kombinert med hyppige fryse- /ti tinesykluser gir vesentlig større nedbrytning Økt vedlikehold Rivekriterie 26

14 Hva betyr så dette i investeringer? Vi har ca 45 mill m2 dvs litt under 10 m2/person 80% av dette er ca 35 mill m2 Omfattende ombygging: ca kr/m2 Totalt gir dette ca 700 mrd kr Det vi river skal erstattes, dvs ca 10 mill m2 Nybygg koster ca kr/m2 Totalt gir dette ca 400 mrd kr Totalt behov innen eksiterende bygg: mrd kr 27 Men det skjer noe med befolkning, dvs demografisk utvikling Norge ligger høyt på fødselsrateskalaen og invandring ulike scenarier er utført med middelverdi for befolkningen i 2050 på ca 7 mill innbyggere Det krever mer offentlige arealer pr person ca 9 m2 2,2 mill flere innbyggere gir nybygg behov på 20 mill m2 med nybyggkostnad ygg på kr m2 totalt investeringsbehov blir da ca 800 mrd kr 28

15 Oppsummert skulle dette gi Ombygging ca 700 mrd kr Erstatning for revet ca 400 mrd kr Nybygg pga vekst i befolkning ca 800 mrd kr Totalt frem mot 2050 ca 1900 mrd kr I tillegg kommer FDV på ca 25 mrd kr pr år Totalt i offentlig byggsektor: ca 75 mrd kr pr år i de neste 40 år Det er på tide å starte strategisk arealplanlegging på - Nasjonalt nivå - Regionalt nivå 29 Klare signaler for fremtidens bygningsforvaltningen Politisk eierforankring Innføre konsekvensøkonomi som beslutningsunderlag Normtall for første SLP, for eksempel 20 år. Tiltakspakken må betraktes som en start på ajourføringen Vi trenger nasjonal plan for oppgradering (NPO) Få et bedre omdømme Etablere en byggstrategi Teknisk oppgradering må ses i sammenheng med funksjonalitet, livsløpsplanlegging, universell utforming Effektivisering av arealbruk og kjernevirksomhet BEF i samarbeid over kommunegrensene 30

16 Fra Forfall til Forbilde Strategi er av stor betydning Strategi har konsekvenser: FRA TIL Vedlikeholds- strategi t Vedlikeholds plan Budsjettplan Verdibevaring God kapital- forvaltning 31 Takk for oppmerksomheten 32