Gode bygg for eit betre samfunn Stortingsmelding om Bygningspolitikk

Transkript

1 Gode bygg for eit betre samfunn Stortingsmelding om Bygningspolitikk NBEF mai 2013 Stortingsmelding om Bygningspolitikk - Fremdrift og medvirkning - Innspill fra BAE-rådet Den store utfordringen 2

2 Stortingsmelding Bygningspolitikk Besluttet av KRD vår 2010, oppstart august 2010 Offentlige samlinger september 2010 Trondheim og Drammen bra oppslutning, Bergen og Tromsø avlyst BAE møte med KRD november 2010 Ingress: Gode bygg for de neste 100 år Innspill innsendt desember 2010, møter i jan, feb og mars 2011 Nye møter i juni august 2011 Samkjøring av Faktakapittel mars 2011 (MC har hovedansvar) KRD skriver ferdig juni 2011, fremmes for Stortinget høsten 2011 Men utsatt til påsken BAE-rådet BAE-rådet opprettet 1998 Bindeledd mellom byggenæringen og myndighetene Møter to ganger i halvåret samt ad hoc på tematikk BAE-rådet består av BNL som består av 14 bransjeorganisasjoner Maskinentreprenørenes forening TELFO Norsk teknoloi RIF Arkitektbedriftene NBEF 4

3 Forpliktelse og første enighet Gode bygg for de neste 100 år Dette forplikter og utløser en rekke spørsmål: Enighet Hva er gode bygg? Skal vi planlegge for 100-års perspektivet? Hva er BAE-næringens samfunnsmessige oppgave? BAE-næringen skal levere bærekraftige bygninger (og byggverk) som samfunnet etterspør Hva mener vi med bærekraftige bygninger? Bygninger som fungerer for sitt formål over tid til lavest mulig ressursforbruk Ut fra dette kan man spinne videre 5 Stikkord for videre spinning Livsløpsplanlegging og økonomi Teknisk og funksjonell levetid, invest FDVU kjernevirksomhet Påkjenninger / virksomhetskompetanse, levetider / frekvenser Klimaendringer, gjennomføringsmodeller, nye teknikker» Mer fuktighet, nye påkjenninger, Detaljering så langt man vil Viktige rapporter: -Velholdte bygg for alle (NOU 2005:22 KRD) - Vedlikehold i kommunesektoren (KS 2008) - Bygg for framtida (KRD 2009) - State of the Nation (RIF 2009, Rev 2011) - Energieffektivisering av bygg (KRD 2010) - Tilpassing til eit klima i endring (NOU 2010:10 MD) 6

4 Hovedfokus fra BAE-rådet Eksisterende bygningsmasse mest kritisk Energieffektivisering i eksisterende bygg Krav om mer forutsigbare rammebetingelser Behovet for flere boliger Det offentliges struktur i møte med næringen Implementering av EU-regelverk Universell utforming Byggekostnader og effektivitet, dvs synliggjøre hvordan Senere innspill Verdikjeden KOSTRA 7 Noe av bakteppe Forhold som påvirker utviklingen Miljø- og klimautfordringene Bygg for framtida (KRD 2009), Arnstadrapporten (KRD 2010) 80% eks bygg i 2050, 10 TWh spares innen 2020 (8 i eks bygg) Utvikling i befolkningen (SSB) Nærmere 7 mill i 2050, boenh pr år, 20 mill m2 nye off bygg Fra dagens situasjon og opp til god kvalitet i alle bygg Status på bygningsmassen (offentlige) NOU 2004:22, KS-rapporten (2008), State of the Nation (RIF 2009), Arbeidstilsynets pågående arbeid Samfunnsøkonomisk riktig å satse på The tripple bottom line Bedre økonomi, trivsel, miljø Konsekvenser for prosesser å tenke i 100-års perspektiv Flytte fokus til livsløpsplanlegging Bygningers ve og vel over tid, tidligfase, tilpasningsdyktighet 8

5 Bygget skal støtte virksomheten over tid! Virksomheten Endres over tid Krav til funksjonalitet Bygningen Byggets tilpasningsdyktighet Bestemmer endringsmuligheten Ref: Multiconsult 9 Livsløpsplanlegging = planlegge for livsløpet Etablere, opprettholde / tilpasse, fjerne Investering, FDVU, riving Miljøkonsekvenser Ressursbruk, mot omgivelsene, mot brukerne Levetidskategori Tidsaspektet Endringskrav 0-friksjon mellom bygn.deler med ulik brukstid 10

6 Kapitlene 1. Regjeringens bygningspolitikk Innledende drøfting 2. Byggsektoren i Norge Fakta kapittel 3. Kompetanse og utvikling i byggsektoren 4. Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø Fra arkitektur til byggavfall 5. Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø Energibruk 6. Mer effektive byggesaksprosesser 7. Det offentlige som pådriver og forbilde

7 Gode bygg for eit betre samfunn Meldinga viser dette ved at bygg skal bli bedre, kompetansen heves gjennom Miljø Forenkling Kompetanseoppbygging BAE har stor betydning for samfunnsøkonomien Største fastlandsnæring, 33% av alle bedrifter Bærebjelke i mange kommuner Ca 4 mill bygg, 6 billioner i verdi Ca 600 mrd i årlig omsetning, ca 50 mrd i rehabilitering Statlige foretak er den største bestiller

8 Utviklingen 1992 til 2011 resp Kostnad og pris Konsumindeks opp 50 % Byggekostnad opp 90 % Boligpris opp 340 % Produktivitet Alle næringer opp 30 % Industri opp 5 % BAE ned 20 % Bygningsmassen

9 Bygg : Sekretariat / styre 2013: Strategier 2014: prosjekter

10 Bedre kvalitet God arkitektur og byggeskikk, videreutvikle fremtidens byer Møte klimaendringen Mer universell utforming Bedre materialer, unngå helse- og miljøfarlige stoffer Tilfredsstillende inneklima Noen stikkord Vurdere behov for egen anvisning «Unngå å bygge inn fukt» Energikrav nybygg med passivhus 2015 og tilnærmet 0- hus i 2020 Egen rapport i løpet av 2012 med bedre og tydelige definisjoner samt betydningen for inneklima Revisjon av TEK hvert 5. år Konsekvenser for eksisterende bygg Lovhjemmel om forskrift for eksisterende bygg Utredning høst 2012 Forskrift TEK10 til TEK15

11 Forenkling av byggeprosess Enkle tiltak skal ikke byggemeldes På-/tilbygg < 50m2 Garasje < 70 m2 Ingen naboer er uenig Alle krav i reguleringsbestemmelser er oppfyllt Frigjør ca 30 % av kapasiteten Skal gi smidigere behandling der melding skal innsendes Alle søknader skal være elektroniske i 2015 Etablere «ByggNett» tilsv «Altinn» Det offentlige som pådriver og forbilde Investering og FDVU skal ses i sammenheng Livsløpskostnader Bygg skal være fleksible for å møte nye krav Tilpasningsdyktighet Pkt 1 og 2 betyr at levetidsplanlegging skal gjennomføres, også på ombygging Levetidsanalyser i offentlig vil skal danne grunnlag for eventuell ansvarliggjøring av prosjekterende og utførende Ordning for mer nyskaping i statlig byggevirksomhet Innovasjon i alle prosjekter

12 Oppsummert for eksisterende bygg Egen forskrift ved tiltak Innenfor økonomisk mulighet Bærekraftig potensiale Teoretisk og praktisk Klar betydning av begrep Når skal det byggemeldes Kompetanse om konsekvenser av inngrep Svake punkter, kunnskap om byggeskikk / byggeteknikk Bygningsfysikk Hva betyr ordene? - rehabilitering - restaurering, - ombygging, - oppgradering - tilpasningsdyktighet Diskuter følgende ord:

13 Noen definisjoner Rehabilitering: Sette i stand uten endring av funksjonalitet Restaurering: Sette i stand til en spesiell tidsepoke Ombygging: Sette i stand inkl funsjonsendring Oppgradering: Sette i stand inkl økt standard / kvalitet på enkeltkomponenter Tilpasningsdyktighet: Fleksibilitet evnen til å endre planløsning Generalitet evnen til å endre funksjon Elastisitet evnen til å endre volum

14 Den utvidede verdikjeden

15 Samspill i verdikjeden Tidligfaseplanlegging Her skapes grunnlaget for god integrert Arkitektur og teknologi Her kvalitetssikres grunnlaget for verdiskaping Her skapes verdi for bruker Her skal forutsetningene for verdi for bruker skapes 29

16 Ikke glem at bygninger har sjel