Synspunkter på Bygningsmeldinga

Transkript

1 Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP)

2 Bygningsmeldinga Meld. St. 28 ( ) Melding til Stortinget Gode bygg for eit betre samfunn Ein framtidsretta bygningspolitikk Tilråding frå Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2012, godkjend i statsråd same dagen.

3 Positivt med ei bygningsmelding. Problemet er ikkje at vi har for lite bygningspolitikk men feil politikk I dag er det 22 statlige innstanser som kan fremme innsigelser og dermed hindre utbygging Ingen statlige instansar som har som formål å fremme bustadbygging Burde bygningsmeldinga og bustadmeldinga vore ei melding?

4 Mange kommunar. Er byggesektoren tent med 429 kommunar?

5 Byggesektoren Er i stadig utvikling.. Dei fleste endringane skjer utan at stortinget eller regjeringa treng å vedta det. Konkurranse og rett til å velja Boks 1.1 Kva er bygningspolitikk? Bygningspolitikk er i denne meldinga statlege mål, føringar og verkemiddel som påverkar byggjesaksprosessar, byggjeverksemda og det bygde miljøet. Hovudvekta i bygningspolitikken vil liggje på dei fysiske bygga og på statens verkemiddel for å fremje berekraftige bygg som skal fungere for dei som brukar bygga, over lang tid og med lågast mogleg ressursbruk. Bygningspolitikken grensar inn mot og overlappar mange andre politikkområde

6 Produktivitet Viktig med gode og forutsigbare rammevilkår for å få til ei god utvilking. Ofte mindre fokus på produktivitet i gode tider enn i dårlege tider. Stadig nye pålegg og krav er neppe positivt for produktivitetsutviklinga. Betre kompetanse kan gje betre produktivitet Bygg21: - FoU og innovasjon - Utdanning og kompetanseutvikling - Formindrling av kunnskap og erfaring

7 Ny teknologi i bil og bygg Når vi kjøper ny bil, er ny og avansert teknologi noko sjølvsagt. Teknologien varslar om at vi må feste setebeltet, gjev råd om kva for gir vi bør køyre i, og ber oss om å slå på og av lysa. Bilen har støtteverktøy som GPS (for å finne vegen), cruisekontroll (for å halde farten) og varsling når bilen ryggar mot gjenstandar. Det har skjedd ei stor teknologisk utvikling dei siste åra som har medverka til auka komfort, auka tryggleik, meir brukarvenlegheit og redusert energiforbruk. Ei tilsvarande teknologisk utvikling har ikkje skjedd når det gjeld bygningar. Det er opplagt at teknologien også har eit potensial når det gjeld sikring mot brann, varslingar av ulike slag, førebygging av skadar, fjernstyring av funksjonar, automatisk lys, ventilasjon og oppvarming osb.

8 Regulatoriske verkemiddel nasjonale (ikkje uttømmande) Plan- og bygningslova med forskrifter og rettleiingar (bygningsdelen) Plan- og bygningslova (plandelen) MD KRD / Direktoratet for byggkvalitet Kulturminnelova MD/Riksantikvaren Energilovgjevinga OED/NVE Brann- og eksplosjonsvernlova JD/DSB El-tilsynslova JD/DSB Helselovgjevinga HOD/Helsedirektoratet Arbeidsmiljølovgjevinga AD/Arbeidstilsynet Diskrimineringslova BLD/LDO Forbrukarlovgjevinga (bustadoppføringslova, handverkartenestelova, eigedomsmeklingslova, avhendingslova, takseringsreglar osb.) JD/BLD/ Forbrukarrådet Kontrakt- og entrepriselovgjevinga (off. anskaffingslov, avtalelova, kjøpslova osb.) JD/FAD/NHD Offentlege høyringsinstansar i samband med byggjesaker Inntil 14 offentlege styresmakter Miljølovgjevinga MD/KLIF/DN m.fl

9 Universell utforming God tanke / politisk korrekt Uhensiktsmessig for dei minste bustadene Har truleg redusert produksjonen av dei minste bustadene i sentrale områder Vil fremme forslag om å frita de minste bustadene for krav om universell utforming FrP meiner at økonomiske virkemiddel er å føretrekkje framfor absolutte krav

10 Energieffektive bygg FrP er negativ til pålegg om passivhusnivå 2015 og nesten nullenergi-bygg Vanskeleg å sjå at eit slikt pålegg er fornuftig Mykje rein energi i Norge kan aukast Dersom det er behov for å redusere energibruken kan dette også gjerast ved å leggje til rette for dette i eksisterande bygningsmasse. (f.eks ved økonomiske verkemiddel)

11 Veit vi nok om passivhus? Svar frå Statsråden datert 10/10-12: Det er «lite sannsynleg» at straumbrot eller midlertidige tekniske feil i passivhus kan gje noko helseskade. «Lite sannsynleg» betyr at ein helserisiko med passivhus ikkje er utelukka. FrP meiner at vi uansett burde skaffa oss meir kunnskap og kompetanse om passivhus i ulike delar av landet før dette blir pålagt.

12 Helse & Bygningsmasse Mange helsefarlige bygg i Norge her burde det offenlege vore eit betre forbilde Store etterslep både på offentlege bygg og VAR 20 % av alle luftvegsinfeksjonar og astmatilfelle kunne vore forebygde ved å unngå fuktkader. Ca 300 årlege tilfelle av lungekreft kjem av radon i inneluft i bustader

13 Forenkling FrP er positiv til at Regjeringa har eit mål om å redusere dei administrative byrdene for næringsliv og forbrukarar Større bruk av IKT All sakshandsaming digital i 2015 Enkle tiltak - eigaren sitt ansvar Vi ser fram til at dette blir gjennomført

14 Oppsummering Positivt at Regjeringa ønskjer å forenkle Varsel om nye krav om passivhus nivå er negativt Uheldig dersom byggekostnadene stig for mykje FrP er skeptisk til å lovregulere for mykje Burde tatt tak i helseutfordringane i eksisterande bygningsmasse

15 TAKK FOR MEG!