Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag

Transkript

1 Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag Ved Rannveig Ravnanger Landet Dir. for miljø- og energipolitikk Byggenæringens Landsforening, BNL

2 BNL og Byggmesterforbundet Hovedpunkter til møtet 1. Overordnet om byggenæringen og utfordringene 2. Hvilke konsekvenser har internasjonaliseringen (import av varer, elementer, håndverkere) for byggenæringen? 3. Innleie istedenfor egenregi konsekvenser for næringen i et fremtidsperspektiv 4. Sikrer byggereglene kvalitet? 5. Nye energiregler i TEK 15 hva vet vi om dem?

3 Dette er BNL Nest størst i NHO BNL 13 Bransjeforeninger Medlemsbedrifter Årsverk

4 Norges største distriktsnæring Byggenæringen i Norge: Omsetning: 525 milliarder Antall ansatte: over Antall bedrifter: ca

5 Byggenæringen i Hedmark Hedmark Antall ansatte 2010 Antall bedrifter 2010 Omsetning 2010 (i tusen) Arkitekter Eiendom - service Handel Produksjon av varer til byggenæringen Rådgivning Utførende bygg og anleggsvirksomhet Utleie av maskiner og utstyr Hedmark uten eiendom finans

6 Byggenæringen i kommunene i Hedmark Kommunenavn Antall ansatte 2010 Kongsvinger kommune Hamar kommune Ringsaker kommune Løten kommune Stange kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Eidskog kommune Grue kommune Åsnes kommune Våler kommune Elverum kommune Trysil kommune Åmot kommune Stor-Elvdal kommune Rendalen kommune Engerdal kommune Tolga kommune Tynset kommune Alvdal kommune Folldal kommune Os kommune Antall bedrifter 2010 Omsetning 2010 (i tusen)

7 BNLs hovedoppgaver BYGG/INDUSTRI Hovedoppgaver Forenkling : for BNL Regelverk Planprosesser (Halvering av tiden) Effektiv markedskontroll Likeverdige konkurranseforhold Det offentlig som : Byggherre Planlegger Bestiller Energi effektivisering : I eksisterende bygg Nybygg Bygg 21, kompetanse, kunnskapsformidling, kvalifikasjoner Bolig/ Infrastrukturprosjekt Gapet mellom befolkningsvekst og boligutbygging må tettes Respektert Næring Lønnsom Næring ARBEIDSGIVERORGANISASJON Lønnsdannelse lønn og tariff Konkurransekraft Hva slags næring ønsker vi oss? SERIØSITET Konkurranse på like vilkår ROT-markedet skal bli mer hvitt Offentlige tilsyn ROT-fradrag ID-kort Produktivitet Standardisering Miljø- og samfunnsansvar KOMPETANSE og UTDANNINGS politikk Krav til kvalifikasjoner Krav til kompetanse Lærlingordning Høyskole og universitet ANLEGG/INDUSTRI Forenkling av : Regelverk Planprosesser (Halvering av tiden) Effektiv markedskontroll Likeverdige konkurranseforhold Det offentlig som : Byggherre Planlegger Bestiller Følge opp Nasjonal Transport plan Kollektivsatsning Bane - Vei Etterslep Drift og vedlikehold Ny investeringer Bolig/ Infrastrukturprosjekt Infrastruktur, det viktigste enkeltgrep for å møte befolkningsveksten Næringspolitisk arbeid på våre kjernesaker Kommunikasjon internt og eksternt

8 Hva skjer? Historisk høy omsetning i bygg og anlegg Historisk befolkningsvekst Lave renter, høy lønnsvekst, høy sysselsetting Sterk etterspørsel innenlands og fra utenlandske aktører

9 Norge er attraktivt! Norge er attraktivt!

10 Innlegg fra Frank Ivar Andersen, Norges Byggmesterforbund

11 Energibruk i dagens bygg Mange bekker små: Hele 85 % av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger og småhus i Norge. Uten at vi legger til rette for at mindre bygg kan energieffektiviseres vil vi ikke nå et ambisiøst mål for energisparing. Fordeling av energibruk i bygg 2009 Fra Stortingsmelding nr TWh 29 TWh 4 TWh 46 TWh Bolig og fritidshus Yrkesbygg Industribygg Yrkesbygg i primærnæring og anleggssektoren

12 TEK 15 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Nye energikrav Klimameldingen og stortingsmeldingen om bygningspolitikk 2012 sier begge: Energikravene i TEK vil skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Begrepene passivhusnivå og nesten nullenerginivå skal fastsettes. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

13 Konsulentutredning foreligger nå Rambøll og Link arkitektur har levert en utredning om de nye energikravene. Publisert i begynnelsen av juli Forslagene ble presentert i et åpent møte 29. august.

14 Oppslag på Dibk's nettsider 30. august 2013: Overveldende deltakelse på møte om nye energiregler Forslag til nye energiregler skapte stort engasjement i Oslo denne uka. 35 representanter fra bransjen inntok talerstolen da Direktoratet for byggkvalitet ba om synspunkter om Rambølls utredning og anbefalinger. I salen satt 150 tilhørere.

15 Bestillingen fra Dibk Mål om passivhusnivå Et enkelt regelverk Kostnadsoptimalitet Inneklima skal med

16 Forslagene (overordnet) Det er skissert to mulige løsninger for energikrav til nybygg; Alternativ A og B: Alternativ A: Enkel modell; bygger på dagens, men bare rammekravsmetoden beholdes (tiltaksmetoden tas ut). Energirammene strammes inn med ca 20 % for boliger og ca 40 % for noen næringsbyggtyper. Alternativ B: er utviklet for å tilpasses passivhusnivå. Beregningspunkt endres fra netto energibehov til levert energi korrigert for energivare samt at det innføres en øvre ramme for varmetapstall. Det skal brukes lokale klimadata. Alternativ B blir noen strengere enn A. Endret beregningspunkt gir økt fleksibilitet i løsninger. Rambøll/Link anbefaler at alternativ B videreføres.

17 Levert energi = kjøpt energi TEK 10: Bygger på netto energibehov TEK 15, Alternativ B: Bygger på levert energi. Levert energi tar hensyn til hvordan energien tilføres bygget/virkningsgrad.

18 Dette mener konsulentene er fordelene med forslaget (B) Økt sikkerhet for måloppnåelse Kostnadseffektivitet Oppnås gjennom ambisiøse, men fleksible regler: Mindre detaljstyring Flere tekniske løsninger krediteres Insentiv til lokal tilpasning og arealeffektivitet

19 Beregningspunktet endres til levert energi Korreksjonsfaktorer for energivare Tillater omfordeling også for energiforsyning Forsyningskrav utgår Muliggjør høyere ambisjonsnivå for kravene

20 Minstekrav, varmetapstall og arealeffektivitet Minstekrav til U-verdi vinduer, dører og lekkasjetall Minstekrav til U-verdier for vegg, gulv, tak foreslås erstattet med krav til varmetapstall Minstekrav til SFP-faktor Rammekrav til levert energi Det er foreslått en modell for arealeffektivitet Trenger ikke oppfylle passivhusstandardene (NS3700/3701)

21 Passivhusnivå Rambøll/Link foreslår følgende definisjon: "Passivhusnivå er gitt som beregnet levert energi for et referansebygg som tilsvarer et passivhus i henhold til NS 3700 og NS Beregnet levert energi korrigeres for energivare ved bruk av annen energiforsyning enn elektrisitet."

22 Samfunnsøkonomisk analyse Det skal gjøres en samfunnsøkonomisk analyse som skal klargjøre alle relevante kostnader og gevinster for samfunnet ved ulike alternativer for innskjerping av energireglene, herunder: Energibruk/energisystem Behov for ny kompetanse i byggenæringen Helse/innemiljø

23 Mange veier til mål Det var mange og ulike kommentarer til forslaget på møtet 29. august. Direktoratet ønsker en bred diskusjon. 18. oktober, på miniseminar på Bygg Reis Deg, skal Dibk offentliggjøre noen mulige veivalg. Uka etter inviterer Dibk næringen til å komme med innspill i møter. Planen er å oversende et forslag fra Dibk til KRD i februar 2014.