TEK 15. Forslag til endringer i TEK for nybygg. Arnkell J. Petersen. Oslo 29. august 2013

Transkript

1

2 TEK 15 Forslag til endringer i TEK for nybygg Arnkell J. Petersen Oslo 29. august 2013

3 Forslagets kompleksitet vs. brukbarhet Forslaget medfører økt kompleksitet uten nødvendigvis at sikre bedre og mer energieffektive bygg Det opereres med flere forskjellige målepunkter for kravnivåene: Komponentkrav Varmetapstall (alternativ B) Netto energibehov i energiforsyningskravet Vektet levert energi Dermed innføres to nye begreper for bransjen å forstå, varmetapstall og vektet levert energi, og utover dette kommer økt kompleksitet ved klimasoner Vi bør være forsiktige i å skjule kravene bak begreper som ikke fagfolk forstår, og krever omfattende beregninger. Kommunikasjonsutfordingene er store nok allerede i dag.

4 Energiramme, tiltaksmodell og minste krav Energitiltaksmetoden og omfordeling foreslås erstattet med funksjonsbaserte krav. Dette anser vi som lite hensynsmessig mht. de mindre komplekse bygg. Hvilken kompetente personer skal utføre disse beregninger. Hvordan sikres kvaliteten på disse bygg. Vi foreslår at energitiltaksmetoden og omfordeling bibeholdes for bygg med BRA<200 m², men at rammene strammes betydelig fra dagens nivå. Energirammene for netto energibehov fjernes, erstattes av et målepunkt for vektet levert energi og varmetapstall Øker kompleksitetsnivået. Reduserer robusthet av bygningskropp og installasjoner. Reduserer fokus på optimering av konstruksjoner og installasjoner. Modellen finnes allerede, den brukes for å beregne vektet levert energi, vi bør dra nytte av den. Vi foreslår at energirammene for netto energibehov beholdes og forsterkes. Utvikling av minste krav Vi stiller oss bak den forespeilede utvikling av minstekrav, men ønsker fortsatt krav til vegger, tak og gulv. Bemerk at branndører og takvinduer vil være vanskelig å implementere etter de nye minste krav. Krav til solfaktor foreslås bibeholdt, vi ønsker dette kravet forsterket mht. at vi vet at det er problemer med overhetning i en del nye bygg. Vi foreslår at dette kravet gjøres gjeldende for alle bygg, hvor det ikke er vist med beregning at termisk inneklima er akseptabelt med reelle laster.

5 Energimåling og forsyning Formålsdelt energimåling foreslås ikke Formålsdelt energimåling bør vurderes innført for alle bygg over en bestemt størrelse eller byggekost. Boliger og andre enkle/mindre bygninger kan vurderes holdt utenfor. Kostnader ved energimåling er i dag forholdsvis høye, men vi forventer at de vil reduseres betydelig ved økt etterspørsel. Vi foreslår at alle bygg med BRA >500 m² skal ha formålsdelt energimåling, alle bygg med BRA < 500 m² bør oppfordres til formålsdelt energimåling. Ytterligere bør alle leiemål, både boliger og næring, forsynes med egne energimålere. Krav til energiforsyning Fornybarkravet til bygg under kwh er fornuftig. Solfangere Bruk av solfangere til tappevann, og evt. romoppvarming, i boliger er ikke diskutert. Det burde vært vurdert om det er hensiktsmessig å stille krav til slikt i alle boliger, så lenge det er ikke er fordyrende i anleggets levetid.

6 Klimasoner, virkelig energibehov og bygningskategorier Klimasoner foreslås implementert Dette vil medføre en økt kompleksitetsgrad i regelverket. økte byggekostnader i nordligere strøk (Er det politisk vilje til dette?). vanskeliggjøre sammenligning av bygg. forsterke den misforståelsen at det som beregnes er virkelige energibehov. Vi foreslår at klimasoner implementeres ikke, men at regelverket medtar en oppfordring om beregning av virkelig energibehov. Virkelig energibehov Det har vært en del støy over forskjellen mellom virkelig og beregnet energibehov. Dette er delvis forsøkt løst i forslaget ved å innføre klimasoner, men vi mener at dette ikke er grunnen til avviket. Vi foreslår at det kreves, eller i det minste oppfordres, til beregning av virkelig energibehov med omforente reelle driftsbetingelser på alle bygg med en størrelse BRA>500 m² evt. en bestemt byggekost. Bygningskategorier Det foreslås ingen endringer annen en innføring av en lite definert spesialkategori. Dette oppleves som kortsiktet mht. utviklingen i EU, vi ville foretrukket en harmonisering med EPDB II..

7 Vekting, arealeffektivitet, import og eksport Vekting av levert energi Det er behov for mer differensiering av vekting for fjernvarme og bioenergi. Det oppfordres til bygninger som sløser med varme, så lenge de sparer på strøm. Er det et formål i seg selv at sikre at fjernvarme kommer godt ut av valg av beregningspunkt? Savner et seriøst forslag om vekting av levert energi mht. miljøpåvirkning. Arealeffektivitet Det er interessant å arbeide videre med dette, da dette er et viktig element i effektivisering. Forslagene fremstår som umodne, og mer utredning er nødvendig før en form er på plass. Import og eksport av energi Vi så for oss at forslaget også omhandlet behovet for, og retten til, eksport av overskuddsenergi. Vi savner at det tas fatt i denne saken, da dette er et hinder for å byggverk tilnærmes 0-energinivå på årsbasis.

8 Skal inneklima ofres for energieffektivitet? Rapporten slår fast at balansert ventilasjon er mye av nøkkelen til godt inneklima og energieffektivitet: Men dette uthules i seksjon 18.2 Vi har godt inneklima i de fleste bygg i Norge, dette har vært jobbet mot i mange år. Det er ikke grunn til å belønne nye innovative løsninger hvis ikke de kan konkurrere i energieffektivitet og kvalitet på atmosfærisk, termisk og akustisk innemiljø. Innovasjon er ikke en kvalitet i seg selv.

9 Til slutt Oppsummert Vi mener at det er viktig å fortsette det gode arbeidet som er gjort siden TEK07, og sikre at vi også fremover oppfordrer til prosjektering av robuste bygningskropper og tekniske installasjoner, som vil kunne medvirke til å redusere energibehovet på lang sikt. Dette arbeidet kan ikke gå tapt i at vi nå beregner energiforsyningen med, vi har vært der før. Generelt er våre kommentar at vi ønsker at: Komponentkravene beholdes og forsterkes. Krav til netto energibehov beholdes og forsterkes. Suppleres med vektet levert energi basert på primær energi i tråd med EPDB Recast. Hvis målet er nullenergibygg, så må vi jobbe videre mot virkelig passivhusklasse, supplere med god energiforsyning og ende med energiproduksjon.

10