Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

Transkript

1 Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen. 1.0 Generelle kommentarer Arkitektbedriftene i Norge er i stor grad positive til foreslåtte endringer. Kommentarer til hvert enkelt punkt i høringsforslaget er innarbeidet i avsnitt 2. Arkitektbedriftene har i tillegg noen overordnede kommentarer, som fremlegges under. 1.1 Dagslys Høringsutkast: Ingen henvisning til dagslyskrav og sammenheng mellom energi og dagslys. Uendret i forhold til dagens forskrifter. Høringsforslaget nevner ikke konsekvenser for dagslysnivå, eller forslag til endringer for å motvirke negative konsekvenser. Redusert dagslysnivå som følge av kompakte bygg og lavere U verdi på vinduer er dokumentert i mange sammenhenger (f.eks. Nye Hokksund ungdomsskole i Øvre Eiker og Hadeland videregående skole ref. Leif D. Houck, 1. amanuensis ved UMB). Foreslått U verdi for vinduer i høringsutkastet (0,8 W/m2K) betinger tre lags glass. Tolags glass har stort sett en lystransmisjon (Lt verdi) rundt 0,8, mens tre lags glass kommer sjelden over en Lt verdi på 0,74. Mange vanlige glass og belegg kombinasjoner ligger under 0,7. Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf Fax post@arkitektbedriftene.no Bank Org.nr MVA

2 En reduksjon i dagslysnivå på 10 15% er med andre ord påregnelig som følge av lavere U verdi på vinduer. Svært mange prosjekter benytter forskriftens preakseptert løsning med 10% for å dokumentere tilfredsstillende dagslysnivå. Det er fremdeles kun et fåtall av prosjekter som utfører fullgode dagslysberegninger. Det er i flere sammenhenger vist at 10% regelen heller ikke gir tilfredsstillende dagslysnivåer med dagens forskrifter i bestemte situasjoner, spesielt når det er stor grad av overskygging eller skjerming på utsiden av vinduet. Dette er ikke ivaretatt i nåværende forskrift. En reduksjon på tilgjengelig dagslys på 10 15% vil forverre slike situasjoner ytterligere. Arkitektbedriftene forutsetter at forskriftens krav til dagslys revideres og ny versjon innføres samtidig som energikravene. Det foreslås også at det innføres krav til dokumentasjon av dagslysfaktor (DF) på lik linje som for energi. 1.2 Fjerning av minstekrav knyttet til glassareal og U verdi Høringsutkast: Minstekravet som koblet glassareal og U verdi på vinduer fjernes. AiN er svært positive til at dette minstekravet er foreslått fjernet. Minstekravet representerer en begrensning for arkitektonisk frihet uten at det nødvendigvis resulterer i en bedre energistandard. Arkitektbedriftene er positive til at forskriftene baseres på ytelseskrav, fremfor å angi bestemte tiltak. 1.3 Fjerning av tiltaksmodellen og krav til dynamiske simuleringer i alle prosjekter Høringsutkast: Dynamiske simuleringer kreves i alle prosjekter. Kravet om dynamiske simuleringer vil ha få konsekvenser for store prosjekter, der disse normalt utføres uansett. Mindre prosjekter har imidlertid færre ressurser, og redusert tilgang på kompetanse. AiN er ikke enige i at dynamiske energiberegninger normalt utføres i slike prosjekter i dag de aller fleste mindre prosjekter baseres på tiltaksmodellen, eventuelt med omfordeling. Arkitektbedriftene er ikke negative til å innføre krav til dynamiske energiberegninger i alle prosjekter, men mener at høringsutkastet undervurderer kostnadene knyttet til dette kravet. Kostnadene vil også i stor grad tilfalle de minste prosjektene. 1.4 Rehabilitering Høringsutkast:

3 Ingen endring i forholdet mellom forskriftene og eksisterende bygg. Nybygg utgjør et årlig tilskudd på kun 2 3% av samfunnets totale bygningsmasse. Over halvparten av bygningene som skal stå i 2050 når Norge skal nå sine mest ambisiøse utslippsmål er allerede bygget. Derfor må en energieffektivisering av eksisterende bygg være et grunnleggende klimatiltak, på lik linje med nybygg. Rehabilitering av eksisterende bygg som ikke defineres som hovedombygging omfattes ikke av dagens forskrifter. Dette opprettholdes i høringsutkastet. Samtidig vil tiltakene som ligger til grunn for høringsutkastets energistandard representere høyere merkostnader enn tiltakene i dagens forskrift. Arkitektbedriftene er bekymret for at denne utviklingen kan forsterke trenden med klattevis rehabilitering av eksisterende bygg for å unngå forskriftskravene, og understreker behovet for et regelverk som også omfatter eksisterende bygninger. Ved å sette krav til enkelte tiltak ved oppgradering av eksisterende bygg kan myndighetene legge opp til en trinnvis kravstruktur mellom ombygging som ikke omfattes av byggeforskriftene og hovedombygging, og dermed begynne å legge til rette for en kostnadseffektiv og hensiktsmessig oppgradering av eksisterende bygg, med tilhørende reduksjon i samfunnets totale energibehov og klimagassutslipp Arkitektbedriftene anbefaler at arbeidet med energikrav for eksisterende bygninger igangsettes parallelt med det videre arbeidet med TEK krav til nybygg. 2.0 Innspill til enkeltpunkter i høringsutkastet 14 1 Generelle krav 1) Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar energiforsyning i størst mulig grad. 2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) Krav til energieffektivitet 1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige følgende rammer, samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. {konkrete verdier for rammen beregnes når forskriften fastsettes.}

4 Vedr. passivhusnivå Varslet nivå er passivhusnivå, men uten å følge passivhusstandarden direkte. Det er positivt at DiBK velger passivhusnivå og ikke passivhusstandard, da dette gir større fleksibilitet i valg av tiltak for å oppfylle nivået. Vedr. beregningspunkt Valget av netto energibehov i stedet for levert energi representerer en tapt mulighet. Omleggingen til nesten nullenergi nivå i 2020 vil kreve et juridisk rammeverk som ivaretar energiforsyning såvel som energiforbruk. Kostnadseffektive løsninger for nesten nullenergi nivå vil betinge muligheten til å balansere tiltak innen energiforsyning med bygningsmessige og tekniske tiltak rettet mot energiforbruk. Dette er utredet og dokumentert i Rambøll sin rapport (2013) og en rekke høringsinnspill til denne rapporten i innledningen av arbeidet med forskriftsutkastet. Dersom TEK 15 velger å se bort fra levert energi mister departementet muligheten til å innhente erfaringer i forkant av en nødvendig omlegging til levert energi i Endringen i 2020 vil være mye mer omfattende og med større risiko for uforutsette konsekvenser for bransjen. AiN vil anbefale at valg av beregningspunkt revurderes. Ved valg av levert energi som beregningspunkt kunne departementet stille minstekrav til enkeltkomponenter for å sikre kvaliteten på løsninger. 2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. Inndelingen av bygg i soner ut fra bygningskategori innebærer enkelte utfordringer og mulighet for manipulasjon. Dette gjelder også TEK 10 reglene. Ulike soner i samme bygg medfører at prosjekter kan forholde seg kun til atskilte løsninger for enkeltsoner, i stedet for å se på bygget som helhet. Samvirke mellom soner kan derfor bli ignorert, for eksempel varmeutveksling mellom forretningsarealer (overskuddsvarme) og tilliggende boliger. Ulike forutsetninger for beregningene kan også medføre at enkelte soner kan tilfredsstille en bestemt energistandard eller energiklasse og andre ikke, innenfor ellers like bygg. Inndelingen av bygg i soner åpner også for manipulasjon av energiberegningene og et høyere samlet energiforbruk i bygget. Dette er utfyllende beskrevet i vedlegg 1. AiN anbefaler at det vurderes en sammenlagt kategori for bygninger bestående av flere funksjoner. En gjennomsnittsverdi for alle funksjoner kan muligens danne grunnlaget for energirammen for hele bygget, men dette må utredes. Løsningen vil oppfordre til samvirke mellom soner og sikre energiforbruket til bygget som helhet.

5 3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig europeisk standard. Det er uklart hva som menes med en likeverdig europeisk standard, og hva som er formålet med å henvise til dette. Formuleringen kan skape forvirring. Energi beregnes forskjellig i de forskjellige EU land. Det foreslås å slette henvisning til likeverdig europeisk standard og kun henvise til NS ) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. Forslaget er hensiktsmessig og vil legge til rette for energioppfølging i drift. Det vurderes imidlertid å være mest relevant for større prosjekter med ressurser til å vurdere faktiske inndata for tekniske anlegg, brukerutstyr med mer. For mindre prosjekter bør det i veiledningen oppgis noen hensiktsmessige standardverdier, eller refereres til kilder for inndata. 5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann. Det er uklart hvorfor kravet kun stilles til boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg. Det vurderes å være like hensiktsmessig for øvrige bygningstyper. Det anbefales at formuleringen tydeliggjøres, slik at det fremkommer at kravet gjelder for samtlige bygningstyper med unntak av småhus Minimumskrav til energieffektivitet 1) Følgende verdier skal oppfylles: U verdi yttervegg U verdi tak U verdi gulv på grunn og mot det fri U verdi vindu og dør, inkl. karm/ ramme 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 Lekkasjetall v/ 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. t.) U verdiene skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene.

6 Forslag til minstekrav for bygningsdeler er de samme som TEK 10. Ettersom U verdiene beregnes som gjennomsnittsverdi av de ulike bygningsdelene åpner forskriftene for enkelte dårlig isolerte bygningsdeler. Etterhvert som varmetap fra bygninger reduseres og isolasjonstykkelser øker, øker også konsekvensene av kuldebroer og dårlig isolerte bygningsdeler. I verste fall kan dårlig isolerte overflater i ellers godt isolerte bygg resultere i kondens og byggskader. Det bør vurderes å innarbeide absolutte minstekrav til de ulike bygningsdelene fremfor gjennomsnittsverdier for å motvirke dette. 2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard Krav til energiforsyning 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. AiN anbefaler alternativ A. Nasjonalpolitiske retningslinjer har som mål en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp fra bygningssektoren. Det finnes i dag en rekke velegnede oppvarmingssystemer for større bygg, deriblant varmepumpesystemer og bioenergi. Det virker derfor ikke å være grunnlag for å videreføre bruk av gasskjel samtidig som øvrige varmeinstallasjoner basert på fossil brensel utfases. 2) Bygninger med oppvarmet BRA over m 2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus. Fleksibiliteten som denne endringen åpner for er i utgangspunktet positiv. AiN er imidlertid bekymret for konsekvensene. Ved å fjerne krav om energifleksible varmesystemer for bygg under 1000 m 2 forringes muligheten til å utnytte lokale lavtempererte varmekilder, deriblant solvarme. Ved å fjerne tilknytningsplikt svekkes fjernvarmeselskapenes egeninteresse i å bygge ut nye fjernvarmeområder. Fjernvarme er i mange sammenhenger vurdert å være et viktig grep for miljøvennlig varmeforsyning, og evt. varmeutveksling mellom bygninger. Ved å redusere insentivene for utbygging av fjernvarme kan forutsetningene for fleksible og kostnadseffektive energiløsninger på områdenivå settes i fare. Samtidig kan fjernvarme være en hemsko for ambisiøse byggherrer.

7 AiN anbefaler at arealgrensen i forskriftsleddet reduseres til 500 m 2. Dette samsvarer med en grense mellom mindre boligprosjekter (ene, to og firemanns boliger) og større prosjekter. AiN vil samtidig anbefale at større prosjekter gis anledning til å dispensere fra kravet om energifleksible varmesystemer, forutsatt at prosjektet kan dokumentere at samlet klimagassutslipp fra energibruk i løpet av levetiden blir lavere. Løsningen forutsetter bruk av en omforent og realistisk utslippsfaktor for direktevirkende elektrisitet. Vi ser ingen grunn til å unnta småhus over 500 m 2 fra krav om energifleksible varmesystemer. 3) Småhus skal oppføres med skorstein Unntak 1) For fritidsboliger under 150 m 2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder følgende verdier: U verdi yttervegg U verdi tak U verdi gulv på grunn og mot det fri U verdi vindu og dør, inkl. karm/ ramme 8 laft 0,13 0,15 1,2 3,0 Lekkasjetall v/ 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. t.) 2) For frittstående bygninger under 70m2 oppvarmet BRA gjelder kun 14 3 og 14 4 første ledd. Arkitektbedriftene i Norge oppfatter arealgrensen på 70 m 2 som høy, og anbefaler eksisterende arealgrense på 50 m 2 beholdes. 3) For bygninger under 150 m 2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14 2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m 2 per år forutsatt at det kan dokumenteres: a. at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller b. en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kwh per år på eiendommen.

8 Formuleringen er et interessant første skritt til å la energirammen påvirkes av levert energi. Formuleringen vil gi økt arkitektonisk fleksibilitet ved å åpne for å kompensere med lokal energiproduksjon. AiN er derfor positive til forslaget. AiN ser ingen grunn til å begrense dette leddet til bygninger under 150 m 2, og anbefaler å gjøre om dette til et generelt ledd for alle bygninger under En mulig formulering kan være: Rammekravet for energieffektivitet i 14 2 første ledd kan økes med inntil 10 kwh per m 2 per år forutsatt at det kan dokumenteres a) at totalt netto energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller b) en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 20 kwh per m 2 per år på eiendommen. 4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. Forslaget er positivt ved at det angir egne krav til lavtempererte bygninger. Formuleringen oppfattes imidlertid som uklar. Det anbefales å definere kravet som egne rammekrav med utgangspunkt i ulike temperaturnivåer, eventuelt med samme rammekrav som fulltempererte bygg men basert på dynamiske energiberegninger som utføres med faktisk innetemperatur. Dette vil sikre lik praksis og motvirke forvirring. Det bør presiseres at unntaket også kan gjelde for en hel lavtemperert sone i bygg som også har fulltempererte soner med andre bygningsfunksjoner, for eksempel lagerbygg med en kontorfløy. Unntaket bør ikke åpne for delklimatiserte arealer innenfor ellers fullt oppvarmede soner. 5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun kravene i 14 3 og 14 5 første og femte ledd. Kravene i kapittel 14 gjelder ikke for fritidsbolig under 70 m 2 oppvarmet BRA.

9 Med vennlig hilsen Arkitektbedriftene i Norge Egil Skavang Administrerende direktør Geir Egil Paulsen Utviklingssjef