Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Transkript

1 Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav BRITA DAGESTAD, Frokostseminar Husbanken, Drammen

2 Innhold Bygg og miljøbelastninger Forskriftskrav Forbildeprosjektenes betydning for videreutvikling av kravene Fokus: nye energikrav

3 Sektoransvar : Byggsektoren står for en betydelig del av ressurs- og miljøbelastningene i samfunnet Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger

4 TEK og hovedmålsetninger Gode og sikre bygninger Lavest mulig miljøbelastning

5 Miljøkravene i TEK Helse-og mijøskadelige stoffer Avfallsproduksjon Energibruk

6 6 Helse-og miljøskadelige stoffer Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse-og miljøskadelige stoffer Supplert av substitusjonsplikten I produktkontrolloven og EUs kjemikalielovgivning

7 UTFASING AV FARLIGE STOFFER I BYGGEVARER MÅ PRIORITERES! Gir miljøgevinster i alle deler av et produkts livsløp Øker mulighetene for utnyttelse av byggavfall (både materialgjenvinning og energiutnyttelse)

8 Avfallsproduksjon For større tiltak - krav om : Avfallsplan Miljøsaneringsbeskrivelse Sorteringsgrad på 6% Sluttrapport

9 To viktige hensyn: God utnyttelse av materialressurser Unngå spredning av farlige stoffer til miljø 9

10 EUs avfallsdirektiv: År : Min 7 % av byggavfallet skal ombrukes eller materialgjenvinnes

11 Hvordan komme i mål? Stimulere til bruk av materialer godt egnet for materialgjenvinning (giftfrie, homogene ) Byggenæringen må velge materialgjenvunne produkter i egne byggeprosjekter ( lukke sløyfen ) Synliggjøre energigevinsten ved bruk av avfallsråstoff framfor jomfruelig råstoff ved produksjon av nye byggevarer

12 Mulige skjerpinger Maksgrense for produsert avfall pr kvm nybygg Senke arealgrensen for når dagens avfallskrav slår inn Øke krav til samlet sorteringsgrad Forbildeprosjekter viser vei! Kreditere byggevarer basert på avfallsråstoff

13 3 Hovedgrep bør vektlegges mer i regelverksutviklingen Arealeffektiv planløsning Reduserte miljøbelastninger Lang levetid

14 Tiltak for holdbarhet/lang levetid Beskyttende konstruksjon /klimatilpasning Robuste materialer og installasjoner God estetikk og fleksibilitet God bygningsfysikk/fuktsikring Kompetanse hos prosjekterende og utførende Uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse

15 Hjelpemidler- for riktige valg: EPD (environmental product declaration) Svanemerke/EU-blomst Breeam NOR(miljøklassifisering av bygninger) Veiledere om subtitusjonsplikt og materialvalg Studere forbildeprosjekter

16 KLIMAFORLIKET og energikrav for nybygg - - 6

17 Mål Redusere bygningens energibehov Miljømessig gode oppvarmingsløsninger (CO-frie og fornybare)

18 Regelverksutfordring Kravene skal være lette å forstå etterleve dokumentere Kravene skal være miljømessig ambisiøse ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter; som godt innemiljø gi effekt i mange år

19 Høringsforslag Høringsfrist mai I korte trekk: Fortsatt rammekrav for netto energibehov Tiltaksmetoden fjernes Rammekravet baseres på en rekke skjerpede tiltak Rammekravet kombineres med minimumskrav Krav til energiforsyning forenkles

20 Tiltak lagt til grunn for nye rammekrav Bedre vinduer og mer isolasjon Mindre luftlekkasje Mindre kuldebroer Høyere varmegjenvinningsgrad Mer effektive ventilasjonsvifter Behovsstyrt ventilasjon og belysning i næringsbygg

21 Rammekrav Verdiene lagt til grunn for rammen er ikke krav! Rammekravet er basert på tiltak valgt ut i fra bla hensyn til effektivitet, økonomi, teknologi og erfaring Stor frihet til å velge egen og kostnadsoptimal tiltakspakke Kun minimumskravene setter begrensninger for omfordeling

22 Grunnlag for ramme Tiltak Nivå lagt til grunn for rammekrav (TEK verdier i parentes) Vegg, (,), Tak,3 (,3), Gulv, (,), Vindu, (,),7 Vurdert beste mulig verdi Tetthet,6 (,/,) Noe lavere enn,6 Kuldebroer W/ m K,3 (,3/,6) -3 Varmegjenvinning % / % (7%/%) - SFP kw/(m3 s), (,/,), Behovstyrt ventilasjon Kontor - - Behovstyrt belysning Kontor - -

23 Minimumskrav Tiltak Minimumskrav i TEK Minstekrav TEK Vegg,, Tak,, Gulv,, Vindu,,6 Tetthet, 3, Kuldebroer W/ m K - - Varmegjenvinning - - SFP kw/(m3 s) - - Behovstyrt ventilasjon - - Behovstyrt belysning - -

24 Tilleggskrav Beregning av reellt energibudsjett (næringsbygg) Formålsdelte energimålere (boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg)

25 Energiforsyning Forbud mot å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel, ev unntak for gass til spisslast Krav om energifleksible varmeløsninger i bygg > m Krav om skorstein i småhus

26 Unntak Bygg under 7 m oppvarmet BRA kun minimumskrav Fritidsbolig under 7 m oppvarmet BRA - ingen energikrav Fritidsbolig mellom 7 og m oppvarmet BRA (en boenhet) - kun minimumskrav Fritidsboliger av laft mellom 7 og m oppvarmet BRA kun egne minimumskrav

27 Alternative veier til mål Energirammen for bygninger under m oppvarmet BRA kan økes med kwh/m år dersom: Netto energibehov over livsløpet ikke øker Det produseres min 3 kwh elektrisitet pr år på eiendommen Forløper til en mer fremtidsrettet reguleringsform?

28 Virkemidler som supplerer energikravene NVEs energimerkeordning ENOVAS støtteprogram Husbankens låne-og tilskuddsordning Forbildeprosjektene; de gode miljøprogrammene

29 Forbildeprosjekter Gir verdifull erfaring og kunnskap om : tekniske løsninger energibesparelser kompetansebehov kostnader inneklima 9

30 Forbildeprosjekter forts Avdekker eventuelle utilsiktede og uforutsette effekter Viktig bidrag i konsekvensutredninger Gir trygghet ved fastsetting av skjerpede krav Krav nødvendig for å utløse det store potensialet og sikre like konkurransevilkår 3

31 Future Built Bygninger på nivå med forslag til TEK (ref miljøkriteriene) og vel så det Kriterier: Halvert klimagassutslipp og bygninger på passivhusnivå 3

32 NESTEN NULLENERGIBYGG- fra EUs definisjon: Redusere energibehovet så langt som mulig En vesentilg del av resterende behov skal dekkes av fornybar energi Høringsforslaget er et viktig steg på veien mot målet 3

33 PLUSSENERGIHUS Hensyntar også energibruk i produksjon, transport, oppføring og avhending Bygget skal produsere mer enn det bruker 33

34 Fremtidens reguleringsform? Rammekrav for klimagassutslipp over livsløpet pr bruksenhet? Rammekrav for energibehov over livsløpet pr bruksenhet? Krav til oppnådd klasse i anerkjente miljøklassifiseringsordninger for bygninger? 3

35 Miljøkrav generelt: Langt igjen til mål Nødvendig med kontinuerlig innstramming i alle miljøkravene- ikke kun energi Nødvendig å tenke livsløp- bla for å unngå at miljøproblem skyves fra et trinn til et annet 3