ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson

Transkript

1 ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE v/ Mats Eriksson 1

2 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav 2020 Nesten nullenerginivå 2

3 VKE om Energiregler 2015 Energibruken i bygg skal reduseres kraftig. Energiregler i 2015/2020" driver utviklingen i bransjen. VKE inviterer derfor medlemsbedriftene og andre aktører til en aktiv dialog om innspill VKE som bransjens arbeidsgiverorganisasjon skal fremme i prosessen videre. VKE tar som utgangspunkt at: Våre bygg skal ha et godt inneklima, et meget lavt energibehov og en liten miljøpåvirkning. Energieffektiviteten for, og behovsstyring av, tekniske installasjoner i bygg er det viktigste innsatsområdet for å nå de ambisiøse målene. 3

4 Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Energirammer i TEK 10 Boligblokk b Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet og høgskole Sykehus Sykehjem Hotell Idrettsbygning Forretnings bygning Kulturbygning lett industri, verksteder Romoppvarming Ventilasjonsvarme (52) 14 (47) (30) Varmtvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjøling Totalt netto energibehov (332) 216 (248) (192) Avrundet energiramme /m 2 * (335) 215 (250) (190) 4

5 Ventilasjon i energirammen KONTORBYGG: Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde iht. NS 3031 tabell B1: I driftstid 10 m 3 /h,m 2 Utenfor driftstid 3 m 3 /h,m 2 Driftstid iht. NS 3031 tabell A3: 12/5/52 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner, ƞ=80% Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP= 2,0 kw/m 3,s 5

6 Energibudsjett TEK10 og NS 3701 EKS m² KONTORBYGNING I OSLO 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 TEK10 Passivhus 15,0 10,0 5,0 0,0 1. oppvarming 2. VV 3. vifte/pumpe 4. belysning 5. utstyr 6. Kjøling 6

7 Bygningsenergidirektivet om nær nullenergibygg (nneb) «Nær nullenergibygg er bygg med svært høy energiytelse målt med metoder som samsvarer med direktivets Vedlegg I. Den meget lave mengden energi som kreves må i vesentlig grad dekkes med energi fra fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert på eiendommen eller i nærheten» - Revidert bygningsenergidirektiv, artikkel 2.2 7

8 Økodesigndirektivet Energimerkingsdirektivet Økodesign og energimerking av energirelaterte produkter Økodesignkonseptet er initiert av EU og har, gjennom miljøvennlig design, til hensikt å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus. Økodesign Energimerking 8

9 Økodesignkrav til ventilasjonsaggregater vedtatt av EU 9

10 Revisjon av NS Tillegg H - Energieffektiv ventilasjon Tillegg N - Varmegjenvinning med avtrekksvarmepumpe Tillegg G Tabell B9/ Det er i dagens NS 3031 en betydelig ubalanse mellom beregning av netto energibehov og levert energi. Det er enighet i Standard Norges komité SN/K 034 at denne ubalansen bør rettes opp. Det er sannsynlig at framtidig forskriftsnivå vil gå mot levert energi som beregnings- og målepunkt det er derfor nødvendig å få mer nøyaktige og etterprøvbare metoder og verktøy for å beregne levert energi. 10

11 Byggemeldingen Regjeringen om inneklima Regjeringen mener at det trengs mer kunnskap og vil oppretta et utviklingsprogram om inneklima. Dette programmet skal evaluere hva som er avgjørende for et godt inneklima, hvordan balansert ventilasjon fungerer i praksis i nybygg og i eksisterende bygg, og om det er mulig å bruken naturlig og hybrid ventilasjon i nybygg. Programmet vil være en del av Bygg21. 11

12 Hvorfor energieffektiv behovsstyrt ventilasjon? Beregnet årlig levert energi, kwh/m 2 BRA Inger Andresen /

13 Hva har bransjen bidratt med? Bransjen ved VKE har initiert FoU-prosjektet reduce Ventilation Prosjektet som er under avslutning skal utvikle konsepter med robust behovsstyring, spre kunnskap om potensialet og produsere beregningsverktøy som dokumenterer potensialet tilfredsstillende i forhold til norske byggeforskrifter. Mer info på Prosjektweb. Prosjektet er fokusert mot undervisningsbygg, men resultatene vil sannsynligvis være gyldige for andre typer bygninger. Dette vil bli utredet videre i The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB. 13

14 To DCV veiledere på:

15 Vifteeffekt og Specific Fan Power P p q v p k 2 1 k2 qv SFP P x q x<2 v q v SFP og luftmengde-målinger avslører anlegget, mulig å stille krav og kontrollere

16 Fraction of max SFP SFP og luftmengde SFP e N i1 N i1 Pi q v, i t t i i N i1 SFP N i1 q e, i v, i q v, i t i t i Poor Normal Good Ideal r ² r, Fraction of maximum flow rate Unødvendig struping langs kritisk vei! Normalt driftsområde

17 Vifteenergi ved 60% luftmengde Konstante luftmengder m³/h 1h kw h m² 3600 s m³/s yr 22 kwh m² yr Ideell styring m³/h 1h kw h 6 0, m² 3600 s m³/s yr 5 kwh m² yr Sentral varme (v.gjv.) sentral kjøling lokal varme

18 De viktigste kravene SFP Samsvar romendring og totalluftmengde Dokumentasjon Funksjon Innregulering og luftmengdekontroll - Kvalitet Målenøyaktighet og levetid Tilgjengelighet 18

19 Presisjon - samsvarskontroll Ved endring på romnivå på 5 % av totalluftmengden og skal endring på aggregatnivå være tilsvarende ± 30 % P Anlegg på m 3 /h Reguleres ned med 500 m 3 /h på romnivå. Reduksjon på aggregatnivå må være mellom 350 og 650 m 3 /h. 19

20 Definer SFP SFP = Sum vifteffekt/luftmengde [kw/m3/s] Helst netto luftmengde hvis praktisk mulig Aktiv tilluftsventil Hovedluftmengder Dysemåling over vifte Krav til lekkasje NB renblåsningsluft skal ikke med! 20

21 Måling av SFP Effektmåling inn på tavla for å få med alle tapsledd Alt.: Vifteeffekt på aggregat og frekvensavlesing og omregning 3 faser den strømmen vi betaler for P 3 U I PF P-Watt, U-Volt, I-Amp, PF=Power Factor Støy på strømnettet Overharmoniske svingninger Hioki 3196 Qualistar 8334

22 Mindre avvik med bedre kontroll Samordnet funksjonskontroll Funksjonskontroll på romnivå. Funksjonskontroll på soner. Funksjonskontroll på aggregat. SFP skal måles og dokumenteres Ved hvilken driftsstatus? (Full samtidighet og redusert drift) På 1 års befaringen

23