HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

Transkript

1 HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring VKE v/ Mats Eriksson

2 Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering -Fornybardirektivet -Kvotehandelsdirektivet -Økodesigndirektivet -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energieffektiviseringsdirektivet

3 Energieffektiviseringsdirektivet-1 Energieffektivisering er en av hovedprioritetene i Energistrategien Siste anslag viser at EU ligger an til å nå kun halvparten av målet. For å fylle gapet er det fremmet et forslaget til direktiv som også skal være et rammeverk for energieffektivisering i EU etter Forslaget er nylig publisert i EU-tidende EUs medlemsland har da 18 måneder på å gjennomføre direktivet i nasjonal rett.

4 Energieffektiviseringsdirektivet-2 Nasjonale energieffektiviseringsmål for 2020 Fra 1. januar 2014 skal 3 prosent av det totale gulvarealet i offentlige bygg renoveres hvert år, en dobling av nåværende renoveringstakt Obligatorisk energirevisjon for store selskaper innen 30. juni 2014 og deretter hvert tredje år Innen 1. januar 2014 skal medlemslandene sikre at sertifiseringsordninger eller tilsvarende ordninger er tilgjengelig for tilbydere av energitjenester og energirevisjoner Fjerne hindringer for energieffektivisering på grunn av delte insitament mellom eiere av bygg og leietakere

5 Økodesigndirektivet Energimerkingsdirektivet Energimerking Økodesign

6 Økodesigndirektivet Økodesignforskriften medfører at det nå er forbudt å produsere og importere forbrukerelektronikk, IKT-utstyr, belysning og hvitevarer som ikke oppfyller minimumskrav til energieffektivitet, til EØS-markedet. Mer info fra NVE. Økodesignkonseptet er initiert av EU og har, gjennom miljøvennlig design, til hensikt å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus.

7 Possible ecodesign requirements for Residential Ventilation Units (RVU) 2 year after the entry into force: All Units shall be equipped with a multi-speed drive or VSD All Balanced Ventilation Units shall have a by-passable heat recovery systemt the thermal efficiency of shall be at least 75% The specific power input SPI shall be less than or equal to 0,35 W/m³/h (1,25 kw/m 3 /s )for balanced ventilation units Sound power level (LWA), indoors shall be no more than 45 db at reference conditions 7

8 Bygningsenergidirektivet fra 2002 er implementert i Norge Bygningsenergidirektivet Beregningsmetode for energiytelse Minstekrav til energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjon av tekniske anlegg NS 3031 TEK10 Energimerking Energivurdering

9 Revidert bygningsenergidirektiv Høring avsluttet des.2010, saken er nå under behandling. Direktivet inneholder justerte ( skjerpede ) bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, elementer i bygningskroppen, og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter.

10 Artikkel 8 Tekniske installasjoner i bygg 1. For å optimere energibruk skall medlemsstatene fastsette systemkrav avseende totala energiytelse, korrekt installasjon samt hensiktsmessig dimensjonering, justering og kontroll for tekniske installasjoner som installeres i eksisterende bygninger. Medlemsstatene får også tillempe disse systemkrav på nya bygninger. Systemkrav skall fastsettes for nya installasjoner, for installasjoner som skiftes ut og for installasjoner som oppgraderes, og skall tillempes så langt det er teknisk, økonomisk og funksjonelt mulig. Systemkravene skall som et minimum gjelde for: a) Installasjoner for oppvarming b) Installasjoner for tappevannsoppvarming c) Installasjoner for luftkondisjonering d) Store installasjoner for ventilasjon eller for en kombinasjon av slike installasjoner. 2. Oppmuntre til bruk av AMS/2VK Oppmuntre til installasjon av anlegg for måling, styring og automasjon

11 Direktivet om nær nullenergibygg (nneb) «Nær nullenergibygg er bygg med svært høy energiytelse målt med metoder som samsvarer med direktivets Vedlegg I. Den meget lave mengden energi som kreves må i vesentlig grad dekkes med energi fra fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert på eiendommen eller i nærheten» - Revidert bygningsenergidirektiv, artikkel

12 Konklusjoner Europa vil ytterligere forsterke satsningen på energieffektivisering Norge er sent ute, men er nå i prosess med å følge opp EUs direktiver Enkelte utfordringer må adresseres Vri fokus fra forsyning til forbruk Samordnet energipolitikk Viktig med nasjonal tilpasning av EUs lovgivning Man kan forvente økt fokus på energieffektivisering i Norge Strengere produktkrav (økodesign) Strengere krav til installasjoner (revidert bygningsenergidirektiv) Forsterkede støtteordninger (energitjenestedirektivet, handlingsplan)

13 Standardiseringen i Norge Standardiseringen i Norge består av fire organisasjoner, hvorav Standard Norge er den største med ca. 75 medarbeidere. Det er ett felles salgs- og markedsføringsselskap og tre organisasjoner som jobber med å utvikle standarder innenfor sine fagområder. Standard Norge Norsk Elektroteknisk Komite Standard Online AS Post- og teletilsynet

14 Direktiv, lovverk og standarder EU direktiv/forordning Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Verktøy

15 Hva gjør SN/K 34? NS 3031 NS 3700 NS 3701

16 Norsk Standard for beregning av energibehov NS 3031

17 Energibudsjett - Netto energibehov

18 Levert Energi

19 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV ENERGI- OG VARMESYSTEM NS 3031 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys Egenprodusert fornybar energi Baseres på Europeiske Standarder (CEN/EN) Energiomdanning bidrag i prim. energi eller CO 2 oppvarmingsbehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 1 2 internt varmetilskudd Diverse elektrisk utstyr Netto energibehov systemtap Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning i NS 3031

20 Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Energirammer Boligblokk b Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet og høgskole Sykehus Sykehjem Hotell Idrettsbygning Forretnings bygning Kulturbygning lett industri, verksteder Romoppvarming Ventilasjonsvarme (52) 14 (47) (30) Varmtvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjøling Totalt netto energibehov (332) 216 (248) (192) Avrundet energiramme /m 2 * (335) 215 (250) (190)

21 TEK Veiledning om tekniske krav til byggverk

22 NS 3031 kjernen i energiberegning Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Inneklima NS-EN Passivhus NS 3700 NS 3701 NS Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterier oppfylt? Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Energikrav TEK Energimerke A - G - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger Nei

23 Hva er et passivhus? Passivhus er miljøvennlige bygninger med: meget høy kvalitet godt inneklima ekstremt lavt energibehov

24 Norsk Standard for passivhus Nå er kriterier for passivhus fastsatt i Norsk Standard både for boligbygninger (NS 3700) og yrkesbygninger (NS 3701). En samlet norsk byggenæring står bak.

25 Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter 2 nivåer: passivhus og lavenergibygning Dekker yrkesbygninger 11 bygningskategorier fra TEK10 Setter overordnede krav til varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov og energibehov til belysning Setter absolutte minstekrav til bygningsdeler, komponenter, tekniske systemer og lekkasjetall Setter ikke krav til løsninger og er ikke en prosjektersstandard

26 Bygningsmodeller Referansebygninger for 11 bygningskategorier gitt i TEK10 med 4 forskjellige størrelser (1 000 m², 600 m², 300 m² og 150 m²): Barnehage; Kontorbygning; Skolebygning; Universitets- og høgskolebygning; Sykehus; Sykehjem; Hotellbygning; Idrettsbygning; Forretningsbygning; Kulturbygning; Lett industribygning/verksted SINTEF Byggforsk har gjennomfør 91 simuleringer for å komme frem til nivået basert på bl.a. størrelse, klima og bygningsutforming. N Ø 200 m m 2 60 m 2 30 m 2 25/20/15 m 20/15/10 m

27 Klima 5 klimasteder fra varm kyst til kaldt innland

28 Energikrav i TEK10 og NS 3701 NS 3701 er ingen tiltaksmetode man kan ikke sette sammen en bygning med passivhuskomponenter og nødvendigvis tro at helheten tilfredsstiller kriterier for et passivhus Ikke minstekrav til U-verdi på tak, vegger og gulv men krav til samlet varmetapstall for hele bygningen (transmisjon og infiltrasjon) Energiramme på netto energibehov til oppvarming, kjøling og energibehov til behovsstyrt energieffektiv belysning beregnet etter NS-EN (LENI) NS 3701 krever at energibehov beregnes med klimadata for stedet der bygningen oppføres NS 3701 krever at oppfyllelse av termisk skal dokumenteres med beregning ved dimensjonerende utetemperatur ved sommerforhold NS 3701 krever at det skal benyttes reelle beregnede kuldebroverdier NS 3701 gir absolutte minstekrav til varmegjenvinner, kuldebroverdi, SFPfaktor og behovsstyring av belysning NS 3701 forutsetter behovsstyrt ventilasjon NS 3701 forutsetter at det benyttes energieffektiv utstyr som gir lavt internt varmetilskudd

29 Passivhus Solfanger 7 m 2 50 cm Netto energibehov (kwh/m 2 år) Kjøling Utstyr 100 Belysning SFP = 1,5 85% Lekkasjetall 0,6 35 cm 20% 3-lags U-verdi 0,8 40 cm Pumper Vifter Varmtvann Ventilasjonsvarme Romoppvarming 0 TEK'10 Lavenergi Passivhus

30 Energibudsjett TEK10 og NS 3701 EKS m² KONTORBYGNING I OSLO 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 TEK10 Passivhus 15,0 10,0 5,0 0,0 1. oppvarming 2. VV 3. vifte/pumpe 4. belysning 5. utstyr 6. Kjøling Total netto energibehov redusert med 51% fra 150 kwh/(m² år) til 74kWh/(m² år) ved normerte betingelser.

31 Minstekrav i NS 3701

32 Inneklima MÅLET ER Å OPPNÅ ET GODT INNEKLIMA INNEN FOR RAMMENE AV ENERGIBEHOV TIL OPPVARMING, KJØLING OG BELYSNING. TEK10 Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk NS 3701 Luftmengder dimensjonert ut fra normalisert persontetthet og reelle materialbelastninger (emisjoner fra bygningsmaterialer, inventar og installasjoner) skal legges til grunn ved beregning av netto energibehov. Kravet til største tillatte energibehov til kjøling gir ingen garanti for at termisk komfort tilfredsstilles. For hele bygningen skal beregninger vise at termisk komfort oppfylles. Luftmengder og kjøling beregnet ved dimensjonerende forhold MÅ legges til grunn ved prosjektering for å sikre et godt inneklima i hvert enkelt tilfelle.

33 Godt inneklima og lavt energibehov For å tilfredsstille NS 3700 og NS 3701, kreves en god bygningskropp og meget energieffektive tekniske installasjoner Dette krever økt kvalitet i alle ledd, ikke minst i bruks- /driftsfasen Moderne energieffektiv ventilasjon med tilstrekkelig luftskifte og høyeffektive varmepumper som sørger for basisoppvarming av tappevann og romluft, vil være selvfølgelige og nødvendige bidragsytere i fremtidens bygninger

34 Energimerkeforskriften er hjemlet i energiloven EMO (Energimerkeordningen) Forskriften tredde i kraft 1. januar Energiattest ved salg og utleie av bygninger samt Energiattest ved oppføring av nye bygninger ble lovpålagt fra 1. juli Energiattest for bygninger Energimerking Vurdering av teknisk anlegg Energivurdering Ny veileder om energimerking 34

35 Energimerket 35

36 Hvilken vei går EMO? Noen personlige betraktninger Hovedkriterium er og bør være Levert energi Sterkere fokus på tekniske installasjoner Sterkere fokus på oppnådde resultater (målt energi) Primærenergi tilleggsinformasjon når nasjonale PEF er fastsatt Strammere ordning med Sentral godkjenning /Sertifisering av aktører (med kunnskapstest) Samordning med egnede virksomheter, for eksempel Isovator Sertifisering Aktivt tilsyn ved NVE

37