NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1 NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll: Ida Bryn Sign: Distribusjon: Jon Chr. Simenstad Drammen Helsepark AS Øvrig distribusjon via Drammen Helsepark AS DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PLUSSHUS PRINSIPP FOR OPPFYLLELSE AV PLUSSHUS-DEFINISJON ENERGIFORSYNINGSLØSNINGER Termisk Elektrisitet BEREGNET NETTO- OG LEVERT ENERGI NØDVENDIG PRODUSERT ENERGI LCC LIVSSYKLUSKOSTNADER VIRKELIG ENERGI OG ALTERNATIVE INVESTERINGER ANBEFALING... 5 Filsti: K:\IHB\13707 Drammen Helsepark\04-Notater\NOT-RIEN-01 Drammen Helsepark.docx

2 NOTAT Side 2 av 6 1. PLUSSHUS Kravet til plusshus iht. definisjon fra Futurebuilt er basert på "Kriterier for Futurebuilt Plusshus" utarbeidet av SINTEF I kriteriene defineres plusshus som følgende: "Energibruk relatert til drift av bygningen skal over året minst kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. For å regnes som plusshus, må det produseres overskuddsenergi på 2 kwh/m² BRA pr år, som tilsvarer drift av 2 el-biler pr 1000 m2 BRA." Vurderingen baseres på netto energibehov og levert energi, beregnet og dokumentert iht. NS 3031:2008 eller NS 3701:2012. Slik Drammen Helsepark planlegges skal bygget inneholde flere funksjoner (utdanning, helsehus, hotell, kontor og næring) og anses derfor som et flerfunksjonsbygg. Energirammekrav gjelder for bygningskategoriene tilsvarende de respektive arealene. Bygget soneinndeles med hensyn til dette slik at arealer evalueres opp mot riktig rammekrav med riktig inndata for internlaster og driftstider. Basert på areal, vektes fordelingen, før det etableres et totalt energiregnskap som gjelder hele Drammen Helsepark, basert på erfaringstall fra liknende prosjekter i samme bygningskategori. 2. PRINSIPP FOR OPPFYLLELSE AV PLUSSHUS-DEFINISJON Prinsipp for mulig oppfyllelse av plusshus-definisjon for Drammen Helsepark er illustrert i Feil! Fant ikke referansekilden.. 3. Lokal el-produksjon 2. Termisk energiforsyning 1. Reduser oppvarmingsbehov, kjølebehov og behov for elektrisitet Figur 1 Prinsipp for å nå Futurebuilt plusshus for Drammen Helsepark

3 NOTAT Side 3 av 6 For at Drammen Helsepark skal oppfylle krav til plusshus er en sentral forutsetning redusert oppvarmingsbehov, kjølebehov og behov for elektrisitet (pkt. 1). For å oppnå dette må det fokuseres på energieffektivisering i alle ledd. Etterfølgende må det fokuseres på termisk energiforsyningsløsninger (pkt. 2), slik at levert energi kan reduseres til det minimale. En forutsetning for å oppnå plusshus er at elektrisitet produseres lokalt (pkt. 3) for å kompensere for den energibruken som benyttes i bygget. Det vil si at produksjonen skal være integrert i bygningsmassen eller på tomta. For å dekke behov for elektrisitet i Drammen Helsepark, samt produsere overskudd for å kvalifisere for plusshus, benyttes solceller. Mengde elektrisitet som må produseres, avhenger i stor grad av hvor godt arbeidet med punkt 1 og 2 har vært. 3. ENERGIFORSYNINGSLØSNINGER 3.1 Termisk For Drammen Helsepark baseres energiforsyningen på en løsning med fjernvarme og - kjøling. Det regnes med 100 % energiforsyning fra fjernvarme og 100 % fra fjernkjøling for kuldeproduksjon. Tabell 1 Estimerte systemvirkningsgrader ved fjernvarme og fjernkjøling Produksjon Distribusjon Rom/ Total systemvirkningsgradekningsgrad Energi- avgivelse Romoppvarming 0,98 0,94 0,92 0, % Ventilasjonsvarme 0,98 0,94 0, % Varmtvann 0,98 1-0, % Kjøling 0,98 0,94 0,92 0, % For å godskrive fornybarandeler fra fjernvarme benyttes forenklede vektingsfaktorer som multipliseres med levert energi iht. rapporten "Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg" (Rambøll 2013). For fjernvarme er denne 0,43. For fjernkjøling er det ikke oppgitt vektingsfaktor, men denne settes til 0,37 slik den benyttes i energimerkeordningen. 3.2 Elektrisitet For at Drammen Helsepark skal kunne kvalifiseres som plusshus, må det produseres overskuddsenergi på 2 kwh/m². Dette skjer i form av solceller og det må derfor tilrettelegges for dette, både på fasade og tak. 4. BEREGNET NETTO- OG LEVERT ENERGI Iht. Futurebuilt er netto energibehov og levert energi for Drammen Helsepark beregnet og dokumentert iht. NS Dette er overordnede beregninger som baseres på liknende bygg, både med tanke på kategori og forventet energinivå.

4 NOTAT Side 4 av 6 Som det fremkommer av Tabell 2 er samlet netto energibehov for Drammen Helsepark beregnet til 92,8 kwh/m². Tabell 2 Samlet netto energibehov beregnet etter NS 3701:2012 Samlet netto energibehov [kwh/m 2 ] Romoppvarming 8,8 Ventilasjonsvarme 7,9 Varmtvann (tappevann) 16,3 Vifter 13,8 Pumper 1,4 Belysning 16,8 Teknisk utstyr 22,8 Romkjøling 2,1 Ventilasjonskjøling 2,9 Totalt beregnet energibehov 92,8 For bygg over 4 etasjer vil det i mange tilfeller være tilnærmet umulig å kvalifisere til plusshus med dagens tilgjengelige teknologi. For bygg over 4 etasjer tillates det derfor at man kan trekke ut energibruk til teknisk utstyr, dvs. at bygget skal regnes som plussenergi inkludert energipostene oppvarming, varmtvann, vifter, pumper, belysning og kjøling (SINTEF 2014). Dette gjøres ved beregning av levert energi. Beregnet levert energi uten utstyr, etter vekting er beregnet til 49,2 kwh/m² for Drammen Helsepark. 5. NØDVENDIG PRODUSERT ENERGI For oppfyllelse av plusshusdefinisjon må det totalt produseres 51,2 kwh/m² for at bygget skal produsere 2 kwh/m² overskuddsenergi. Ved en gjennomsnittlig energiproduksjon fra solcellene på 150 W/m² innebærer dette et behov for ca m² areal med solceller. Det knyttes stor usikkerhet til hvor mye areal Drammen Helsepark som kan ansees som brukbart til utnyttelse av solenergi. Det estimeres at det kan plasseres ca m² solceller på tak. På fasaden antas det at m² kan benyttes til solceller. Dette er i underkant av halvparten av det faktiske behovet som er nødvendig dersom Drammen Helsepark skal oppnå plusshus-standard. 6. LCC LIVSSYKLUSKOSTNADER Estimert investeringskostnad til et solcelleanlegg i størrelsesorden som er nødvendig for Drammen Helsepark er kroner. Det er da forutsatt nominell virkningsgrad på 17 %. I tillegg til dette kommer en årlig vedlikeholdskostnad.

5 NOTAT Side 5 av 6 Basert på erfaringer fra liknende prosjekter hvor det er gjennomført lønnsomhetsvurderinger, anses det ikke som økonomisk lønnsomt å etablere et slikt solcelleanlegg. Dette baseres på at solcellene har en teknisk levetid på 25 år. Ved å investere et tilsvarende beløp i energieffektiviseringsteknologi som påvirker virkelig energibruk vil en sannsynligvis kunne spare vesentlig mer energi enn solcellene ville produsert. 7. VIRKELIG ENERGI OG ALTERNATIVE INVESTERINGER Beregningene som presentert i dette notatet tar utgangspunkt i normert netto og levert energi. Det benyttes standard data med tanke på internlaster og driftstider. I realiteten vil den faktiske energibruken i et bygg i stor grad avvike fra de normerte beregningene og den faktiske bruken vil være høyere enn hva netto behov er beregnet til. Et bygg som Drammen Helsepark vil ha mye energikrevende utstyr. For reduksjon av reelt energiforbruk vil det være viktig å kartlegge utstyrsbehovet i tidlig fase, for deretter å kunne påvirke til å velge energieffektivt utstyr. Vår anbefaling er at det er vel så viktig å fokusere på arbeid knyttet til reduksjon av det faktiske energibehovet. 8. ANBEFALING Det anbefales å etablere et så stort solcelleanlegg som teknisk og praktisk mulig på bygget og på den måten lokalt produsere elektrisitet. For å kompensere for at det ikke er mulig å produsere så mye elektrisitet som nødvendig for å oppfylle plusshuskriteriene, bør det arbeides med å redusere det reelle energiforbruket for bygget, eksempelvis tilsvarende manglende lokal el-produksjon. Fokus bør da rettes mot utstyr og behovsstyring av tekniske anlegg. Referanser SINTEF (2014): "Kriterier for Futurebuilt Plusshus", SINTEF

6 NOTAT Side 6 av 6 NVE (2012): "Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger", Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo, Rambøll (2013): "Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg", Rapport juli 2013,