Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013"

Transkript

1 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

2 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare lokalt og regionalt 3.Hvilke muligheter det er for lokal eller regional påvirkning (attraktivitet)

3 Modellen tar utgangspunkt i flyttestrømmer. Nettoflyttingen er en universell indikator som måler om et sted er i fram- eller tilbakegang. Også en indikator for kvalitet? Flyttestrømmer

4 Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Dernest skilles det mellom arbeidsplassutvikling som en distinkt og sentral drivkraft, og andre flyttefaktorer.

5 Relativ nettoflytting Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting Serie1 Linjär (Serie1) Det er en positiv sammenheng, men det er tydelig at også andre har stor betydning y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst Alle kommuner i Norge (428) etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden

6 Relativ nettoflytting Serie1 Hedmark 2 Linjär (Serie1) Kommunene i Hedmark har normal nettoflytting, men lav arbeidsplassvekst y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

7 Relativ nettoflytting Kommuner i Akershus har langt høyere netto innflytting, og samtidig bedre arbeidsplassvekst Serie1 Akerhus Sogn og Fjordane Hedmark Linjär (Serie1) Et mindre sentralt fylke som Sogn og Fjordane har stort sett svakere flyttetall med samme arbeidsplassvekst y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

8 Relativ nettoflytting Relativ nettoflytting Relativ nettoflytting 3 2 Norske kommuner 3,0 2,0 Svenske kommuner 1 1,0 0 0,0-1 -1,0-2 -2, y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst ,0-3,0-4,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 Norske regioner y = 0,3323x - 0,0895 R² = 0, Relativ arbeidsplassvekst

9 Relativ nettoflytting Kommunene i Dalarna 2,0 1,5 Serie1 Dalarna Linjär (Serie1) 1,0 0,5 Ludvika Borlange 0,0-0,5 Gagnef -1,0 Orsa Säter -1,5-2,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

10 Relativ nettoflytting Komunene i Stocholms län har generelt høyere arbeidsplassvekst og høyere innflytting enn Dalarna. 2,0 1,5 1,0 Serie1 Dalarna Stockholm Norrbotten Linjär (Serie1) Kommunene i Norbotten har samme arbeidsplassvekst, men lavere innflytting. 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 y = 0,1853x - 0,092 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

11 Relativ nettoflytting Siste periode ,0 Serie1 Dalarna Stockholm Norrbotten Linjär (Serie1) 1,5 Ikke stor forskjell i arbeidsplassvekst mellom kommunene i Stocholm, Norrbotten og Dalarna, men stor forskjell i nettoflyttingen. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 y = 0,1346x - 0,3155 R² = 0, Arbeidsplassvekst Perioden

12 Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet Strukturelle har også stor betydning for flyttestrømmene. Bostedsattraktivitet gir bedre flyttebalanse enn de strukturelle ene tilsier.

13 Strukturelle effekter som påvirker flytting

14 Struktureffektenes betydning for årlig nettoflytting

15 -0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 De strukturelle ene betyr mye for nettoflyttingen i kommunene i Hedmark. Hamar får en netto innflytting på +0,5 % årlig på grunn av gunstige strukturelle. Engerdal får netto utflytting på 0,4 % på grunn av lite gunstige strukturelle. Hamar Stange Løten Ringsaker Sør-Odal Kongsvinger Elverum Nord-Odal Våler Grue Eidskog Åsnes Tolga Tynset Alvdal Åmot Os Trysil Stor-Elvdal Rendalen Folldal Engerdal Befolkning ArbInteg Nabovekst -0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 Struktureffekter på nettoflytting

16 Faktisk nettoflytting Akershus Sogn og Fj Hedmark Linjär (2012) Når vi korrigerer for ulike strukturelle kommer vi framt til et mål for «ekte» bostedsattraktivitet y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0, Forventet nettoflytting

17 Ekte bostedsattraktivitet over tid R Kommune prog snitt 65 Nord-Odal 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,2 0,5 0,3 0,4 78 Engerdal 0,1 0,8 1,2 0,4 0,5-0,6 0,7 0,2 0,6 0,1 0,3 81 Trysil 0,4-0,1 0,0 0,2 0,1-0,2 0,1 0,3 0,8 0,6 0,3 92 Stor-Elvdal 0,5-0,1 0,5-0,3-0,4-0,3 0,4 0,5 0,9 0,5 0,3 108 Åsnes 0,4 0,2-0,1-0,1 0,2 0,1 0,1 0,3 0,4 0,6 0,2 110 Eidskog 0,4 0,4 0,6 0,3 0,7 0,4 0,5 0,0 0,0 0,0 0,2 116 Rendalen -0,5-0,2 0,1 0,4-0,1-0,1 0,1 0,6 0,7 0,1 0,2 118 Folldal -0,7 0,3 0,2 0,0-0,2-0,2 0,5 0,5 0,4 0,2 0,2 119 Elverum 0,8 0,2 0,2 0,6 0,8 0,5-0,2-0,1 0,1 0,2 0,2 133 Sør-Odal 1,2 0,8 0,9 0,8 1,0 0,4-0,1-0,2 0,0-0,5 0,2 138 Kongsvinger 0,2-0,1-0,2-0,4 0,3-0,1 0,2 0,2 0,6 0,2 0,2 150 Våler 0,3 0,2 0,3 0,5 0,3 0,2 0,2 0,3 0,2-0,2 0,2 169 Åmot 0,0-0,2-0,1 0,1 0,5 0,2 0,0-0,4 0,2 0,5 0,1 178 Tynset 0,5 0,1-0,2-0,4 0,0 0,2 0,6 0,0 0,4 0,0 0,1 196 Grue -0,7 0,0-0,1 0,2-0,1-0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 199 Hamar 0,0-0,1 0,2 0,4 0,3 0,0-0,3-0,2 0,1 0,3 0,1 248 Ringsaker -0,2 0,0 0,0 0,1 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 288 Os -0,3-0,4-0,4-0,5-0,2-0,1-0,4 0,1-0,3 0,2-0,1 296 Løten -0,1-0,5-0,3-0,1-0,1-0,6-0,5-0,2 0,4-0,1-0,2 299 Alvdal 0,4-0,1-0,3 0,1 0,1-0,2-0,4-0,4-0,1-0,1-0,2 308 Stange -0,2-0,1 0,2 0,0 0,3-0,1 0,0-0,3-0,4-0,4-0,2 354 Tolga -0,1-0,4 0,4-0,1-0,1-0,8-1,1-0,7-0,4 0,6-0,3

18 I Sverige er det også en positiv korrelasjon mellom størrelse og nettoflytting, og mellom arbeidsmarkedsintegrasjon og nettoflytting. De strukturelle ene betyr mindre for nettoflyttingen i kommunene i Dalarna. Større kommuner i Sverige gir mindre variasjon i størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon. Størrelse 2085 Ludvika 2084 Avesta 2083 Hedemora 2082 Säter 2081 Borlänge 2080 Falun 2062 Mora 2061 Smedjebacken 2039 Älvdalen 2034 Orsa 2031 Rättvik 2029 Leksand 2026 Gagnef 2023 Malung-Sälen 2021 Vansbro Integrasjon -0,4-0,3-0,2-0,1 0,0 0,1 0,2 0,3 Struktureffekt for kommunene i Dalarna

19 Faktisk nettoflytting Tre : Arbeidsplassvekst Størrelse (folketall) Arbeidsmarkedsintegrasjon 2,0 1,5 1,0 0,5 Forklarer halvparten av variasjonen i nettoflytting i svenske kommuner i siste periode ( ) 0,0-0,5-1,0-1,5 y = 1,0916x - 0,0378 R² = 0,5086-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Forventet nettoflytting Svenske kommuner i perioden , etter forventet og faktisk nettoflytting.

20 Faktisk nettoflytting 2,0 1,5 1,0 0,5 Rättvik 0,0-0,5 Säter -1,0-1,5 y = 1,0916x - 0,0378 R² = 0,5086-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Forventet nettoflytting

21 Bostedsattraktivitet for kommunene i Dalarna i perioden Faktisk flytting Arbeidseffekt Struktureffekt Attraktivitet 2021 Vansbro -0,5 0,1-0,3 0, Malung-Sälen -0,5-0,1-0,2 0, Gagnef -0,5 0,0 0,0-0, Leksand -0,2 0,2 0,0 0, Rättvik 0,3 0,0-0,1 0, Orsa -0,6 0,0-0,1-0, Älvdalen -0,4 0,0-0,3 0, Smedjebacken -0,4-0,1 0,0 0, Mora -0,4-0,2 0,0 0, Falun -0,1 0,0 0,2 0, Borlänge 0,1 0,1 0,2 0, Säter -0,7 0,3 0,0-0, Hedemora -0,4 0,0 0,0 0, Avesta -0,7-0,1 0,0-0, Ludvika 0,0 0,1 0,0 0,2

22 Bostedsattraktivitet: Tar utgangspunkt i flytting som ikke kommer av arbeidsplassutvikling Flytting påvirkes av strukturelle trekk som er vanskelige å påvirke, unntatt ved større infrastrukturtiltak. Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner En del av flyttingen kan ikke forklares av arbeidsplassvekst og strukturelle, og er et mål for bostedsattraktivitet. Kan gi hver kommune +/- 0,5 prosent årlig.

23 Arbeidsplassene

24 Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Arbeidsplassutviklingen splittes opp i offentlige arbeidsplasser som anses eksogen, og næringslivet som analyseres videre. Utviklingen i næringslivet er også preget av strukturelle. Men steder kan oppnå en bedre utvikling enn de strukturelle ene tilsier gjennom å blir mer attraktive for bedrifter eller besøk.

25 125 Regionale næringer Fylke og stat; Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Regionale næringer; Kommune; Lokal; Besøksnæringer; Basis-næringer; Ny oppdeling av næringslivet

26 Industri Natur Tekn tjenester ,4 88,5 78,5 Utvikling av ulike typer basisnæringer i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100 Våler Alvdal Folldal Grue Tolga Ringsaker Os Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Eidskog Sør-Odal Kongsvinger Tynset Elverum Stange Nord-Odal Trysil Hamar Engerdal Løten Åmot natur industri teknologi Nivå basisnæringer kommunene i Hedmark

27 Tekn. tjenester Natur Industri Næring Ulike typer basisnæringer: Næringstype-sub Anna industri ,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler ,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning ,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri ,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri ,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk ,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve ,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk ,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass ,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap ,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT ,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1

28 Rang brans jejust ert Mange kommuner i Hedmark har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Mesteparten av nedgangen skyldes bransjestrukturen. Men mange har større nedgang enn bransjestrukturen tilsier. Kommune Nivå 2012 Vekst Bransjeeffekt Bransjejustert 39 Alvdal 25,5-0,4-7,9 7,5 87 Nord-Odal 12,5 1,2-3,3 4,5 166 Rendalen 18,9-4,3-5,8 1,6 195 Stor-Elvdal 16,1-4,4-5,2 0,7 198 Løten 8,5-2,1-2,8 0,7 208 Hamar 11,6 0,5-0,1 0,5 228 Grue 23,4-6,4-6,4 0,0 237 Våler 26,1-9,8-9,4-0,4 238 Eidskog 15,2-5,7-5,3-0,4 251 Stange 13,0-3,3-2,6-0,7 260 Tynset 12,7-4,4-3,5-0,9 264 Tolga 21,0-8,0-7,1-0,9 268 Ringsaker 20,2-6,2-5,2-1,0 295 Elverum 13,0-4,5-2,7-1,8 304 Folldal 23,8-4,2-2,1-2,1 321 Os 19,9-7,7-5,2-2,5 337 Åmot 7,2-6,3-3,3-3,0 339 Trysil 12,0-6,5-3,5-3,1 351 Sør-Odal 14,1-7,1-3,5-3,6 384 Kongsvinger 13,5-6,2-1,2-5,0 386 Åsnes 16,4-9,9-4,8-5,1 412 Engerdal 10,4-14,3-5,2-9,1 Basisnæringene, nivå og vekst, alle tall er prosentpoeng av samlet sysselsetting.

29 Besøksattraktivitet

30 Aktivitet Handel Servering Overnatting 135,4 Tynset Trysil Hamar Elverum Kongsvinger Handel Overnatting Aktivitet Servering ,4 112,6 Ringsaker Åmot 100 Rendalen Alvdal 90 94,9 Åsnes Stor-Elvdal Engerdal Folldal Sør-Odal Grue Utvikling av ulike typer besøksnæringer i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100 Stange Tolga Eidskog Løten Nord-Odal Våler Os Besøksoverskudd i kommunene i Hedmark, i prosentpoeng av samlet sysselsetting i 2012

31 Vekstimpuls vekstimpuls Vekstimpuls r Navn Nivå 2012 overskudd bef tot 18 Tynset 7,8 1,5 0,7 2,2 19 Trysil 7,5 2,6-0,4 2,2 29 Hamar 5,3-0,9 2,0 1,1 47 Elverum 3,1 0,5 2,3 2,7 89 Kongsvinger 0,8 1,4 0,8 2,2 151 Ringsaker -2,4 0,5 1,2 1,7 161 Åmot -2,9-2,0 0,2-1,8 191 Rendalen -4,0 3,6-1,8 1,8 196 Alvdal -4,1-3,1 0,5-2,5 197 Åsnes -4,3-1,0-0,6-1,6 217 Stor-Elvdal -4,9-0,5-1,4-2,0 223 Engerdal -5,0-2,8 1,3-1,5 229 Folldal -5,4 1,9-0,8 1,1 256 Sør-Odal -6,1-0,9 1,5 0,5 257 Grue -6,1-0,6-0,5-1,1 333 Stange -7,8-0,3 1,6 1,3 348 Tolga -8,3-1,2-0,7-1,8 366 Eidskog -8,8-0,2 0,2 0,1 369 Løten -8,8-2,6 1,2-1,4 383 Nord-Odal -9,2-0,7 0,7-0,1 418 Våler -11,2-1,7-0,6-2,3 420 Os -11,4-1,7-0,4-2,1 Besøksnæringene i kommunene i Hedmark, og endringer fra 2000 til 2012

32 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Arbeidsplasser Flyttefaktorer Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Strategiske spørsmål: Er kommunen størst på basisnæringer, besøksnæringer, eller en pendlingskommune? Hvordan har utviklingen vært i flytting og arbeidsplassutvikling? Hva skyldes strukturelle? Og hvordan har utviklingen vært når de strukturelle ene er tatt hensyn til?

33 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

34 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Arbeidsplasser Flyttefaktorer Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne strukturelle, forbedre om mulig gjennom bedre kommunikasjoner Offentlige arbeidsplasser, særlig statlige, er en vekstfaktor Men egen attraktivitet er det viktigste å arbeide systematiske for Det er summen av de tre attraktivitetsdimensjonene som teller

35 Hva synes dere? Gir modellen innsikt i egen utvikling? Er noen av attraktivitetsdimensjonene spesielt viktig for ditt sted? Hva tror dere er viktigste faktorer for å bli attraktive for bosted, bedrifter og besøk?

36 Hva skaper attraktivitet? Vi kan måle, men hvordan kan steder påvirke egen attraktivitet?

37 Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier

38 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også

39 Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten!

40 Komplett modell 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

41 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

42 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur

43 Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

44 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

45 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur Stedlig identitet og kultur:

46 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

47 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

48 Hva kan modellen brukes til? Forstå drivkrefter bak steders vekst og fall Skille mellom strukturelle som vanskelig kan påvirkes, og som steder kan påvirke selv Måle steders attraktivitet, når strukturelle er korrigert for - strategisk verktøy for å måle framgang Strategisk verktøy, forså sine sterke og svake sider Strategisk verktøy for å lokalisere de viktigste ene for vekst Strategisk verktøy for å definere strategier og tiltak

49 Takk for meg Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse Rendalen 2013

Regional analyse Rendalen 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 42/2014

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Säter. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Säter Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 51/2014 Tittel: Säter Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Vansbro. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Vansbro Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 52/2014 Tittel: Vansbro Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling,

Detaljer

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016

Trysil. Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Alle steder blir påvirket

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Glåmdal 2014

Regional analyse for Glåmdal 2014 Lav Høy attraktivitet Bosted 31; 8 Besøk 0,8 Ugunstig struktur Heldig struktur Regional 0,7 Basis 0,8; 71 Regional analyse for Glåmdal 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse for Elverumregionen 2014

Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktiv som bosted Elverum Åmot Ikke attraktiv for næring Attraktiv for næring Våler Ikke attraktiv som bosted Regional analyse for Elverumregionen 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling,

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Regional analyse Trysil 2013

Regional analyse Trysil 2013 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Regional analyse Trysil 2013 Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 52/2013 Tittel:

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Smedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD

Bostedsattraktivitet. Smedjebacken. Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD Bostedsattraktivitet Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF-rapport nr. 50/2014 Tittel: Undertittel: Befolknings- og næringsutvikling, attraktivitet

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Åpent framtidsverksted

Åpent framtidsverksted Åpent framtidsverksted Lokalsamfunnsutvikling med mål og mening framover! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no Marit O. Nygaard og Lars Ueland Kobro Hvis Ignoranti, man ikke vet quem

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking

Glåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Regional analyse Askim Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. 70/2014 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter(e): Regional analyse Askim Befolkningsutvikling,

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014 Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Regional analyse

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Regional analyse for Årdal 2014

Regional analyse for Årdal 2014 Uheldig struktur Basis Bosted Besøk Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Gunstig struktur 2008-2013 Regional analyse for Årdal 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer