Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport "Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg"

Transkript

1 Merknader fra Boligprodusentenes Forening til Rambølls konsulentrapport "Energiregler Forslag til endringer i TEK for nybygg" Sammendrag av merknader Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ga høsten 2012 Rambøll i oppdrag å utrede hvordan energikravene i teknisk forskrift bør videreutvikles for å nå regjeringens mål om passivhusnivå i Rapporten ble ferdigstilt i juli Boligprodusentenes Forening mener at rapporten er svak. Den er rotete og uoversiktlig, og virker ikke å ha gått gjennom en grundig kvalitetssikring før den ble oversendt til DiBK. Opplysninger som Rambøll kommer med ett sted i rapporten, stemmer ikke med opplysninger de gir et annet sted. Analysene er overflatiske og lettvinte, og de unnlater å ta stilling til utfordrende problemstillinger knyttet til innføringen av skjerpede energikrav. Rapporten presenterer noen beregningsresultater, men forutsetningene for beregningene vises i liten grad. Leseren kan dermed ikke etterprøve beregningene og vurdere de forutsetningene som ligger til grunn for Rambølls anbefalinger. Rambøll henter kostnadsdata fra en faglig svak Multiconsult-rapport, og de diskuterer ikke godt nok hvordan alternative forutsetninger vil påvirke lønnsomhetsberegningene. Boligprodusentene mener at Rambøllrapporten gir et feil bilde av energibesparelsene og lønnsomheten for boliger på passivhusnivå i forhold til TEK10-boliger. Skjerpede energikrav vil medføre store konsekvenser for samfunn og byggenæring. Nytt kravsnivå må fastsettes på et bedre grunnlag enn det som er presentert i Rambølls rapport. Boligprodusentene anbefaler at KRD og DiBK ikke tillegger rapporten større vekt i det videre arbeidet med å utforme nye energikrav. Oslo, 29. august 2013 Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: Org.nr: Kontonr:

2 INNLEDNING På oppdrag fra DiBK har Rambøll med LINK Arkitektur som underleverandør utarbeidet en rapport om energiregler i Oppdraget ble lyst ut på Doffin. Oppdragsbeskrivelsen anga at "Formålet med prosjektet er å utrede hvordan energikravene i TEK for nybygg bør videreutvikles, bl.a. med sikte på at regjeringens mål om passivhusnivå i 2015 nås. Et enkelt regelverk, basert på kostnadsoptimalitet, skal tilstrebes". I det følgende avgir Boligprodusentenes Forening merknader til rapporten. Merknadene er primært knyttet til Rambølls vurderinger og anbefalinger som berører boliger. UOVERSIKTLIG RAPPORT Vi mener at rapporten er rotete og uoversiktlig, med mange krysshenvisninger som gjør at leseren må bla seg fram og tilbake for å holde oversikten. Mange personer har vært involvert i utredningsarbeidet. Hele ni personer fra Rambøll og LINK arkitektur står oppført som forfattere og kontrollører av rapporten. Det kan virke som om Rambøll har hatt det travelt på slutten, og ikke rukket relativt elementær kvalitetssikring. Eksempelvis står det reviderte bygningsenergidirektivet (EPBD II) oppført tre ganger i referanselisten (som referanse [3], [18] og [40]). Flere kapitler bærer mest preg av å være teori og bakgrunnsinformasjon, uten at det foretas noen vurderinger eller trekkes noen konklusjoner knyttet til temaene. Overflødig innhold burde ha vært fjernet. Vedlegg E om arealeffektivitet virker for eksempel overflødig så lenge nesten alt innhold i dette vedlegget også står i rapportens kapittel 11.4 "Arealeffektivitet som energitiltak". MANGLENDE TRANSPARENS Rapporten viser beregningsresultater, men forutsetningene og inndata for disse beregningene vises i liten grad. For leseren blir det dermed vanskelig å etterprøve beregningene og vurdere anbefalingene i rapporten. Vi savner for eksempel opplysninger om: utformingen av referansebyggene som Rambøll har brukt i energiberegningene hvilke energitiltak og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for beregning av rammekrav for netto energibehov og levert energi LITE FOKUS PÅ BOLIGUTFORDRINGER Selv om rapporten har et eget vedlegg med beregninger for et småhus, er inntrykket vårt at Rambøll har hatt fokus på yrkesbygg. Vi savner bedre drøfting av boligrelaterte problemstillinger. Side 2 av 22

3 Det er stor forskjell på boligbygging og bygging av yrkesbygg og næringsbygg. Dette gjelder både hvordan prosjektene organiseres og gjennomføres, hvem som er byggherre og hvor kompetente kjøperne er. For yrkesbygg benyttes ofte en tradisjonell byggherrestyrt modell, der byggherren får tegnet og prosjektert et bygg som entreprenøren så oppfører etter en anbudsprosess. Byggherren skal da ofte ha bygget selv, eller leie ut næringslokaler. I boligsammenheng vil boligprodusenten ofte sitte på alle deler av verdikjeden, og selv stå for planlegging, prosjektering og bygging. I boligsammenheng går det også mer mot egenregi prosjekter hvor boligprodusenten utvikler og bygger boliger som selges til kunde. Det er langt færre "tradisjonelle" EAT-prosjekter hvor boligkunden sitter på egen tomt og får bygget en enebolig til seg selv. Stramme finansieringsmuligheter i boligmarkedet gjør at betalingsvilligheten for mer ambisiøse løsninger er begrenset. INKONSISTENT BRUK AV REFERANSEBYGG Vi savner grundigere drøftinger om betydningen av valg av referansebygg for fastsettelse av rammekrav. Energirammekravene i både TEK10 og passivhusstandardene NS 3700/NS 3701 ble fastsatt ved å definere noen referansebygg, og deretter beregne energibehovet for disse byggene for en gitt energiteknisk utførelse. Ved utforming av kravene i NS 3700 ble det valgt andre referansebygg enn de som ligger til grunn for energikravene i TEK10. Utformingen av referansebyggene har stor betydning for det beregnede varmebehovet. Særlig i småhusmarkedet er dette viktig da to like store småhus kan ha svært forskjellig oppvarmingsbehov, avhengig av bygningsform og antall etasjer/plan. Ett-plans småhus vil normalt ha større spesifikt varmetap enn to-plans småhus med tilsvarende størrelse. Ett-plans småhus vil dermed også få et høyere beregnet energibehov med de samme energitiltakene. Rambøll diskuterer ikke disse problemstillingene, og analyserer ikke hvordan strenge energirammer i praksis vil kunne ekskludere enkelte boligtyper. Rambøll er ikke konsistente i sin bruk av referansebygg: I kapittel 5 skriver Rambøll at TEK10-referansebyggene brukes til å beregne energirammene for alternativ A og alternativ B. Disse TEK10-referansebyggene burde da også ligge til grunn for Rambølls kostnadsvurdereringer og Rambølls anbefaling av minstekrav til varmetapstall. I kapittel 8 skriver Rambøll at TEK10-referansebyggene ikke er svært kompakte. Men framfor å definere mer kompakte referansebygg, velger Rambøll å benytte TEK10-bygningsformer også for fastsettelse av TEK15-rammekrav. De oppgir at de gjør dette på grunn den pedagogiske nytteverdien ved å kunne sammenligne nye energikrav med gamle krav. Rambøll gjengir ikke i rapporten hvordan TEK10-referansebyggene er utformet. Leseren må selv lete seg fram i annen litteratur for å finne beskrivelse av referansebyggene. Vi opplyser til orientering at TEK10-referansebyggene for boliger ble introdusert i forbindelse med skjerpede energikrav i For enebolig ble det definert en enebolig i to fulle etasjer med grunnflate 8 x 10 m. For boligblokker ble det definert en blokk i tre etasjer med grunnflate 10 x 30 m. I kapittel 7 foreslår Rambøll minstekrav til varmetapstall. I tabell 7.1 viser de varmetapstall for tre boligbygg. Det er en enebolig på 160 m 2 og en boligblokk på 900 m 2. Disse to byggene virker å være tilsvarende TEK10-referansebyggene. Men i tillegg viser Rambøll også varmetapstall for et rekkehus på 550 m 2. De beskriver ikke hvordan dette rekkehuset er utformet. Side 3 av 22

4 I kapittel 14 foreslår Rambøll energirammer for alternativ A og alternativ B. For alternativ B anbefaler de en årlig ramme for levert energi på 80 kwh/m 2 for småhus og 66 kwh/m 2 for boligblokker. For småhuskravet viser Rambøll til vedlegg C hvor de har vurdert tiltak for å nå passivhusnivå for en enebolig på 175 m 2. Denne eneboligen er vesentlig mer kompakt enn TEK10- eneboligen. Rambøll virker dermed å ha basert sitt anbefalte energirammekrav på en mer kompakt bygning enn det som ligger til grunn for TEK10-kravet, til tross for at de andre steder i rapporten skriver at TEK10-referansebyggene ligger til grunn for de anbefalte kravene. I Kapittel 14 foreslår Rambøll klimakorrigering av energirammekravet. De henviser til vedlegg D for beregninger av levert energi for ulike bygningstyper og klimasteder etter en tilsvarende metodikk som er brukt i NS 3700 og NS I vedlegg D analyserer Rambøll levert energibehov for boliger som en funksjon av oppvarmet BRA og klima. De har valgt å bruke 10 bygningsmodeller fra 100 m 2 til 4700 m 2. Bare ett av disse er likt TEK10-referansebyggene; nemlig rekkehuset på 900 m 2. De øvrige byggene oppgis å være prosjekterte bygg (4 stk), kataloghus (1 stk) og modeller som ble benyttet i forarbeidet til NS 3700 (4 stk). Rambøll benytter dermed ikke TEK10-eneboligen som bygningsmodell. Rambøll oppgir videre at fire av de ti bygningsmodellene ble brukt i forarbeidene til NS De gir dermed inntrykk av at de disse bygningsmodellene ble brukt til å fastsette kravnivået i standarden. Men dette stemmer ikke. De fire bygningsmodellene som Rambøll har brukt, virker å være bygningsmodeller som ble brukt i tidlig forarbeid til standarden, men som ble forkastet og erstattet med andre bygningsmodeller i den videre prosessen med å utvikle kravene i NS SAMMENSTILLING AV RAMBØLLS ANBEFALINGER FOR ALTERNATIV A OG ALTERNATIV B Rambøll anbefaler at tiltaksmodellen i TEK10 utgår, og at nye energikrav baseres på rammekrav. DiBK har bedt Rambøll om å utrede rammekrav for både netto energibehov og levert energi. Netto energibehov tilsvarer beregningspunktet for rammekrav i TEK10, mens levert energi vil være en videreføring der effektivitet til energiforsyningen trekkes inn ved beregning av energibehovet. Rambøll bruker betegnelse alternativ A om rammekrav for netto energibehov og alternativ B om rammekrav for levert energi. Vi finner det uklart hva Rambøll egentlig anbefaler for alternativ A og alternativ B, og hva som ligger til grunn for anbefalingene. I tabell 1,2 og 3 forsøker vi å sammenstille hva som ligger i de to alternativene. Energitiltakene som ligger til grunn for Alternativ B er mer ambisiøse enn de som ligger til grunn for alternativ A. Det er for eksempel forutsatt bedre varmeisolering og høyere varmegjenvinningsgrad for alternativ B enn for alternativ A. Rambøll skriver at nivået for energirammene i alternativ B er beregnet med utgangspunkt i passivhusstandardene (NS 3700 og NS 3701). For boligblokker har Rambøll samtidig antatt varmepumpebasert energiforsyning som dekker 60 % av årlig varmebehov. Vi oppfatter at de dermed anbefaler et rammekrav for alternativ B som er strengere enn kravnivået i NS Side 4 av 22

5 Tabell 1. Sammenstilling av Rambølls grunnlag for anbefalte rammekrav for alternativ A (netto energibehov) og alternativ B (korrigert, levert energi) (Rød og uthevet skrift markerer endring i forhold til TEK10) Enhet TEK10 Rambølls alternativ A (netto energibehov) Rambølls alternativ B ** (korrigert, levert energi) Anbefalt rammekrav Småhus (160 m 2 BRA) kwh/m Blokker kwh/m Klimadata Standard referanseklima (Oslo-klima) Lokale klimadata Lokale klimadata Grunnlag for fastsettelse av rammekrav Referansebygninger TEK10 TEK10 Uklart Andel vindus- og dørareal av oppvarmet areal 20 % Ikke nevnt Ikke nevnt U-verdi - yttervegg W/(m 2 K) 0,18 0,18 0,18 - tak W/(m 2 K) 0,13 0,13 0,1 - golv W/(m 2 K) 0,15 0,15 0,09 - glass/vindu/dør W/(m 2 K) 1,2 0,8 0,8 Normalisert kuldebroverdi - småhus W/(m 2 K) 0,03 0,03 0,03 - øvrige bygninger W/(m 2 K) 0,06 0,05 0,05 Lekkasjetall v/ 50 Pa trykkforskjell - småhus h -1 2,5 0,6 0,6 - øvrige bygninger h -1 1,5 0,6 0,6 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg - boligbygninger, samt arealer der 70 % 70 %** 85 % varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning- /smitte - øvrige bygninger 80 % 80 % Ikke oppgitt i rapporten Spesifikk vifteeffekt i ventilasjon (SPP) - boligbygning kw/(m 3 /s) 2,5 1,5 1,5 - øvrige bygninger kw/(m 3 /s) 2,0 1,5 1,5 * For alternativ A er det uklart hvilken varmegjenvinningsgrad som Rambøll har lagt til grunn for det anbefalte rammekravet (netto energibehov). I Tabell 5.1 oppgir Rambøll 70 % varmegjenvinning for alternativ A, tilsvarende som nivået i TEK10, mens de i tabell 9 i vedlegg B oppgir 80 % for det kostnadsoptimale nivået som de anbefaler legges til grunn for rammekravet for alternativ A. ** For alternativ B er det uklart hvilke forutsetninger som Rambøll har lagt til grunn for det foreslåtte rammekravet (levert energi). Vedlegg C viser beregning av levert energi for et småhus på 175 m 2. Det kan virke som om Rambøll har brukt energitiltakene for dette småhuset ved fastsettelse av rammekravet for levert energi. Rambøll skriver at de har valgt referansebygg som ble brukt i forarbeidet til NS Men det kan virke som om Rambøll har brukt tidlige forslag til referansebygg som senere ble forkastet i arbeidet med å utvikle kravene i NS Side 5 av 22

6 Tabell 2. Sammenstilling av Rambølls anbefalte minstekrav for alternativ A og alternativ B Minstekrav Enhet TEK10 Rambølls alternativ A (netto energibehov) Rambølls alternativ B (korrigert, levert energi) U-verdi - yttervegg W/(m 2 K) 0,22 0,22 Ikke minstekrav - tak W/(m 2 K) 0,15 0,15 Ikke minstekrav - golv W/(m 2 K) 0,18 0,18 Ikke minstekrav - glass/vindu/dør W/(m 2 K) 1,6 1,2 1,2 Lekkasjetall v/ 50 Pa trykkforskjell - småhus h -1 3,0 1,5 1,0 - øvrige bygg h -1 3,0 1,5 1,0 Spesifikk vifteeffekt ventilasjon (SPP) - boligbygning kw/(m 3 /s) Ikke krav 1,5 1,5 - øvrige bygg kw/(m 3 /s) Ikke krav 1,5 1,5 U-verdi for glass/vindu/dør multiplisert med andel vindus- og dørareal - småhus W/(m 2 K) Ikke krav < 0,24 * Ikke minstekrav - øvrige bygg W/(m 2 K) < 0,24 < 0,24 * Ikke minstekrav Total solfaktor for glass/vindu (g t ) på solbelastet fasade, - småhus Ikke krav < 0,15 < 0,15 - øvrige bygg < 0,15 < 0,15 < 0,15 Varmetapstall som Varmetapstall (transmisjon og infiltrasjon) W/(m 2 K) Ikke krav Ikke krav* funksjon av oppvarmet BRA. * For alternativ A er Rambøll uklare om minstekrav til varmetapstall. De oppgir kun minstekrav til varmetapstall for alternativ B. For alternativ A oppgir de minstekrav til U-verdi og komponenter. Samtidig sier de for alternativ A at det alternativt til minstekrav til total solfaktor (g t ) kan innføres minstekrav til varmetapstall. Skal man da for alternativ A ha både minstekrav til enkeltkomponenter og minstekrav til varmetapstall? Rambøll oppgir heller ikke hvilke forutsetninger de mener skal ligge til grunn for et evt. minstekrav til varmetapstall for alternativ A. ** For alternativ B anbefaler Rambøll at minstekrav for varmetapstall baseres på energitiltakene som ligger til grunn for fastsettelse av energirammekrav for alternativ A (netto energi), se tabell 1. Tabell 3. Sammenstilling av Rambølls krav til energiforsyning (mest aktuelt for forslag A) TEK10 Rambølls alternativ A (netto energibehov) Rambølls alternativ B (korrigert, levert energi) Andel av energiforsyning som kan dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet og/eller fossile brensel - 60 % dekning BRA 500 m 2 Varmebehov kwh/år - 40 % dekning * BRA < 500 m % dekning * -- Varmebehov < kwh/år Unntak fra energiforsyningskrav, mot montering av skorstein og lukket ildsted for biobrensel - varmebehov < kwh/år < kwh/år - merkostnader over livsløpet Ja Utgår Hot-fill for hvitevarer (oppvask og vaskemaskin) Ikke krav Boliger med tilknytningsplikt skal tilrettelegges slik at hvitevarer med behov for varmt vann kan bruke fjernvarme Rambøll anbefaler ikke egne energiforsyningskrav; da dette er hensyntatt gjennom beregningspunktet korrigert, levert energi Boliger med tilknytningsplikt skal tilrettelegges slik at hvitevarer med behov for varmt vann kan bruke fjernvarme Side 6 av 22

7 KONKRETE MERKNADER TIL RAMBØLLS RAPPORT Kap. 0. Begreper og definisjoner Definisjonene er en blanding av definisjoner som er gjengitt korrekt fra norskspråklige standarder, definisjoner som Rambøll selv har oversatt fra engelskspråklige standarder, definisjoner som Rambøll gjengir på en litt ufullstendig måte og definisjoner som Rambøll virker å ha "snekret" sammen selv. Eksempelvis oppgis NS 3031 som kilde for definisjonen av "Levert energi", uten at den gitte definisjonen finnes i NS For flere definisjoner har Rambøll lagt til en egen kommentar. Disse kommentarene framstår som om de var hentet direkte fra standarden, men er i realiteten Rambølls egne innspill. Dette gjør det uoversiktlig for leseren å vite hva som er etablerte definisjoner hentet fra standardene, og hva som er Rambølls egne kommentarer og definisjoner. DEL 1: UNDERLAG FOR FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER FOR NYBYGG I TEK Kap. 1. Innledning Det er interessant å merke seg at Rambøll poengterer at konsekvensanalysen gitt i del 3 av rapporten kun er på et overordnet nivå. Rambøll skriver på side 1 at "Det forventes at konsekvensene av nye energikrav vil bli utredet grundig før de endelige kravene fastsettes". I sammendraget poengterer for øvrig Rambøll enda tydeligere at konsekvensanalysen i rapportens del 3 ikke er tilstrekkelig som underlag for nye forskriftskrav. De skriver "Det forutsettes imidlertid at det vil bli gjort langt mer omfattende konsekvensanalyser med innhenting av ny kunnskap før de endelige kravene fastsettes" Kap. 2. Status for energibruk i byggsektoren Rambøll skriver på side 8 at kravene til energiforsyning ble noe innskjerpet i TEK10. Vi mener at dette ikke helt stemmer. For bygg over 500 m 2 oppvarmet BRA ble energiforsyningskravet rett nok hevet fra 40 % til 60 %, men samtidig introduserte TEK10 begrepet direktevirkende elektrisitet. Tidligere krav i TEK 8-22 anga at en vesentlig del av varmebehovet skulle kunne dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. I veiledningen til bestemmelsen var vesentlig beskrevet som cirka halvparten, men minimum 40 %, av beregnet netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann, beregnet etter NS Med innføringen av begrepet direktevirkende elektrisitet i TEK10 ble kompressorenergi (elektrisitet til drift av varmepumpen) kreditert som "miljøriktig" energiforsyning. Varmepumper vil typisk ha effektfaktor mellom 2,3 og 2,6 (ref. tabell B.9 i NS 3031). En varmepumpe med effektfaktor 2,5 som inkludert kompressorenergien dekker 60 % av varmebehovet, vil bare dekke 36 % av varmebehovet om kun omgivelsesvarmen krediteres, og ikke kompressorenergien i tillegg. For bygg med varmepumper er altså det nye 60 % -kravet i TEK10 å forstå som mindre ambisiøst enn det tidligere 40 %-nivået i veiledningen til TEK. Med tanke på at varmepumper antagelig er den mest utbredte løsningen for å tilfredsstille krav til energiforsyning, virker det litt underlig når Rambøll skriver at energiforsyningskravet ble skjerpet i TEK10. Vi savner også diskusjon om hvor egnet det er å bruke direktevirkende elektrisitet som kriterium i forskriften. Å kreditere kompressorenergi som "miljøriktig" energiforsyning stimulerer ikke til bruk av energieffektive varmepumper med høy effektfaktor. Side 7 av 22

8 Rambøll påstår at feildimensjonering av energisystemer og for lav varmegjenvinningsgrad er feil som går igjen. Rambøll oppgir ikke referanse for disse påstandene. De oppgir heller ikke om dette gjelder for alle typer bygg, eller om feilene er mer framtredende i noen typer bygg. Rambøll viser på side 9 til at konsentrasjonen av muggsopp er lavere i passivhus enn i konvensjonelle bygg, samt at det rapporteres om lavere konsentrasjon av forurensende stoffer som radon. Vi mener at Rambøll tydeligere burde ha påpekt at dette er basert på utenlandske studier fra andre land hvor det er vanlig å oppføre nybygg helt uten ventilasjonsanlegg, eller kun med mekanisk avtrekk, og mindre relevant for norske forhold hvor balansert ventilasjon er å anse som anse som standardløsning i nybygg Kap. 3. Rammer for en byggteknisk forskrift Vi finner det underlig at Rambøll ikke nevner det betydningsfulle standardiseringsarbeidet som EU har satt i gang i forbindelse med innføringen av det reviderte bygningsenergidirektivet. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) skal revidere og videreutvikle alle berørte standarder opp mot det nye kravet i EPBD II om "nearly-zero energy" fra 2018 (offentlige bygg) og 2020 (alle nybygg). CENs mål er at de nye og reviderte standardene skal foreligge i slutten av Som medlem i CEN, må vi i Norge forholde oss til de nye standardene når de foreligger. Vi i Boligprodusentene mener det er blir helt feil å introdusere nye energikrav i Norge fra 2015, uten at grunnlaget for dokumentasjon av tilfredsstillelse av kravene er harmonisert med det som etter hvert kommer i CEN-standardene. Dersom Norge nå innfører nye forskriftskrav fra 2015, kan vi risikere at disse kravene må endres når de nye og reviderte CENstandardene foreligger! Rambøll påstår på side 17 at boliger oppført i henhold til NS 3700 er fritatt fra energiforsyningsbestemmelser i TEK. Dette er feil. Standarden NS 3700 stiller krav til lavenergiboliger klasse 1, klasse 2 og passivhus. TEK gir kun unntak fra krav om skorstein og lukket ildsted for biobrensel i boliger som tilfredsstiller passivhusnivå, og ingen unntak for lavenergiboliger klasse 1 og 2. Men for at boliger på passivhusnivå skal kunne unntas krav om skorstein og lukket ildsted for biobrensel, må boligbygningen enten ha et totalt, netto varmebehov som er mindre enn kwh/år, alternativt så må det dokumenteres at tilfredsstillelse av energiforsyningskravet (40 % eller 60 %) medfører merkostnader over boligbygningens livsløp. I tillegg krever NS 3700 at en vesentlig del av varmebehovet i passivhus skal dekkes med annet enn elektrisitet eller fossile brensel. Uten "miljøriktig" energiforsyning tilfredsstiller boligene ikke kravene i NS 3700, og får dermed heller ikke fritak fra energiforsyningskrav i TEK DEL 2: FORSLAG TIL NYE ENERGIKRAV Kap. 5. Forslag til nye energikrav Rambøll argumenterer for en mer funksjonsbasert tilnærming av forskriftskravene. Rambøll beskriver ikke nærmere hva de egentlig mener med en mer funksjonsbasert tilnærming, eller hvordan man i praksis skal dokumentere tilfredsstillelse av mer funksjonsbaserte krav. De skriver imidlertid noe ullent om at "en funksjonsbasert tilnærming i større grad vil kreve en mer sammensatt vurdering av tiltak (inneklima, komfort, energiforsyning, optimalisering av komponenter) enn kun en verifikasjon av enkelte krav som beskrevet i tiltaksmetoden". Det virker som at Rambøll med en funksjonsbasert tilnærming mener at man skal gå fra netto energibehov (som energirammekravet i TEK10 er basert på), til levert energi hvor man inkluderer effektivitet i energiforsyningen og evt. miljøforhold. Rambøll anbefaler bruk av lokale klimadata, og at det i kontrollberegningene bør åpnes opp for mulighet til å beregne reelt effektbehov til belysning og reelt Side 8 av 22

9 systemtap for varmt tappevann. Rambøll virker å overse at dagens regelverk gjennom tabell A.2 i NS 3031 åpner for at man kan benytte reelle verdier for belysning og ta hensyn til dagslysstyring. Boligprodusentenes Forening støtter ikke Rambølls påstand om at det med en mer funksjonsbasert tilnærming kan forsvares kostnadsmessig å velge et strengere kravsnivå. Det er forutsetningene som ligger bak fastsettelsen av rammekravene som er avgjørende for hvilke konkrete løsninger som må velges og hva kostnadene vil bli i hvert enkelt tiltak. Dette gjelder både når rammekravet er gitt som netto energibehov og som korrigert, levert energi. Dersom det ved fastsettelse av energirammer for levert energi velges strengere forutsetninger enn ved fastsettelse av energirammer for netto energibehov, vil dette selvsagt også medføre merkostnader i byggeprosjektene! Rambøll presenterer to mulige løsninger for framtidige energikrav: alternativ A som er energirammer basert på totalt netto energibehov, mye tilsvarende dagens energirammekrav i TEK , men hvor lokale klimadata skal brukes i kontrollberegningen. Rambøll oppgir ikke om rammekravet skal være avhengig av lokalt klima. alternativ B som er energirammer basert på beregnet, levert energi. Lokale klimadata skal brukes i kontrollberegningen, og energirammen skal være avhengig av bygningstype, årsmiddeltemperatur på stedet og oppvarmet BRA for bygget (tilsvarende det som gjelder for krav til oppvarming i NS 3700 og 3701). Rambøll anbefaler alternativ B som det beste alternativet. Rambøll anbefaler at energitiltaksmodellen fjernes, men åpner likevel for at enkelte bygg skal kunne oppføres etter energitiltaksmodellen. Det framgår ikke tydelig hvilke bygg Rambøll da tenker på, men det kan virke som at de tenker på volumkrevende bygg med stor takhøyde. Kap. 6. Kravsmodeller Boligprodusentene støtter ikke Rambøll påstand om at rammekravsmetoden er den mest pedagogiske modellen for å definere kravsnivå i forskriftene. Snarere tvert imot. Vi mener at en ulempe ved rammekravsmodellen i forhold til den enklere tiltaksmodellen er at det vil være mer utfordrende å identifisere hvilke konkrete løsninger som må velges i hvert enkelt tiltak for å tilfredsstille forskriftskravet. Om tiltaksmodellen fjernes, vil det derfor også bli mer utfordrende å kommunisere til aktørene i byggenæringen hva de nye og skjerpede energikravene innebærer. Kap. 7. Minstekrav Rambøll anbefaler at rammekrav suppleres med minstekrav. Rambøll baserer minstekravene på følgende kriterier: konvensjonelle tiltak som anses for god byggepraksis i bransjen i dag tiltak som har robust lønnsomhet uten forutsetninger om innovasjon, volumproduksjon og høyere energipriser tiltak som ikke vil redusere fleksibilitet gjennom å gi unødige føringer for valg av tiltak og teknologier. tiltak som har betydning for bygget i en vesentlig del av dets levetid. Rambøll synes her å overse at hensikten med minstekravene er å sikre tilfredsstillende minstenivå for enkeltkomponenter. Det skal ikke kunne velges enkeltkomponenter som åpenbart er lite energieffektive, eller som er så dårlige at de svekker termisk komfort eller gir økt risiko for kondens- og fuktskader. Det blir Side 9 av 22

10 Prosentvis fordeling imidlertid helt feil å legge så strenge føringer til grunn for minstekravene at det bare er løsninger som anses som god byggepraksis som kan passere. Vi mener også at det blir feil når Rambøll hevder at nye tiltak kan tas inn i minstekravene på basis av at disse oppfattes som dagens bransjestandard, har robust lønnsomhet og at de gir viktige signaler om energieffektiv byggepraksis. En bransjestandard er å forstå som en løsning som er mye brukt i bransjen, og som er ansett som "godt nok". Men det blir feil å tolke en bransjestandard slik at det ikke skal kunne velges andre løsninger enn denne bransjestandarden! Vi savner en grundigere vurdering av konsekvensene av å skjerpe kravet til luftlekkasjer. Rambøll anbefaler for det første at lekkasjetall 0,6 luftvekslinger per time skal være forskriftsnivået og være grunnlag for fastsettelse av rammekravet. Alle bygg hvor det måles høyere lekkasjetall enn 0,6 luftvekslinger per time, vil dermed tape i forhold til rammekravet, og måtte kompensere for økt varmetap gjennom bedre ytelse for andre energitiltak. I tillegg anbefaler Rambøll strenge minstekrav. For alternativ A foreslår Rambøll en innstramning i minstekravet til lekkasjetall fra dagens 3,0 luftvekslinger per time til 1,5 luftvekslinger per time. For alternativ B foreslår de innstramming til 1,0 luftveksling per time. Rambøll begrunner disse skjerpelsene med at de mener at dagens bygg stort sett overoppfyller tetthetskravet og at man med relativt begrensete kostnader kan redusere lekkasjetallet sammenlignet med minstekravet i TEK10. Bransjen har jobbet mye med lufttetthet siden skjerpede energikrav ble introdusert i Introduksjon av nye og bedre tetteløsninger, økt bevissthet blant utførende med lekkasjemålinger som en vanlig del av intern kvalitetssikring, har bidratt til vesentlig bedre tetthet for nybygg nå enn det vi erfarte for få år siden. Rambøll kan derfor ha noe rett i at dagens bygg "stort sett overoppfyller tetthetskravet". Men slik bør det også være! Det vil alltid være usikkerhetsfaktorer knyttet til lufttetting, og for å sikre tilfredsstillelse av forskriftskravet må man legge inn en "sikkerhetsbuffer" i prosjekteringen. Rambøll foreslår minstekrav 1,5 og 1,0 luftvekslinger per time for henholdsvis alternativ A og B. Så strenge minstekrav vil ha store konsekvenser for de utførende. Alle bygg hvor det måles høyere lekkasjetall enn disse minstekravene vil være forskriftsstridige, og ikke kunne godkjennes uten dispensasjon. For å være trygg på at man tilfredsstiller forskriftskravet, må utførelsen være vesentlig bedre. Figur 1 indikerer at lekkasjetallet i snitt kanskje må ligge rundt 0,4 luftvekslinger per time for å sikre at man i alle enkeltprosjekter tilfredsstiller minstekravet 1,0 luftveksling per time. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % Rambøll alternativ B: Nivå 0,6 h -1 Rambøll-forslag alternativ B: Minstekrav 1,0 h -1 TEK!0 småhus: Nivå 2,5 h -1 TEK10 småhus: Minstekrav 3,0 h % 15 % 10 % 5 % 0 % 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Lekkasjetall (luftvekslinger per time ved 50 Pa) Figur 1. Indikert, prosentvis fordeling av lekkasjetallet i nye boliger med Rambølls forslag til lekkasjetallskrav for alternativ B: nivå 0,6 luftvekslinger per time og minstekrav 1,0 luftveksling per time. Side 10 av 22

11 Boligprodusentene påpeker at det vil få store konsekvenser for boligproduksjonen om kravet til lekkasjetall skjerpes så mye som Rambøll anbefaler. Det vil kreve veldig streng kvalitetssikring og tett oppfølging på byggeplassen for å sikre at alle nye boligbygg tilfredsstiller kravnivået 0,6 luftvekslinger per time, alternativt at minstekravet til lekkasjetall tilfredstilles dersom man i prosjekteringen har tatt høyde for større lekkasjetall enn kravnivået 0,6 luftvekslinger per time. Rambøll er upresise når de oppgir at varmetapstallet for infiltrasjon er en funksjon av luftlekkasjetallet (n 50 ). I følge NS 3031 er lekkasjetallet også en funksjon av tillufts- og avtrekksluftmengdene og skjermingsforhold. Infiltrasjonen blir mindre med avtrekksventilasjon enn med balansert ventilasjon. For veldig lave lekkasjetall vil forskjellen være beskjeden, mens det for bygg med litt større lekkasjetall vil kunne gi betydelig beregningsmessig gevinst å velge avtrekksventilasjon. Rambøll skriver på side 33 at TEK stiller minstekrav for forholdet mellom produktet av U-verdi og areal for glass/vindu/dør og byggets oppvarmede BRA. Rambøll mener antagelig produktet av U-verdi og areal for glass/vindu/dør, dividert på byggets oppvarmede BRA? Rambøll angir at krav til varmetapstall kan gi insitament til mer kompakte bygg, og dermed føre til lavere dagslysnivåer innendørs (mer mørke arealer). De viser til at dagslysnivået ofte vil være kritisk i tette bysituasjoner og for bygg med balkonger, svalganger, høyisolerende vinduer og tykke yttervegger. De viser i den forbindelse til vedlegg F som presenterer beregninger av dagslysnivåer i et rom med ulike avskjermingsforhold, veggtykkelser og vindusarealer. Rambøll argumenterer så at krav til varmetapstall ikke bør settes for strengt. Boligprodusentene peker på at krav til dagslys er gitt i kapittel 13 i TEK10, og at disse kravene skal tilfredsstilles. Boligprodusentene støtter at varmetapstall ikke bør settes for strengt, men da basert på at varmetapstallet ikke skal være fullt så dimensjonerende for prosjekteringen som det Rambøll tilsynelatende legger opp til. Rammekravene skal sikre tilfredsstillende energieffektivitet for bygget, og så skal minstekravene sikre tilfredsstillende nivå for enkeltkomponenter eller delsystemer. For øvrig vil Boligprodusentene bemerke at vedlegg F er lite informativt og godt kunne ha vært kuttet ut. Rambøll presenterer i tabell 7.1 varmetapstall for noen bygg uten å angi hvordan disse varmetaptstallene er framkommet, eller hvordan byggene er utformet. Det kan virke som om fire av byggene skal tilsvare referansebyggene som ble brukt i utarbeidelse av skjerpede energikrav i 2007, mens de to andre er bygg som Rambøll selv har hentet fram. Uten å se beregningsforutsetningene er det vanskelig å vurdere de presenterte varmetapstallene. I tabell 7.2 presenterer Rambøll forslag til varmetapstall som funksjon av oppvarmet BRA. Det mangler fullstendig dokumentasjon for de presenterte tallverdiene. Vi mener at det er svakt av Rambøll å presentere forslag til forskriftskrav på denne måten, uten samtidig å vise hva som ligger bak tallene. De to figurene på side 37 og 38 er svært lite lesbare. I konklusjonsboksen skriver Rambøll at "Minstekrav til glassandel i forhold til oppvarmet bruksareal anbefales tatt ut og erstattet med et krav basert på varmetapstall". Men stiller TEK10 noe slikt minstekrav til glassandel? Gjelder henvisning til minstekravet i TEK om at U-verdi for glass/vindu/dør ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24? Dette kravet gjelder for øvrig ikke for småhus. Side 11 av 22

12 Kap. 8. Bygningsform Rambøll viser til referansebyggene som ble brukt ved skjerping av energikrav i 2007 og Rambøll kunne med fordel ha gjengitt hvordan disse byggene er utformet, slik at leseren lettere kunne vurdere Rambølls påstander om hvor kompakte disse referansebyggene er. Rambøll skriver: "Vi mener at dagens referansebygg ikke er å betrakte som svært kompakte da det etter vår erfaring er relativt enkelt å oppfylle energirammekravene for de fleste bygningskomponenter uten at det settes spesielt strenge krav til de bygningsmessige komponentene". Mener Rambøll at det er feil at man relativt enkelt kan oppfylle energirammekravene uten å måtte velge spesielt energieffektive komponenter? Rambøll peker på at areal og kompakthet har betydning for oppvarmingsbehovet, og viser til underlaget for fastsettelse av krav til oppvarming i NS 3700 og Rambøll henviser til vedlegg D for analyse av arealog klimakorrigeringsfaktorer. Boligprodusentene vil påpeke at referansebyggene som er brukt i vedlegg D ikke stemmer med referansebyggene som ligger til grunn for krav i TEK10. Referansebyggene for boliger som Rambøll har brukt stemmer heller ikke overens med referansebyggene som faktisk ligger til grunn for krav i NS Rambøll virker altså å ha brukt noen gamle referansebygg som ble forkastet i prosessen med å utvikle kravene i NS Kap. 9. Klimadata i beregningene Faktaboksen på side 41 henviser til privatøkonomiske forutsetninger som beskrevet i kapittel 4. Men kapittel 4 presenterer ingen slike privatøkonomiske forutsetninger. Og hvorfor bruker Rambøll energipris 0,93 kr/kwh? I vedlegg A oppgir de jo privatøkonomisk energipris på 1,00 kr/kwh for husholdninger og tjenesteytende sektor? Rambøll viser på side 42 til vedlegg D for resultatet av beregninger av levert energi for ulike bygningstyper og klimasteder etter tilsvarende metodikk som er brukt i NS 3700 og NS Rambøll sier tidligere i rapporten at de har benyttet samme referansebygg ved fastsettelse av rammekravet som ligger til grunn for kravene i TEK10. Men i dette vedlegg D benytter de referansebygg med en helt annen utforming, uten å vurdere kompaktheten til referanseboligene opp mot kompaktheten for TEK-"kassene". Boligprodusentene vil påpeke at valg av referansebygg har store betydning for fastsettelse av klima- og arealkorrigeringsfaktorer. Vi mener at disse klima- og arealkorrigeringsberegningene blir mindre relevante for boliger når de velger annet kompakthetsnivå for referansebyggene enn det de har lagt til grunn for det foreslåtte rammekravet. Det virker for øvrig som om Rambøll bare anbefaler klima- og arealkorrigering for energirammekrav etter alternativ B (levert energi), og ikke for energirammekrav etter alternativ A (netto energibehov)? Kap. 10. Bygningskategorier i TEK TEK10 angir energirammekrav for 13 bygningskategorier. Rambøll peker på at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å plassere reelle bygg innenfor disse kategoriene, og at det derfor kan være hensiktsmessig å innføre en spesialkategori. Men Rambøll drøfter ikke hvilke energikrav som skal stilles for en slik spesialkategori. I konklusjonsboksen på slutten av kapittelet henviser Rambøll til kommende norsk standard for bygningskategorier, uten å beskrive nærmere hvilken standard det tenkes på eller når denne vil foreligge. Side 12 av 22

13 Kap. 11. Tiltak for energieffektivisering Behovsstyring boliger Rambøll kommenterer kun behovsstyring for næringsbygg; ikke i boliger. For belysning og elektrisk utstyr i boliger virker det som om Rambøll anbefaler å videreføre dagens "regime" med bruk av faste verdier fra NS Dette betyr i så fall også en fortsatt mulighet for å redusere effektbehov til belysning etter tabell A.2 i NS Boligprodusentene støtter at dagens "regime" videreføres for boliger når det gjelder effektbehov til belysning og elektrisk utstyr i boliger. SPP Rambøll anbefaler ikke å stille egne krav til spesifikk pumpeeffekt (SPP). Boligprodusentene støtter dette. Systemvirkningsgrader Rambøll anbefaler ikke å stille krav til systemvirkningsgrader. De peker på at levert energi som beregningspunkt vil stimulere gode systemvirkningsgrader for tekniske anlegg. Rambøll kommenterer ikke om det er mer aktuelt å stille krav til virkningsgrader for beregningspunktet netto energi (alternativ A), og de har ingen innvendinger eller kommentarer til videreføring av begrepet "direktevirkende elektrisitet" som energiforsyningskriterium i TEK Dette begrepet er kun angitt i teknisk forskrift, og ikke definert eller beskrevet i norske standarder. Hot fill Rambøll anbefaler at det vurderes spesielt å stille krav til hot-fill maskiner for bygg som er underlagt tilknytningsplikt for fjernvarme. Hot-fill maskiner er vaske- og oppvaskmaskiner som har inntak for varmt vann. Rambøll vurderer ikke økonomiske konsekvenser knyttet til et slikt krav. Rambøll presiserer heller ikke hvilke maskiner/utstyr dette gjelder. Varmt tappevann Rambøll anbefaler å vurdere å endre beregningsmetodikk slik at det i kontrollberegningene gis mulighet til å få gevinst av redusert systemtap knyttet til varmt tappevann. De nevner mulige tiltak som bedre isolasjon av bereder og rør, korte rørstrekk, korrekt dimensjonering av sirkulasjonsledning (mengde), energieffektivt tappeutstyr og varmegjenvinning av gråvann. Vi savner en vurdering av hvor stort reduksjonspotensialet faktisk er for disse tiltakene. Rambøll oppgir også at "Faste verdier knyttet til bruk vil allikevel være nødvendig for hver bygningskategori", men uten å spesifisere nærmere hva de mener med dette. Rambøll vurderer heller ikke om dagens faste verdier for varmtvann i NS 3031 er på et fornuftig nivå. Boligprodusentene mener at nye energikrav må gi gevinst for energieffektive løsninger for varmt tappevann (produksjon, distribusjon, tapping), og finner det underlig at Rambøll ikke har utredet nærmere hvordan dette skal kunne gjøres. Arealeffektivitet som energitiltak Rambøll lister opp noen alternative måter å innføre energikrav som tar hensyn til arealeffektivitet. De nevner bl.a. mulighet for å utforme energikrav som er avhengig av persontetthet, brukstid og/eller fordeling mellom primærareal og sekundærareal. Rambøll peker på noen utfordringer ved å trekke arealeffektivitet inn i energikravene, og peker på at det også er andre faktorer som stimulerer til energieffektivitet. Rambøll ender likevel opp med å anbefale at kun primærareal skal inngå ved beregning oppvarmet bruksareal, og at sekundærareal holdes utenfor. Rambøll anbefaler at en slik tilnærming vurderes implementert i energikravene. Boligprodusentene vil sterkt fraråde at energikravene relateres til primærareal som anbefalt av Rambøll. Definisjonen av primærareal og sekundærareal er mangelfull, og det vil kunne ha negative konsekvenser for boligenes brukbarhet og tilgjengelighet om nødvendig sekundærareal som boder skal holdes utenfor arealberegningen. Side 13 av 22

14 Behov for justeringer i NS 3031 Rambøll angir at det er behov for å revidere flere avsnitt og tema i NS 3031, blant annet oppdatere data for interne laster. Boligprodusentene støtter at det er behov for å revidere NS Det er helt avgjørende at man følger standarder når man skal dokumentere tilfredsstillelse av energikrav. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) reviderer og videreutvikler nå alle berørte standarder opp mot det nye kravet i EPBD II om "nearly-zero energy" fra 2018 (offentlige bygg) og 2020 (alle nybygg). CENs mål er at de nye og reviderte standardene skal foreligge i slutten av Som medlem i CEN, må vi i Norge forholde oss til de nye standardene når de foreligger. Vi i Boligprodusentene mener det er blir helt feil å introdusere nye energikrav i Norge fra 2015, uten at grunnlaget for dokumentasjon av tilfredsstillelse av kravene er harmonisert med det som etter hvert kommer i CEN-standardene. Dersom Norge nå innfører nye forskriftskrav fra 2015, vil vi risikere å måtte endre disse kravene når de nye og reviderte CEN-standardene foreligger. Det er underlig at Rambøll ikke nevner dette standardiseringsarbeidet som vil være svært viktig for utformingen av framtidige energikrav. Kap. 12. Valg av beregningspunkt Rambøll skriver at det i dag ikke er "insentiver til mer hensiktsmessige energiløsninger enn kravet". Vi mener at kravene i forskriften per definisjon er minstekrav, og at andre virkemidler må tas i bruk om målet er å gi insentiver til valg av mer ambisiøse løsninger. Rambøll skriver om primærenergifaktorer at "For norske forhold er det ikke etablert primærenergifaktorer, og det faller ikke innenfor denne utredningens mandat å utarbeide slike. Det er derfor utredet muligheter for å utvikle energikrav uten bruk av primærenergifaktorer". Boligprodusentene mener at dette blir vel lettvint. Det reviderte bygningsenergidirektivet krever bruk av primærenergifaktorer, og på en eller annen måte må det norske regelverket ta hensyn til primær energi. Rambøll burde ha utredet mulighetene for å innføre primærenergifaktorer i regelverket, og vist til alternative måter å uttrykke primærenergi. Standarden NS-EN angir for eksempel flere former for primærenergi, og viser en egen primærenergifaktor for nettstrøm fra vannkraft. Denne standarden revideres nå som en del av CENs arbeid med å tilpasse standardene til det reviderte bygningsenergidirektivet. Rambøll skriver at "Endring av beregningspunkt til levert energi vil åpne for mulighet til omfordeling mellom flere tiltak. Dette innebærer i utgangspunkt høyere fleksibilitet, noe som vil øke sannsynligheten for at den enkelte byggeier finner de meste kostnadseffektive løsningene for å innrette energibruken i bygget i henholdt til kravet. Slik sett vil en endring i retning av en mer funksjonsbasert forskrift kunne medføre økt kostnadseffektivitet dersom målet er reduksjon av samlet energibruk målt som levert energi. Økt kostnadseffektivitet innebærer også at et slikt krav bør kunne settes noe strammere enn ved en kravsmodell med lavere grad av fleksibilitet". Rambøll har rett i at levert energi som beregningspunkt gir økt fleksibilitet da man kan få godskrevet energitiltak knyttet til både energieffektivitet og energiforsyning. Med netto energibehov er det som kjent kun energieffektivitetstiltak som kan godskrives. Men Rambøll har ikke dokumentasjon for sin påstand om at den økte fleksibiliteten som følger med levert energi gjør at kravene kan settes noe strammere uten kostnadsmessige konsekvenser. Større fleksibilitet med levert energi gjør det ikke nødvendigvis billigere. Det kan virke som om Rambøll i sin antydning av rammer for levert energi (alternativ B) har forutsatt vesentlig strengere energieffektiviseringstiltak enn for netto energiramme (alternativ A). Når Rambøll så i tillegg for alternativ B antar en ambisiøs energiforsyning basert på varmepumper, blir deres forslag til alternativ B i realiteten strengere enn det som følger av kravene i passivhusstandarden NS 3700! Side 14 av 22

15 Kap. 13. Krav til energiforsyning Rambøll skriver: "Det er sannsynlig at det vil være store gevinster knyttet til å velge fleksible varme og kjøleløsninger med tanke på framtidens økte andel ikke regulerbar fornybar energi i kraftsystemet, samt også med tanke på å introdusere andre varmeløsninger senere i byggets levetid, eksempelvis nye termiske lagre, solfangere og småskala kraft/varme". Videre skriver de at "De privatøkonomiske fordelene ved sluttbrukerfleksibilitet kan være vanskelig å dokumentere og vil kanskje ikke være synlige for den enkelte forbruker, blant annet med tanke på at nytteverdien sannsynligvis vil være høyere på sikt enn i dag." De skriver også: "En bekymring som uttrykkes fra flere hold er hvorvidt mer energieffektive bygg i kombinasjon med krav til vannbåren varme vil være unødig dyrt. Merkostnadene ved vannbåren varmedistribusjon kan reduseres betydelig for mer energieffektive bygg. Spesielt forutsettes overgangen til mer energieffektive vinduer å ha en positiv effekt fordi dette kan redusere kaldradsproblematikk og således redusere behovet for varmekilder under vinduer. Dette vil også redusere rørnettets lengde i et vannbårent varmeanlegg." Boligprodusentene mener at Rambøll her kommer med mange udokumenterte påstander om fordelene ved fleksible varmeløsninger. Når de skriver at nye varmeløsninger kan introduseres senere i byggets levetid, og viser til løsninger med termiske lagre og småskala kraft/varme, så må det antas at dette ligge ganske langt fram i tid. Videre må det antas at det vil være utfordrende å ettermontere slike plasskrevende løsninger i boliger. Tar vi så også hensyn til at diskonteringen reduserer nåverdien av framtidige utgifter og besparelser, blir den privatøkonomiske nytteverdien av å kunne ha mulighet til å ettermontere slike varmeløsninger en gang i framtiden så liten at det ikke forsvarer merkostnadene i dag for vannbåren varme. Det er også en udokumentert påstand når Rambøll hevder at merkostnadene ved vannbåren varmedistribusjon kan reduseres betydelig for mer energieffektive bygg. I en tabell viser de noen kostnadstall for elektrisk varme og vannbåren varme i bygg med TEK10 standard og passivhusutførelse. For småhus medfører vannbåren varme (VBV) en merkostnad i forhold til el-varme på ca 320 kr/m 2 for TEK10- utførelse og ca 270 kr/m 2 for passivhusutførelse. Antar vi oppvarmingsbehov 60 kwh/m 2 for TEK10-boligen og 20 kwh/m 2 for passivhuset, så vil merkostnaden per kwh oppvarmingsbehov være mye høyere for passivhuset enn for TEK10-huset! Rambøll anbefaler i kapittel 13.1 dekningsgrad og innslagspunkt for kravene. Rambøll tenker da primært på alternativ A, da de skriver at vil være mindre aktuelt med denne type krav for levert energi som beregningspunkt. Men Rambøll åpner likevel for at det også med levert energi kan være aktuelt med en form for minstekrav til energiforsyning, men uten å utdype dette nærmere. For mindre bygg foreslår Rambøll at energiforsyningskravet settes til 25 % av netto varmebehov. De forutsetter at dette vil kunne dekkes av solfanger til tappevannsoppvarming, ildsted og luft/luftvarmepumpe. Samtidig foreslår Rambøll å fjerne lønnsomhetsalternativet for boligbygg i TEK fjerde ledd. Alle boligbygg må da minst tilfredsstille 25 % kravet. For bygg med netto varmebehov over kwh foreslår Rambøll 60 % som krav, tilsvarende TEK10-kravet for bygg over 500 m 2 BRA. Boligprodusentene mener at det kan stilles spørsmål ved Rambølls anbefaling om minst 25 % dekning for alle boligbygg, og deres påstand om at dette kravet kan tilfredsstilles med ildsted eller luft/luftvarmepumpe. Dersom man for boliger på passivhusnivå antar like stort romoppvarmingsbehov og varmtvannsbehov (ca 30 kwh/m 2 ), må ildstedet eller luft/luft-varmepumpen kunne dekke minst halvparten Side 15 av 22

16 av romoppvarmingsbehovet for at dekningen totalt sett skal bli 25 %. Og total dekning vil bli mindre enn 25 % med disse forutsetningene om vi tar med at boligen også har et visst ventilasjonsvarmebehov som ikke dekkes av ildsted eller luft/luft-varmepumpe. Rambøll skriver: "Ettersom ildsted kan anvendes for å dekke energiforsyningskravet på 25 % foreslås det at mulighet til fritak av lønnsomhetshensyn bortfaller. Dette kan medføre strengere krav for en del store boligbygg som teoretisk sett kunne ha fått fritak. For å sikre fortsatt effekt av energiforsyningskravene for mindre boligbygg foreslås at innslagspunktet for fritak for boligbygg med lavt varmebehov reduseres til 8000 kwh." Boligprodusentene finner det uklart hva Rambøll egentlig mener når de anbefaler fritak for boligbygg med lavt varmebehov under kwh. Mener Rambøll da at bygg med lavere varmebehov ikke skal ha energiforsyningskrav i det hele tatt, eller mener de at man da skal kunne få fritak på grunn av merkostnader tilsvarende som i gjeldende TEK fjerde og femte ledd? Rambøll skriver at innstramning i kravsnivå for alternativ A forutsettes å være privatøkonomisk lønnsomt i 2015 med de presenterte forslagene til justeringer av energiforsyningskravene. Vi er usikre på om Rambøll faktisk har regnet på den privatøkonomiske lønnsomheten, eller om de ganske enkelt forutsetter at det er privatøkonomisk lønnsomt? Kap. 14. Energirammer 14.1 Ambisjonsnivå for energirammer Rambøll angir at de to primære føringene for det nye kravsnivået er mål om passivhusnivå og kostnadsoptimalitet. Deretter viser Rambøll til at passivhus er et innarbeidet begrep som er knyttet opp mot de etablerte standardene for passivhus i Norge, og de velger derfor å forholde seg til det nivået for energibruk som disse standardene legger opp til. Rambøll mener videre at kravsnivå som er strengere enn det kostnadsoptimale nivået også vil være i samsvar med EU-direktivet som stiller krav om kostnadsoptimalitet. Boligprodusentene påpeker at når Rambøll med begrepet "passivhusnivå" forstår et energibruksnivå som tilsvarer det man får ved å tilfredsstille passivhusstandardene NS 3700 og NS 3701, så forutsetter Rambøll en strengere fortolkning av begrepet passivhusnivå enn det som følger av klimameldingen. Klimameldingen skriver relativt upresist at definisjon av passivhusnivå vil gjøres på "bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen". Klimameldingen gir ingen direkte kobling mellom det nye passivhusnivået i forskriften og nivået gitt av NS 3700/NS Rambøll viser til krav om kostnadsoptimalitet gitt i EU-direktivet. Men når Rambøll med begrepet kostnadsoptimalt velger å inkludere alt som er strengere enn det kostnadsoptimale nivået, velger de i praksis å se bort fra økonomiske konsekvenser av skjerpede energikrav. Det virker som at tankegangen er at man først fastsetter strenge energikrav uten hensyn til kostnadsforhold, og at kostnadsoptimaliteten deretter går ut på å finne den mest kostnadseffektive måten å tilfredsstille diss strenge energikravene Kostnadseffektivitet for passivhus (kapittelet viser til vedlegg B) Rambøll skriver at det har gjort en lønnsomhetsanalyse av å velge passivhusstandard i henhold til standardene framfor TEK10, og de henviser til vedlegg B. Rambøll skriver at de har valgt å forholde seg til de noe usikre kostnadene som er angitt i [7]. Rambøll peker at erfaringstall fra Enova ligger noe høyere, men at disse erfaringstallene forutsettes å være relativt usikre. Rambøll antyder at passivhusstandard kan være lønnsomt for kontorbygg. For småhus skriver de at det synes å være lite lønnsomt å velge passivhusstandard dersom det innebærer at boligen også må ha Side 16 av 22

17 vannbåren varme. De har derfor gjort en egen analyse for småhus for å undersøke om passivhusnivå kan oppnås med en tiltakspakke som er lønnsom. Rambøll har valgt å bruke kostnadsdata fra rapporten «Kostnadsoptimalitet energiregler i TEK» utarbeidet av Multiconsult og SINTEF Byggforsk. Denne rapporten har store svakheter og Boligprodusentene har tidligere karakterisert den som en lettvint konsulentrapport ( Vi mener derfor det blir feil når Rambøll legger denne rapporten til grunn for de økonomiske vurderingene Tiltak for å nå passivhusnivå for småhus (kapittelet viser til vedlegg C) Rambøll angir at man innenfor en ramme på kwh/(m 2 år) vektet levert energi, kan finne noen kombinasjoner av energieffektiviseringstiltak og energiforsyningsløsninger som gir privatøkonomisk lønnsomhet i forhold til TEK10 nivå for en enebolig plassert i Oslo-klima. Rambøll bemerker at beregningene gjelder for Oslo-klima og for en enebolig på 175 m 2 oppvarmet BRA, og må følgelig korrigeres for andre bygningstyper, klima og arealer. Rambøll henviser til Vedlegg C "Passivhusnivå for småhus" hvor de presenterer noen beregningsresultater utført for en enebolig i to etasjer. Boligprodusentene støtter ikke Rambølls konklusjoner om at en ramme kwh/(m 2 år) vektet levert energi vil være privatøkonomisk lønnsomt for småhus. Det er flere svakheter, feil og mangler ved Rambølls beregninger som gjør at konklusjonene deres blir misvisende: Rambøll har brukt et annet referansebygg enn det som ligger til grunn for energirammekravet i TEK10. I beregningseksempelet har Rambøll brukt en kompakt, to etasjes enebolig på 175 m 2 BRA, og ikke "TEK-kassa" på 160 m 2. Dette er i strid med opplysninger i tabell 5.1 side 28 hvor Rambøll opplyser at energirammen for levert energi (Alternativ B) beregnes for de samme referansebygg som TEK10. Rambøll tar utgangspunkt i energitiltakskravene i TEK10, og vurderer forbedret utførelse for disse tiltakene. Rambøll forutsetter da at TEK10-huset har yttervegg med U-verdi 0,18 W/m 2 K og ventilasjon med 70 % temperaturvirkningsgrad. For den skjerpede TEK15-løsningen holder de veggen uendret 0,18 W/m 2 K, samtidig som de forbedrer varmegjenvinningen fra 70 % til 85 %. For dette angir Rambøll en beskjeden merkostnad på 20 kr/m 2. Vi mener at de reelle merkostnadene knyttet til skjerpet varmegjenvinningsgrad i forskriften vil være langt høyere. Landets boligprodusentene ønsker å benytte slanke yttervegger. Tykke vegger er arealkrevende, øker materialforbruket og krever mer arbeid. Særlig arbeidskrevende er det når flere arbeidsoperasjoner må gjennomføres for å bygge opp veggen (eksempelvis med utlekting). Faktum er at standardutførelse i bransjen er 20 cm yttervegg med U-verdi ca 0,22 W/m 2 K og balansert ventilasjon med ca 80 % virkningsgrad. Det noe økte varmetapet gjennom ytterveggen i forhold til forskriftsnivået U-verdi 0,18 W/m 2 K kompenseres gjennom bedre varmegjenvinning av ventilasjonsluften. Denne omfordelingsmuligheten mellom U-verdi yttervegg og varmegjenvinning ventilasjon var en grunnleggende forutsetning for fastsettelse av de skjerpede energikravene i 2007 (TEK07). Når Rambøll oppgir at ny TEK15-løsning med U-verdi yttervegg 0,18 W/m 2 K og 80 % ventilasjonsvarmegjenvinning bare vil føre til en beskjeden merkostnad på 20 kr/m 2 i forhold til TEK10, så overser de at tykkere vegg i praksis vil bety vesentlig høyere byggekostnader. Utgangspunktet for Rambølls kostnadsberegninger blir dermed feil. Dersom forskriftsnivået for ventilasjonsvarmegjenvinning heves fra 70 % til 80 %, vil omfordelingsmuligheten falle bort, og boligleverandørene må forbedre U-verdien på ytterveggene. Dersom utgangspunktet er en 20 cm yttervegg med gjennomgående bindingsverk, vil 5 cm utlekting gi en merkostnad i størrelsesorden til kr inkl mva for en enebolig på ca 175 m 2. Dette tilsvarer en prisøkning på mellom 300 og 450 kr pr m 2 BRA. Skjerpet Side 17 av 22

18 ventilasjonsvarmegjenvinning vil altså innebære en betydelig kostnadsøkning i forhold til hva som er standardleveranse i dag. Vi påpeker at skjerping av forskriftsnivået for vinduer vil få konsekvenser. Som grunnlag for beregning av rammekravene har Rambøll forutsatt vinduer med U-verdi 0,8 W/(m 2 K); mot U-verdi 1,2 W/(m 2 K) som er nivået for rammekrav i gjeldende TEK10. U-verdi 0,8 W/(m 2 K) tilsvarer i praksis tre-lags ruter med isolert karm. Alternativt til isolert karm kan det benyttes en dypere karmprofil som isolerer noe bedre enn det som er vanlig i dag. For mange av de mindre vindusprodusentene i landet vil det være utfordrende å legge om produksjonen til slike superisolerte vinduer. Konsekvensene for landets mindre vindusprodusenter var et sentralt tema da nye energikrav ble innført i 2007, og egne støtteprogram ble etablert for å hjelpe dem i omleggingen til bedre vinduer. Men med U-verdi 1,2 W/(m 2 K) som ble det nye kravet, kunne det fortsatt brukes 2-lags glass og vanlig karmprofil. Med U-verdi 0,8 W/(m 2 K) som Rambøll nå foreslår, må vindusleverandørene både gå over til 3-lags glass og forbedret karmprofil. For mange vil dette være en stor utfordring Rambøll antar at TEK10-huset har skorstein og lukket ildsted for biobrensel. Rambøll viser ikke noen beregninger av varmebehovet, men antagelig forutsetter de at netto varmebehov er under kwh, og at det dermed kan gis fritak fra 40 %-kravet mot at det monteres skorstein og lukket ildsted for biobrensel. Rambøll oppgir en kostnad på 285 kr/m 2 for skorstein og ildsted. Med 175 m 2 gir dette en installasjonskostnad hele kr, noe som vi mener er veldig høyt. Rambøll antar videre et solvarmeranlegg som dekker 50 % av tappevannsbehovet erstatter skorstein og åpen peis 1 i passivhuset. De antar at solvarmeanlegget bare koster 200 kr/m 2, og at man følgelig sparer 85 kr/m 2 ved å velge solfanger framfor løsningen med skorstein og lukket ildsted. Rambøll oppgir tre referanser for disse solfangerkostnadene. Vi kan ikke se at disse referansene gir dekning for antakelsen om en såpass lav investeringskostnad som 200 kr/m 2. Vi bemerker at Rambøll dermed synes å forutsette en lav investeringskostnad for solvarmanlegget, samtidig som de forutsetter en høy besparelse ved slippe å levere skorstein og lukket ildsted. Rambøll beregner at energikostnadene i passivhusnivåboligen er 44 kr/m 2 lavere enn for TEK10- boligen. De finner at den tilhørende merkostnaden på 495 kr/m 2 er spart inn i løpet av 19 år. I Rambølls regnestykke gir solfangeranlegget stor energibesparelse (-15 kwh/m 2 ), samtidig som de mener at solfangeren gir lavere investeringskostnader enn TEK10-løsningen med skorstein og lukket ildsted for biobrensel. I sum gir dette et veldig positivt regnskap for passivhusnivåboligen med solvarmeanlegg. Men varmtvannsbehovet er uavhengig boligens energistandard. Holder vi varmtvannsbehovet utenfor, reduseres årlig energikostnad for passivhusboligen fra 44 kr/m 2 til ca 28 kr/m 2, samtidig som merkostnaden for investeringene stiger fra 495 til 580 kr/m 2. Med 3,14 % kalkulasjonsrente som brukt av Rambøll, øker tilbakebetalingstiden fra 19 år til mer enn 33 år! Boligprodusenten stiller store spørsmål ved Rambølls beregning av lønnsomheten til småhus med det foreslåtte passivhusnivået. Vi mener at rapporten gir misvisende bilde av lønnsomheten for boliger på passivhusnivå. Tabell 1. Rambølls beregnede, årlige energibehov (levert energi) for enebolig på 175 m 2 utført ihht TEK10 og utført ihht. Rambølls anbefalte passivhusnivå. Resultater med og varmtvannsproduksjon.. 11 Rambøll mener antagelig "lukket ildsted for biobrensel" og ikke "åpen peis". Side 18 av 22

19 14.4 Prioritering mellom tiltak (kapittelet viser til vedlegg B) Rambøll skriver at de har gjort en vurdering av lønnsomheten på tiltaksnivå for å undersøke om det finnes et mer kostnadsmessig optimalt kravsnivå enn passivhusnivået. Rambøll henviser til vedlegg B. Rambølls beregninger viser at det for yttervegger er ulønnsomt å gå fra U-verdi 0,18 W/(m 2 K) til U-verdi 0,15 W/(m 2 K). Med tanke på at boligprodusentene av kostnadshensyn ønsker å benytte slankest mulig yttervegger, og at 20 cm yttervegg med U-verdi 0,21-0,22 W/(m 2 K) er standardløsning i bransjen, savner vi en tilsvarende lønnsomhetsberegninger for yttervegger med noe høyere U-verdi enn 0,18 W/(m 2 K) Prioritering mellom tiltak (kapittelet viser til vedlegg B) Rambøll anbefaler følgende tiltakspakke som utgangspunkt for beregning av energirammer for alternativ A. U-verdi vegg: 0,18 W/(m 2 K) U-verdi tak: 0,13 W/(m 2 K) U-verdi gulv: 0,15 W/(m 2 K) U-verdi vindu: 0,8 W/(m 2 K) Tetthet, n 50 : 0,6 h -1 Kuldebroverdi: 0,03 W/K per m 2 BRA for småhus, 0,05 W/K per m 2 BRA for øvrige bygg SFP: 1,5 kw/(m 3 /s) Virkningsgrad ventilasjon: 80 % Rambøll kommenterer ikke hvor utfordrende det er å oppnå de anbefalte kuldebroverdiene. Kuldebroverdi 0,03 W/K per m 2 BRA tilsvarer dagens forskriftsnivå for småhus. Kuldebroverdiene ble satt på et feil nivå da de nye energikravene ble innført i Den gang hadde man mindre erfaring med kuldebroberegninger, og det var mange uklarheter knyttet til valg av arealreferanse (utvendige kontra innvendige mål) og kuldebrovirkning av grunn og fundamenter. Det var også uklarheter knyttet til hva som skal tas med som separat kuldebro, og hva som skal trekkes inn ved beregning av U-verdi for konstruksjonen. Rambøll kommenterer heller ikke om det fortsatt skal være åpning for bruk av sjablongverdier for kuldebroer, eller om kuldebroene må beregnes detaljert for hvert enkelt prosjekt Forslag til energirammer Rambøll presenterer figurer med forslag til energirammer for henholdsvis netto energibehov og levert energi for tre alternative utførelser: TEK10, alternativ A (mest lønnsomme innstrammingen) og alternativ B (passivhusnivå). Rambøll understreker at netto energibehov skal være beregningspunktet for alternativ A, og levert energi for alternativ B, og det kun er ment som en illustrasjon når de viser netto energibehov for alternativ B og levert energi for alternativ A. Figurene viser kun totalt beregnet energibehov for de ulike alternativene, og ikke energibehovet for hver enkelt energipost. Dette gjør det umulig å se hva forskjellen mellom de ulike alternativene skyldes. Side 19 av 22

20 Vi stusser uansett over verdiene som Rambøll presenterer for boliger. Vi forstår det slik at Rambøll antar samme energitiltak for boligblokker og småhus (med unntak for normalisert kuldebroverdi hvor det er noe forskjell?). Ved å gå fra TEK10-nivå til alternativ A viser Rambøll at netto energibehov reduseres med 15 kwh/m 2 for boligblokka og 25 kwh/m 2 for småhuset. Dette virker fornuftig. Småhuset har større varmetap per kvadratmeter bruksareal, og forbedret klimaskjerm og bedre ventilasjonsvarmegjenvinning bør da gi større besparelse. Men hvorfor beregner Rambøll motsatt effekt ved å gå fra alternativ A til det skjerpede alternativ B? For boligblokka oppgir de en reduksjon i netto energibehov på 20 kwh/m 2, mens tilsvarende reduksjon for småhuset bare er 10 kwh/m 2. Her må det vel være en feil? For hva er det ellers som skal kan forklare at netto energibehov reduseres dobbelt så mye for boligblokka som for småhuset? 2-10 kwh/m -20 kwh/m 2 Figur 14.4 Energirammer for netto energibehov Figur 14.5 Energirammer for levert energi 14.7 Konklusjon energirammer Rambøll konkluderer for næringsbygg at det ikke er store forskjeller mellom antatt mest lønnsomt nivå (dvs. alternativ A) og passivhusnivå (dvs alternativ B). Rambøll presenterer ikke lønnsomhet for boligblokker, men for småhus påpeker de at forskjellene er større, og at dette "kan tale for at det bør vurderes nøye hvor strengt disse kravene skal settes". For småhus antyder altså Rambøll at det foreslåtte passivhusnivået er for strengt! Kap. 15. Korreksjonsfaktorer for ulike energivarer ved beregningspunkt levert energi For alternativ B anbefaler Rambøll at rammekravet baseres på bygg med varmepumpeløsning som dekker 60 % av varmebehovet. De henviser da til gjeldende krav i TEK som stiller dette kravet. For luft/vann-varmepumpe antar de systemvirkningsgrad 2,08, tilsvarende som verdi i NS 3013 tillegg B. Resterende del av varmebehovet antar de dekket med elektrisitet. Beregningspunktet levert energi er gunstig for varmepumpeløsninger. For at fjernvarme og biovarmeløsninger ikke skal komme ufordelaktig ut, foreslår Rambøll å innføre korreksjonsfaktorer for varmeforsyningen som gjør at bygg med fjernvarme og biovarme får samme beregnet, levert energi som et tilsvarende bygg med luft/vann-varmepumpe som dekker 60 % av årlig varmebehov. De foreslår korrigeringsfaktor 0,37 for fjernvarme og 0,43 for biovarme, men anbefaler dette utredet nærmere. Vi stiller spørsmål ved hvor teknologinøytralt det er å innføre slike korreksjonsfaktorer i regelverket. Utgangspunktet til Rambøll for fastsettelse av korreksjonsfaktorene er jo at fjernvarme og biobrensel skal komme like gunstig ut som andre energiforsyningsløsninger. Uansett hvor energieffektive og lite miljøbelastende disse andre løsningene blir, vil korrigeringsfaktorene for fjernvarme og biobrensel bli justert slik at beregnet levert energi blir likt som for de andre løsningene. Side 20 av 22