Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her.

Transkript

1 Jeg er glad for å fått denne anledningen til å møte dere og snakke om noe som opptar meg. Spesielt hyggelig er det at det er så mange her. Men først vil jeg benytte sjansen til å fortelle litt om oss selv. Direktoratet for byggkvalitet skal bidra til gode bygg for et godt samfunn. Med gode bygg mener vi bygg som har gode visuelle kvaliteter, er trygge og brukbare for alle. De er helse og- miljøvennlige med fornuftig økonomi gjennom hele livsløpet. Vi vil hevde at kvalitet i det bygde miljø bidrar til gunstig stedsutvikling og en bærekraftig samfunnsutvikling. Et godt samfunn er et samfunn hvor de aller fleste skal kunne delta i utdanning-og arbeidsliv, kultur og sosiale aktiviteter. Til det trengs mer universelt utformede bygg og utemiljø. For å lykkes med det er vi avhengige av omtanke og kunnskap i alle planer og forarbeider. Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle. Direktoratet for byggkvalitet arbeider for å utvikle kompetansen på universell utforming i kommunene og byggebransjen 1

2 Vi har fokus på de aktørene som er involvert, de produktene som benyttes og de prosessene som fører fram til et ønsket resultat. Et resultat de tekniske forskriftene stiller krav til. Aktørene er for eksempel Byggherrer og tiltakshavere, Ark og andre rådgivere, Utførende, leverandører, Bruker og forvalter Produktene omfatter Byggematerialer, Moduler, Installasjoner Prosessene omfatter Planprosess, byggesaksprosess, Fysisk byggeprosess Til byggverket stilles Tekniske krav, Brukskrav,, estetiske krav Vi fremmer kvalitet hos aktørene på flere måter, bl.a. gjennom ordningen med sentral godkjenning. DiBK er tilsynsmyndighet heis og løfteinstallasjoner og fører tilsyn med byggevaremarkedet, vi er nasjonalt fagorgan for byggesaksprosess og byggeteknikk. Dette sammen med de tekniske krav vi stiller til det ferdige bygg mener vi bidrar til gode bygg. 2

3 Vi erkjenner at vi får ikke det til alene. Regler i seg selv er ikke nok. Utvikling av kvalitet skjer i et samspill mellom mange, både private og offentlige aktører. Direktoratet ønsker å være en aktiv pådriver. I samhandling med de som bygger, myndigheter og fagmiljøer utvikler vi kunnskap, byggeregler og prosesser som fremmer ønsket kvalitet. 3

4 Byggverk får mer politisk oppmerksomhet enn på lenge Og vi som er opptatt av hvordan bygg og omgivelser hindrer eller legger til rette for livsutfoldelse er glad for det. Vi kan ha ulike synspunkter på innholdet og politiske løsninger, men jeg opplever interessen som positiv og et grunnlag for å jobbe. I løpet av de siste årene er det lagt fram en Handlingsplan for universell utforming, en miljøhandlingsplan for byggsektoren, en arkitekturpolitikk, en plan for energieffektivisering, en utredning om klimatilpasning og en om miljøgifter. Så i våres kom Klimameldingen og i juni historiens første stortingsmelding om bygningspolitikk. 4

5 Ikke all debatt er like konstruktiv. Det har i sommer pågått en heftig debatt om boligforsyning og kostnader. Det er en viktig debatt og jeg er glad for at byggkvalitet satt på dagsorden. Debatten har dessverre noen triste sider. UU krav og til dels energikrav pekes ut som selve kjernen i problemet med boligpriser og for de som skal inn på markedet. Jeg synes den er preget av myter og manglende faktagrunnlag. Verre er det imidlertid at noen tar til orde for å ta skritt tilbake. Tilbake til en tid hvor fysiske funksjonshemminger ble sett på som den enkeltes problem som vi andre ikke skulle bry oss med. En del av argumentasjonen bærer preg av et menneskesyn og et syn på likestilling som jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Underlederen i Dagens Næringsliv 17.8 er et eksempel. Riktignok ment som en morsom kommentar, men som det heter Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han har faktisk fattet begge deler ganske dårlig. Under overskriften Bærestol heter det: Bare en håndfull rullestolbrukere bor i studentsamskipnadenes dyre rulestoltilpassedeleiligheter. Det må da lønne seg å ansette et par bærere til hver av dem 5

6 Meldingen gir en god beskrivelse av byggsektoren med utfordringer. Blant annet pekes det i meldingen på at det har vært en negativ produktivitetsutvikling i næringen og at prisutviklingen har vært langt høyere enn den generelle prisstigningen og byggekostnadenesom sådan. Et svar på dette er tiltak økt kompetanse i alle ledd, mer nyskapning og innovasjon. I meldinga lanseres et samarbeidsprogram med næringen som kalles Bygg21 som skal følge opp dette. Det gis retning for utvikling av bærekraftige kvaliteter og mer effektive byggesaksprosesser. Det er også verdt å merke seg en uttalt ambisjon om at statens skal gå foran, være en pådriver og et forbilde fordi staten bestiller 40 prosent av alle byggeoppdrag, investerer ca. 32 milliarder kroner årlig. 6

7 Meldinga gir mål og signaliserer ambisjonsnivå i litt forskjellig grad på de ulike områdene. Meldingen inneholder en reke utsagn av typen regjeringen vil Det blir spennende å følge stortingsbehandlingen i høst. Den vier et kapittel til bærekraftig kvalitet fra arkitektur til byggavfall. Jeg kan ikke nå gå inn på alle, men følgende tema er omtalt. God arkitektur og byggeskikk Klimatilpasning Flere universelt utforma bygg Bedre utsortering og mer gjenvinning av byggemateriale Unngå helse- og miljøfarlige stoff Tilfredsstillende inneklima I tillegg er energi viet stor oppmerksomhet. Med tydelige mål om å redusere energibruken 7

8 Dert har i mange år vært et sterkt politisk ønske om å gjøre samfunnet stadig mer likestilt. Det er vedtatt en ambisiøs handlingsplan for å gjøre Norge universelt utformet. Denne felles enigheten ser nå ut til å bli utfordret av sterke næringsinteresser. Vi har sett en positiv utvikling av folks holdninger til universell utforming, men frykter at den pågående kampanjen kan reversere denne utviklingen. Meldinga har et tydelig likestillingsperspektiv. Politiske ambisjoner om et likestilt og tilgjengelig Norge er nedfelt også i plan-og bygningsloven, og konkretisert i teknisk forskrift. Handlingsplanen følges opp og tema universell utforming vies betydelig oppmerksomhet i meldinga. Her signaliseres en rekke tiltak. Noen utvalgte refererer jeg her: Regjeringen vil se nærmere på forholdet mellom krav som kan fastsettes plan og hvordan disse henger sammen med krav i TEK. Her er det behov for veiledning. Regjeringa vil fortsette styrke kompetansen om universell utforming gjennom informasjonsprogram for universell utforming for byggsektoren og kompetanseprogram for universell utforming for politikere og tilsette i kommunene 8

9 Regjeringa vil evaluere tekniske løsninger for universell utforming og tilgjengelighet i Tekniske forskrifter (TEK10) med tanke på videre utvikling. Regjeringa vil utvikle et indikatorsystem for å måle tilgjengelighet og universell utforming i bygninger, anlegg og uteområde. Det pågår, men er krevende. Regjeringa vil vurdere om det over tid skal fastsettes forskrifter om å oppgradere eksisterende bygninger, anlegg og uteområde som er retta mot allmenheten til universell utforming. 9

10 Meldinga legger opp til å tilby kommunarog fylkeskommunarkunnskap og metodar, slik at de letter kan fremme utforming gjennom planlegging, bygging, forvaltning og vedlikehald. Utenfor vårt arbeidsområde nevnes også en styrking av tilskudd for tilpasning av boliger, medvirkning til at det blir feler heiser i eksisterende bygg og legger opp til en bedre samordning av tilskuddsordningen Husbanken og NAV. Det pekes også på behovet for å nå ut med informasjon til boligeiere om hvordan en kan bedre tilgjengeligheten. 10

11 Det er åpenbart at kvalitet ikke skapes av lov og forskrifter. De gode løsningene skapes lokalt i samspill mellom kommunale myndigheter og de involverte i byggeprosessen. Gode brukskvaliteter skapes av kompetente aktører som er bevisste sitt kvalitetsansvar. Utvikling av gode bygg involverer mange aktører og realiseringen går over lang tid. Men det er ingen tvil om grunnlaget for et godt resultat må legges tidlig. God brukbarhet basert på universell utforming skapes best og billigst i de innledende faser av et byggeprosjekt. Der for står kompetansehevende tiltak sentralt for oss. 11

12 Tilbyr gratis kurs til kommuner og fylker. Kursinstruktører holder kurs lokalt i din kommune. (utdannet av Direktoratet for byggkvalitet) Tema for kurset kan være: Introduksjon til universell utforming Planlegging og planverktøy Transportsystemet Friluftsområder Bygning og uteområder Eiendomsforvaltning 12

13 Kompetanseprogrammet prøver å nå både politikere, administrasjon og fagansvarlige. Læreboken på web er på oppdrag av Direktoratet for byggkvalitet utviklet av Høgskolen i Bergen Det er utviklet en opplæringspakke på nettet. Ta deg tid til å kikke på den. Her er det mye å hente for de fleste. 13

14 Samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet Mål: at universell utforming er en viktig premiss i planlegging, prosjektering og utførelse Målgruppe : Prosjekterende; arkitekt, rådgivende ingeniører Utdanningsinstitusjoner, bygg og uteområder Eiere og forvaltere 14

15 Kompetanseplanen for prosjekterende (2012) er utarbeidet i samarbeid med Tekna, NAL og Arkitektbedriftene universell* pådriverenheten ved NTNU som bevilger midler til tiltak i utdanningsinstitusjonene Vi er i ferd med å bygge opp en eksempelsamling av gode prosjekter. Så hvis du har deltatt i et eller vet om et så si i fra til oss i direktoratet. Kunnskap for større verdi når den deles. Vi har mye å lære av hverandre. 15

16 Jeg ønsker dere lykke til med konferansen. Det er et spennende program. Og en liten oppfordring til slutt. Følg med på våre hjemmesider. Abonner på vårt gratis nyhetsbrev. Det vil skje mye innenfor bygningspolitikkens område i tida som kommer også på området universell utforming. Takk for meg 16