Demografi utfordrer offentlig sektor

Transkript

1 Demografi utfordrer offentlig sektor - får vi gode bygg for et bedre samfunn med dagens politikk? Kursdagene NTNU 2015 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg

2 Artikkel i Bygg.no 2

3 Innhold Bakgrunn Gode bygg - Stm 28 Bygningsmassen i dag - Bygningstyper og arealer - Tilstand og verdier innen offentlig bygningsmasse Estimater for befolkningsutviklingen frem mot Totalt investeringsbehov 3

4 Bakgrunn Siv.ing. Bygg fra NTNU 1973 Eksisterende bygg fra Ombygging, bevaring, fredning - FDVU-rådgiver for Nytt Rikshospital, Oslo FoU-aktiv - Utvikling av bygningsforvaltning som fagområde - NS 3424, NS 3454, Modell (Multi-Map) for teknisk verdi, oppgradering, åpningsballanse, tilpasningsdyktighet++ - Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenesyer - LCC-Norden - ISO / CEN - Byggeskader (RUB) - Hurtig-Erfa og Bygningssakkyndige - Sustainable Refurbishment (SURE) I og II. Nordisk prosjekter Professor II ved NTNU (ombygging, BEF (FM)) (IVT 1992, ARK 2010) 4

5 Gode bygg - Stm 28

6 Professor Svein Bjørberg Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og forvaltning

7 Universitetene Stortingsmelding 7 ( ) - For å oppnå fremragende FoU-miljø på internasjonalt nivå vil bygningsmassen ha stor betydning Forskere og studenter skal ha topp kvalitet på bygg og infrastruktur Tiltrekke seg internasjonale toppforskere Investering ved univeristetene skal legge til rette for utviklingen av et verdensledende fagmiljø Tildelingsbrev (kap 260 i Statsbudsjett 2014), foreløpig for Basis Stm 7 Selvstendig aktør med høye ambisjoner og gjennomføring av egne prioriteringer For dårlig bygningsmasse (33% på landsbasis) er dårlig iht. RR-rapport 3: » Ekstra bevilgning i 2015 (ikke bestemt ennå) forutsetter at UiO kommer opp med samme beløp Konsekvenser for utvikling av strategisk masterplan - Status i bygningsmassen sett i relasjon til Stm 7 - Langsiktig omstilling og oppgradering - Forutsigbar finansiering, 7

8 Noen eksempler på hva vi ikke vil ha 8

9 Noe av bakteppe Forhold som påvirker utviklingen - Miljø- og klimautfordringene Bygg for framtida (KRD 2009), Arnstadrapporten (KRD 2010)» 80% eks bygg i 2050, 10 TWh spares innen 2020 (8 i eks bygg) - Utvikling i befolkningen (SSB) Nærmere 7 mill i 2050, boenh pr år, 20 mill m2 nye off bygg Fra dagens situasjon og opp til god kvalitet i alle bygg - Status på bygningsmassen (offentlige) NOU 2004:22, KS-rapporten (2008), State of the Nation (RIF 2009), Arbeidstilsynets pågående arbeid, Tilstandsbarometeret (MC 2013), Riksrevisjonen (flere rapporter) - Samfunnsøkonomisk riktig å satse på The tripple bottom line Bedre økonomi, trivsel, miljø Konsekvenser for prosesser å tenke i 100-års perspektiv - Flytte fokus til livsløpsplanlegging Bygningers ve og vel over tid, tidligfase, tilpasningsdyktighet 9

10 Livsløpet i fokus Unnfangelse - Ide om å skape noe Tiden før abort - Tidligfase Prosjektering og bygging - Graviditet Ferdigstillelse - Fødsel Bruksfase - Ungdom - Vedlikehold - Utvikling - Tilpassing Riving - Død - Gjenbruk av organer 10

11 Bærekraftige bygg Bygninger som fungerer for sitt formål gjennom hele sin levetid (sosialt og teknisk) Bygninger som sikrer lavest mulig ressursforbruk gjennom hele sin levetid (miljø og økonomi) 11

12 Bygget skal støtte virksomheten over tid! Virksomheten Endres over tid Krav til funksjonalitet Bygningen Byggets tilpasningsdyktighet Bestemmer endringsmuligheten Ref: Multiconsult 12

13 Livsløpet Sykehus 2014: Totalt budsjett ca ,- kr/m2 FDV burde være 5%, dvs 1.250,- kr/m2 Vedlikehold burde være 1%, dvs 250,- kr/m2 Kutt i vedlikehold gir store utslag i KVkostnader Kostnader må ses i sammenheng LLM (LivsLøpsModell) 13

14 Verdier Offentlig bygningsmasse på 50 mill m2 - Nybyggverdi: kr/m2 = MRD kr Tilsvarer 10 Folketrygdfond - Teknisk verdi: antatt 50% dvs 750 MRD kr Hvorfor stilles det ingen krav til å ivareta disse verdiene? Det er sammenheng mellom hvordan vi utformer og drifter våre nærings- og yrkesbygg - og hvilke verdier den virksomheten som eier og bruker disse arealene produserer. 14

15 Verdi for eier og bruker må i fokus BAE-rådet NBEF-presentasjon 15

16 Bygningsmassen - Bygningstyper og arealer - Tilstand og verdier innen offentlig bygningsmasse

17 Vår bygningsmasse (2012) Ca 70 % etter 2. verdenskrig 17

18 En detaljering av den offentlige bygningsmassen Areal innb= 5 mill m2 m2/i nnb Sum offentlige bygg ,97 Kommuner og Fylker ,29 Sum adm.lokaler K+FK ,42 Sum skolelokaler K+FK ,95 Førskolelokaler ,31 Institusjonslokaler ,94 Idretts bygg K ,42 Kul turbygg K ,25 Staten ,68 Forsvarsbygg ,84 Statsbygg ,54 Universitetene ,30 Hel s eforeta kene ,00 Boliger K+F ,70 Off bygg inkl boliger ,67 Kilder til tabellen er bl.a. KS og St.Meld.28. Det mangler bygningsmasse fra noen statlige etater og foretak. Til sammen har norsk offentlig sektor ca. 50 millioner kvadratmeter. Det tilsvarer ca. 10 kvadratmeter for hver innbygger. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig byggekostnad på kroner pr kvadratmeter, representerer de offentlige formålsbyggene en investering på ca milliarder. Det tilsvarer ti Folketrygdfond! Kravene til «asset management» av offentlige formålsbygninger står ikke i stil til bygningsverdiene. 18

19 Tilstanden i den offentlige bygningsmassen Flere kartlegginger har de senere årene dokumentert et stort oppgraderingsbehov i den offentlige bygningsmassen. KS-rapport i 2008: Vedlikehold i kommunesektoren - Fra forfall til forbilde: - Kalkulert vedlikeholdsetterslep på 142 milliarder kroner i kommunal bygningsmasse. Nasjonal kartleggingsdugnad i 2013: - Oppgraderingsbehovet er ca. 124 milliarder. - Tiltakspakken i 2009 er en vesentlig forklaring på den registrerte forbedringen. - Sammen med større andel nybygg. - Det er store variasjoner i den regelmessige vedlikeholdsinnsatsen. Gjennomsnittlig bruker kommunene ca. 80 kroner pr kvadratmeter årlig på planlagt vedlikehold. Dette er litt over halvparten av anbefalt nivå. Flere av investeringsprosjektene har elementer av vedlikehold, slik at den totale vedlikeholdsinnsatsen er noe høyere. Trend: Det er beregnet å ta 20 år å oppnå en akseptabel teknisk tilstand med den innsatsen vi har registrert i de seneste nasjonale kartleggingene. 19

20 Hva med den private bygningsmassen??? Boliger - Småhus holdes i god stand (ca 1,5 mill enheter) - Boligblokker (ca 0,6 mill enheter) Kommet opp på bra nivå hatt og frakk» La oss anta at 50 % trenger ny hatt og frakk: 300 x 400 = 120 mrd kr - Oppgradering av bad Ca 120 pr år: 120 x 100 = 12 mrd kr pr år» Mye ufaglært, mye skader - Næringsbygg holdes i god stand Men mye funksjonell oppgradering som følge av» Tilpasningsdyktighet blir meget viktig» Funksjonell tilpasning pr 5. år a 2000 kr/m2: 0,2 x 85 / 5 = 34 mrd pr år - Normtall vedlikehold (inkl annuitet av utskiftinger): 200,- pr m2 og år For alle bygg: 0,2 x 385 = 77 mrd kr pr år» Det brukes ikke: akkumulert behov oppstår 20

21 Estimater for befolkningsutviklingen frem mot Totalt investeringsbehov Foto: National Museum of Indonesia, Jakarta

22 Over 7 millioner i Norge i 2050? 22

23 Befolkningen vokser og andelen eldre øker De over 70 år utgjorde ca. 10% av befolkningen i I 2030 vil de over 70 utgjøre 15%, og i 2060 passeres 20%. Hva vil denne utviklingen bety for kapasiteten i omsorgs- og i spesialisthelsetjenesten? Og hva vil måtte investeres for å holde tritt med behovet for lokaler? Hvilke nye løsninger ser vi på tjenesteytingssiden? 23

24 Ulike konsekvenser Kommener / fylker - Nedgang Overskudd på skoleareal, underskudd på eldreomsorg - Uendret Som for nedgang, men i mindre grad - Vekst Underskudd på alle typer Stat - Underskudd Sykehus, fengsler, universitet og høyskoler - Mindre avhengighet Statlige bedrifter, forsvaret, regjering 24

25 Kommunesammenslåing?? Fra 428 til Spennende for bygg- og eiendomsutvikling og forvaltning - Kompetente organisasjoner som kan gripe fatt i den strategiske utviklingen av den offentlige bygningsmassen - 25

26 Nøkkeltall er viktig Disse tallene blir utslagsgivende 26

27 Sannsynlig bygningsmasse i 2050?? Kilde: Multiconsult Multiconsult har sammen med representanter for de største offentlige bygningsforvalterne estimert behovet for formålsbygg innen hver sektor. Det er lagt inn forventninger om mer effektiv arealbruk der dette er vurdert om sannsynlig. 27

28 En enkel modell for estimering av areal- og investeringsbehov til tabellen på neste bilde. Bygningsmasse i 2012 Pr inbygger Økning "pro rata" Effektivitetsfaktor Tall fra St.mld 28 oppdatert v-hj.a. blant andre KS, Statsbygg mfl. Offentlig bygningsmasse fordelt på type og forvaltningsnivåe Lineær fremskrivning av arealer i takt med befolkningsveksten Utarbeidet i samarbeid med flere offentlige bygningsforvaltere for å estimere virkning av mer effektiv arealbruk Riving Omfanget av bygningsmasse som rives /avhendes Nybygg - erstatte riving Areal- og investeringsbehovet til erstatning for riving Oppgradering Omfanget av eksisterende bygningsmasse som må oppgraderes Bygningsmasse i 2050 Arealestimater for de største typene formålsbygninger om 40 år Økt bygningsmasse fra 2013 til 2050 Estimert økning i omfanget av offentlige formålsbygninger Inv. nye bygg Inv. Eksist. bygg Totalt pr innbygger Invest i dag GAP Samlet investeringsbehov i ny bygningsmasse Samlet investeringsbehov i eksisterende bygningsmasse Samlet investeringsbehov i nye og eksisterende bygninger Investeringsbehov pr innbygger (neste tabell bruker 6 mill. i snitt) Kartlagt investeringsnivå Hvor mye mer må investeres? 28

29 Hva må investeres? Et eksempel med nøkkeltall benyttet på hele den offentlige bygningsmassen Enhet Total t FK+K Hel s e Uni v Bol i g FK+K SB+FB Bygni ngs ma s e i 2013 mi l l m2 43,3 26,43 5,00 1,50 3,50 6,90 Pr innbygger m2 8,7 5,29 1,00 0,30 0,70 1,38 Økni ng "pro ra ta" mi l l m2 17,3 10,57 2,00 0,60 1,40 2,76 Økni ng m. effektiv fa ktor mi l l m2 12,6 9,50 1,60 0,42 0,56 0,49 Eff fa ktor s ni tt 0,7 0,90 0,80 0,70 0,40 0,18 Ri vi ng mi l l m2 6,5 3,96 0,75 0,23 0,53 1,04 Nybygg - ers tatte ri vi ng mi l l m2 4,7 3,56 0,60 0,16 0,21 0,18 Oppgra deri ng mi l l m2 36,8 22,46 4,25 1,28 2,98 5,87 Bygningsmasse i 2053 mill m2 54,1 35,52 6,45 1,85 3,75 6,54 Økt bygni ngs ma s s e fra 2013 til 2053 % 24,9 34,42 29,00 23,50 7,00-5,20 Inv. nye bygg mrd kr/å r 15,7 10,8 3,3 0,5 0,5 0,56 Inv. Eks i s t. bygg mrd kr/å r 22,1 12,7 4,5 0,7 1,3 2,89 Totalt mrd kr/år 37,8 23,5 7,8 1,2 1,8 3,5 pr i nnbygger kr/å r Inves t i da g mrd kr/å r? 21,4 6,2 5,56? 5,1 GAP mrd kr/år -2,0-1,6 4,3 1,6 29

30 Hva blir så behovet? Offentlig sektor i Norge må investere nesten 40 milliarder kroner hvert år de neste 40 årene i nybygg og oppgraderinger av bygningsmassen. Kommunal sektor og helseforetakene må øke sine investeringsnivå vesentlig. - Da er det allerede lagt inn effektiviseringsfaktorer på arealbruk - Mindre areal pr enhet, mer- og flerbruk av arealer blir viktig Det er dokumentert at dagens vedlikeholdsnivå er utilstrekkelig i de fleste offentlige porteføljer. Hvordan vil dette utvikle seg når porteføljene vokser? 30

31 Får vi gode bygg med dagens politikk? (ingen merkbar forskjell på de ulike regjeringers handlinger) Vedlikeholdsetterslepet - Må sees i sammenheng med fuksjonelt behov Takten i dag er ikke holdbar» Vi trenger nasjonal oppgraderingsplan med tilhørende plan for finansiering - Nybygg Blir gode med nye TEK-krav» Men vi trenger bedre gjennomføringsprosesser for å ivareta livsløpet - Eksisterende bygg (oppgradere ca Strengere TEK, vanskeligere å tilfredstille» Vi trenger egen REHAB-TEK 31

32 Behov for samkjørt FoU, spesielt anvendt forskning Bygg21 må - bidra til en målrettet innovasjons- og forskningsvilje i byggenæringen slik at vi finner en måte å bygge en kraftig og nyttig FoU-satsning på i landets største næring - sørge for at hele næringen, byggeierne inkludert, blir i stand til å ta hensyn til alle økonomiske verdier som er knyttet til bygget over tid, inklusiv hvordan brukerens og eiernes økonomi blir utfordret av dårlige bygg versus gode bygg. Noen prosjekter som er i gang: - SAMBIM Skanska - OSCAR Verdi for eier og bruker - hva kreves i tidligfase og gjennomføringsprosess? Multiconsult - Speed Up Reinertsen - Kostnadsbevisst verdiskaping NTNU - Prosjekt Norge NTNU 32

33 OSCAR Verdi for eier og bruker Møte med de enkelte partnere T 33

34 Navnet kommer fra Oscar Wilde «A fool is a man who knows the price of everything, but the value of nothing» - sitat Oscar Wilde

35 Samspill i verdikjeden Målet: Verdi for eier og bruker Her skapes grunnlaget for god integrert Arkitektur og teknologi Her kvalitetssikres grunnlaget for verdiskaping Her skapes verdi for eier og bruker Her skal forutsetningene for verdi for eier og bruker skapes

36 OSCAR det er oss! EFL Slovenia Hospitalitet NN Eiendomsutvikler 36

37 Om du lar kroppen forfalle i ro, så går det fort nedover.. Dette gjelder også hus Det er stor forskjell på - å holde seg i form preventivt vedlikehold - å komme i form oppgradering Takk for oppmerksomheten - sb@