FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Transkript

1 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

2 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for å nå våre miljømål Om BREEAM NOR Odontologibygget, Universitetet i Bergen Arkitekt: Kristin Jarmund arkitekter Foto: Trond Isaksen

3 STATSBYGG ROLLEMODELL FOR BAE-NÆRINGEN Statsbygg vil: Bygge bygg som gir merverdi for våre kunder, brukere og samfunnet Ta samfunnsansvar og sette strenge krav til SHA og samarbeidspartnere Drive effektiv forvaltning og verdibevarende vedlikehold Bruke innovasjon og effektivisering i BAE-næringen og Statsbyggs byggherrefunksjon Bidra til at bygg skal være en del av løsningen på klimautfordringen Operahuset. Arkitekt: Snøhetta. Foto: Snøball Film AS

4 HOVEDSTRATEGISK MÅL: VI ER MILJØLEDENDE Miljøstrategi med vekt på klimaendringer og reduksjon av klimagassutslipp fra bygg: Vi skal arbeide for Redusert energibruk Miljøvennlig materialbruk Miljøvennlig lokalisering av bygg og stedsutvikling Systematisk og tydelig intern satsing på miljø Langsiktige mål, eks: «Nullutslippsbygg 2030» Kortsiktige 4-årige miljømål: Justert opp Ny miljøstrategi : høsten 2014

5 MILJØSTRATEGI - EN DEL AV VIRKSOMHETSSTYRING Virksomhetsstyring i Statsbygg handler om: gjøre de riktige tingene gjøre tingene riktig Mål og strategier Integrert del av det styringssystemet: HUSET = Statsbyggs kvalitetshåndbok, med styrende dokumenter/rutiner (dvs. Statsbyggs prosjektmodell) Resultater og læring Ledelse Risiko Inngår i ADs årlige Virksomhetsplan: rapporteres på resultatkrav 3x årlig Miljømål operasjonaliseres gjennom arbeidsplaner. Arbeidsplaner og budsjett utarbeides med utgangspunkt i resultatkravene ADs VP - Resultatkrav Arbeidsplan og budsjett

6 «HVA ER MORGENDAGENS BYGGEPROSJEKT?» «NULLUTTSLIPPSBYGG: SVAR PÅ KLIMAUTFORDRINGEN» Statsbygg ønsker å bidra til å nå regjeringens klimamål gjennom å bygge bygg med et lavest mulig klimagassfotavtrykk Lavest mulig klimagassfotavtrykk skal være mål og premiss i planlegging, design, prosjektering og bygging Avgjørende å se utslipp fra energibruk, materialbruk og transport i drift av bygget og byområdet i en helhetlig sammenheng og i et livsløpsperspektiv

7 MORGENDAGENS BYGG ER MER ENN MILJØ Miljø Klimagasser Lokalisering Energibruk Materialer Farlige stoffer Klimatilpasning mm. Økonomi Verdiskaping Livssykluskostnader(LCC) Produktivitet Samfunnsøkonomi Kostnadseffektivitet Sosialt Etikk Sikkerhet Inneklima Komfort Kultur Arkitektur og design Universell utforming Tilpasningsdyktighet «Bygningspolitikken skal byggje på prinsippa om berekraftig utvikling» Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn

8 NÅR BLIR CO2-BEREGNINGEN «EN DEL» AV BYGGEPROSJEKTET? TEK 10 Passivhus 2010 Nær-nullenergi 2015 ZEB (Zero emission building) Nullutslippsbygg 2020 CO2 ADL-vedtak : «IPCC-rapporten hensyntas i det pågående arbeidet med å utarbeide Statsbyggs nye miljøstrategi med konkrete miljømål for neste 4 år ( ) og med langsiktige miljømål (2030)».

9 STATSBYGGS MILJØSTRATEGI OM KLIMAGASSBEREGNINGER Miljøstrategi, Miljømål : Statsbygg gjør: Prosjektene/rådgivere må gjøre: Tidligfase Skisse og forprosjekt Alle Statsbyggs nybygg skal redusere og dokumentere byggets totale klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport. De beste prosjektene skal strekke seg til 50% reduksjon = Transport: CO2-beregninger for lokalisering, transport i drift Energi: Programfase CO2-beregninger for energikilder, energibehov + 1. Totale beregninger (energi, materialer, transport) for referansebygg, prosjektert bygg (og etter hvert «som bygget») 2. Alternativanalyser for vurdering av hvilke løsninger som skal velges ADL-vedtak i 2011 og : Klimagassanalyser obligatorisk for alle prosjekter Modellen klimagassregnskap.no skal anvendes

10 PROSJEKTEKSEMPEL: NASJONALMUSEET 55%

11 STATSBYGG OG BREEAM NOR Statsbygg har i bidratt til å utvikle den norske versjonen, og vi har fått gjennomslag for noen av våre innspill I 2012 gjennomførte vi en studie for å sammenligne Statsbyggs dokumentregime med BREEAM NOR I 2014 valgt å teste BREEAM på 2-3 prosjektet Etter det: evaluering

12 SAMMENLINGINGSSTUDIE MELLOM STATSBYGGS MILJØSTYRINGSSYSTEM OG BREEAM NOR STATSBYGGKONFERANSEN Grønn = «Inkludert og entydig» Gul = «Inkludert, men ikke tilstrekkelig presist» Rød = «Ikke inkludert»

13 OM BREEAM NOR Poengjakt og innovasjon og ambisiøse miljøløsninger Brukere kan oppleve systemet som rigid og som «tvangstrøye». Dette fordi man i prosessen har fokus heller på å sanke poeng enn å diskutere og utvikle de beste løsningene Fare for at «de samme løsningene» ofte velges i prosjektene (dvs. løsninger som gir høye poeng). Denne «automatiseringen» i valg av løsninger kan medføre at man ikke gjennomfører kost-nytte vurderinger. Dermed risikerer man å ende opp med valg som ikke gir optimale løsninger i fht. nyttekost På grunn av muligheten til «poeng-plukking», trenger excellent/outstandingprosjektene ikke nødvendigvis å være spesielt gode på å redusere klimagassutslipp. Dette gjelder også byutviklingsdimensjonen og krav til arkitektur. Alle disse aspektene står sentralt i Statsbyggs kvalitetsstyringssystem. Statsbyggs portefølje er svært sammensatt (formålsbygg)

14 OM BREEAM NOR (2) Omfattende krav til dokumentasjon. Tilsvarende sterke kontrollplaner? Krav kan oppleves som irrelevante og byråkratiserende (vanlige løsninger i Norge) For at miljøkvaliteten som dokumenteres gjennom designprosessen også blir gjennomført i praksis, må man supplere gjennom egne kvalitetssystemer For miljømessig gode prosjekter gir sertifisering liten eller ingen reell miljøgevinst gitt at man har miljøambisjoner fra før (jf. Framsenteret), f.eks nedfelt i miljøoppfølgingsplaner (= standard i Statsbyggs prosjekter) Hvem passer BREEAM NOR best for? Positiv effekt, økt miljøkompetanse i byggenæringen, det kan bli lettere å gjennomføre anskaffelser. Samtidig er BREEAM ment å implementeres i et bredt marked med varierende kompetanse. Inntrykket som fester seg er at BREEAM som virkemiddel kan være best egnet for og løfter opp aktører som er: uten lang erfaring med systematisk miljøarbeid og/eller ikke har utviklet egne miljøog kvalitestsstyringssystemer og/eller er spesielt opptatt av å utløse markedsmessig potensiale.

15 Flere veier til samme mål: Prøver ut BREEAM i 2-3 prosjekter og evaluerer Våre bygg omsettes ikke i markedet Vi satser på egne systemer (men vil berike de med det beste fra BREEAM) Det kan og bør arbeides effektivt for mer miljøvennlige bygg også utenfor sertifiseringsordningen «BEST PÅ BYGG MED MENING» Statsbygg bygger og forvalter statens eiendommer i tråd med vedtatte samfunnspolitiske mål. Høgskolen i Østfold, Halden. Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter AS. Foto: Jaro Hollan

16 Takk for oppmerksomheten