Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Transkript

1 Trondheim eiendom Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet Foto: Carl Erik Eriksson

2 Fra klima- og energihandlingsplan til realisering av byggeprosjektet Kommunedelplan: Energi og klima Erkjenne utfordringen Innovasjon og deling av kunnskap Case 1: Åsveien skole Case 2: Lade skole Spørsmål om tvil og tro

3 Kommunedelplan: Energi og klima Visjon: Klimasmart Trondheim utslippsfri og klimarobust 2-gradersmålet 2050: verdens utslipp redusert med 80%. Omlegging må skje raskest i den rike delen av verden Trondheim godt rustet til å skaffe seg et forsprang Mulig å bli landets og en av verdens mest klimavennlige byer Mål og strategier for Trondheim by og for egen virksomhet

4 Kommunedelplan: Energi og klima Strategisk plan Hovedmål og strategier Status Energiproduksjon og distribusjon Areal og transport Bygg og anlegg Avfall og forbruk Næringsliv og det grønne skiftet Klimatilpasning Handlingsprogram årig program med tiltak

5 Kommunedelplan: Energi og klima Sektormål bygg og anlegg 2020: Klimagassutslipp 50% lavere enn i : Klimagassutslipp 75% lavere enn i : stasjonær energibruk på nivå med 2013 TK (Trondheim kommune): Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekt skal reduseres med 30% i forhold til referansebygg (transport, materialbruk, energi) TK: Redusere energibruk/m 2 med 7%.

6 Kommunedelplan: Energi og klima Strategier Bygg og anlegg Etablere Miljøpakke by og bygg Arbeide for klimanøytral eiendomsportefølje Utvikle helhetlige løsninger for bygg, energi og transport som bidrar til klimavennlig byutvikling Gjennomføre pilotprosjekter, utvikle strategier og tiltak for å redusere klimafotavtrykket til kommunale anlegg og infrastruktur innen 2020 Behandles av Bystyret i mars 2017 Lenke: ering-av-energi--og-klimahandlingsplan

7 Klimagassutslipp fram mot 2030

8 Erkjenne utfordringen Om vi fortsetter som før, får vi bare mer av det vi ikke vil ha. Måloppnåelse innen klima og miljø krever innovasjon i byggeprosjektene. Endre prosjektmål Skape nye rammer og vilkår Prioritere annerledes

9 Innovasjon - hva er det? Regjeringens og Innovasjon Norges definisjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»

10 Innovasjon - hva er det? Trondheim kommunes definisjon: «innovasjon er noe som er nytt, nyttig og nyttiggjort. Det kan være en stor eller liten ide som har en positiv verdi for noen.»

11 Innovasjon - hva er det? Innovasjon er å bryte regler og konvensjoner Akseptere risiko Tverrfaglighet som gir gjennomslagskraft gjennom dynamikk mellom mennesker Grunnleggende tro på framtiden

12 Innovasjon er utfordrende Kommunale mål og rammer Akseptere risiko og usikkerhet Unngå feil Overholde økonomiske rammer Prosjekteringsanvisninger Kravspesifikasjoner Gjennomprøvde løsninger Lære av fortiden Tro på framtiden Utfordre det bestående Være åpen for nye idéer Vilje til prøve ut nye løsninger Tenke - mene - ville gjøre Skape verdi

13 Innovasjon er utfordrende Kommunale mål og rammer Akseptere risiko og usikkerhet Unngå feil Overholde økonomiske rammer Prosjekteringsanvisninger Kravspesifikasjoner Gjennomprøvde løsninger Lære av fortiden Tro på framtiden Utfordre det bestående Være åpen for nye idéer Vilje til prøve ut nye løsninger Tenke - mene - ville gjøre Skape verdi

14

15 Endring og innovasjon i praksis Ligge i forkant Gjennomføre enkelte piloter (f eks Åsveien skole) Løfte mange prosjekt litt (f eks Lade skole) Delta i ulike forskningsprogram Dele kunnskap Bidra til økt kompetanse både i egen organisasjon og i byggebransjen for øvrig. Dette gir økt kvalitet, lavere risiko, ikke nødvendigvis økt pris.

16 Deling av kunnskap TREbyentrondheim FME ZEN - The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities 16

17 TREbyentrondheim Konsekvent og konstruktiv bruk av tre Høy arkitektonisk kvalitet Bidrag til innovasjon og nyskapning i forhold til materialbruk og byggeprosess Høyt ambisjonsnivå i forhold til energibruk, CO₂-regnskap, universell utforming og inneklima TREbyentrondheim: Nardo skole og bh Eggen Arkitekter Haukåsen barnehage arkitekt Pir II Kamera obscura Skjermveien, kunstner Marit Justine Hauge

18 Bygging i massivtre Innovative bæresystem i massivtre Svarlamoen boligblokk 2005 Nardo skole og barnehage 2008 Ranheimsveien 149, boliger 2010 Haukåsen barnehage 2013 Åsveien skole 2015 Øya barnehage 2016 Jarleveien 10, boliger 2017 (nettopp ferdig) Lade skole 2018 (pågår) Massivtre i ferd med å bli konvensjonelt

19 Åsveien skole pilotprosjekt miljø Ansvar og handlingsrom for det grønne skiftet Klimagassberegninger og strategiske valg Kvalitetssikring, risiko og økonomi Foto: C.E. Eriksson Foto: B.S.Solem Foto: B.S.Solem

20 Måleverktøy: Klimagassregnskap Verktøy for Åsveien skole utarbeidet av Eggen Arkitekter, Betonmast, Cowi i samarbeid med Civitas som har utviklet utviklet regnskapssystemet. - tre moduler: Materialbruk Energibruk Transport Regnskapet omfatter utslipp fra produksjon av materialer som inngår i bygget og utslipp av energibruk i hele driftsfasen

21 Transport: påvirkes tidlig 2009 Politisk sak om lokalisering av skolen i bydelen llustrasjoner: Eggen arkitekter

22 Transport: klimagassregnskap Fordeling av beregnede klimagassutslipp fra transport for skolebygg.

23 Energibruk: klare krav Energiforbruk, netto og brutto (iht NS) Sonedeling etter ulik bruk (dag og kveld), også for ventilasjon Ventilasjonsanlegg deles i flere aggregrat Dimensjonere varmepumpe i forhold til pådrag fra fjernvarme, samt kjølebehov De generelle kravspesifikasjonene har detaljer som sikrer kvalitet Ett års prøvedrift med krav til innhold

24 Energibruk: beregninger av tiltak

25 Materialbruk: beregninger av tiltak

26 Material- og energibruk: Akkumulert Illustrasjon ved Bård S. Solem, Eggen Arkitekter AS

27

28 Lade skole: utvikling av kunnskap Lade skole Hvilke materialer og løsninger gir lavest klimafotavtrykk for pengene? Klimagassregnskap og miljøoppfølgingsplan Investeringskostnad og årskostnad - LCC (livssykluskostnad)

29 Lade skole: Miljøpoppfølgingsplan Det er laget en miljøoppfølgingsplan (MOP) som omhandler prosjektering og bygging. Trondheim kommunes Miljøkrav i byggeprosjekt BREEAM-NOR preanalyse Da flere av kravene i MOPen går utover Miljøkrav i byggeprosjekt, ble denne ikke vedlagt anbudsdokumentene.

30 Lade skole: Miljøpoppfølgingsplan Hensikten er å sikre at hensyn til miljøet blir ivaretatt i hele byggeprosessen. Relevante miljømål Viktige miljøbelastninger Løsninger for å oppnå målene Oppdeling etter prosjektfaser MOPen oppdateres ved milepæler gjennom hele prosjektet. Nye mål og løsninger føyes da til.

31 Lade skole: Miljøpoppfølgingsplan

32 Lade skole: Klimagassregnskap Tidlig involvering av alle rådgivere 2 dager workshop midt i forprosjektfasen for å lære av erfaringene fra Åsveien skole Randi Lile (prosjektutvikler for Åsveien skole) fasciliterte workshopen for Lade skoles rådgiverne, prosjektutviklere og prosjektansvarlige i Rådmannens fagstab Bistand fra Civitas AS for gjennomføring Metodikk: Kun modulene energi og materialbruk er vurdert, lokalisering er gitt

33 Lade skole: materialbruk CO 2 LCC

34 Lade skole: materialbruk CO 2 LCC Fallunderlag av sikkerhetssand Fallunderlag av støtgummi Lav invsteringskostnad Lav årskostnad Lavt klimafotavtrykk Høy driftskostnad Høy invsteringskostnad Høy årskostnad Høyt klimafotavtrykk Lav driftskostnad Konsekvenser?

35 Lade skole: materialbruk CO 2 LCC Fallunderlag av sikkerhetssand Fallunderlag av støtgummi 230 kr/m2 investering 40 kr/m2 årskostnad 55 kg CO2-eq/m2 kl.fotav. Høy driftskostnad? 1100 kr/m2 investering 190 kr/m2 årskostnad 450 kg CO2-eq/m2 kl.fotav. Lav driftskostnad? Konsekvenser!

36 Lade skole: materialbruk CO 2 LCC Lade skole ferdig 2018 ill: Eggen Arkitekter

37 Spørsmål om tvil og tro Hva er klimavennlige eiendomsutvikling? I prinsippet er kjøp av tjenester mer miljøvennlig enn kjøp av varer. Prioritering av vedlikehold framfor å rive for å bygge nytt. Påvirker anskaffelsesmetoder, kontrakter og gjennomføringsmodeller resultatet? I Trondheim kommune er totalentrepriser vanlig. Det kan finnes andre modeller som i større grad fremmer det grønne skiftet. Hva menes med vedlikeholdsfrie materialer? Noe som ikke kan vedlikeholdes eller repareres, men må byttes. Det er bruk-og-kast.