MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Transkript

1 MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE FRAMTIDENS BYGG HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER STASJONÆR ENERGIBRUK MATERIALBRUK TRANSPORT VEDLEGG...5 VEDLEGG 1: 138 KGR REVIDERT JULI 213.PDF...5 Rapport utarbeidet av:

2 INNLEDNING Denne «i drift» rapporten er et supplement til klimagassregnskap utarbeidet av prosjektteamet i løpet av prosjektperioden. Rapporten redegjør for klimagassutslipp fra materialbruk, energibruk og transport for byggets levetid. Rapporten oppsummerer beregnet klimagassutslipp for referansebygg, prosjektert bygg, som bygget bygg og bygget i drift. Den er utarbeidet av Context AS i juni 218 og er en oppsummering av hovedrapport utarbeidet av Civitas (vedlegg 1). 1. PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektinfo Prosjektnavn: Utbygger: Adresse: Møllerstua Barnehage Arealer og bygningsinformasjon Oppvarmet BRA: 1144 m 2 Antall barn: Antall ansatte: 29-3 Beregningsprogram Klimagassregnskap.no v 5. (I-drift regnskap) 2. FRAMTIDENS BYGG Framtidens bygg var en satsning under Framtidens byer, som var et samarbeidsprogram mellom de 13 største byene, Kommunenes Sentralforbund (KS), staten og næringslivet, med varighet fra 29 til 215. Hovedmålet for Framtidens byer var å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene, og utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet var å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. NAL har hatt prosjektledelsen for Framtidens bygg, som har hatt som oppgave å få frem konkrete pilotprosjekt. Målet med pilotprosjektene i Framtidens Bygg var å utvikle klimavennlige bygg og byområder i av de største byene i Norge, med et halvert klimagassutslipp sammenlignet med dagens praksis. Prosjektene skulle også legge vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Det totale klimagassutslippet til Møllerstua Barnehage er redusert med 37 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen. 2 av 5

3 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 37 % for ferdigstilt bygg i drift. Klimagassutslippet for prosjektet i i-drift fase er beregnet til 27 kg CO 2-ekv./år/m 2 og 264 kg CO 2-ekv./år/person. I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet Klimagassregnskap totalt kg CO2-ekv/år/m2 Materialer Energi Transport Figur 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO2-ekv./år/m2] for Møllerstua Barnehage. Tabell 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp. år for Møllerstua Barnehage. Materialbruk Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2 /m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] 5,6 8,2 8,2 8,2 Stasjonær energi 14,4 5 5,5 3,9 Transport 22,9 14,6 14,6 14,6 Total 42,9 27,8 28,3 26,7 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 36 % 34 % 38 % Tabell 3-2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person Møllerstua Barnehage Materialbruk Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2- ekv./år/person] Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] 36 % 34 % 38 % Tall for Referansebygg, Prosjektert bygg, Som bygget og I drift er hentet fra tidligere utarbeidet klimagassregnskap. 3 av 5

4 4. STASJONÆR ENERGIBRUK Bygningene er prosjektert og bygget med to etasjer og med et energibehov som passivhus barnehage. Det er lagt vekt på egen produksjon av fornybar energi og prosjektert energiforsyningen er sammensatt av: Geo-varmepumpe, solfangere, el-varmekolbe/bereder og spisslast med el-kjel til alt varmebehov, dvs. romoppvarming og varmtvann. Elektrisitetskjøp fra el-nettet, produksjon ved egne solceller på taket (3 m 2 ) og tilbakesalg av elektrisitet til el-nettet. Klimaet i Kristiansand er noe mildere enn det som er standardklima. Det er heller ikke foretatt graddagskorrigering av målt forbruk i 212. Alt i alt fører det til at målt forbruk og tilført energi er lavere enn beregnet. Utslipp i drift er derfor lavere enn prosjektert Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk , ,5 3,9 Figur 4-1: Beregnede klimagassutslipp for stasjonær energi Tabell 4-1: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for I-drift prosjektfase I drift kg CO2-ekv./år % red saml. med ref Elspesifikk energi 3,2 46% Varme,7 92% Total 3,9 73% 5. MATERIALBRUK Utslipp fra materialer i prosjektert og bygget barnehage er ca 6 prosent høyere enn referansebygget. Det er noe økte materialmengder fordi det er bygget som et passivhus sammenlignet med et TEK og i tillegg var det behov for noe peling i fundamenteringen. Likevel er valget av enkelte materialer/produkter 4 av 5

5 med relativt høye utslipp hovedårsaken til at utslippene for prosjektert bygg er høyere enn for referansebygget. Det er i hovedsak bæresystemet (stål), dekker og innervegger som skiller Møllerstua fra referansebygget. Det er ikke gjort endringer i materialbruken etter ferdigstillelse. I drift regnskapet benytter derfor samme tall som regnskapet Som bygget. Klimagassutslipp fra materialbruk ,6 8,2 8,2 8,2 Figur 5-1: Beregnede klimagassutslipp for materialbruk 6. TRANSPORT Utslipp fra transport av ansatte og barn er redusert med i underkant av 4 prosent sammenlignet med en referanselokalisering. Referansen baserer seg på et reisemønster og transportmiddelfordeling som gjennomsnittet for kontor arbeidsplasser i Kristiansand kommune. 25 Klimagassutslipp fra transport ,9 14,6 14,6 14,6 Figur 6-1: Beregnede klimagassutslipp for transport 7. VEDLEGG Vedlegg 1: 138 KGR revidert juli 213.pdf 5 av 5