RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING"

Transkript

1 RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektert bygg - Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av:

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE BEREGNINGSPROGRAM FOR KLIMAGASSBEREGNINGER HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER STASJONÆR ENERGIBRUK PROSJEKTFASER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA STASJONÆR ENERGIBRUK MATERIALER BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA MATERIALBRUK TRANSPORT BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT VEDLEGG VEDLEGG 1: UNDERLAGSDATA FOR ENERGIBEREGNINGENE FOR REFERANSEBYGG: VEDLEGG 2: UNDERLAG BEREGNINGER FOR MATERIALER VEDLEGG 3: UNDERLAG BEREGNINGER FOR TRANSPORT av 57

3 INNLEDNING Framtidens byggs prosjekter dokumenteres på NALs nettside. Denne klimagassrapporten går i mer detalj om forutsetninger, datagrunnlag, tiltaksvurderinger, valg av tiltak, mv. som ligger til grunn for klimagassberegningene og oppnådde klimagassreduksjoner. Rådhuskvartalet i Kristiansand er et Framtidens Bygg-prosjekt, og foreliggende rapport er dokumentasjon av klimagassberegninger, oppnådde klimagassreduksjoner og foreslåtte og gjennomførte tiltak. Rapporten utarbeides og revideres tre ganger gjennom planlegging/prosjektering, etter bygging og etter 2 års drift. I versjon 1 av rapporten presenteres: et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk, materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med gjennomsnittlig lokalisering uten transporttiltak. den prosjekterte bygningen, med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), planlagt energiforsyning, planlagt materialbruk og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten. Versjon 2 av rapporten suppleres med beregningen for: bygningen «Som bygget», fortsatt med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), men med faktiske utslippsdata for valgte bygningsprodukter (fra EPD er) og med transportutslipp iht. mobilitetsplan for prosjektet. Versjon 3 av rapporten suppleres ytterligere med beregningen for: bygningen etter 2 års drift «I drift», med målt energi fordelt på ulike energiposter og med transportutslipp iht. gjennomført reisevaneundersøkelse for brukerne i bygget. I dette prosjektet er det kun utarbeidet en samlet rapport ved ferdigstillelse av prosjektet. Beregningene for Rådhuskvartalet er utarbeidet av Rambøll. Versjon 01, datert inneholder resultatene av klimagassberegningene for referansebygg, prosjektert bygg og «Som bygget». Versjon 02, datert er justert i henhold til Civitas kommentarer. 3 av 57

4 1. PROSJEKTBESKRIVELSE Kristiansand Eiendom har gjennomført rehabilitering og delvis nybygging av et nytt administrasjonssenter i Rådhuskvartalet på Øvre torg i kvadraturen i Kristiansand sentrum. Rådhuskvartalet består i dag av flere adresser i Rådhusgaten og Tollbodgaten. Fasader mot Øvre torg og et gammelt frittstående branntårn er verneverdige og er beholdt, mens øvrige fasader og innvendig konstruksjoner er revet i sin helhet. Adressen «Rådhusgaten 16» er, etterisolert utvendig ogstrippet helt innvendig, og bygget opp som et nytt og moderne kontorlokal. Kristiansand kommune hadde store deler av sin administrasjon samlet i Rådhuskvartalet, som har vært et senter for kommunens administrasjon over lang tid. Lokalene fremstod imidlertid som lite egnet, med dårlig inneklima, ikke tilpasset universell utforming og lite arealeffektivt. Gjennom en samling av administrasjonen i et nytt, moderne og arealeffektivt kontor, har målet vært å effektivisere administrasjonen og bedre tilgjengeligheten for innbyggerne. Flere av kommunens etater som var spredt på andre kontorsteder er også integrert i Rådhusvartalet, og det er i tillegg vedtatt å flytte kommunens datasentral i det nye kvartalet. Det sistnevnte har krevet spesiell planlegging for miljøvennlig kjøling. Byggeprosjektet er gjennomført etter en samspillsmodell, hvor entreprenører og rådgivere ble kontrahert etter utlyst offentlig anbudskonkurranse. Totalt areal for Rådhuskvartalet er m2 BTA, av dette er oppvarmet BRA 13071m2, og er planlagt for lavenergiklasse iht. SINTEF prosjektrapport 42, forløperen til NS3701 "Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - yrkesbygg". Kontorbygget ble ferdigstilt og tatt i bruk i februar 2014 og skal huse 473 ansatte og 331 andre brukere Beregningsprogram for klimagassberegninger Klimagassberegningene er utført i versjon 4 (KGR), supplert med grafer fra Excel regneark. Som referansebygg er det brukt de predefinerte byggene i klimagassregnskap.no. Det alternative referansebygget beregner utforming og materialer for et typisk TEK 10-bygg i modul materialbruk - tidligfase, versjon v4.1: Byggtype «Kontorbygg». For det prosjekterte bygget er modul materialbruk prosjektert benyttet. Det er brukt prosjekterte materialmengder og materialer som er oppgitt fra entreprenøren. I fasen «som bygget» er det utført en ny energiberegning som er lagt inn. Materialberegningene er de samme som for prosjektert bygg, fordi prosjekteringen har pågått under utførelsesfasen og disse to fasene har glidd over i hverandre under beregningene. 4 av 57

5 2. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 50 % for fasen «som bygget». Klimagassutslippet for fasen «som bygget» er beregnet til 26,32 kg CO 2-ekv./år/m 2 og 427 kg CO 2- ekv./år/person. Totalt for bygget utgjør dette 344 tonn CO 2-ekv./år I tabell 2.1 er reduksjonene vist for materialbruk, stasjonær energi og transport i drift i de ulike fasene aqv prosjektet. Figur 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO2-ekv./år/m2] for Rådhuskvartalet Klimagassregnskap-totalt Kg CO2-ekv/m2/år Transport i drift Energibruk i drift Materialbruk Referansebygg Prosjektert "Som Bygget" Tabell 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. år for Rådhuskvartalet. Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] av 57

6 Tabell 2.2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person 1 for Rådhuskvartalet. Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» [kg CO 2- ekv./år/person] [kg CO 2- ekv./år/person] [kg CO 2- ekv./år/person] Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] [kg CO 2- ekv./år/person] Målet for reduksjon av klimagassutslipp på 50 % er nådd for bygget «Som bygget». Prosjektet har oppnådd en total reduksjon på 50,01% for «som bygget»-fasen. Reduksjonen skyldes i størst grad i de tiltak som er gjort innen: Transport: - Parkeringsplasser - Resultater fra reisevaneundersøkelse - Beliggenhet. Stasjonær energi: - Lavenergistandard. - Bruk av fjernvarme og fjernkjøling. - Varmepumpe. Materialbruk: - Gjenbruk av tunge konstruksjoner. - Fasader. - Bruk av lavkarbonbetong. Noen faktorer som har bidratt til økt utslipp. Materialer: - valg av himlingsmaterialer der det ble bestemt himlinger i mineralull som ga 30% høyere utslipp enn alternativet perforert aluminiumshimling med glassull. - vinduer med karm av PVC ble valgt i stedet for trekarm med beslag av sink. PVC vinduene ga et 40% høyere CO2-utslipp. Her ble det utført en LCA, som underbygger dette. Disse ble likevel valgt av økonomiske og tidsmessige grunner. Transport: andre brukere i tillegg til ansatte er tatt med i transportberegningene. 1 Antall personer er alle som er oppgitt som brukere av bygget. 6 av 57

7 3. STASJONÆR ENERGIBRUK I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene Prosjektfaser forutsetninger og delresultater Referansebygg Som referansebygg er det lagt til grunn et kontorbygg som har et netto energibehov iht. minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Forutsetninger energibruk i drift - referanseberegning: Spesifikt netto energibehov 149 kwh/m2 *år tilsvarende rammekravet i teknisk forskrift. 60 % av varmebehovet dekkes av varmepumpe (systemvirkningsgrad 2,25) og 40 % av elkjel (systemvirkningsgrad 0,86). Dersom kjølebehov: Kjølebehovet dekkes av lokale kjølemaskiner med en systemvirkningsgrad på 2,45. Tabell 3.1: Oversikt over energibehov (ulike formål), energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Referansebygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi % el 10,7 Varme % varmepumpe 40 % elkjel 9,3 Kjøling % lokal kjøling 1 Sum , Prosjektert bygg Det prosjekterte bygget er planlagt oppført som lavenergihus. Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN, se energibudsjett i tabell 3.2 Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 45,5 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. 7 av 57

8 Tabell 3.2: Energibudsjett for «Prosjektert bygg». Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 Det er antatt at fjernvarme dekker 75 % av energibehovet til rom, ventilasjon og tappevannsoppvarming. Varmepumpa dekker resterende oppvarmingsbehov. Slik at fordelingen blir 75 % fjernvarme og 25 % varmepumpe. Kjølebehovet dekkes av fjernkjøling. Systemvirkningsgrader: Fjernvarme på 0,88 Varmepumpe 2,26 Fjernkjøling 2,2 Byggets beregnede klimagassutslipp for stasjonær enegi i prosjektert bygg er 9,54 CO 2 -ekv/m 2 /år, se tabell 3.3. Dette utgjør en reduksjon på 53,4 % i forhold til referansebygget. Tabell 3.3: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Prosjektert bygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi 50,5 62 6,2 Varme ,7 Kjøling 10,5 13 0,6 Sum 81-9, «Som bygget» Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN, se energibudsjett i tabell 3.4 Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 47,5 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. Bygget innfrir kravene til lavenergihus for både energiytelse og enkeltkomponenter som f. eks U-verdi i vegger og tak og normalisert kuldebroverdi og lekkasjetall for å nevne noen. Bygget bruker fjernvarme, varmepumpe og fjernkjøling som energikilder med lave utslipp i forhold til elektrisitet. 8 av 57

9 Tabell 3.4: Energibudsjett. Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 Det er antatt at fjernvarme dekker 80 % av energibehovet til rom, ventilasjon og tappevannsoppvarming. Varmepumpa dekker resterende oppvarmingsbehov. Slik at fordelingen blir 80 % fjernvarme og 20% varmepumpe. Kjølebehovet dekkes av fjernkjøling. Systemvirkningsgrader: Fjernvarme på 0,88 Varmepumpe 2,26 Fjernkjøling 2,2 Byggets beregnede klimagassutslipp som prosjektert er 10,9kg CO 2 -ekv/m 2 /år, se tabell 3.5. Dette utgjør en reduksjon på 47,9 % i forhold til referansebygget. Tabell 3.5: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for fasen «Som bygget». Prosjektert bygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] El-spesifikk energi 49,7 57,2 6,1 Varme 19,5 32,6 2,7 Kjøling 8,9 10,2 0,5 Sum 86,9-9, «I drift» (etter 2 år) «I drift»-beregninger vil komme 2 år etter bygget står ferdig Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra stasjonær energibruk 9 av 57

10 25,00 Klimagassregsnakp -Stasjonær energi 20,00 6,32 Kg CO2-ekv/m2/år 15,00 10,00 5,00 3,00 0,96 10,65 2,41 2,51 0,27 0,21 0,59 0,50 Fjernevarme El. til varme El. til kjøling El. spesifikt 6,24 6,14 0,00 Referansebygg Prosjektert "Som bygget" Figur 3.1: Beregnede klimagassutslipp for energi, fordelt på formål; varme, kjøling og el-spesifikt. kg CO 2-ekv. /år kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Elspesifikk energi Varme Kjøling Total kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Tabell 3.6: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift Tabell 3.7: Fordeling av klimagassutslipp pr. person pr. energikategori for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift kg CO 2- ekv./ person /år kg CO 2- ekv./perso n/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref Elspesifikk energi Varme Kjøling Total av 57

11 Beregnet netto energibehov til oppvarming blir derfor 19,5 kwh/m2. Hovedårsaken til at dette blir forandret er at bygget har fått et bedre lekkasjetall. 0,6 til 0,42. El. spesifikt energibehov er 49,7 kwh/m2. Mens prosjektert bygg hadde et el. spesifikt forbruk på 50,7 kwh/m2. En sammenligning av tallene: Prosjektert løsning: Viftedrift: 14,7 kwh/m2 Pumper: 1,7 kwh/m2 Belysning: 15,3 kwh/m2 Teknisk utstyr: 18,8 kwh/m2 Sum: 50,7 Som bygget : Viftedrift: 16,7 kwh/m2 Pumper: 1,7 kwh/m2 Belysning: 12,5 kwh/m2 Teknisk utstyr: 18,8 kwh/m2 Sum: 49,7 Viftedrift blir i «Som bygget» litt høyere pga. det er lagt inn feil SFP i prosjektert løsning. Belysning er lavere i «som bygget» da det er gjort en evaluering mot NS 3701 som setter strengere krav til gjennomsnittlig effektbehov til belysning. Kjøling er i «som bygget» 8,9 kwh/m2 i prosjektert var det 10,5 kwh/m2 Det er satt som krav at kjølt luft ikke skal ha lavere temperatur enn 16 grader i «som bygget». I beregning til prosjektert bygg lå det inne 15 grader. Energibehov til kjøling blir derfor litt lavere i «Som bygget»- fasen. Dette var nødvendig for å overholde krav i NS 3701 om maksimalt tillatt energibehov til kjøling. Sum netto energibehov blir da 81,2 kwh/m2 for prosjektert bygg mens «As built ender på 78,2 KWh Klimagassreduksjonen er 54 % fra referansebygget til bygget «som bygget», hvorav hovedårsaken til nedgang i klimagassutslipp er, lavt lekkasjetall, isolasjon, styringssystemer, energikilder med lave klimagassutslipp. En utfordring har vært isolering av eksisterende, verneverdige fasader på deler av bygget. Det ble sendt en prøve av mursteinen i tegl til frysetesting i Trondheim. Konklusjonen var at teglsteinen ikke tålte frost, og at isolasjonstykkelsen i yttervegg derfor måtte være minimal. Dette ble løst med aerogel som har veldig god isolasjonsevne og kun tar opp noen få cm i tykkelse. 11 av 57

12 4. MATERIALER I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Referansebygg Referansebygget er generert fra tidligfasemodulen til klimagassregnskap.no. Følgende størrelser er lagt til grunn: BYA: 3221 BTA: BTK: 3285 Som referansebygg er det brukt de predefinerte byggene i klimagassregnskap.no. Referansebygget beregner utforming og materialer for et typisk TEK 10-bygg i modul materialbruk - tidligfase, versjon v4.1: Byggtype «Kontorbygg». Tabell 4.1: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Bygningsdel Oppbygging (hovedelementer) Klimagassutslipp [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Kantbjelke (6 %) og gulv på grunn (100 %) i betong med 0 % flyveaske(fa). Armering 80kg/m3 i kantbjelke, 40kg/m3 i gulv på grunn, med 80 % resirkuleringsgrad. Fuktsperre 0,2 mm PE-folie og XPS-isolasjon i gulv på grunn. 1,25 28 Bæresystemer Søyler (90 %) og bjelker (80 %) i betong med 0% FA. Søyler (10 %) og bjelker (20 %) i stål med 40 % resirkulering. 0,25 6 Yttervegger Innervegg Klimavegg (31 % av vegger over mark) med trestender, glassullisolasjon, dampsperre, GU-plate, innvendig kledt med 1x13mm gipsplate. Overflatebehandling (5 %) keramisk flis 8mm og (95 %) vannbasert maling. Fasaden er kledt med 105mm teglstein, hulltegl (100 %). Betongvegg (99 % av vegger under mark) med standard betong (0 % FA), 120 kg/m3 armering (80 % resirkuleringsgrad), 200mm EPS. Overflatebehandling i keramisk flis (5 %) og vannbasert maling (95 %). Dører (1 % av vegger over mark) i glass og aluminium (100 %) og vinduer (68 % av vegger over mark) i 2-lags glass og profiler/karmer i aluminium (100 %). 0,19 4 Stendervegg (71 %) med 100mm stålstendere, isolert med steinull 100mm (70 %, 30% uten isolasjon), kledt med 1x13mm gipsplater (60 %), 2x13mm gipsplate (15 %) og panel (25 %). Overflatebehandling med keramisk flis (5 %), keramisk flis og membran (5 %) og vannbasert maling (90 %). Glassvegg (10 %) med profiler av tre og 6mm glass Betongvegg (15 % over mark, 95 % under mark) i 150 mm standard betong (0 %FA), 120 kg/m3 armering med 80 % resirkuleringsgrad. 15mm murpuss og 15 mm avretningsmasse. Overflatebehandling 0, av 57

13 med keramisk flis (5 %), keramisk flis og membran (5 %) og vannbasert maling (90 %). Dør (4 % over mark og 5 % under mark) i heltre (80 %) og stål (20 %). Dekker Yttertak Betongdekker i 265mm HD-element i standard betong (0 %FA), 50mm påstøp, armering 50kg/m3 resirkuleringsgrad 80%, 25mm trinnlydsplate i steinull og 20mm flytsparkel (5 % av arealet). Overflater gulv i 2,5mm linoleum (75 %), vinyl (5 %, 100 % under terreng), 14mm parkett (17 %) og keramisk flis og membran (2 %). Himling 13mm gipsplate (50 %), malte, 20mm mineralull systemhimling (50 %). 1,70 38 Betongtak i 220mm HD-element i standard betong (0 %FA), armering 120 kg/m3 resirkuleringsgrad 80 %, isolasjon i steinull (15 %) og EPS (85 %), dampsperre og tekket med 6,8 mm asfaltpapp. 0,22 5 Trapper og balkonger Ståltrapp (100 %), tre- (50 %) og stål (50 %) balkong. 0, Prosjektert bygg For prosjektert bygg skal prosjekterte mengder av materialer for dette prosjektet benyttes. Det prosjekterte bygget er en delvis rehabilitering og delvis nybygging av et nytt administrasjonssenter i Rådhuskvartalet. Fasader mot Øvre torg og et gammelt frittstående branntårn er verneverdige og beholdes, mens øvrige fasader og innvendig konstruksjoner rives i sin helhet. Adressen Rådhusgaten 16 skal beholdes, etterisoleres utvendig, men strippes helt innvendig. Det er gjort en rekke alternativsvurderinger for materialvalgene i det prosjekterte bygget. - Bytte av vanlig betong med lavkarbonbetong. - Metallhimling i forhold til mineralullhimling. - Resirkuleringsgrad på stålet i ståldører. - Vinduer med karm av PVC i forhold til vinduer med sinkbeslåtte trekarmer. - Vurderinger av utslipp fra ulike gipsplater. - Linoleum i forhold til vinyl som gulvbelegg. Kun betongen ble byttet ut med lavkarbonbetong av de nevnte tiltakene. I tillegg er det gjort store besparelser på å gjenbruke bærende konstruksjoner og fasade i deler av bygningen. De andre anbefalingene ble ikke fulgt delvis av økonomiske grunner og på grunn av at klimagassregnskap ble besluttet gjennomført så sent i prosjektet at mye av materialene allerede var bestilt. Klimagassberegningene er utført i versjon 4 (KGR), supplert med grafer fra Excel regneark. For det prosjekterte bygget er modul materialbruk prosjektert bygg benyttet. Det er brukt prosjekterte materialmengder og materialer som er oppgitt fra entreprenøren. Generiske verdier er benyttet på de fleste materialene, men betong har utslippsverdi fra produktspesifikk EPD. 13 av 57

14 Tabell 4.2: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Bygningsdel Oppbygging Klimagassutslipp [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Plassstøpte grunnplater, radonsperre, isolasjon av glasopor stålspunt og stålkjernepeler. 0,7 25 Bæresystemer Søyler og bjelker av plasstøpt lavkarbonbetong. Søyler og bjelker av stål 40 % resirk. 0,1 4 Yttervegger Innervegg Dekker Yttertak Plasstøpt lavkarbonbetong, Utvendig kledning av naturstein, teglkledning, murplater og puss, Murte yttervegger av lecablokker, Lette yttervegger og utforinger av tre, Isolasjon av XPS og tetting. Membran og tetting, Beslag av aluminium og titan, Innvendige plater av gips. Plater i veggen GU-plater, Overflatebehandling, Vinduer med karm av PVC, malt tre og aluminium, og dører i stål og glass og aluminium. 0,6 21 Innervegger av lavkarbonbetong, lekablokker og puss. Stålstendere, glassull og gipsplater. Dører av stål, tre og glass og tre. 0,3 9 Dekker av lavkarbonbetong, betongelementer (Lecaplank). Flismateriale av Padang White granite. Gulv (Teknisk gulv). Gulvbelegg av naturstein på påstøp, fliser, epoxymaling, vinyl, tekstilbelegg, parkett eik, vinyl, fotskraperist, massivparkett, slipt betong, gummibelegg, prosjektgulv og terrassebord av Kebony. Listverk. Himlinger av gips, mineralull eller betong. 1,1 36 Dekker av lavkarbonbetong. Isolasjon av mineralull og EPS, tekking av underlagspapp og Icopal. Takrenne av lakkert stål. Støpeplate i steinull, plastsperre. Påstøp. Røykluker av akrylglass med trekarmer. Glasstak, vertikalt glassfelt. Gesims i lakkert aluminium. 0,1 4 Trapper og balkonger Plasstøpte betongtrapper. 0, «Som bygget» Det foreligger ingen endringer i klimagassberegningene fra prosjektert bygg til fasen «som bygget». Det er brukt prosjekterte materialmengder, som er oppgitt fra entreprenøren. Generiske verdier er benyttet på de fleste materialene, men betong har utslippsverdi fra produktspesifikk EPD «I drift» (etter 2 år) For materialbruk vil klimagassutslipp «i drift» være det samme som i fasen «som bygget», med mindre det er foretatt større ombygginger. 14 av 57

15 Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra materialbruk Beregningene viser at for prosjektet sammenlignet med referanseberegningen oppnås utslippsreduksjoner på 34 % for bygget «som bygget». Kg CO2-ekv/m2*år 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Klimagassregnskap- Materialer 1,7 0,8 0,2 0,2 1,2 Referansebygg 1,1 1,1 0,3 0,3 0,6 0,6 0,1 0,1 0,7 0,7 Prosjektert Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegg Yttervegg Bæresystemer Grunn og fundamenter Figur 5.1: Fordeling av klimagassutslipp pr konstruksjon for de enkelte prosjektfasene. Tabell 5.4: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" kg CO 2-ekv./år kg CO 2-ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegg Dekker Yttertak Trapper og balkonger Total Tiltak som ikke ble gjennomført. - valg av himlingsmaterialer der det ble bestemt himlinger i mineralull som ga 30% høyere utslipp enn alternativet perforert aluminiumshimling med glassull. - vinduer med karm av PVC ble valgt i stedet for trekarm med beslag av sink. PVC vinduene ga et 40% høyere CO2-utslipp. Her ble det utført en LCA, som underbygger dette. Disse ble likevel valgt av økonomiske grunner. 15 av 57

16 Tabell 5.5: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel pr. person for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" kg CO 2-ekv./ person/år kg CO 2-ekv./ person/år % red saml. med ref. kg CO 2-ekv./ person/år % red saml. med ref. Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegg Dekker Yttertak Trapper og balkonger Total Ytterveggene får store utslipp på grunn av alle ståldørene og vinduene i PVC. Det er også en del mer trapper og balkonger i det prosjekterte bygget enn i referansebygget. De tunge bæresystemene kommer godt ut på grunn av gjenbruk og bruk av lavkarbonbetong. Innerveggene har mindre mengder gips enn referansebygget. Grunnen til de store avvikene fra referansebygg til prosjektert bygg og «som bygget» er at referansebygget ikke gjenspeiler den bygningskroppen som prosjektert bygg har utarbeidet. Dette på grunn av tekniske krav, som må oppfylles, og på grunn av de premissene det prosjekterte bygget må forholde seg til slik som verneverdige fasader og tilpasninger til de ulike tomtene som skal fungere sammen. 16 av 57

17 5. TRANSPORT 5.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Forutsetninger for hvert av beregningsalternativene er gitt i de påfølgende avsnittene. Bygget har 473 ansatte og 133 andre brukere. Disse er regnet i hver sin del før de legges sammen under hver fase Referansebygg Hvis det er flere bygg, eller flere formål lokalisert i ett bygg, må hvert bygg beskrives for seg da de vil ha ulike forutsetninger om antall ansatte, bosatte, andre brukere samt resulterende transportmiddelfordeling (for prosjektert, som bygget og i drift). Ansatte: Forutsetninger 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km. Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Fri parkering Tabell 5.1: Transportmiddelfordeling for referansebyggansatte. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid Tjeneste Innkjøp og service Annet Tabell 5.2: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg ansatte. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 14,3 Kollektiv buss 1,4 Kollektiv skinnegående Varetransport 6,1 Sum 21,8 Andre brukere: Forutsetninger 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km. Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Fri parkering 17 av 57

18 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling for referansebygg andre brukere. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet Tabell 5.4: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg andre brukere.. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 5,7 Kollektiv buss 0,3 Kollektiv skinnegående - Varetransport - Sum 6 Ansatte og andre brukere: Tabell 5.5: Totalt klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg ansatte og andre brukere. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 20 Kollektiv buss 1,7 Kollektiv skinnegående - Varetransport 6,1 Sum 27,8 Ansatte: Forutsetninger: Prosjektert bygg 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 8 km, Kollektivt 8 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,38, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 36,25 26,5 34,25 18 av 57

19 Tjeneste Innkjøp og service Annet Tabell 5.4: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 3,2 Kollektiv buss 1,8 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 8,5 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] Andre brukere: Forutsetninger: 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 reiser/turer /døgn Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.5: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet Tabell 5.6: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 4,5 Kollektiv buss 0,9 Kollektiv skinnegående Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - 19 av 57

20 Varetransport - Sum 5,5 Ansatte og andre brukere: Tabell 5.7: Totalt klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Totalt Klimagassutslipp Bil 7,7 Kollektiv buss 2,7 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 14 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - Det er benyttet en lokal reisevaneundersøkelse blant de planlagte brukerne av bygget. Se vedlegg. Dette resulterte i litt større bilbelegg og bedre reisevaner enn de som er lagt til grunn for referansebygget. Ansatte: Forutsetninger: «Som bygget» 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 8 km, Kollektivt 8 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,38, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 36,25 26,5 34,25 Tjeneste Innkjøp og service Annet Tabell 5.4: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Arealspesifikt utslipp Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] Bil 3,2 20 av 57

21 Kollektiv buss 1,8 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 8,5 Andre brukere: Forutsetninger: 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 reiser/turer /døgn Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.5: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet Tabell 5.6: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 4,5 Kollektiv buss 0,9 Kollektiv skinnegående Varetransport - Sum 5,5 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - Ansatte og andre brukere: Tabell 5.7: Totalt klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Totalt Klimagassutslipp Bil 7,7 Kollektiv buss 2,7 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 14 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - 21 av 57

22 «I drift» (etter 2 år) «I drift» kommer først to år etter ferdigstillelse Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra transport Beregningen viser at man oppnår en reduksjon av klimagassutslipp på 49,52 % ved de tiltak som er gjennomført for transport. Figur 11: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. 30 Klimagassregsnakp-Transport 25 6,1 kg CO2-ekv/m2*år ,7 20 3,5 2,7 Varetransport Kollektiv-skinnegående Kollektiv-buss Bil 5 7,7 0 Referansebygg som bygget Tabell 5.7: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" kg CO 2-ekv./år kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv.//år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./m 2 /år % red saml. med ref Bil Kollektiv buss Skinnegående Varetransport Sum av 57

23 Tabell 5.8: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" kg CO 2- ekv./person/år kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref Bil Kollektiv buss Skinnegående Varetransport Sum av 57

24 VEDLEGG Vedlegg 1: Underlagsdata for energiberegningene for referansebygg: 24 av 57

25 25 av 57

26 Innputtdata for energiberegningene prosjektert bygg. 26 av 57

27 27 av 57

28 Underlag beregninger for energi for bygget «Som bygget» 28 av 57

29 29 av 57

30 30 av 57

31 31 av 57

32 Grunnlag for fjernvarme - sammensetning av energikilder. 32 av 57

33 Vedlegg 2: Underlag beregninger for materialer Referansebygg: 33 av 57

34 Prosjektert bygg: 34 av 57

35 35 av 57

36 36 av 57

37 37 av 57

38 38 av 57

39 39 av 57

40 40 av 57

41 41 av 57

42 42 av 57

43 EPD for Lavkarbonbetong 43 av 57

44 44 av 57

45 45 av 57

46 46 av 57

47 Vedlegg 3: Underlag beregninger for transport Referansebygg: Ansatte 47 av 57

48 48 av 57

49 49 av 57

50 Refersansebygg Andre brukere: 50 av 57

51 Prosjektert bygg og «Som bygget»: Ansatte: 51 av 57

52 52 av 57

53 53 av 57

54 Prosjektert bygg og «Som bygget» Andre brukere: 54 av 57

55 55 av 57

56 Resultat fra reisevaneundersøkelse. (Forslag til forbedring fra de ansatte er ikke tatt med her) Svar fra ansatte som skal inn i nytt rådhus Avstand: Hva er avstanden fra bosted til arbeidssted? Svar Verdi Prosent Antall Under 3 km 1 18% km 2 18% km 3 25% km 4 14% 50 Over 15 km 5 22% 79 Standardavvik.: 1.4 Varians: Median: 3 Gj.sn.: 3 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: 346 Foretrukne framkomstmiddel : Hvilket transportmiddel bruker du oftest på de ulike årstidene? Spørsmål Beina Sykkel Buss Kjører bil selv Sitter på i bil (med annen sjåfør) Total antall svar Vinter 13% 12% 34% 27% 11% 346 Vår 7% 33% 24% 24% 9% 346 Sommer 8% 36% 22% 23% 8% 346 Høst 7% 29% 26% 25% 10% av 57

57 Svar fra kommuneansatte i Gyldengården Avstand: Hva er avstanden fra bosted til arbeidssted? Svar Verdi Prosent Antall Under 3 km 1 22% km 2 19% km 3 25% km 4 16% 28 Over 15 km 5 16% 27 Standardavvik.: 1.61 Varians: Median: 3 Gj.sn.: 2 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: 168 Foretrukne framkomstmiddel : Hvilket transportmiddel bruker du oftest på de ulike årstidene? Spørsmål Beina Sykkel Buss Kjører bil selv Sitter på i bil (med annen sjåfør) Kombinasjo n sykkel/bil Kombinasjo n bil/buss Total antall svar Vinter 14% 7% 30% 27% 7% 2% 10% 168 Vår 11% 27% 22% 21% 3% 9% 4% 168 Sommer 11% 31% 21% 20% 3% 7% 3% 168 Høst 11% 22% 23% 23% 5% 7% 5% av 57

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektert 8.9.2016 6.1.2017 Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» LOGOER Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE KLIMAGASSBEREGNING

KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE KLIMAGASSBEREGNING KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektering COWI COWI Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» COWI COWI 28.06.2017 Rapport utarbeidet av:

Detaljer

RYKKINN SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

RYKKINN SKOLE KLIMAGASSBEREGNING RYKKINN SKOLE KLIMAGASSBEREGNING bilde Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt GJA/IMA 25.11.15 Ferdigstillelse «Som bygget» GJA/IMA 14.09.16 18.09.16 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/05.12.2016/versjon 2

Detaljer

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS RAPPORT Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 PROSJEKT HaugesundBygg2020 VEDRØRENDE KLIMAGASSREGNSKAP FOR BYGGETRINN 1 DATO 07.02.17 UTARBEIDET AV

Detaljer

BJØRNSLETTA SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

BJØRNSLETTA SKOLE KLIMAGASSBEREGNING BJØRNSLETTA SKOLE KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt Ferdigstillelse «Som bygget» 24.04.2015 09.06.2015 18.11.2015 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg Notat Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg Elin Enlid Versjon 2 12.5.2015 Nærmere om problemstillingen... 2 Energibruk for passivhus... 3 Energibruk for lafta

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap for bygg? Klimaendringer en alvorlig trusselen De globale effekter kan bli formidable Et CO2-nøytralt Norge i 2050 Alle samfunnsområder

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Grensesvingen 7 Hovedresultater og sammenligning av alternativer Sunniva Baarnes/10.12.2014/versjon0/ rev 03(04.06.2015)

Detaljer

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Skolebygg og flerbrukshall Dokumentinformasjon Byggherre Aurskog Høland Kommune Tittel Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Utgave 1.3 Dato 02.10.2017 Forfatter Eirik

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM Versjon 2, februar 2012 Referansebygg x Prosjektert bygg «As-built» x x «In use» (etter 2 års drift) Rapport utarbeidet av: 2 (31) INNHOLD SAMMENDRAG...

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Innhold Innledning... 3 Prosjektbeskrivelse... 4 Hovedresultater... 5 Stasjonær energibruk... 7 Eksisterende bygg... 7 Referansebygg... 9 Rehabilitert

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger 1 2 Agenda Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger Litt om Sweco 9000 ansatte i 12 europeiske land 1300 ansatte i Norge fordelt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt 12.04.2011 Ferdigstillelse «Som bygget» 23.08.2012 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Kort om Østensjøveien 27 Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo. Bygget er tegnet av danske Henning Larsen Architects og er et resultat av en begrenset

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger Klimagassreduksjoner i bygg som følge av bruk av trematerialer Eivind Selvig 31. januar 2013 Innhold 1 Oppdraget 2 2 Framgangsmåte 2 3 Noen metodebetraktninger

Detaljer

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13 Innhold 1 Innledning/erfaringer...3 2 Generelt...4 2.1 Om prosjektet...4 2.2 Generelt om beregningene...4 2.3 Utslippsfaktor for elektrisitet...5 3 Stasjonær energi...7 3.1 Referansebygg...7 3.2 Prosjektert

Detaljer

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø FutureBuilt Fagutviklingsprogram: MILJØVENNLIG TRANSPORT 1. desember 2009 Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø Njål Arge Civitas AS www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere

Detaljer

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM 5.4.2017 Eivind Selvig JAKTEN PÅ ET NULLUTSLIPPS- BYGG. HAR VI OPPSKRIFTEN? 2015 april 2015 aprildes. 2016 januar-juli 2016 aug.-des.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

NSB-kompetansesenter materialliste prosjektert bygg

NSB-kompetansesenter materialliste prosjektert bygg NSB-kompetansesenter materialliste prosjektert bygg Detaljert tabell med innlagte oppføringer og mengder id kode navn Ltid komponent mengde enhet Basismaterialer 1313655749 2-0-1-10 Aluminium 60 Vekt 1583

Detaljer

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning. VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Fagseminar transportanalyser i byområder Framtidens Byer Porsgrunn 28.08.2012 Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel:

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. 01 RIGG OG DRIFT Side: Kapittel: Dato:.2.2006 0 RIGG OG DRIFT Side: 0 0 RIGG OG DRIFT 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 29 386,52 29 387,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG OG DRIFT 29 387,00 Dato:.2.2006 02

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt. Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG 0 RIGG Side: 0 0 RIGG 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 68 200,00 68 200,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG 68 200,00 HolteProsjekt Anbud versjon.0.0 02 PROSJEKT PROSJEKTERING

Detaljer

Total Concept metoden

Total Concept metoden Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer