Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Transkript

1 Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

2 Innhold Innledning... 3 Prosjektbeskrivelse... 4 Hovedresultater... 5 Stasjonær energibruk... 7 Eksisterende bygg... 7 Referansebygg... 9 Rehabilitert bygg Sammenligning og diskusjon Materialer Referansebygg Rehabilitert bygg Sammenligning og diskusjon Transport Referansebygg Eksisterende og rehabilitert bygg Sammenligning og diskusjon Oppsummering

3 Innledning Som at pilotprosjekt i «Framtidens bygg» har det blitt utarbeidet et klimagassregnskap for rehabiliteringen av Stjernehus borettslag i Kristiansand. Klimagassregnskapet har blitt utarbeidet av Jenny Josefine Holen som en del av hennes masteroppgave «Case study of a retrofitting project. GHG calculation & study of decision making processes». Masteroppgaven er en del av studiet «Environmental Management & Sustainable Science» ved Aalborg Universitet. Det er gjort tre sett med beregninger: Eksisterende bygg: Beregningene innbefatter den energibruken bygget hadde slik det sto før rehabilitering og før utfasing av oljefyr. Utslipp fra transport er gjort med de samme reisedataene som for «rehabilitert bygg» Referansebygg: Dette er beregninger av et nytt bygg med tilsvarende størrelse og geometri som Stjernhus borettslag, men oppført etter minimumskravene i dagens bygningstekniske forskrift (TEK 10), materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med gjennomsnittlig lokalisering uten transporttiltak. Rehabilitert bygg: Dette er beregninger av det rehabiliterte bygget slik det er designet med faktiske materialer, beregnet energibruk, faktisk lokalisering og mer spesifikke reisedata. I arbeidet har verktøyet klimagassregnskap.no (versjon 4) blitt benyttet. Det er beregnet utslipp fra materialbruk, stasjonær energibruk og transport. Denne rapporten viser hvilke grunnlagsdata som er brukt i beregningene samt resultatene. Denne rapporten er satt sammen av Olav Rønningen, energi- og miljøleder i Kruse Smith Entreprenør AS. 3

4 Prosjektbeskrivelse Prosjektet er en rehabilitering og energieffektivisering av et høyhus oppført i Borettslaget har en meget prominent plassering i Kristiansands «skyline». Det har derfor blitt lagt vekt på en arkitektonisk god utforming, som i tillegg vil gi et godt sosialt miljø. Ambisjonsnivået på energisiden er i utgangspunktet lavenergiklasse 1. Situasjonen før rehabilitering: Betydelige kuldebroer i betongkonstruksjoner Stort oppvarmingsbehov Behov for vedlikehold Oppgraderingen består av: Tilleggsisolering av vegger, gulv og tak Fjerne/minimalisere kuldebroer Asbestsanering av fasadeplater Ny bekledning på fasadene Utskifting av vinduer og dører til enheter med lav U-verdi Nye innglassede balkonger Montere balansert ventilasjon med varmegjenvinning Utfasing av oljefyr med overgang til fjernvarme Tilpassing til universell utforming Prosjektets hovedambisjoner i forhold til miljø er: Energieffektivisering Klimagassreduksjon ved utfasing av oljefyring Forbedret komfort og inneklima Mer holdbar fasadekledning / materialbruk 4

5 Hovedresultater Pilotprosjekter i Framtidens Bygg har som mål å redusere klimagassutslippene med 50% sammenlignet med et referansebygg. I et rehabiliteringsprosjekt er det naturlig å måle reduksjon i klimagassutslipp fra situasjonen før rehabilitering (eksisterende bygg) til situasjon etter rehabilitering (rehabilitert bygg). Klimagassutslippene fra «Referansebygg» er beregnet i modellen ved at man legger inn størrelser, arealer etc. Ut fra dette beregner kilmgassregnskap.no hva klimautslippene ville blitt over livsløpet om man hadde bygget nytt og fulgt kravene i Bygningsteknisk forskrift (TEK10). Referansebygget altså et tenkt bygg med like egenskaper i forhold til størrelse og geometri, men som er oppført etter energikravene i TEK10 og med forhåndsdefinerte materialtyper. Utslipp fra transport beregnes med utgangspunkt i reisevaneundersøkelser (RVU). Tabellen og figuren under viser resultatene av beregningene for Stjernehus borettslag. Klimautslipp fra bygningsmodellene per modul. kg CO 2-ekv./m 2 /år Eksisterende bygg Rehabilitert bygg Referansebygg Energi 45,4 13,2 10,3 Materialer 0,7 5,5 Transport 11,3 11,3 14 Sum 56,7 25,2 29,8 Det beregnede referansebygget har i sum et estimert klimaavtrykk på 29,8 kg CO 2-ekv./m 2 /år, mens tilsvarende tall for rehabilitert bygg er på 25,2 kg CO 2-ekv./m 2 /år. 5

6 Ved første øyekast ser dette ut til å være en relativt beskjeden reduksjon om man sammenligner rehabilitert bygg med referansebygget (15,4 %). Denne beskjedne reduksjonen kommer først og fremst av at energimodulen i «Referansebygg» er basert på et TEK10 hus hvor oppvarmingen hovedsakelig skjer med varmepumpe, mens Stjernehus etter rehabilitering varmes opp av fjernvarme. Sammenligner man det rehabiliterte med bygget slik det var («eksisterende bygg») er klimaavtrykket derimot redusert fra 56,7 kg CO 2-ekv./m 2 /år til 25,2 CO 2-ekv./m 2 /år. Rehabiliteringen gir altså en utslippsreduksjon på 55% sammenlignet med slik det var før rehabilitering. Forutsetninger og resultater beregningene gjennomgås i detalj i de påfølgende kapitler. 6

7 Stasjonær energibruk I dette kapittelet gjennomgås grunnlagsdata og resultater for beregninger knyttet til energimodulen i klimagassregnskap.no for Stjernehus borettslag. Eksisterende bygg Stjernehus borettslag hadde oljefyr frem til 2013 og mengden fyringsolje som borettslaget har kjøpt vises i tabellen under. Innkjøpt elektrisitet er også angitt. Innkjøpt fyringsolje og elektrisitet. År Liter Elektrisitet (kwh) Ingen data Ingen data Ingen data Gjennomsnitt Gjennomsnittsverdiene ( liter fyringsolje og kwh elektrisitet) er brukt i beregningene i klimagassregnskap.no som vist under. 7

8 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i eksisterende bygg summerer seg til 45,4 kg CO2- ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp vises i tabell under. Utslipp fordelt på energibærere. Eksisterende bygg Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år Elektrisitet 3218,0 14,3 616,4 El.kjel Fyringsolje 6698,0 31,1 1340,5 Propan Naturgass Bioolje Ved Flis Briketter Pellets El. til varmepumpe El. til lokal kjøling Solvarme (lokal) Solceller (lokal) Vind (lokal) Fjernvarme Fjernkjøling Sum 10215,0 45,4 1956,9 8

9 Referansebygg Som referansebygg er det lagt til grunn en boligblokk som har et netto energibehov i henhold til TEK 10. I forskriften er netto energibehov for boligblokk begrenset til 115 kwh/m2 oppvarmet BRA pr år (energirammemetoden, 14-4). Det er fotutsatt i modellen at 60% av varmebehovet dekkes av varmepumpe og 40% av el-kjel. Default verdiene i klimagassregnskap.no er brukt i beregningene. Det er lagt inn tilsvarende arealer og antall bosatte som i «Eksisterende bygg». Tabellene under viser grunnlagsdataene. Oversikt over energibehov, energiforsyning og klimagassutslipp for referansebygg. Netto energibehov (kwh/m2/år) Energiforsyning (% av posten) Klimagassutslipp (kg CO2-ekv/m2/år) Varme 73 60% varmepumpe 6 40% El-kjel Kjøling 0 0 El.spesifikt % El fra nettet 4,3 Sum ,3 Inputdataene til referansebygget vises også i skjermbilder fra klimagassregnkap.no under 9

10 10

11 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i referansebygget summerer seg til 10,3 kg CO2- ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp vises i tabellene under. Utslipp fordelt på energibærere. Referansebygg Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år El ,3 441,8 Fyringsolje Propan Naturgass Bioolje Ved Flis Briketter Pellets Solvarme Fjernvarme Sum ,3 441,8 Utslipp fordelt på formål. Referansebygg Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år Varme ,2 Kjøling El.spesifikt 959 4,3 183,7 Sum ,3 441,8 11

12 Rehabilitert bygg Energibehov etter rehabilitering er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet Simien. Beregningene er gjort av prosjektets energirådgiver. Følgende uttrekk fra Simienrapporten viser sentrale inndata. 12

13 13

14 I det rehabiliterte bygget er det altså lagt til grunn et netto energibehov på 91,3 kwh/m2/år. Av dette er 53,9 kwh/m2/år beregnet til varme og 37,4 kwh/m2/år el.spesifikt. Oversikt over energibehov, energiforsyning og klimagassutslipp for rehabilitert bygg. Netto energibehov (kwh/m2/år) Energiforsyning (% av posten) Klimagassutslipp (kg CO2-ekv/m2/år) Varme 53,9 100% fjernvarme 9 Kjøling 0 0 El.spesifikt 37,4 100% El fra nettet 4,2 Sum 91,3 13,2 Detaljer for fjernvarme valgte verdier (Kilde: Agder Energi Varme AS) Energivare Andel (%) Fyringsolje 1,1 Bio 0,4 Spillvarme fra nikkelverk (ført som «solvarme») 17,5 Avfallsforbrenning 81 Totalt 100 Inputdataene til rehabilitert bygg vises også i skjermbilder fra klimagassregnkap.no under 14

15 15

16 Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i rehabilitert bygg summerer seg til 13,2 kg CO2- ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp vises i tabellene under. Utslipp fordelt på energibærere Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år El 944 4,2 180,8 Fyringsolje Propan Naturgass Bioolje Ved Flis Briketter Pellets Solvarme Fjernvarme ,5 Sum ,2 567,2 Utslipp fordelt på formål Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år Varme ,5 Kjøling El.spesifikt 944 4,2 180,8 Sum ,2 567,2 16

17 Sammenligning og diskusjon Beregningene viser at klimagassutslippene blir redusert fra 45,4 kg CO2-ekv./m2/år før rehabilitering til 13,2 kg CO2-ekv./m2/år etter rehabilitering. Dette tilsvarer en reduksjon på 70,9 %. Dette er altså endringen i klimaavtrykk fra stasjonær energi fra det bygget har hatt til det bygget er beregnet til å få etter rehabilitering. Grunnen til nedgangen er at bygget får et mye lavere energibehov som følge av bedre isolerte vegger, tak, gulv og vinduer, lavere varmetap gjennom kuldebroer og infiltrasjon samt et energieffektivt ventilasjonsanlegg. I tillegg har bygget fått en mer klimavennlig oppvarmingskilde da fyringsoljen er erstattet med fjernvarme. Utslippene som er beregnet for referansebygget er derimot enda lavere enn det tallene for rehabilitert bygg viser (10,3 kg CO 2-ekv./m 2 /år). Dette skjer til tross for at det rehabiliterte bygget får et lavere beregnet energibehov enn referansebygget har (91,3 kwh/m2/år i rehabilitert bygg mot 111 kwh/m2/år i referansebygget). Grunnen til at referansebygget (som har energimessig har «TEK 10-standard») får et lavere klimaavtrykk enn rehabilitert bygg (som energimessig har lavenergi kl.1 standard) er at modellen antar at referansebygget dekker 60 % av sitt varmebehov med varmepumpe, mens det rehabiliterte bygget er oppvarmet med fjernvarme. På grunn av svakere effektfaktorer og en høyere CO 2 belastning på fjernvarmen kommer dermed det rehabiliterte bygget dårligere ut av modellens klimaberegninger enn referansebygget gjør. Dette til tross for at det rehabiliterte bygget har et energibehov som er beregnet til å være ca. 20 kwh /m 2 /år lavere enn referansebygget. I rehabiliteringsprosjekter vil det være mer hensiktsmessig å sammenligne klimagassutslippene før rehabilitering («eksisterende bygg») med klimautslippene etter rehabilitering («rehabilitert bygg»). Her viser modellen en reduksjon fra 45,4 til 13,2 kg CO 2-ekv./m 2 /år, noe som tilsvarer en reduksjon på 70,9 %. Tabellen og figuren under viser resultatene av beregningene i klimagassregnskap.no for stasjonær energibruk i Stjernehus borettslag. Resultater. Utslipp fra stasjonær energi. Stjernehus brl. kg CO2-ekv./m2/år Eksisterende bygg 45,4 Referansebygg 10,3 Rehabilitert bygg 13,2 17

18 Klimagassregnskap - Stasjonær energi. Stjernehus brl ,4 kg CO2-ekv./m2/år ,3 13,2 0 Eksisterende bygg Referansebygg Rehabilitert bygg 18

19 Materialer I dette kapittelet gjennomgås grunnlagsdata og resultater for beregninger knyttet til materialmodulen i klimagassregnskap.no for Stjernehus borettslag. Referansebygg Referansebygget er generert fra modulen «Materialbruk-Tidligfase» i klimagassregnskap.no Følgende inputdata er lagt til grunn Byggtype: (21) Boligblokk m/ lukket P-kjeller Bebygd areal (BYA): 469 m2 Bruttoareal (BRA): 4000 m2 Brutto areal kjeller: 469 Avledede størrelser BRA 3750 m2 YUM 300 m2 YOM 2374 m2 INV 2640 m2 BTA_OM 3531 m2 Høyde mellom etasjer 2,6 m Skjermbildene under viser inngående data for referansebygget: 19

20 Grunn og fundament 20

21 Bæresystem Yttervegg 21

22 Innervegg Dekker 22

23 Yttertak Trapper og balkonger 23

24 Klimagassutslippet fra materialbruken i referansebygget summerer seg til 5,5 kg CO2-ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp fordelt på de ulike bygningsdelene - vises i tabellen og figuren under. Utslippsberegninger. Materialbruk. Referansebygg Gruppe Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år 1 Grunn og fundamenter 125 0,6 24,0 2 Bæresystemer 14 0,1 2,6 3 Yttervegg 196 0,9 37,6 4 Innervegg 416 1,8 79,7 5 Dekker 434 1,9 83,1 6 Yttertak 54 0,2 10,3 7 Trapper og balkonger ,9 Sum ,5 239,2 Rehabilitert bygg I rehabiliteringen av bygget tilføres materialer først og fremst for å redusere byggets energibehov. De materialer som faktisk er brukt i prosjektet, samt de materialene som passer best overens med dette i klimagassregnskap.no vises i tabellen under. Det er et begrenset utvalg materialer å velge mellom i klimagassregnskap.no. Noen av materialene som ble valgt i rehabiliteringsprosjektet var ikke blant de tilgjengelige valgene. I disse tilfellene har det nærmeste alternativet blitt valgt. Valgene har blitt tatt i samarbeid med prosjektledelse og utvikleren av klimagassregnskap.no 24

25 Oversikt over brukte materialer/produkttyper (venstre kolonne) og valgte materiale/produkter i klimagassregnskap.no (venstre kolonne) Mengden materialer som brukes i rehabiliteringsprosjektet er kalkulert etter retningslinjene i klimagassregnskap.no. Skjermbildene under viser de data som er lagt inn i klimagassregnskap.no for «rehabilitert bygg». 25

26 26

27 Grunn og fundamenter Bæresystemer 27

28 Yttervegg Innervegg 28

29 Dekker Yttertak 29

30 Trapper og balkonger Klimagassutslippet fra materialbruken i rehabilitert bygg summerer seg til 0,72 kg CO2-ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp fordelt på de ulike bygningsdelene - vises i tabellen og figuren under. Utslippsberegninger. Materialbruk. Rehabilitert bygg Gruppe Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år 1 Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegg 152 0, Innervegg Dekker Yttertak 3 0 0,6 7 Trapper og balkonger 1 0 0,3 Sum 156 0,7 29,9 30

31 Sammenligning og diskusjon Resultatene fra materialmodulen i klimagassregnskap.no viser at det beregnede utslippet i det rehabiliterte bygget er på 0,72 kg CO 2-ekv./m 2 /år mot 5,50 kg CO 2-ekv./m 2 /år i referansebygget. Dette tilsvarer en reduksjon på 87,3 %. Slik klimagassregnskap.no er utformet er dette en forventet effekt fordi bygget man sammenlignes med (referansebygget) er et tenkt nybygg på samme størrelse. I et nybygg ville man naturlig nok fått en mye større materialbruk med tilhørende klimagassutslipp enn i et rehabiliteringsprosjekt der bærestrukturer, grunn/fundament etc. beholdes. Bygningselementer som beholdes settes med null utslipp i modellen og det er kun tilførte materialer som belastes med et klimagassutslipp i det rehabiliterte bygget. Satt opp mot hverandre ser tallene ut som i figuren under. 31

32 Siden grunn/fundament, bæresystemer, innervegger etc. beholdes i det rehabiliterte bygget gir de ingen utslipp i regnskapet. Det er kun tilførte materialer som telles med. Som figuren over viser er det hovedsakelig materialer i yttervegg som tilføres. I materialmodulen sammenligner man ikke «rehabilitert bygg» mot «eksisterende bygg». Man kan allikevel tenke seg at alternativet til å rehabilitere er å ikke rehabilitere. Om man hadde valgt å ikke rehabilitere ville man fått et fortsatt stort klimautslipp som følge av et uforandret, høyt energibruk men man hadde «spart» utslippene som følger av de materialene som brukes i rehabiliteringen. Figuren under illustrer hvordan dette ser ut i en sammenstilling: Det eksisterende bygget (før rehabilitering) har et utslipp på 45,4 kg CO 2ekv./m 2 /år som følge av det høye energiforbruket. Etter rehabilitering er dette redusert til 13,2 kg CO 2-ekv./m 2 /år. Dette er illustrert med de blå søylene i figuren under. Rehabiliteringen medfører også noen utslipp som følge av materialbruken. Disse er beregnet til 0,7 kg CO 2-ekv./m 2 /år. Dette vises med oransje farge i figuren under. Ser vi energimodulen og materialmodulen samlet har bygget dermed gått fra et utslipp på 45,4 kg CO 2-ekv./m 2 /år før rehabilitering til 13,9 kg CO 2-ekv./m 2 /år etter rehabilitering. Dette tilsvarer en reduksjon på 69,4 %. 32

33 33

34 Transport I dette kapittelet gjennomgås grunnlagsdata og resultater for beregninger knyttet til transportmodulen i klimagassregnskap.no. Utslippene fra transport handler ikke om transport av materialer fra produksjonssted til byggeplass eller annen transport under byggeprosessen. Det er transport til og fra bygningen i driftstiden (arbeidsreiser ol.) som estimeres i denne modulen. Utslipp fra transport kommer fra forbrenning av fossilt drivstoff som bensin og diesel. Referansebygg I klimagassregnskap.no beregnes transportutslippene i referansebygget på grunnlag av data om reisevaner fra den nasjonale reisevaneunderøkelsen. De transportdataene som er lagt inn er hentet fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Her finnes det data om antall reiser per dag, hvorfor folk reiser, hvor lange turene er i gjennomsnitt, hvilket transportmiddel som anvendes osv. Bygget er lagt inn som boligblokk med 83 bosatte over 13 år. Følgende data ligger inne for referansebygget: 34

35 Siden det ikke er skinnegående kollektivtransport i området er denne satt til null 35

36 Transportutslippene i referansebyget bygg summerer seg med disse grunnlagsdataene til 14 kg CO2- ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp vises i tabellen og figuren under. Utslippsberegninger. Transport. Referansebygg Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år Bil ,5 496,9 Kollektivtransport buss 158 0,7 30,3 Kollektivtransport - skinnegående Varetransport 415 1,8 79,5 Sum ,7 Eksisterende og rehabilitert bygg Stjernehus borettslag ligger relativt sentralt i Kristiansand. Avstanden fra bygget til Kristiansand sentrum er på snaut 1,5 km målt i luftlinje. Avstanden til sentrum med bil er ca. 2,8 kilometer og gangavstand til sentrum er ca. 2,5 km. Kartutsnittet under viser avstanden fra Stjernehus borettslag i Kobberveien 20 til sentrum målt i luftlinje. 36

37 Siden Stjernehus borettslag ligger så nær sentrum har reisedata som gjelder for sentrumsnære bygg brukt for å kalkulere utslippene i transportmodulen for rehabilitert bygg. Dataene er mottatt fra Civitas. Bygget er lagt inn som boligblokk med 83 bosatte over 13 år. Følgende data ligger inne for eksisterende og rehabilitert bygg: 37

38 38

39 Transportutslippene i eksisterende/rehabilitert bygg summerer seg med disse grunnlagsdataene til 11,4 kg CO2-ekv/m2/år. Tall for CO2-ekv/bruker/år og CO2-ekv/livsløp vises i tabellen og figuren under. Utslippsberegninger. Transport. Eksisterende/rehabilitert bygg Tonn CO2- ekv/livsløp Kg CO2- ekv/m2/år Kg CO2- ekv/bruker/år Bil ,8 380,3 Kollektivtransport buss 164 0,7 31,5 Kollektivtransport - skinnegående Varetransport 415 1,8 79,5 Sum ,3 491,3 Sammenligning og diskusjon Resultatene fra klimagassregnskap.no viser at «eksisterende/rehabilitert bygg» har et beregnet utslipp i transportmodulen på 11,3 kg CO 2-ekv./m 2 /år, mot 14,0 kg CO 2-ekv./m 2 /år i referansebygget. Dette tilsvarer en reduksjon (sammenlignet med referansen) på 19,3%. I «eksisterende/ rehabilitert bygg» er det en noe større andel av transporten fordelt på sykkel/gange mot tilsvarende reduksjon på bilbruk. Satt sammen ser det ut som i figuren under. 39

40 Oppgraderingen av Stjernehus Borettslag er først og fremst et energieffektiviseringsprosjekt. Tiltakene som gjennomføres dreier seg om tilleggsisolering av vegger, gulv og tak, minimalisere kuldebroer, sanere ny fasadebekledning, skifte ut gamle vinduer med nye, energieffektive vinduer, erstatte oljefyr med fjernvarme, montere balansert ventilasjon med varmegjenvinning og få på plass nye, innglassede balkonger. Mulighetene til reelt å påvirke utslippene fra transport i et rehabiliteringsprosjektet som dette er små. Man kan naturlig nok ikke «flytte bygget» til en mer gunstig lokasjon i forhold til transport og parkeringsdekning, tilrettelegging for sykkelparkering etc er heller ikke en del av prosjektet i utgangspunktet. Utslippene fra transport i det eksisterende bygget og det rehabiliterte bygget må derfor antas å være likt. Av den grunn man brukt den samme beregningen for utslipp fra transport både for det eksisterende bygget og det rehabiliterte bygget. Transportmodulen i klimagassregnskap.no er antagelig mer hensiktsmessig å bruke i nybyggprosjekter enn i et rehabprosjekt som dette. I tidligfase i nybygg vil beregningene kunne kaste lys på hvilken påvirkning lokalisering av bygger har (sentrum/periferi) i forhold til utslipp fra transport, man vil kunne se effekt av å lokalisere bygg nær kollektivknutepunkt, effekt av å redusere parkeringsdekning osv. Det er allikevel verdt å påpeke at Stjernehus borettslag faktisk har veldig lav parkeringsdekning i forhold til sammenlignbare boligblokker. Det er også et godt kollektivtilbud i området samt en 40

41 relativt kort vei til sentrum. Det er derfor ikke usannsynlig at en «lokal reisevaneundersøkelse» ville vist at en enda større andel av reisene gjøres med kollektivtransport og/eller gange/sykkel enn det som er brukt i beregningene. I prosjektet har det blitt gjennomført en liten «reisevaneundersøkelse» i borettslaget for å finne ut hvordan beboerne reiser, hvor mye de sykler/går/kjører bil/kjører kollektivt. Tanken var å kunne identifisere hvilke tiltak som kunne øke andelen reiser som ikke gjøres med bil. Antall respondenter på spørreundersøkelsen var såpass få (15 svar) at man ikke kan trekke bastante konklusjoner eller bruke tallene som grunnlag for justeringer av reisevanene i klimagassregnskap.no. Noen av resultatene fra undersøkelsen gjengis allikevel under. Har du daglige gjøremål som krever at du bruker et transportmiddel? Ja 86 % Nei 14 % Antall respondenter 14 stk Dersom ja, hvilke transport middel bruker du mest? Andel med bil som mest brukte transportmiddel 54 % Andel med sykkel eller gange som mest brukte transportmiddel 23 % Andel med kollektivt som mest brukte transportmiddel 23 % Antall respondenter 13 stk Hvor ofte bruker du bil? Aldri 20 % Mindre enn en gang per uke 0 % 1-2 ganger per uke 20 % 3-5 ganger per uke 13 % 6-7 ganger per uke 27 % Mer enn 7 ganger per uke 20 % Antall respondenter 15 stk Hvordan vil du beskrive den eksisterende gang- og sykkelveien som er tilgjengelig fra din bolig? Svært bra 7 % Bra 27 % Helt grei 47 % Mindre bra 13 % Dårlig 7 % Svært dårlig 0 % Ubrukelig 0 % Antall respondenter 15 stk Hva skal til for at du bruker sykkel eller gange som et mer hyppig transportmiddel? 41

42 Måking av sykkel- og gangsti på vinteren, mer/bedre strøing når det er glatt Må bli opplyst på kveldstid Må kjøpe sykkel Er ikke i helsemessig stand til å gå eller sykle Kortere vei til jobb Vurderer kjøp av el-sykkel, men veien har lange bakker Mindre regn Motivasjon Mer pågangsmot, Bruker den daglig Lys, rydding av skog Kan ikke bruke sykkel pga. Sykdom Mye Oppgradering av sykkelst,/ly og asfalt 42

43 Oppsummering I rehabiliteringsprosjekter er sammenligningen mellom hvordan klimaavtrykket var før rehabilitering til hvordan det blir etter rehabilitering som er mest relevant, mens sammenligningen med et modellert referansebygg blir en mer teoretisk øvelse. Resultatene fra beregningene viser at klimautslippene fra stasjonær energibruk i bygget reduseres med 70,9 %. Dette oppnås med materialinnsats som medfører en relativt beskjedent klimaavtrykk (0,7 kg CO2-ekv/m2/år). Disse klimakuttene er oppnådd med tradisjonelle tiltak som tilleggsisolering, bedre vindtetting, bedre ventilasjon etc. Det ligger med andre ord et veldig stort energi og klimapotensial i denne typen tradisjonelle og godt utprøvde tiltak. Samtidig vet vi at etterkrigstidens boligblokker utgjør en vesentlig del av boligmassen i norske byer og tettsteder. På nasjonalt nivå finnes det med andre ord et veldig stort potensiale for både å redusere det totale energiforbruket og for å realisere vesentlige kutt i CO2-utslippene gjennom energirehabilitering av den eksisterende bygningsmassen. Vi håper resultatene som fremkommer i dette pilotprosjektet kan være med på å bidra til økt oppmerksomhet rundt det store klimapotensialet som ligger i energirehabilitering. 43