Edvard Griegs vei 7-9 Klimagassregnskap

Transkript

1 Edvard Griegs vei 7-9 Klimagassregnskap

2 Edvard Griegs vei 7-9 Oppdragsgiver Oppegård kommune Saksbehandler Sofie Thisted Internkontroll Kari Ekker Pro.nr Dokumentnavn Klimagassregnskap Rapport.rev docx Revisjonshistorikk - Foreløpig versjon ST KE 1 Rapport prosjektert bygg ST KE Rev Status Dato Saksbehandler Internkontroll Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 1 (15)

3 Sammendrag Edvard Griegs vei omsorgsboliger bygges i Kolbotn. Det er Oppegård kommune som er ansvarlige for bygging og drift av bygget, og de ønsket et bygg med passivhus-standard og miljøprofil og lav klimafotavtrykk. Et av tiltakene er at store deler av vegger og dekker er i massivtre. For å finne reduksjonen i klimagassutslipp for prosjektert løsning må man først beregne utslippet for et referansebygg. Alle beregninger er utført i beregningsverktøyet One Click LCA utviklet av Bionova. I dette klimagassregnskapet er det i tillegg til materialer, tatt med utslipp fra energi til drift av bygget. Transportmodulen med utslipp fra person- og varetransport i driftsfasen er ikke inkludert i denne rapporten. Det blir oppdatert med transportmodul til neste versjon av rapporten. Nedenfor er resultatet av beregningene for referansebygg og prosjektert bygg med klimagassutslipp i kg CO2-ekvivalenter/BTA m 2 år. 8,0 7,0 6,0 5,0 Edvard Griegs vei 7-9 4,0 3,0 Stasjonær energi Materialer 2,0 1,0 0,0 kg CO2 /år/m2 kg CO2 /år/m2 kg CO2 /år/m2 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget Total reduksjon i klimagassutslipp per nå er på 7,7%. Referansebygget er modulert som en boks og er derfor veldig energi- og materialeffektivt. For materialer er det for prosjektet bygg beregnet en reduksjon på 18,9%. I det prosjekterte bygget er det brukt massivtreelementer som lagrer biogent karbon. Det biogene karbonet er ikke inkludert i regnskapet. Totalt er det beregnet at massivtreelementene lagrer 1616 tonn biogent karbon. Transportmodulen er ikke inkludert ennå. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 2 (15)

4 Innhold Sammendrag Innledning Bygningsbeskrivelse Systemgrenser Materialbruk Referansebygg Bæresystemer Grunn og fundamenter Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Trapper og balkonger Prosjektert bygg Bæresystemer Grunn og fundamenter Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Trapper og balkonger Som-bygget Utslipp knyttet til materialbruk Biogent karbon Totalt biogent karbon i bygget Biogent karbon fra massivtreelementer Energi i drift Referansebygg Prosjektert bygg Som-bygget Utslipp knyttet til stasjonær energi Transport Oppsummering Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 3 (15)

5 1 Innledning I denne rapporten presenteres klimagassberegninger for: Et referansebygg med samme byggkategori og brutto areal, med varmepumpe og elektrisk energi til oppvarming, materialvalg uten spesiell tanke på miljø og samme lokalisering uten transporttiltak. Det prosjekterte bygget med fjernvarme til oppvarming, beregnet energibruk, planlagt materialbruk og transporttiltak. Denne rapporten inneholder resultatene fra klimagassberegninger for «referansebygg» og «prosjektert bygg». Det er beskrevet hvilke forutsetninger for materialer og energiløsninger som ligger til grunn. Det er ikke utført beregninger for transportmodulen eller «som bygget» ennå. Beregningen for bygningen «som-bygget» med samme forutsetninger som prosjektert bygg, men med klimadata for de bygningsprodukter som faktisk er benyttet i bygget i så lang utstrekning som mulig vil bli gjennomført når alle nødvendige data er tilgjengelig. For å beregne byggets klimagassutslipp har vi benyttet beregningsprogrammet One Click LCA som er utviklet av Bionova. Det er brukt modulen Klimagassregnskap iht. NS 3720 som baserer seg på den nye norske standarden for klimagassberegninger. Modulen er utviklet sammen med Statsbygg. Programmet baserer seg i stor grad på Statsbygg sitt forrige verktøy og Statsbygg benytter nå One Click for å klimagassregnskap i sine prosjekter. Endringer fra foreløpig rapport Det er tidligere utgitt en foreløpig rapport for klimagassregnskap datert Fra foreløpig versjon er det gjort noen oppdateringer i det brukte verktøyet for referansebygget. Modulen som ble brukt i det foreløpige regnskapet brukte utkastet til den da kommende standarden NS Standarden ble vedtatt i september 2018 og modulen har blitt oppdatert i henhold til den vedtatte standarden. Det er også gjort oppdateringer i verktøyet vedrørende utslippsfaktorer for referansebygget. Endringer utført i verktøyet har medført at resultatet for regnskapet har blitt endret siden foreløpig versjon. Resultat i foreløpig versjon viste en reduksjon for utslipp fra energibruk i drift på 83%. Denne reduksjonen skyldtes at utslippsverdien for elektrisitet for referansebygget da var utslippsverdier fra en gjennomsnittlig 60 års prognose for elektrisitet fra EU28+ Norge. Utslippsverdien var 0,19 kg CO2/kWh. Denne kilden var valgt av beregningsprogrammet One Click for alle referansebygg. For referansebygget er utslippsfaktoren i det oppdaterte regnskapet endret fra Europeisk elmiks til norsk elmiks (60 år prognose) som er det samme som det prosjekterte bygget. Det er noen mengder som har blitt oppdatert i beskrivelsen og da også i regnskapet for det prosjekterte bygget. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 4 (15)

6 1.1 Bygningsbeskrivelse Edvard Griegs vei består av et bygg på Omsorgsbolig Kolbotn med 72 omsorgsboliger, dagaktivitetssenter, servicefunksjoner og base for hjemmetjenesten. Bygget består av 5 etasjer og kjeller. Byggtype: Plassering: Kolbotn -Oppegård kommune Beboere: 72 stk Oppvarmet BRA: ca m 2 Grunnflate BTA: ca m 2 (kjeller) Brutto areal: ca m 2 Livsløp beregning: 60 år Energikilde: Fjernvarme Figur 1: Visualisering av bygget 1.2 Systemgrenser Klimagassregnskapet inkluderer bygging, drift og vedlikehold av bygget. Det er inkludert produksjon og utskifting/vedlikehold av de største postene av byggevarer og energibruk i drift. Transport av brukere/ansatte er ikke inkludert ennå. Systemgrensene for byggematerialene er vugge til port samt vedlikehold, utskiftning og avhendingsfase. Det er ikke inkludert bygge/anleggsfase. Det er ikke tatt med forskalinger, innstøpingsgods, nedlekting for himling, utlekting på yttervegger, beslag, håndløper, bolter, brannimpregnering, baderomskabiner, fast inventar, utvendige arbeider eller tekniske installasjoner. Bygningsdeler som ikke er inkludert i regnskapet er på grunn av mangel på EPD er eller vanskeligheter å beregne riktige mengder. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 5 (15)

7 2 Materialbruk Levetiden til materialene i beregningene er satt til byggets levetid på 60 år for bæresystemer, materialer inkludert i yttervegger, dekker og grunn og fundamenter. Levetid for maling er satt til 25 år. For alle andre materialer er levetid satt til standardverdier for levetid i One CLick LCA for både referansebygg og prosjektert bygg. Input for mengder av bygningsdeler er gitt i areal, volum eller vekt. 2.1 Referansebygg Det er valgt å beregne CO2-utslipp for referansebygg gjennom One Click LCA sin modell for referansebygg. Det er et passivhus med samme BTA som prosjektert bygg. Beregningsverktøyet for referansebygget generer mengder basert på BTA og velger EPD er for referansebygget. Materialene i referansebygget har stort sett EPD er fra nordiske og europeiske produsenter Bæresystemer Bæresystemet består av søyler og bjelker i stål og betong Grunn og fundamenter Det er fundamenter og gulv på grunn i plasstøpt betong og EPS isolasjon. Underjordiske vegger er sandwich-elementer i betong med EPS isolasjon og murt lettklinkerblokk inklusive utvendig glassull Yttervegger Yttervegger er stort sett bindingsverk i tre. Noen murte lettklinkervegger og betongvegger. All isolasjon er 250 mm mineralull og U-verdi på vegger er 0,18 W/m 2 K. Kledning er av fibersementplater og murstein. Vinduene har stålprofiler Innervegger Innervegger er i hovedsak bindingsverk med stålstendere og mineralullisolasjon. Malte gipsplater som kledning. Ca. 11% er betongvegg. Betong- og gipsvegger er malt med akrylmaling. Det er lagt inn tredører og glassvegger Dekker Dekkene består av hulldekker, trinnlydsplater, påstøp. Gulv er stort sett vinylbelegg og noen kvadratmeter fliser. Himling er av gipsplater og akustisk himling Yttertak Yttertaket består av hulldekke, dampsperre, 300 mm EPS isolasjon og bitumenmembran som tekking Trapper og balkonger Trapper og balkonger er i betong inkludert armering. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 6 (15)

8 2.2 Prosjektert bygg Klimagassutslipp for materialbruk i prosjektert bygg har massivtrevegger og 4 stk dekker av massivtre. Mengder er tatt ut fra beskrivelsen. Det er for det prosjekterte bygget brukt generiske EPD er så langt det er mulig. For de materialer der det ikke finnes generiske verdier har det valgts EPD er med verdier som ligger mellom det høyeste og laveste utslippene for den type materiale. Det er brukt generiske utslippsverdier for det prosjekterte bygget da det ved utførelse av regnskapet ikke var kjent hvilke produsenter eller produkter man skal bruke i bygget. Det er prosjektert bruk av lavkarbonklasse B for all betong. I regnskapet for det prosjekterte bygget er det brukt EPD er for lavkarbonklasse B med utslippsverdier iht. Norsk Betongforening Bæresystemer Bæresystemet består av søyler og bjelker av stål og betong Grunn og fundamenter Gulvet i underetasjen er frittbærende dekke med pelefundamenter. Dekke er laget av plasstøpt betong med isolering av XPS. For fundamentene er bare betongen i pelene tatt med i klimagassregnskapet Yttervegger Veggene mot friluft på langsidene består av bindingsverk i tre med gjennomsnittlig 300 mm mineralullsisolasjon, på kortsidene er veggene av massivtreelementer. Kjellervegger er av betong med armering. Vegger av massivtre er beiset, betong- og gipsvegger er malt med akrylmaling. Vinduene er 3-lags glass av aluminium. Ytterdører er ståldører og dører av aluminium med glass. Det er også glassfasader i 1. etasje Innervegger Bærende innervegger er av massivtre og lettvegger av bindingsverk av stålprofiler. Innervegger rundt tekniske rom, sjakter og brannskillevegg er av plasstøpt betong og armering. Innvendig kledning er robust-, brann-, våtrom- og vanlig gips samt noe trekledning og flis. Vegger av massivtre er beiset, betong- og gipsvegger er malt med akrylmaling. Det er innvendige dører av laminat og stål uten glass og skyvedører i laminat. Det er i tillegg glassfelt i etasje Dekker Dekkene i 1. og 2. etasje består av prefabrikkerte hulldekker og dekkene i etasje 3-5 er av massivtre. Det er lagt trinnlydsplate og avretting på prefabrikkerte hulldekker. For massivtredekkene er det ikke trinnlydsplate eller avretting, der er det isteden systemgulv. Betonggulv i kjeller og boder er behandlet med støvbinding. Det er vinylbelegg på mesteparten av gulv og flis av naturstein i resepsjon, kafe og vestibyle i 1.etasje. Spilehimling i resepsjon og kafe i 1 etasje. Himling i felles arealer i 1etasje og korridorer i alle etasjene er systemhimling med perforert gipsplater. I soverom og stue/kjøkken i leiligheter er det synlig massivtre/synlig dekke og boder/gang er det fast malt gipshimling. Underside av betongdekker i u og 1. etasje er behandlet med støvbinding. Synlige himlinger av massivtre er beiset Yttertak Taket består av et dekke av massivtre og 350 mm isolasjon av mineralull, dampsperresjikt og spesialtekking for sedumtak. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 7 (15)

9 2.2.7 Trapper og balkonger Det er innvendig ståltrapper i bygget og utvendig rømningstrapper i stål. Søyler og bjelker for utvendige trapper og balkonger er inkludert i regnskapet. Da mengde for innvendig trappe i stål var ukjent er denne ikke inkludert i regnskapet for prosjektert bygg. 2.3 Som-bygget Det er foreløpig ikke utarbeidet klimagassutslipp for ferdig bygg. Det utarbeides når alle nødvendige data er tilgjengelig. 2.4 Utslipp knyttet til materialbruk Det er en del forskjeller mellom innholdet i regnskapet for referansebygget og for det prosjekterte bygget. Referansebygget har dekker og noen innervegger av betong. Kledning på yttervegger er av både sementbaserte plater og murstein. Det prosjekterte bygget har dekker og vegger av massivtre. Kledning på yttervegg er mesteparten av tre. Tabell 1 under viser forskjellen i detalj. Tabell 1: Oversikt forskjell av materialer mellom referansebygg og prosjektert bygg. Produktgruppe Referansebygg Prosjektert bygg Geometri - «kloss» «som tegnet» Grunn og fundamenter Gulv på grunn Peling Betong, EPS isolasjon Peling, frittbærende dekke av betong, XPS isolasjon Bæresystemer Søyler Stål og betong Stål og betong Bjelker Stål og betong Stål og betong Yttervegger Konstruksjon Under terreng: Sandwich element og murt lettklinker Over terreng: Betong, murt lettklinker, bindingsverk Under terreng: betong Over terreng: Betong i 1. etasje, bindingsverk og massivtreelementer i 2-4 etasje Utvendig kledning Tegl, fibersement Tre, fibersement Vindsperre GU-plater GU-plater Isolasjon Glassull Mineralull Dampsperre Plast Plast Innvendig kledning Gips på bindingsverk Gips på bindingsverk Overflatebehandling Vinduer 3-lagsvindu med tre/alu-ramme - Akrylmaling, beis, støvbinding 3-lags aluminiumsvindu Dører Seksjonsdør/port Aluminium med glass, stål uten glass Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 8 (15)

10 Glassfelt - Glassfasader i 1. etasje Innervegger Konstruksjon Betongvegg, bindingsverk med stålstendere Massivtreelementer, bindingsverk med stålstendere Kledning Gips på bindingsverk Gips på bindingsverk Isolasjon Glassull Mineralull Overflatebehandling Sparkel, akrylmaling Sparkel, støvbinding, akrylmaling, beis Dører Tredør, glassveggsystem Dekker Konstruksjon Hulldekke med trinnlydsplate i glassull og påstøp Dører i laminat og stål, glassveggsystem Hulldekke med trinnlydsplate i glassull og påstøp, massivtreelementer med installasjonsgulv Gulvoverflate Vinylbelegg, fliser Vinylbelegg, fliser Himling Gips, systemhimling med mineralull Gips, systemhimling med perforerte gipsplater, hygienehimling, systemhimling med mineralull, garasjehimling med isolasjon, malt og beiset tak Yttertak Konstruksjon Hulldekke Massivtreelementer Dampsperre Plast Bitumenbelegg Isolasjon EPS Trykkfast mineralull Tekking 1-lag bitumentekking Rotsikkert takbelegg for sedumtak Trapper Betong Stål Balkonger Betong Stålramme, terrassegulv Da referansebygget er generert av beregningsverktøyet er det ikke geometrisk likt det prosjekterte bygget. Materialmengder og bygningsdeler som er inkludert i regnskapet er forskjellige. F.eks. er det brukt EPS som isolasjon under gulv på grunn og vegger under grunn for referansebygget og XPS for det prosjekterte bygget. XPS er generelt mere trykkfast, tåler fukt bedre og har generelt større utslipp. For det prosjekterte bygget er materialsammensetningen mer detaljert og det er inkludert flere bygningsdeler enn for referansebygget. Det er f.eks. inkludert flere ulike typer av gulv, gips, innvendig kledning, himling, trefiberplater og totalt mer kvadratmeter dører og vinduer i det prosjekterte bygget. Figur 2 viser fordeling av utslipp per konstruksjon. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 9 (15)

11 kg CO2-ekv./år/m² RAPPORT 6,0 5,0 0,2 0,2 Utslipp fra materialer Vinduer og dører 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,4 0,12 3,4 2,6 0,4 0,5 0,5 0,2 0,3 0,3 0,6 0,5 0 Trapper og Balkonger Dekker, himling, gulv, bjelker og tak Innervegger Søyler og bærende vertikale strukturer Utvendige vegger og fasade Fundament, grunn, kjeller og støttemur Figur 2:Fordeling klimagassutslipp per konstruksjon. I tillegg til mengder av materialer så påvirker også valget av EPD er og utslippsverdier resultatet av regnskapet. Det er ikke brukt samme utslippsverdier for samme bygningsdeler i regnskapene. Referansebygget stort sett har utslippsverdier fra spesifikke nordiske og europeiske produsenter, og prosjektert bygg har stort sett generiske utslippsverdier eller verdier som ligger mellom det høyeste og laveste utslippene for den type materiale. Totalt utslipp for materialer for referansebygget er 5,6 kg CO2-ekv./år/m² og for det prosjekterte 4,6 kg CO2-ekv./år/m². Det er en reduksjon i klimagassutslipp på 18,9 %. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 10 (15)

12 2.5 Biogent karbon Biogent karbon er ikke inkludert i regnskapet. Beregningsverktøyet beregner imidlertid det biogene karbonet basert på informasjon i de benyttede EPD ene. Alle produsenter leverer ikke informasjon om biogent karbon og informasjon om det lagrede biogene karbonet er derfor avhengig av hvilken produsent og EPD man har valgt i regnskapet. Sammenligning av biogent karbon kan derfor være misvisende. I tabell 2 er det vist hvilke verdier som fremkommer for de EPDene som er lagt inn i regnskapet for referansebygg og prosjektert bygg Totalt biogent karbon i bygget I tabellen og figuren under vises totale mengden beregnet biogent karbon i det prosjekterte bygget og i referansebygget. Tabell 2: Fordeling av lagret biogent karbon per konstruksjon. Biogent karbon Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget kg CO 2/år/m 2 kg CO 2/år/m 2 kg CO 2/år/m 2 Fundament, grunn, kjeller og støttemur 0,0 0,0 Utvendige vegger og fasade 0,1 0,2 Søyler og bærende vertikale strukturer 0,0 0,0 Innervegger 0,0 0,6 Dekker, himling, gulv, bjelker og tak 0,0 2,2 Trapper og Balkonger 0,0 0,2 Vinduer og dører 0,1 0,0 Sum 0,2 3,3 0 Biogent karbon 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 kg CO2 /år/m2 kg CO2 /år/m2 kg CO2 /år/m2 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget Biogent karbon Figur 3: Totalt biogent karbon i prosjektert bygg sammenlignet med referansebygg. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 11 (15)

13 2.5.2 Biogent karbon fra massivtreelementer Tabellen under viser det biogene karbonet fra massivtrelementene beregnet i OneClick LCA. Tabell 3: Totalt biogent karbon i massivtreelementer. Biogent karbon Massivtre kg CO 2 Fundament, grunn, kjeller og støttemur 0 Utvendige vegger og fasade Søyler og bærende vertikale strukturer 0 Innervegger Dekker, himling, gulv, bjelker og tak Trapper og Balkonger 0 Vinduer og dører 0 Sum Det har tidligere i forbindelse med søknad til klimasats blitt estimert et innehold av biogent karbon for massivtre elementene på 1889 tonn. Da ble det antatt en mengde av massivtrevirke på ca 2381 m 3 og at en kubikk tørt trevirke inneholdt ca. 793 kg CO2 biogent karbon. Mengden biogent karbon for massivtre elementene i denne fasen er beregnet til ca tonn. Mengden trevirke i massivtre er beregnet til ca m 3. EPD en som er brukt for massivtre i regnskapet beskriver et biogent innehold på ca. 707 kg CO2/ m 3. Forskjellen på biogent karbon på 273 tonn stammer fra ulikt mengde tre og ulik kilde for innhold av biogent karbon/m 3 trevirke. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 12 (15)

14 3 Energi i drift Utslippsverdier for elektrisitet for referansebygget og det prosjekterte bygget er utslippsverdier fra en gjennomsnittlig 60 års prognose for elektrisitet fra Norge. Utslippsverdi for fjernvarme er fra en livsløpsanalyse basert på Hafslund utført av One Click sin programutvikler Bionova. 3.1 Referansebygg One Click LCA sin modell for referansebygg beregner energibruk og utslipp for referansebygget. Det er et passivhus med samme BTA og oppvarmet areal som prosjektert bygg. Tallene og informasjonen i tabell 4 er hentet fra modellen i One Click LCA. Tabell 4: Oversikt fordeling av levert energi til referansebygg. Energiforsyning Energipost Levert energi [kwh/år] Elektrisitet Direkte elektrisk varme ,02 Elektrisitet til varmepumpe Ventilasjonsvarme, romoppvarming, varmt tappevann ,02 Elektrisitet Drift av kjøling ,02 Elektrisitet Elspesifikt energibehov ,02 Totalt Utslippsfaktor [kg Co2 e/kwh] Det er ikke spesifisert hva som inngår i hver post, men det er antatt at det inngår el til belysning, teknisk utstyr, pumper etc. i posten elektrisitet. 3.2 Prosjektert bygg Tallene er hentet fra en rapport om energiberegninger av bygget, simulert i SIMIEN. Energikilde i bygget er fjernvarme. Tabell 5: Oversikt fordeling av levert energi til prosjektert bygg. Energiforsyning Energipost Levert energi [kwh/år] Fjernvarme Elektrisitet Ventilasjonsvarme, romoppvarming, varmt tappevann Elektrisitet til belysning, teknisk utstyr, kjøling, pumper, vifter. Totalt , ,02 Utslippsfaktor [kg Co2 e/kwh] Det prosjekterte bygget ligger under kravene i passivhusstandarden til netto spesifikt energibehov for oppvarming og kjøling iht. energirapporten. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 13 (15)

15 3.3 Som-bygget Ikke utført ennå. 3.4 Utslipp knyttet til stasjonær energi Tabellen under viser utslipp for referansebygg og prosjektert bygg. Tabell 6: Fordeling utslipp for stasjonær energi. Stasjonær energi Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget kg CO 2/år/m 2 kg CO 2/år/m 2 kg CO 2/år/m 2 Varme 0,0 0,8 El.spesifikt 2,2 1,8 Sum 2,2 2,7 0 Da One Click har gjort oppdateringer i sitt verktøy har de endret utslippsfaktor for elektrisitet slik at den er lik den som er valgt for det prosjekterte bygget. Dette resulterer i at det for stasjonær energi ikke er noen reduksjon i utslipp, se tabell 6. Det prosjekterte bygget har 21% mer utslipp enn referansebygget. Dette skyldes at One Click sitt referansebygg bruker varmepumpe til å dekke deler av varmebehovet. Varmepumper kommer bedre ut enn fjernvarme fordi de henter «gratis varme fra omgivelsene (f.eks. brønnpark eller uteluft). Referansebygget har derfor lavere totalt levert energi, se tabell 4 og 5. Selv om utslippsfaktorene for både el og fjernvarme er lik, blir resultatet at referansebygget får en mindre totalt utslipp av kg CO2 ekvivalenter enn det prosjekterte bygget. Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 14 (15)

16 4 Transport Ikke beregnet ennå. Kommer i sluttrapport «som bygget». 5 Oppsummering Hensikten med denne rapporten er å beregne klimagassutslippet for Edvard Griegs omsorgsboliger. Nedenfor er en oversikt over det totale utslippet for bygget. Totalt Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget kg CO2/år/m 2 kg CO2/år/m 2 kg CO 2/år/m 2 Materialer 5,6 4,6 Stasjonær energi 2,2 2,7 Transport (beregnes senere) Sum 7,8 7,3 0 Det prosjekterte bygget har en total reduksjon i klimagassutslipp på 7,7% i forhold til referansebygget når utslipp til transport ikke er medtatt. Referansebygget er modellert som en boks og er derfor veldig energi- og materialeffektivt. For materialer er en utslippsreduksjon på 18,9% fra referansebygg til prosjektert bygg. For stasjonær energi har det prosjekterte bygget 21% mer utslipp enn referansebygget. Dette skyldes at det er brukt varmepumpe i referansebygget som reduserer mengde kjøpt energi til bygget. I det prosjekterte bygget er det brukt massivtreelementer som lagrer biogent karbon. Det biogene karbonet er ikke inkludert i regnskapet. Totalt er det beregnet at massivtreelementene lagrer 1616 tonn biogent karbon. Transportmodulen er ikke inkludert i denne rapporten, men kommer i sluttrapport «som bygget». Klimagassregnskap Rapport.rev docx Page 15 (15)