Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS"

Transkript

1 Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS

2 Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme 84 8,4 15,4 Varmtvann 29,8 5,0 Vifter 10,3 27,4 Pumper 0,0 1,2 Belysning 11,4 25,1 Teknisk utstyr 17,5 34,5 Romkjøling ,9 Ventilasjonskjøling 0 8,1 Sum netto 114,9 146,5

3 Fordeling varmetap Bolig Kontor Vindu/dør Kuldebro Luftlekkasjer Ventilasjon Yttervegg Tak Gulv

4 Typiske verdier for passivhus Varierer med bl.a. bygningskategori Tak: mm isolasjon Fasade: mm isolasjon Vindu: U 0,8 W/m 2 K: Trelags med isolert karm/ramme Gulv: mm isolasjon Varmegjenvinner: > 80% virkningsgrad Luftlekkasjer: n 50 0,6 h -1 Kuldebroer: Ψ 0,03 W/(m 2 K) Kompakt bygg Soltilskudd og skjerming Varmelagring (Areal av dører og vinduer) BRA < 20 %

5 Passivhus - minstekrav Minstekrav ved omfordeling: Egenskap U-verdi dør/vindu Normalisert kuldebroverdi Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner SFP-faktor Verdi 0,8 W/m²K 003W/m²K 0,03 80 % 1,5 kw/(m³/s) Lekkasjetall 0,6 h -1 Tillegg for boliger: Egenskap U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv Verdi 0,15 W/m²K 0,13 W/m²K 0,15 W/m²K

6 Vinduer og U-verdi Rutetyper W/m 2 K Ett enkelt glass ca. 5,0 To glass: - luftfylling - luftfylling, lavemisjonsbelegg - argongass, lavemisjonsbelegg - argongass, lavemisjonsbelegg, isolert karm/ramme 2,4-2,8 1,6-2,2 1,4-2,0 ca. 1,2 Tre glass - luftfylling, lavemisjonsbelegg ca. 1,9 - argongass, lavemisjonsbelegg - argongass, lavemisjonsbelegg, isolert karm/ramme 1,1-1,6 ca. 0,7-0,8

7 Kuldebroer ved etterisolering Innvendig etterisolering: i Utvendig etterisolering: i Økt kuldebroverdi Minimal kuldebroverdi Lavere overflatetemperatur Større isolert flate Mulig kondensfare og Høyere overflatetemperatur redusert komfort

8 Kuldebroer Hva er kuldebroer? Svekkelser i isolasjonssjiktet Hjørner Endret tykkelse på bygningsdelen Gjennomgående forbindelser med høyere varmeledningsevne Hva er konsekvensen av kuldebroer? Økt varmetap Lavere overflatetemperatur Risiko ik for kondens og svertekondens Mulig redusert komfort

9 Kuldebroverdi Desto større differansen i isolasjonsevnen er mellom hovedkonstruksjonen og kuldebroen, jo høyere blir kuldebroverdien. Kilde: Byggforskserien Krav passivhus: Ψ 0,03 W/(m 2 K)

10 Normalisert kuldebroverdi - eksempel Beskrivelse Kuldebroverdi Lengde Varmetap (W/mK) (m) (W/K) 1 Gesims 0, ,1 2 Dekkeforkant 006 0, ,4 3 Vinduer 0, ,4 4 Hjørner 0, ,5 5 Overgang fasade/kjeller 0, ,3 6 Balkong 0, ,8 7 Utkraging 0, ,0 SUM 80,4 BRA: 1000 m² Normalisert kuldebroverdi: 80,4 W/K 1000 m² = 0,08 W/m²K

11 Veiledende verdier - normalisert kuldebro Beskrivelse Kuldebroverdi (W/m²K) Bæresystem i tre (NS 3031) 0,05 Bæresystem i betong, stål eller mur med 100 mm kuldebrobryter i fasadene (NS 3031) Bæresystem i betong, stål eller mur med 50 mm kuldebrobryter i fasadene (NS 3031) 0,09 0,12 Tiltaksmetoden i TEK10 0,06 Krav for passivhus 0,03 Krav for lavenergibygg 0,05/0,04

12 Prinsipper for lav kuldebroverdi Mer effektivt å bryte kuldebroen enn å isolere rundt TEK 10: Min. 100 mm kuldebrobryter b Passivhus: Min. 150 mm kuldebrobryter Kompakt bygningsform Fortrinnsvis fasader på utsiden av bæresystemet Oppgradering til passivhus: utvendig isolering

13 Eksempler - dekke mellom varmt og kaldt Kuldebroverdi: 0,02 W/mK mm tykk, 1,2 m bredde: Kuldebroverdi 0,21 W/mK mm tykk, 1,2 m bredde: Kuldebroverdi 0,18 W/mK mm tykk, 1,8 m bredde: Kuldebroverdi 0,13 W/mK mm tykk, 1,8 m bredde: Kuldebroverdi 0,07 W/mK

14 Plassering av vindu Fra Byggforskserien

15 Typisk kuldebroproblem - veggskive i garasje under leilighetsblokk Varm leilighet Varm leilighet Varm leilighet Varm leilighet Kald garasje Kald garasje

16 Hva påvirker U-verdien? Varmeledningsevnen til materialene Tykkelsen på isolasjonen Andel og material i ev. kuldebroer i sjiktene Konveksjon og ventilasjon i ev. hulrom

17 Eksempel yttervegg passivhus Nivå U-verdi (W/m²K) Eksempel konstruksjon med luftet kledning Minstekrav 0, mm bindingsverk =0,037 W/mK 250 mm kontinuerlig isolasjon =0,035 W/mK 275 mm bindingsverk =0,033 W/mK Aktuell verdi 012 0, mm bindingsverk =0, W/mK 300 mm kontinuerlig isolasjon =0,035 W/mK 325 mm bindingsverk =0, W/mK

18 Etterisolering av vegger Eksempel på veggkonstruksjoner: Konstruksjon U-verdi W/m 2 K 150 mm betong, 300 mm utlekting 0, mm betong, 100 mm porebetong, 250 mm utlekting 0, mm lettklinkerbetong, 250 mm utlekting 0, mm betong, 150 mm lettklinker, 250 mm utlekting 0,15 Hulmur 2¼ stein, 250 mm utlekting 0,15

19 Etterisolering fasade med store kuldebroer

20 Konkurranse, Nordahl Bruns gt. 2 FutureBuilt: passivhus, 50 % reduksjon i klimagassutslipp

21 Dagslys ved økt veggtykkelse Bolig Opprinnelig veggtykkelse: 0,3 m Veggtykkelse etter tiltak: 0,6 m Vindushøyde: 1,4 m Vindusbredde: 0,9/1,4 m Cellekontor Opprinnelig veggtykkelse: 0,33 m Veggtykkelse etter tiltak: 0,63 m Vindushøyde: 2,1 m Vindusbredde: 1,1 m

22 Dagslys og økt veggtykkelse -bolig To lag glass Opprinnelig vegg To lag glass Etterisolert vegg Tre lag glass Etterisolert vegg DF = 3,2 % DF = 2,1 % DF = 1,8 %

23 Dagslys og økt veggtykkelse -kontor To lag glass To lag glass Tre lag glass Opprinnelig vegg Etterisolert vegg Etterisolert vegg DF = 3,2 % DF = 2,3 % DF = 2,0 %

24 MD: Oppgradering g til lavenergistandard Murgård fra 1800-tallet Panelt tømmerhus fra før 1900 Enebolig fra perioden Førkrigs leiegårder Boligblokker fra perioden Husbankhus fra perioden Forutsetning: Alle bygningstypene inneholder boliger Oslo-klima for alle bygg

25 Oppsummering tiltak Betydelige isolasjonstykkelser i klimaskjermen Nødvendig isolasjonstykkelse er avhengig av bl.a. kompakthet, vindusandel og konstruksjonstyper: mm isolasjon i tak/mot kaldt loft mm isolasjon mot kald kjeller mm isolasjon i yttervegg Effektive tiltak mot luftlekkasjer Trelags glass med isolert karm og ramme Isolering av kuldebroer Oppvarmingssystem med termostat og nattsenking, belysning Balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Avtrekksvarmepumpe? Noen minstekrav fravikes Lavenergistandard ikke alltid mulig ved vernekrav

26 Beregningsresultat g (kwh/m²) Netto energibehov (kwh/m 2 ) Panelte Eneboliger Boligblokker fra hus fra Husbank- Murgårder tømmerhus fra fra Førkrigs tallet før leiegårder Før tiltak Etter tiltak, med vernehensyn Etter tiltak, uten vernehensyn

27 Energikilde og behov for kjøpt energi Luft-luft varmepumpe i husbankhus Beskrivelse Verdi Netto energibehov 140 kwh/m² Levert, direkte el 142 kwh/m² Levert, direkte el - luft-luft varmepumpe 115 kwh/m² Besparelse 27 kwh/m² Besparelse, prosent: 19 % Bergvarmepumpe i førkrigs leiegård Beskrivelse Netto energibehov Verdi 147 kwh/m² Levert, elkjel l og radiatorer 163 kwh/m² Levert, bergvarmepumpe og radiatorer Besparelse 93 kwh/m² 70 kwh/m² Besparelse, prosent: 43 %

28 Utvendig kondens - et kvalitetstegn! 28

29 Utvendig kondens -avskjerming hjelper Avskjerming i form av vegetasjon, takutstikk, markiser, bebyggelse etc. reduserer kontakt-vinkelen og faren for kondens 29

30 Utgangspunktet g må være tørt bygg 30

31 Takvinduer U-verdi? Snøsmelting Dagslys

32 Luftlekkasjer Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: Tiltaksmetoden, TEK 10: Småhus 2,5 luftvekslinger pr. time Øvrige bygninger 1,5 h -1 Minstekrav TEK 10: 3,0 h -1 TEK 97: Småhus og rekkehus 4,0 h -1 Andre bygninger g inntil 2 etg. 3,0 h -1 Andre bygninger over 2 etg. 1,5 h -1 Passivhus: 0,6 h -1

33 Luftlekkasjer Lufttetthetsmålinger Termografering Rødblyantprinsippet Kilde: Byggforskserien

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt. Notat Prosjekt: Bogafjell S3 Pnr: 8070190A Sak: Energiberegning Fag: ENØK Dato: 30.04.2008 Notatnr: 3 Rev: A Utarb. av: Lars Aksnes Distr: Rambøll Norge AS Vassbotnen 1 Postboks 8058 4068 Stavanger www.ramboll.no

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse

Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Miljøverndepartementet Mer kunnskap om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Potensial for energisparing for et utvalg bygningstyper med og uten hensyn til kulturminnevern. Beskrivelse av

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5 Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?

Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Foredrag ved Svømmehallskompetanse 2010 Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Regelverk Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Kompendium for Lavenergiprogrammet Anders Kirkhus Hefte 1: Regelverk Emneord: Energi, beregninger,

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer