Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner"

Transkript

1 Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk 1

2 Disposisjon 1. Kuldebroer og forskrifter 2. Introduksjon til kuldebroatlas 3. Varmetap i bygninger Hvor oppstår kuldebroer? Hva bidrar til kuldebroen? Beregningseksempler 4. Normalisert kuldebroverdi Småhus Kontorbygg 5. Oppsummering SINTEF Byggforsk 2

3 Kuldebroer gjennom tidene Teknisk forskrift: 1949: Ikke nevnt 1969: "Kuldebruer som kan føre til kondens eller dårlig romklima skal unngås" 1980: "Virkning av kuldebroer som følge av gjennombrutt isolering skal medregnes" 1997: Skal beregnes og tas med i vurdering av inneklima 2007: Tallkrav 0,03 W/m 2 K for småhus 0,06 W/m 2 K for andre bygg SINTEF Byggforsk 3

4 Varmetap i bygninger Det stilles krav til energieffektivitet i bygninger Energitiltak Gjennomsnitts og minimumskrav Rammekrav Omfordelingsprinsipp Dokumenteres etter beregning i henhold til NS.3031 Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Åpner for bruk av standardverdier for kuldebroer SINTEF Byggforsk 4

5 Kuldebroatlas En del av Enovas satsning på energieffektivisering Kuldebroatlaset er: En ny del av Byggforskserien Åpent tilgjengelig for alle i tre år, deretter for abonnenter Revisjon av Kuldebroer En anvisning per detalj Til nå 27 anvisninger Sjablongverdier SINTEF Byggforsk 5

6 Kuldebroatlas SINTEF Byggforsk 6

7 Eget beregningsteam Prosjektleder: Brit Roald Tallknusere: Silje Korsnes Anna Svensson Lars Gullbrekken Halvard Høilund Kaupang Magnus Vågen Nestor: Sivert Uvsløkk og Peter Blom Vi kan ta regneoppdrag! SINTEF Byggforsk 7

8 Hvor oppstår kuldebroer? I alle overganger mellom ulike konstruksjoner og komponenter Overgang vindu/vegg, vegg/tak osv. Flater av like materialer, men med ulik tykkelse Søyler Hjørner, møne Stendere i bindingsverk SINTEF Byggforsk 8

9 Transmisjonsvarmetap og kuldebroer Transmisjonsvarmetapet er gitt ved: Varmetap = Flatetap + Kuldebrotap [W/K] Transmisjonsvarmetap etter NS 3031 H = i A i U i + k l k k + j p,j Omsluttende flater: A i U i Éndimensjonal varmestrøm (flatetap) Kuldebroer: l k k Todimensjonal varmestrøm (linjetap) Punktkuldebroer: p,j Tredimensjonal varmestrøm (punkttap) SINTEF Byggforsk 9

10 1. Dagens vits Ingeniøren 4 stolper 4 lengder gjerde Quadratisch, praktisch, gut! Fysikeren Ingen stolper 12 % mindre gjerde Fungerer best i teorien Matematikeren Nesten ikke gjerde Ingen rot i virkeligheten SINTEF Byggforsk 10

11 Så hva er da egentlig en kuldebro? Uttrykt ved kuldebroverdien: Her er U 1, U 2 l 1, l 2 Ψ W m K U verdier for tilstøtende flater Lengder som brukes i beregning av kuldebroverdien Kuldebroen kan videre defineres som en sum av to bidrag Her er: G geometrisk bidrag M materialbidrag Ψ Ψ Ψ SINTEF Byggforsk 11

12 Ringmur "Historisk" utvikling Økende tykkelse i isolasjon i vegg og gulv Varmestrøm gjennom detalj [W/(mK)] 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Veggtykkelse, d [mm] Kuldebro Gulv Vegg 100 % Prosentvis fordeling 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Veggtykkelse, d [mm] SINTEF Byggforsk 12

13 Etasjeskiller "Historisk" utvikling Økende isolasjon i vegger 0,6 Kuldebroverdi [W/(mK)] 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 b = 0 mm b = 50 mm b = 100 mm b = 150 mm Veggtykkelse, d [mm] SINTEF Byggforsk 13

14 Geometrisk bidrag, G Kuldebroer for enkle snitt NS EN ISO beskriver sjablongverdier for noen snitt Standard veggtykkelse er 300 mm For U verdi 0,18 W/m 2 K er 0,06 W/mK Hjørner: Varierende (men lik) veggtykkelse for flatene Varierende vinkel mellom flatene Vindu: Varierende veggtykkelse Varierende plassering i vegglivet SINTEF Byggforsk 14

15 Utadgående hjørne: Geometrisk bidrag, G Homogent materiale, = 0,06 W/mK 0,025 Geometrisk bidrag [W/(mK)] 0,020 0,015 0,010 0,005 0, Veggtykkelse, d [mm] SINTEF Byggforsk 15

16 Materialbidrag, M Definert som Ψ Ψ Ψ Beskriver effekten av Materialvalg Plassering av materialer Kan ha negativt fortegn SINTEF Byggforsk 16

17 Utadgående hjørne: Materialbidrag, M 150 mm betongvegg, 90 graders hjørne, iso = 0,037 W/mK Materialbidrag [W/mK] 0,020 0,015 0,010 0,005 0,000 0,005 0, Isolasjon på innsiden [%] Obs! Kondens! d1 + d2 = 200 mm U = 0,18 d1 + d2 = 250 mm U = 0,14 d1 + d2 = 300 mm U = 0,12 d1 + d2 = 350 mm U = 0,10 d1 + d2 = 400 mm U = 0,09 d1 + d2 = 450 mm U = 0,08 SINTEF Byggforsk 17

18 Etasjeskiller: Materialbidrag, M Ulik dekkekonstruksjon, lik vegg over og under 0,6 Kuldebroverdi [W/(mK)] 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Veggtykkelse, d [mm] Betong, b = 0 mm Betong, b = 100 mm Lettklinker, b = 0 mm Lettklinker, b = 100 mm SINTEF Byggforsk 18

19 Vindu: Geometrisk bidrag, G Homogent materiale i vegg, karm og glass, 100 mm karm, = 0,06 W/mK Geometrisk bidrag [W/mK] 0,070 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0,000 Obs! Fuktsikring! Plassering relativt til vindsperre, b [mm] d = 500 mm d = 450 mm d = 400 mm d = 350 mm d = 300 mm d = 250 mm d = 200 mm SINTEF Byggforsk 19

20 Vindu: Materialbidrag, M Vegg av bindingsverk med 100 mm kontinuerlig isolasjon på utsiden Vindu med isolert karm/ramme, gjennomgående losholt, og lavt eller høyt plassert foring 0,020 0,015 Materialbidrag [W/mK] Obs! Fuktsikring! 0,010 0,005 0,000 0, ,010 0,015 0,020 Plassering relativt til vindsperre, b [mm] lav foring, d = 400 mm lav foring, d = 450 mm lav foring, d = 500 mm høy foring, d = 400 mm høy foring, d = 450 mm høy foring, d = 500 mm SINTEF Byggforsk 20

21 Vindu: Samlet kuldebroverdi, Vegg av bindingsverk med 100 mm kontinuerlig isolasjon på utsiden Vindu med isolert karm/ramme, gjennomgående losholt, og lavt eller høyt plassert foring 0,070 Kuldebroverdi [W/mK] 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0,000 Obs! Fuktsikring! Plassering relativt til vindsperre [mm] lav foring, d = 400 mm lav foring, d = 450 mm lav foring, d = 500 mm høy foring, d = 400 mm høy foring, d = 450 mm høy foring, d = 500 mm SINTEF Byggforsk 21

22 Beregningseksempler Småhus Egenskap Størrelse Egenskap Størrelse Lengde 11 m Vegg 400 mm Bredde 7 m Tak 500 mm Etasjehøyde 2,8 m Isolasjon i gulv 400 mm Etasjeantall 2 Antall små v. 10 Takvinkel 30 gr Antall store v. 6 BRA 154 m 2 Vindusandel 18 % SINTEF Byggforsk 22

23 Normalisert kuldebroverdi Småhus G l G l l M Ringmur 0,016 0,576 0,059 2,124 1,548 Etasjeskiller 0 0 0,000 0,000 0,000 Hjørner 0,016 0,358 0,032 0,717 0,358 Takfot 0,012 0,264 0,019 0,418 0,154 Tak/Gavl 0,018 0,259 0,037 0,517 0,259 Møne 0,012 0,132 0,016 0,320 0,188 Vindu 0,034 2,864 0,022 1,853 1,011 SUM 4,45 5,95 1,50 Normalisert 0,03 0,04 0,01 SINTEF Byggforsk 23

24 Beregningseksempler Kontorbygg Egenskap Størrelse Egenskap Størrelse Lengde 20 m Vegg 400 mm Bredde 20 m Tak 500 mm Etasjehøyde 3,8 m Isolasjon i gulv 400 mm Etasjeantall 4 Antall små v. 24 Ant stålsøyler 16 Antall store v. 96 BRA 1600 m 2 Vindusandel 18 % SINTEF Byggforsk 24

25 Normalisert kuldebroverdi Kontorbygg G l G l l M Mot uoppv. kjeller 0,016 1,280 0,220 17,600 16,320 Etasjeskiller, HD på søyle 0 0,000 0,013 1,560 3,162 Etasjeskiller, HD 0 0,000 0,025 3,000 3,000 Stålsøyle i bindingsverk 0 0,000 0,026 6,323 6,323 Hjørner 0,016 0,973 0,064 3,891 2,918 Gesims 0,016 0,640 0,124 4,960 4,320 Vindu 0,034 25,390 0,022 16,429 8,961 SUM 28,28 53,76 27,08 Normalisert 0,02 0,03 0,02 SINTEF Byggforsk 25

26 Oppsummering Når ytterflatene blir bedre isolerte Øker oftest andelen varmetap gjennom kuldebroen Kan kuldebroverdien enten øke eller minke Hva kan vi gjøre med dette? Geometrisk bidrag i vinduer, ikke andre snitt Materialbidrag i en rekke andre snitt Fuktproblematikk Dagslys/soloppvarming Krav til normalisert kuldebroverdi Er vanskelig å nå for småhus, men ok for andre bygninger Kan unnvikes ved bruk av sjablongverdi i NS 3031 Er kravet rett stilt? SINTEF Byggforsk 26

27 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 27

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5 Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg i Forord Masteroppgaven er skrevet på mitt avsluttende semester ved utdanningen for Byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet på Ås (NMBU). Oppgaven er utført i samarbeid

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk

Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk Skanska Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB 1 Skanska Teknikk Avdeling Klima, Energi og bygningsfysikk 2 Vi har spisskompetanse innen klima-, energi- og miljørådgivning, byggeteknikk og bygningsfysikk,

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer Oppdragsgiver Boligprodusentene SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet

Detaljer

Trevinduer for moderne bygg

Trevinduer for moderne bygg Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

Veiledere for glassfasader

Veiledere for glassfasader Norsk bygningsfysikkdag 24.11.2016 Veiledere for glassfasader Axel Bjørnulf, Faggruppeleder bygningsfysikk i Erichsen & Horgen AS Innhold: Prosjektet «Fasader i glass som holder hva vi lover» Utforming

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Gyproc Håndbok Gyproc Systemer Gyproc THERMOnomic. Oppbygning av system Gyproc THERMOnomic. Systembeskrivelse. Systemets fordeler

Gyproc Håndbok Gyproc Systemer Gyproc THERMOnomic. Oppbygning av system Gyproc THERMOnomic. Systembeskrivelse. Systemets fordeler Yttervegger.11 Gyproc THERMOnomic Systembeskrivelse Gyproc Thermonomic er et ytterveggsystem med bindingsverk av slissede stålprofiler. Systemet er bygget opp av Glasroc H Storm Vindtettingsplate, Gyproc

Detaljer

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Arkitektenes Hus, Josefines

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011 1 Kursdagane 2011 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar Amanuensis Arvid Dalehaug, Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU Redusert energibruk ved tiltak på bygningskroppen

Detaljer

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS

Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Lekkasjepunkter fra en bygning

Lekkasjepunkter fra en bygning 1 Vindusfugemetodenes betydning for luftlekkasjene Thor-Oskar Relander thor.oskar.relander@ntnu.no PhD Stipendiat Bygg, Anlegg og Transport, NTNU Bygningsfysikkdagen 28.november 2007 2 Lekkasjepunkter

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn

Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn ZEB Project report 7 2012 Halvard Høilund-Kaupang, Peter Blom, Sivert Uvsløkk og Lars Gullbrekken Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn A world where buildings do not contribute with greenhouse

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Takisolasjon. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Bredt produktspekter. Isolering av flate tak 1017

Takisolasjon. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Bredt produktspekter. Isolering av flate tak 1017 Takisolasjon Isolering av flate tak 1017 Kostnadseffektivt Lett å håndtere God totaløkonomi God isolasjonsevne Bredt produktspekter Energibesparende byggisolasjon - i grunnen er vi best! En del av Sunde-gruppen

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo. Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo Bakgrunn Tradisjonell løsning i kalde klima: plastbasert dampsperre

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg gtfyt DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i konstruksjoner og materialer med fordypning innen bygg Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg Vårsemesteret,

Detaljer

DOKUMENTASJON BRANN - LYD - U-VERDI B 227 12.2015

DOKUMENTASJON BRANN - LYD - U-VERDI B 227 12.2015 DOKUMENTASJON BRANN - LYD - U-VERDI B 227 12.2015 GENERELT Forutsetninger Det er vist konstruksjoner som er produsert med Byggma-produkter fra Forestia AS med sponplater, Huntonit AS med trefiber- og MDF

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING November 2014 Innledning Fasadesystemet ZP Systemet benyttes til utvendig påforing av eksisterende yttervegg av for eksempel betong. Det gir en god etterisolering

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic .11 Gyproc THERMOnomic Innledning Gyproc Thermonomic er betegnelsen for en rekke stålprofiler og tilbehør for yttervegger. Stendere og skinner er slisset i livet for å minimere varmeledning. Lettbyggeteknikken

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015 Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca 450.000 m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

Funksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule

Funksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule 1 Funksjonsbeskrivelse utskifting av tak Hatlestrand Skule Beskrivelsen er nummerert iht. NS3450. Innhold: 00 Bygningsteknisk arbeid generelt 01 Rigg og Drift 09 Murerarbeid 12 Tømrerarbeider 14 Vinduer

Detaljer

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader? Resultater fra en teoretisk parameterstudie Siv.ing Sivert Uvsløkk, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag. november 8,

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NAL Akademi, Stavanger 05.10.2007 Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold

Detaljer

ICOPAL Brettex. Den smarte undertaksløsningen. Diffusjonsåpent undertak. Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011

ICOPAL Brettex. Den smarte undertaksløsningen. Diffusjonsåpent undertak. Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011 ICOPAL Brettex Diffusjonsåpent undertak Blå katalog: Gruppe: 1024 Oktober 2011 Den smarte undertaksløsningen Icopal Brettex - kombinert undertak og vindsperre Vekjent og solid Enkel og rask montering Icopal

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 520 mm

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 520 mm SINTEF Certification Nr. 2602 Utstedt: 11.03.2009 Revidert: 08.03.2013 Gyldig til: 01.04.2018 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at Glava Ringmur 520 mm tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

FOKUS på tre. Energieffektive ytterveggskonstruksjoner

FOKUS på tre. Energieffektive ytterveggskonstruksjoner Nr. 5 FOKUS på tre Energieffektive ytterveggskonstruksjoner i tre Energikravene i TEK 07 og TEK 10 Tilgjengelig råstoff Hva ønsker bransjene? Strengere energikrav krever mer isolasjon i gulv, vegger og

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

Vinduer for energieffektive bygninger

Vinduer for energieffektive bygninger Vinduer for energieffektive bygninger Kuldebroer ved vindusinnsetting Larisa Marinova Decheva Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Bjørn Petter Jelle, BAT Medveileder: Arild Gustavsen,

Detaljer

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Definisjoner

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 2 Definisjon Areal - BRA, BYA, BTA Beskrivelse arealbegrep er definert

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

TREDIMENSJONAL ANALYSE AV KULDEBROER I BÆRESYSTEMET TIL ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE I SARPSBORG

TREDIMENSJONAL ANALYSE AV KULDEBROER I BÆRESYSTEMET TIL ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE I SARPSBORG TREDIMENSJONAL ANALYSE AV KULDEBROER I BÆRESYSTEMET TIL ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE I SARPSBORG THREE-DIMENSIONAL ANALYSIS OF THERMAL BRIDGES IN THE SUPPORT STRUCTURE OF ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE IN

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav

FOKUS på tre. Yttervegger i tre med passivhuskrav Nr. 55 FOKUS på tre Yttervegger i tre med passivhuskrav NS 3700 Passivhus Energikrav Løsninger Detaljer Strengere energikrav og innføring av NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus, Boligbygninger

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer