Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?"

Transkript

1 Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november

2 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet Hva innebærer forslaget av endringer i kap. 8 i TEK: virkeområde metoder for dokumentasjon minimumskrav tekniske løsninger for å tilfredsstille kravene saksbehandling, kontroll og tilsyn Diverse kommentarer til forslaget inkl. tanker rundt gjennomføring NB Henviser til forslag som foreligger i nov.07 2

3 Eu-direktiv om energieffektivitet i bygninger Formål: Fremme forbedring av bygningers energieffektivitet for å redusere EU s avhengighet av import av energi samt øke etterspørsel etter fornybar energi 3

4 Arbeidsprosessen 2001: Forprosjekt SINTEF 2002: Hovedprosjekt SINTEF. Etablering av referansegruppe 2003: SINTEF leverer forslag til nye krav; både kravsinnretning og ambisjonsnivå Våren 2004: Informasjonsmøte om implementering av EU-direktivet Høsten 2004: CIVITAS/Gurigard utarbeider eget forslag, på bakgrunn av SINTEFutredningen Våren 2005: Erichsen & Horgen kostnadsberegner energitiltakene i SINTEF-forslaget Høsten 2005: Soria-Moria erklæringen Høsten 2005/våren 2006: Mer ambisiøse tiltakspakker kostnadsberegnes Juni 2006: Forslag foreligger og høring igangsettes September 2006: Høring avsluttes November 2006: Nytt forslag foreligger Januar 2007: Nye krav innføres : Hjelpemidler på plass, opplæring,.. 4

5 Virkeområde Nybygg Reglene gjelder fullt ut for nybygg Eksisterende bygg Samme krav til rehabiliteringstiltak over et visst omfang (hovedombygging) som til nybygg Fritidsboliger (Nytt i forhold til tidligere) Egne krav til fritidsboliger uavh. av størrelse og energitilknytning 5

6 Artikkel 3: Helhetlige vurderinger av byggets energiegenskaper Totalt energibudsjett Romoppvarming og ventilasjon Vifter og pumper Kjøling Varmt tappevann Belysning Elektrisk utstyr Nasjonale regler for beregning av bygningers samlede energibehov er under revisjon Revidert NS 3031 Beregning av bygningers energibehov Trolig det viktigste hjelpemidlet for de fleste, siden det angis hvordan teoretisk energibehov skal beregnes, inkludert en god del inputdata. Ferdigstilles våren 2007 Øvrige validerte beregningsverktøy kan også brukes 6

7 Passiv energidesign legges til grunn - den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt Velg energikilde Vis og reguler energiforbruket Utnytt solenergien Bruk energieffektivt elutstyr og belysning Reduser varmetapet Kyoto-pyramiden Passiv energidesign Bedre vinduer Bedre varmeisolasjon Redusere luftlekkasjer i bygningskroppen Gjenvinne varmen i avtrekksluften Kilde: Rødsjø, Husbanken og Dokka, SINTEF Bygg og miljø 7

8 Ca boliger under planlegging og bygging 8

9 Kravene er formulert gjennom to likeverdige modeller Alt. 1: Rammekravsmodellen Krav om at samlet netto energibehov ikke skal overskride et fastsatt rammenivå i kwh/m 2 år Alt. 2: Energitiltaksmodellen Krav om gjennomføring av spesifikke energitiltak Samme miljømessig ambisjonsnivå i begge alternativene. 9

10 Rammenivået uttrykkes i kwh/m 2 år Lavenerginivå/begrepet er lagt til grunn for ambisjonsnivået Småhus 136 kwh/m 2 NB Hoteller 200 kwh/m 2 Boligblokk 110 kwh/m 2 Restaurantbygg 210 kwh/m 2 Barnehager 130 kwh/m 2 Idrettsbygg 160 kwh/m 2 Kontorbygg 140 kwh/m 2 Forretningsbygg 235 kwh/m 2 Skolebygg 105 kwh/m 2 Kulturbygg 145 kwh/m 2 Sykehus 285 kwh/m 2 Lett industri/ Sykehjem 220 kwh/m 2 verksteder 155 kwh/m 2 Fritidsbolig 215 kwh/m 2 NB Spesielle regler for beregning av rammen avh. av areal for småhus Energirammer, småhus = /BRA kwh/m 2 K 10

11 Areal-avhengig kravsnivå for småhus Energirammer, småhus = /BRA kwh/m 2 K kwh/m Maud Ninni Noteby Nordvik Moland Kvalheim Nora Nesgård Norhild Oppvarming Vifter Lys og utstyr Varmt vann Kravsnivå 11

12 Rammekravsnivået baseres på: Rammenivået er fremkommet ved å beregne netto energibehov for et referansebygg der de listede energitiltakene er gjennomført: moderat vindusareal 20 % U-verdi yttervegg 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) * U-verdi tak 0,13 (35 cm isolasjon) * U-verdi gulv 0,15 (20 cm isolasjon) U-verdi vindu 1,2 (2 lagsglass, isolert karm) * Kuldebroer: 0,04 W/K per m 2 BRA for småhus, 0,05 W/K per m 2 BRA for andre bygn.kat. * Tetthet 1,5 oms ved 50 Pa * Varmegjenvinningsgrad 70% (balansert evt. avtrekksvent m/ gj.vinn) * SFP-faktor næringsbygg 2/1, bolig 2,5 (kw/m 3 s) * Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling * Temperaturstyring * Faste verdier for innetemperatur, utstyr, lys, varmtvann Gjennomsnittsklima for Norge benyttes i beregningene (Oslo) 12

13 Hva innebærer dette av forskjeller fra i dag? Vifter Utstyr Lys Varmt vann Oppvarming kwh/m2år % % 32% 70-talls TEK 97 TEK07 nov Rundt 20 % skjerpelser av total energibruk 50 % skjerpelser i redusert oppvarmingsbehov 13

14 Energirammemetoden Fordeler ved rammekravsmodellen Gir (teoretisk) mulighet for omfordeling Gir tallstørrelse som kan nyttes i energimerket Gir incentiv for intelligent /integrert og kostnadsoptimalisert design Ulemper ved rammekravsmodellen Til dels komplisert og betinger bruk av avanserte beregningsprogrammer Kan slå uheldig ut for bygg som avviker vesentlig fra referansebygget Store deler av rammekravet er fastlåste verdier 14

15 Energitiltaksmodellen Settes krav til gjennomføring av nærmere angitte energitiltak Moderat vindusareal 20 % U-verdi yttervegg 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) U-verdi tak 0,15 (35 cm isolasjon i skråtak) U-verdi gulv 0,15 (20 cm isolasjon) U-verdi vindu 1,2 (2 lagsglass, isolert karm) Kuldebroer: 0,04 W/K per m 2 BRA for småhus, 0,05 W/K for andre bygn.kat. Tetthet Varmegjenvinningsgrad 1,5 oms ved 50 Pa 70% (balansert evt. avtrekksvent m/ gj.vinn) SFP-faktor næringsbygg 2/1, bolig 2,5 (kw/m 3 s) Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring 15

16 Energitiltaksmetoden Fordeler ved rammekravsmodellen Enkel å praktisere og dokumentere Energibudsjettberegninger er ikke påkrevd Tydelig fokus på hva som kjennetegner et energieffektivt bygg Ulemper ved rammekravsmodellen Mindre bevisstgjøring rundt totalt energibehov Gis ikke kreditt for valg av energigunstig bygningsform 16

17 Omfordeling/teknisk bytte Mulig i begge metoder Begrenses av minstekrav til isolasjonsnivå Yttervegg 0,22 W/m 2 K Tilsvarer 20 cm isolasjon Unntak for laftavegger: 0,60 W/m 2 K (tilsvarer 8 laft) for fritidsboliger Tak 0,18 W/m 2 K Tilsvarer ca. 25 cm isolasjon Golv 0,18 W/m 2 K Tilsvarer cm isolasjon 17

18 Vegger Vanlig ( mm isol) Lavenergi ( mm isol) 18

19 Takkonstruksjoner Vanlig ( mm isol) Lavenergi ( mm isol) 19

20 Vinduer Andel av varmetapet gjennom et vindu skyldes glassrute, avstandslist og karm/ramme W/m 2 K Glassrute Glasslist Karm Dagens vinduer: 2-lags glass, lavemisjonsbelegg på et glass og gassfylling i hulrommene, ikke spesielt godt isolerte karmer eller avstandslister Ar-E4 4E-12Ar-4-12Ar-E4 4E-12kr-4-12Kr-E4 Lavenergivinduet I dag: 3-lags glass, lavemisjonsbelegg og gassfylling i hulrommene, ikke spesielt godt isolerte karmer I morgen?: 2-lags glass, lavemisjonsbelegg og gassfylling i hulrommene, godt isolerte karmer og avstandslister 20

21 21

22 Kuldebroer Kuldebroer er felter i en konstruksjon som er dårligere varmeisolert enn konstruksjonen for øvrig Typiske kuldebroer: tilslutning mellom yttervegg og etasjeskillere i betong eller lettklinker 36 x 198 mm bindingsverksvegg: 50 mm kantisolasjon: 0,15 W/mK 70 mm kantisolasjon: 0,11 W/mK 100 mm kantisolasjon: 0,06 W/mK Tommelfingerregel: U-verdi for 198 mm vegg = 0,22 W/m 2 K Bryt betongkonstruksjoner med min. 100 mm isolasjon Bryt bindingsverk med min. 50 mm isolasjon Antar 3,0 m mellom dekkene Reell U-verdi = 0,22 + 0,15/3 = 0,22 + 0,05 = 0,27 W/m 2 K Tilsvarer varmeisoleringen til 148 mm vegg! 22

23 Reduserte luftlekkasjer En forutsetning for å oppnå et lavt oppvarmingsbehov Lekkasjetall Veggisolasjon Oppvarmingsbhoev, kwh ,5 15 cm 20 cm 25 cm 30 cm Viktig at lufttilførselen til huset er ivaretatt, dvs. behov for ventilasjonsanlegg TEK 97: 4 luftvekslinger per time TEK 07: 1,5 luftvekslinger per time? 23

24 Tetthet og infiltrasjon Lekkasjetallet (n 50 ) er en standardisert måte å måle tettheten Lekkasjetallet, n 50, er antall luftskifter per time når en bygning utsettes for en trykkforskjell på 50 Pa Hvordan oppnå reduserte luftlekkasjer? - God håndtverksmessig utførelse - Gode detaljløsninger Utfordring - Hvordan dokumentere før ferdigstillelse? - Tilsyn etter ferdigstillelse? 24

25 Varmegjenvinning Varmegjenvinning av ventilasjonslufta er en forutsetning for å oppnå et lavt oppvarmingsbehov Balansert ventilasjon eller varmepumpe må tas i bruk kwh/m² Uten gjenvinner Med gjenvinner Oppvarming Vifter Lys og utstyr Varmt vann % reduksjon av oppvarmingsbehovet Høy virkningsgrad, men påse at det er mulig å redusere virkningsgraden etter behov 25

26 Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Høyest mulig varmegjenvinningsgrad Men for varm tilluft er et reelt problem i moderne boliger viktig å kunne redusere tilluftstemperaturen bypass, dvs. sommerinnstilling bør kunne brukes + solavskjerming!! Roterende Kryssvarmeveksler Motstrømsveksler (Varmepumpe) 26

27 Regulering av energiforsyning Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av andre energiløsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Plikten bortfaller dersom det kan dokumenteres at den fører til urimelig store kostnader over byggets livsløp Det vil beregnes en nedre grense for varmebehov der kravet kan fravikes Forenkler kravet og motvirker behovet for dokumentasjon og beregninger 27

28 Økt behov for tilsyn/tredjepartskontroll? Deler av energikravet baseres på svært god utførelse (for eksempel tetthetsnivået) BE anbefaler at dette tas opp i forbindelse med departementets arbeid med ny plan- og bygningslov Foreløpig uklart hvordan kommunene skal håndtere dette kravet Uklart hvordan dette skal håndteres i søknadsprosessen. 28

29 Litt om tidsperspektivet og hjelpemidler Nye energikrav skal etter planen tre i kraft Overgangsperiode på 2 år Problem/utfordringer Beregningsregler mangler til dels Hjelpemidler som eks. byggdetaljer er ikke oppdatert innen Mangler omfang av produkter som tilfredsstiller kravene Kompetansen hos prosjekterende/utførende og saksbehandlere er mangelfull Utfordring: Vil alt dette være på plass innen ? 29

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

EU-direktiv om energibruk I bygninger

EU-direktiv om energibruk I bygninger STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT EU-direktiv om energibruk I bygninger Krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg Oslo 13.05.04 Brita Dagestad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Energivurdering av Marienlyst skole

Energivurdering av Marienlyst skole Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Medlemsmøte Grønn Byggallianse Nye energikrav til bygninger Løsninger og kostnader for nybygg Og litt mer! Rådg. ing.

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

jrg SIM IEN dap,1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Vedlegg 1. Høringsforslag 30.mai 2006. endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven

Vedlegg 1. Høringsforslag 30.mai 2006. endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Høringsforslag 30.mai 2006 endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1. NYE ENERGIKRAV 1.1 Bakgrunn og formål med revisjonen Energibruken i den norske bygningsmassen utgjør

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10 Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av

Detaljer

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer