Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering"

Transkript

1 Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen satt som mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, stimulere til økt bruk av nye, fornybare energikilder og gjøre lavenergiboliger til standard. Bakgrunnen er behovet for å redusere forurensning lokalt og globalt, samt oppfylle Kyotoforpliktelsene. Behovet understrekes av at Norge er netto importør av elektrisitet i et år med normal nedbørmengde. Dette er bakgrunnen for at Kommunal og regionaldepartementet har hatt forslag til nye energikrav i Teknisk forskrift ute på høring med høringsfrist 15. september. Forslaget som ble sendt på høring, innebar at byggeforskriftens energikrav ville bli skjerpet med ca 30 %. Det ble også foreslått en egen bestemmelse i byggeforskriften om bruk av ny, fornybar energi der dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Høringsforslaget og anbefalte justeringer 95 høringsinstanser kommenterte forslaget som ble sendt på høring med høringsfrist Det er stor tilslutning til behovet for å spare energi. Samtidig mener majoriteten at kravene er for strenge. Det er mottatt velbegrunnede endringsforslag. På denne bakgrunn anbefaler Statens bygningstekniske etat at utformingen av kravene modifiseres noe og tilpasses bedre til praktiske og gode byggeløsninger. Kort oppsummert er det foreslått å senke det generelle ambisjonsnivået noe, samt tilpasse foreslåtte U-verdier til praktiske og gode byggeløsninger. Et eksempel er at det åpnes for flere typer veggkonstruksjoner med 25 cm isolasjon ved å gå fra U-verdi 0,16 W/m 2 K til 0,18 W/m 2 K. Det anbefales også å gå fra 3-lags vinduer til 2-lags vinduer med isolert karm. Virkningsgrad for varmegjenvinning av ventilasjonsluft reduseres fra 80 % til 70 % for å åpne for flere tekniske løsninger. Det har kommet kritikk av at modellbyggene som ligger til grunn for rammenivåene er for kompakte. Kritikken imøtekommes ved at modellbyggene er revidert og nye rammenivåer regnet ut. Nye bygningsmodeller presenteres i pkt 3). Det er påpekt at det vil være vanskelig å oppfylle energirammen for mindre boliger, da mindre bygg har relativt stor ytterflate i forhold til bruksarealet (BRA). Mange instanser har derfor tatt til orde for innføring av arealkorrigering av energirammen. Dette imøtekommes ved å innføre en arealkorrigerende energiramme for småhus.

2 Byggenæringens innspill har ikke blitt tatt til følge på tre vesentlige punkter: - Krav til 25 cm isolasjon i yttervegg, mot ønske om 20 cm fra bransjen. - Krav til tetthet lik 1,5 luftvekslinger per time for småhus (boliger), mot ønske om 2,5 luftvekslinger i timen fra bransjen. - U-verdi vindu på 1,2 W/m 2 K mot ønske om 1,5 W/m 2 K fra byggenæringen. Inneklima og fuktskader Sintef-Byggforsk har gjennomført beregninger for å sjekke om økt isolasjonstykkelse i yttervegg gir økt risiko for fuktproblemer og muggvekst, noe mange av høringsinstansene var bekymret for. Undersøkelsen konkluderer med at dette ikke er noe problem dersom det i byggeperioden sørges for god uttørking og at man hindrer ny fukttilførsel etter oppføring av bindingsverk. Disse rådene gjelder også i dag, men de må framgå tydeligere i arbeidsbeskrivelser. For fritidsboliger er risiko for muggvekst tilnærmet uavhengig av isolasjonstykkelse. Naturlig ventilasjon Gjennom høringsuttalelser uttrykkes bekymring for at nye energikrav utelukker naturlig ventilasjon som ventilasjonsløsning. Sintef-Byggforsk har foretatt beregninger for kontorbygg og skolebygg. Beregningene viser at for disse byggkategoriene er det mulig å oppfylle energirammekravet med naturlig ventilasjon. Rehabilitering Energikravene gjelder i utgangspunktet også ved søknadspliktige rehabiliteringstiltak (hovedombygning). Dette følger av 87 (nr. 2) i plan- og bygningsloven. For mindre rehabiliteringer forutsetter plan- og bygningsloven kun at tiltakene som utføres ikke bringer bygget i dårligere tilstand enn det allerede er. Dersom oppfyllelse av nybyggkrav ikke er forenlig med bevaring av kulturminner/antikvariske verdier og en ellers hensiktsmessig oppgradering av bestående bygningsmasse, vil dispensasjonsadgangen i 88 kunne komme til anvendelse. Dette er likt for alle krav i TEK. Det er ikke hensiktsmessig med egne innretninger knyttet til energikravene.

3 2) Sammenligning av energikrav i TEK 97, før høringsrunden og nye anbefalinger Tabell 1: Sammenligning energikrav TEK 97, før høringsrunden og nye anbefalinger Energitiltak TEK 97 TEK 2007 før høring TEK 2007 etter høring Kommentar Samlet glass- og dørareal 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal Ingen endringer fra TEK 97. U-verdi yttervegg * 0,22 W/m 2 K (20 cm isolasjon) 0,16 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) Begge verdier for TEK 2007 før og etter høringsrunden tilsvarer 25 cm isolasjon i yttervegg. Endringene skyldes at flere 0,22W/m 2 K 0,22 W/m 2 K veggkonstruksjoner skal kunne U-verdi tak * U-verdi gulv på grunn og mot det fri * 0,15 W/m2 K (25-30 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20 cm isolasjon) (20 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (30 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (20-25 cm + kantisolasjon) (20 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20-25 cm + kantisolasjon) benyttes for å oppfylle kravet. Økt isolasjonstykkelse i forhold til TEK Ingen endringer foreslått etter høring. Endringene før og etter høring skyldes regnetekniske justeringer. Gjennomsnittlig U-verdi for vindu og dører * 1,6 W/m 2 K (2-lags vinduer) 0,15 W/m 2 K 1,1 W/m 2 K (3-lags vinduer) 0,18 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) Det anbefales å gå ned fra 3-lags vinduer i høringsforslaget til 2-lags vinduer med isolert karm. Dette gir gevinster i forhold til dagslys, holdbarhet, lydisolering og HMS på byggeplass. Energibehovet øker kun marginalt, fordi graden av solinnslipp øker.

4 U-verdi glassvegger og glasstak* 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu 1,6 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu Minstekrav anbefales for å sikre kvalitetsvinduer i alle typer bygg. Verdien satt slik at glass i tak kan nyttes. Innebærer en skjerping av kravene. Mest aktuelt for andre bygg enn boliger. Kuldebroer Inkludert i U-verdien for yttervegg Virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum 0,03 W/m 2 K for småhus 0,06 W/m 2 K for andre bygg Ønskes glassvegger og glasstak med høy U-verdi og stort varmetap må det kompenseres med bedre verdier på andre områder. Kuldebroer er ekstra varmetap i tilslutning mellom bygningsdeler. Kuldebroer skal i henhold til dagens forskrift tas med i beregningen av bygningsdelenes U-verdi. Tetthet 4.0 luftvekslinger per time for småhus 3.0 luftvekslinger per time for andre bygg med inntil to etasjer 1,5 luftvekslinger per time for andre bygg over to etasjer 1,5 luftverkslinger per time 1,5 luftvekslinger per time 2,5 luftvekslinger per time Alle høringsinstansene som uttaler seg synes høringsforslagets formulering er for vag. Det anbefales derfor å angi konkrete verdier. Byggdetaljblader fra Sintef Byggforsk for å oppnå god tetthet er tilgjengelige og vil også revideres i forbindelse med forskriftsendringen.. Nivået er å anse som ambisiøst, men praktisk oppnålig med en overgansordning på 2 år. Minstekrav anbefales fordi god

5 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad i ventilasjonsanlegg Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP) Ingen krav for bolig uten varmegjenvinningsanlegg 60 % for andre bygg Ingen krav tetthet har stor betydning for byggets energieffektivitet. 80 % 70 % Varmegjenvinning av ventilasjonsluft gir en stor energigevinst. For å åpne for flere ventilasjonsløsninger, anbefales det å modere varmegjenvinningskravet i forhold til høringsforslaget. 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i Ingen endringer i forhold til næringsbygg næringsbygg høringsforslaget. 2,5 KW/m 3 s i boliger 2,5 KW/m 3 s i boliger Kjøling Minst mulig kjølebehov Lokalkjøling skal unngås Lokalkjøling skal unngås Ingen endringer i forhold til høringsforslaget. Temperaturstyring Ingen krav Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) Ingen endringer i forhold til høringsforslaget. *U-verdiene uttrykkes som gjennomsnitt for bygningsdelen

6 Tabell 2: Regulering av fritidsboliger (én bruksenhet) og laftebygg (helårsbolig) TEK 2007 før høring TEK 2007 etter høring Fritidsbolig med én bruksenhet < 80 m 2 : Fritak fra energikravene < 160 m 2 : Reguleres kun gjennom minstekravene: (fritak fra energikravene i TEK 97) - U-verdi yttervegg: 0,22 W/m 2 K > 80 m 2 : Samme krav som til småhus (20 cm isolasjon) - U-verdi vindu: 1,6 W/m 2 K ( 2-lags vindu) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m 2 K (15-20 cm EPS) - U-verdi tak: 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) - Tetthet: 2,5 luftvekslinger per time Fritidsbolig med laftet yttervegg med én bruksenhet (fritak fra energikravene i TEK 97) Helårbolig med laftet yttervegg (egne krav i TEK 97 som muliggjør overskridelse av energiramme med opptil 30 prosent) < 80 m 2 : Fritak fra energikravene > 80 m 2 : Samme krav som til småhus (Fritak fra minstekrav til U-verdi yttervegg) Samme krav som til vanlige småhus. (Fritak fra minstekrav til U-verdi yttervegg) >160 m 2 : Samme krav som til småhus < 160 m 2 : Kun egne minstekrav til varmeisolasjon: - U-verdi yttervegg: 0,72 W/m 2 K (6 tommers laft) - U-verdi vindu: 1,6 W/m 2 K (2-lags vindu) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m 2 K (15-20 cm EPS) - U-verdi tak: 0,18 W/m 2 K - (25 cm isolasjon) > 160 m 2 : Samme krav som til laftede helårsboliger Egne minstekrav til varmeisolasjon. Må oppfylle andre forskriftskrav, f.eks tilrettelegging for ny fornybar energi: - U-verdi yttervegg: 0,60 W/m 2 K (8 tommers laft) - U-verdi vindu: 1,4 W/m 2 K (2-lags vindu med lavemisjonsbelegg og gassfylling, eventuelt koblede 2+1 ruter med gjennomgående sprosser i ytre lag) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m 2 K (25 cm EPS og kantisolasjon) - U-verdi tak: 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon)

7 3) Endrede forutsetninger lagt til grunn ved utregning av rammenivå Rammekravsnivåene endres som følge av noe modererte energitiltak og endringer i de bygningsmodellene som er lagt til grunn ved utregning av rammekravsnivåene. For småhus og boligblokker er i tillegg faste brukeravhengige energiposter redusert. Nedenfor presenteres endringene og nye utregnede rammekravsnivåer. Nye bygningsmodeller Det gjøres flere forutsetninger med hensyn på bygningsutforming når rammekravsnivået beregnes. Dette dreier seg om blant annet grunnflate, antall etasjer og romhøyde. Endres forutsetningene, endres også estimert energibehov. Bygningsutforming vil kunne ha stor betydning ved beregning av energibehov. I høringsrunden er det påpekt behov for justeringer i valgte bygningsmodeller. Det er et viktig prinsipp at forskriften i størst mulig grad skal være representativ for både by og land. I tynnere befolkede områder vil det være mindre aktuelt med bygninger over flere etasjer. For mange bygningskategorier er etasjetallet redusert og romhøyden økt. Dette fører til høyere energirammer da bygninger med færre etasjer og økt romhøyde har høyere varmetap per m 2 BRA. Tabell 3 gir en oversikt over anbefalt endring i bygningsmodellene. Tabell 3: Bygningsmodeller for utregning av rammekrav Bygningskategori Grunnflate (m 2 ) Antall etasjer Romhøyde (m) Før Etter Før Etter Før høring Etter høring høring høring høring høring Småhus ,4 2,9 (10x8) (10x8) Blokkleilighet ,4 2,4 (10x30) (10x30) Kontorbygg ,6 2,7 Skolebygg ,6 2,7 Forretningsbygg ,6 2,7 Hoteller ,6 2,7 Restaurantbygg 1200 Utgår 5 Utgår 2,6 Utgår (20x60) Sykehus ,6 2,7 Sykehjem ,6 2,7 Barnehage ,4 2,4 (10x30) (10x30) Høyskole / Ikke 1200 Ikke 3 Ikke inkl. 2,7 Universitet inkl. (20x60) inkl. Kulturbygg 1200 (20x60) 1200 (20x60) 5 2 2,6 2,7

8 Idrettsbygg 3200 (40x80) Lettindustri / 1200 verksteder (20x60) 3200 (40x80) 1200 (20x60) 1 1 8,0 8, ,6 2,7 Reduksjon i faste brukeravhengige energiposter I rammetallene ligger også faste inndata på energiposter som belysning, utstyr, varmt tappevann og internvarmetilskudd fra personer. Det har i høringsrunden kommet innspill på at disse verdiene er lagt for høyt, særlig for småhus og boligblokker. For småhus og boligblokk er disse verdiene endret, som vist i tabell 4. Endringene følger også av at vi nå har nye representative erfaringstall fra flere større boligprosjekter. Tabell 4: Faste inndata for beregning av rammekrav Bygningskategori Belysning (kwh/m 2 ) Utstyr (kwh/m 2 ) Varmtvann (kwh/m 2 ) Internvarmetilskudd personer (W/m 2 ) Før Etter Før Etter Før Etter Før høring Etter høring høring høring høring høring høring høring Småhus ,0 1,5 Blokkleilighet ,0 1,5 Kontorbygg ,0 4,0 Skolebygg Forretningsbygg Hoteller ,0 2,0 Restaurantbygg 23 Utgår 58 Utgår ,0 Utgår Sykehus ,0 2,0 Sykehjem ,0 3,0 Barnehage ,0 6,0 Høyskole / Ikke 25 Ikke 34 Ikke 5 Ikke inkl. 4,0 Universitet inkl. inkl. inkl. Kulturbygg ,0 4,0 Idrettsbygg Lettindustri / verksteder ,0 2,0 For småhus og blokkleilighet er utnyttelsesgraden av varmetilskudd fra utstyr redusert fra 100 % til 60 %. Forutsetninger som innetemperatur, driftstider og vindusorientering er ikke forandret etter høringsrunden. En fullstendig oversikt over andre forutsetninger som ligger til grunn for energirammene finnes i Sintef rapport Nye forskriftskrav for bygningers energibehov fra Nye anbefalte rammekravsnivåer På bakgrunn av endringene nevnt over er nye anbefalte rammekrav beregnet (se tabell 5 ). Rammekravet for småhus foreslås uttrykt ved et fast tall pluss et arealkorrigeringsledd, primært for å ivareta det hensyn at mindre småhus har et relativt større varmetap gjennom ytre bygningsdeler. (Denne løsningen er foreslått av BE, og har ikke forankring i underlagsmateriale fra SintefByggforsk).

9 Tabell 5: Anbefalte rammekrav - netto energibehov Rammekrav Høringsforslag TEK 2007 (kwh/m2 (BRA) år Småhus /BRA Blokkleilighet Kontorbygg Skolebygg Forretningsbygg Hoteller Restaurantbygg 210 Utgår Sykehus Sykehjem Barnehage Høyskole / Universitet Ikke inkl. 180 Kulturbygg Idrettsbygg Lettindustri / verksteder Nye anbefalinger TEK 2007 (kwh/m2 (BRA) år 4) Incentiver for å dekke varmebehov med andre løsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler 4.1 Innretning av kravet En vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av andre energiløsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. I veiledningen til forskriften konkretiseres dette til minimum 50 prosent av beregnet netto energibehov til romoppvarming og tappevann. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, biokjel etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og kunne brukes kontinuerlig gjennom byggets levetid. Plikten bortfaller dersom et av kriteriene nedenfor er oppfylt: a) byggets samlede varmebehov beregnes til under Y kwh/år. b) tiltakshaver kan sannsynliggjøre at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. For både alternativ a) og b) kan følgende tiltak være aktuelle for å redusere varmebehovet: - Arealeffektive bygninger - Ytterligere tiltak utover forskriftsnivå, for eksempel o økt varmeisolering o behovsstyrt ventilasjon o energieffektive varmtvannssystemer

10 For alternativ b) undersøkes ulike aktuelle varmeløsninger. Negativ nåverdi * er ensbetydende med at investeringen medfører merkostnader sett fra forbrukerens ståsted, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. Kravet innebærer et sterkt incentiv for å ta i bruk ulike tekniske løsninger som fremmer bruk av fornybar energi og energieffektivisering. Samtidig sikres at forbruker ikke tvinges til å gjøre investeringer som er privatøkonomisk ulønnsomme over byggets levetid. * Nåverdi benyttes for å vurdere lønnsomheten ved en investering. Dagens og fremtidens inntekter og utgifter føres til nåtidspunktet. Positiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsom i forhold til en alternativ investering under gitte forutsetninger.

11 4.2 Praktisk håndtering av kravet 4.3 Konkurranse og tekniske løsninger Krav til spesifikke løsninger er uheldig både av hensyn til næringsutvikling, konkurranse og incentiv til utvikling av stadig bedre produkter. Ulike tekniske løsninger bør kunne benyttes for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Med dette gis det spillerom til å velge den løsningen som passer for det enkelte bygg og den enkelte forbruker. Det kan være ytterligere effektiviseringstiltak, arealeffektive bygninger, eller tilrettelegging for bruk av oppvarmingssystemer basert på andre løsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Innretningen av paragrafen sikrer at miljøhensyn tas ved valg av oppvarmingskilde samtidig som privatøkonomisk lønnsomhet sikres over byggets levetid.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Vedlegg 1. Høringsforslag 30.mai 2006. endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven

Vedlegg 1. Høringsforslag 30.mai 2006. endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Høringsforslag 30.mai 2006 endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1. NYE ENERGIKRAV 1.1 Bakgrunn og formål med revisjonen Energibruken i den norske bygningsmassen utgjør

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

Ny plan og bygningslov

Ny plan og bygningslov Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Murhuskjeden Håndverksmur Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Timeplan Deltagere Murhuskjeden Håndverksmur Status Antall hus 2007: 37 registrerte boliger Kun 12 firmaer har meldt

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Regelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Regelverk Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Kompendium for Lavenergiprogrammet Anders Kirkhus Hefte 1: Regelverk Emneord: Energi, beregninger,

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi

Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 25.08.2015 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Høringsforslag juni 2006

Høringsforslag juni 2006 Vedlegg 1 Høringsforslag juni 2006 endringer i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1 INNHOLD 1. NYE ENERGIKRAV 4 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED REVISJONEN 4 1.2 HOVEDTREKK I FORSLAG TIL NYE KRAV

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311

Høringsuttalelse: Nye energikrav til bygg 15/1311 Direktoratet for Byggekvalitet post@dibk.no Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO DATO 18.05.2015 REFERANSE DL201500795 DERES DATO 18.05.2015 DERES REFERANSE 15/1311 SAKSBEHANDLER Alexandra Klimek VEDLEGG

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015

Tilsyn - Energi. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 Tilsyn - Energi HO-2/2013-2013-2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.10.2015 2 1. Innledning Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen.

Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav til bygg. Arkitektbedriftene i Norge har følgende kommentarer til høringen. Arkitektbedriftene i Norge Postboks 5482 Majorstuen 0305 OSLO Direktoratet for byggkvalitet Oslo, 18.05.2015 Vedr. høring Nye energikrav til bygg TEK15 Vi viser til høringsbrev med forslag til nye energikrav

Detaljer

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-)

Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) http://byggeregler.be.no/?page_id=480 Energi Energieffektivitet og energiforsyning - og litt tilsyn ;-) Malvin Bjorøy, Røyken kommune store utslipp Hvorfor? mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer