Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Transkript

1 Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen satt som mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, stimulere til økt bruk av nye, fornybare energikilder og gjøre lavenergiboliger til standard. Bakgrunnen er behovet for å redusere forurensning lokalt og globalt, samt oppfylle Kyotoforpliktelsene. Behovet understrekes av at Norge er netto importør av elektrisitet i et år med normal nedbørmengde. Dette er bakgrunnen for at Kommunal og regionaldepartementet har hatt forslag til nye energikrav i Teknisk forskrift ute på høring med høringsfrist 15. september. Forslaget som ble sendt på høring, innebar at byggeforskriftens energikrav ville bli skjerpet med ca 30 %. Det ble også foreslått en egen bestemmelse i byggeforskriften om bruk av ny, fornybar energi der dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Høringsforslaget og anbefalte justeringer 95 høringsinstanser kommenterte forslaget som ble sendt på høring med høringsfrist Det er stor tilslutning til behovet for å spare energi. Samtidig mener majoriteten at kravene er for strenge. Det er mottatt velbegrunnede endringsforslag. På denne bakgrunn anbefaler Statens bygningstekniske etat at utformingen av kravene modifiseres noe og tilpasses bedre til praktiske og gode byggeløsninger. Kort oppsummert er det foreslått å senke det generelle ambisjonsnivået noe, samt tilpasse foreslåtte U-verdier til praktiske og gode byggeløsninger. Et eksempel er at det åpnes for flere typer veggkonstruksjoner med 25 cm isolasjon ved å gå fra U-verdi 0,16 W/m 2 K til 0,18 W/m 2 K. Det anbefales også å gå fra 3-lags vinduer til 2-lags vinduer med isolert karm. Virkningsgrad for varmegjenvinning av ventilasjonsluft reduseres fra 80 % til 70 % for å åpne for flere tekniske løsninger. Det har kommet kritikk av at modellbyggene som ligger til grunn for rammenivåene er for kompakte. Kritikken imøtekommes ved at modellbyggene er revidert og nye rammenivåer regnet ut. Nye bygningsmodeller presenteres i pkt 3). Det er påpekt at det vil være vanskelig å oppfylle energirammen for mindre boliger, da mindre bygg har relativt stor ytterflate i forhold til bruksarealet (BRA). Mange instanser har derfor tatt til orde for innføring av arealkorrigering av energirammen. Dette imøtekommes ved å innføre en arealkorrigerende energiramme for småhus.

2 Byggenæringens innspill har ikke blitt tatt til følge på tre vesentlige punkter: - Krav til 25 cm isolasjon i yttervegg, mot ønske om 20 cm fra bransjen. - Krav til tetthet lik 1,5 luftvekslinger per time for småhus (boliger), mot ønske om 2,5 luftvekslinger i timen fra bransjen. - U-verdi vindu på 1,2 W/m 2 K mot ønske om 1,5 W/m 2 K fra byggenæringen. Inneklima og fuktskader Sintef-Byggforsk har gjennomført beregninger for å sjekke om økt isolasjonstykkelse i yttervegg gir økt risiko for fuktproblemer og muggvekst, noe mange av høringsinstansene var bekymret for. Undersøkelsen konkluderer med at dette ikke er noe problem dersom det i byggeperioden sørges for god uttørking og at man hindrer ny fukttilførsel etter oppføring av bindingsverk. Disse rådene gjelder også i dag, men de må framgå tydeligere i arbeidsbeskrivelser. For fritidsboliger er risiko for muggvekst tilnærmet uavhengig av isolasjonstykkelse. Naturlig ventilasjon Gjennom høringsuttalelser uttrykkes bekymring for at nye energikrav utelukker naturlig ventilasjon som ventilasjonsløsning. Sintef-Byggforsk har foretatt beregninger for kontorbygg og skolebygg. Beregningene viser at for disse byggkategoriene er det mulig å oppfylle energirammekravet med naturlig ventilasjon. Rehabilitering Energikravene gjelder i utgangspunktet også ved søknadspliktige rehabiliteringstiltak (hovedombygning). Dette følger av 87 (nr. 2) i plan- og bygningsloven. For mindre rehabiliteringer forutsetter plan- og bygningsloven kun at tiltakene som utføres ikke bringer bygget i dårligere tilstand enn det allerede er. Dersom oppfyllelse av nybyggkrav ikke er forenlig med bevaring av kulturminner/antikvariske verdier og en ellers hensiktsmessig oppgradering av bestående bygningsmasse, vil dispensasjonsadgangen i 88 kunne komme til anvendelse. Dette er likt for alle krav i TEK. Det er ikke hensiktsmessig med egne innretninger knyttet til energikravene.

3 2) Sammenligning av energikrav i TEK 97, før høringsrunden og nye anbefalinger Tabell 1: Sammenligning energikrav TEK 97, før høringsrunden og nye anbefalinger Energitiltak TEK 97 TEK 2007 før høring TEK 2007 etter høring Kommentar Samlet glass- og dørareal 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal Ingen endringer fra TEK 97. U-verdi yttervegg * 0,22 W/m 2 K (20 cm isolasjon) 0,16 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) Begge verdier for TEK 2007 før og etter høringsrunden tilsvarer 25 cm isolasjon i yttervegg. Endringene skyldes at flere 0,22W/m 2 K 0,22 W/m 2 K veggkonstruksjoner skal kunne U-verdi tak * U-verdi gulv på grunn og mot det fri * 0,15 W/m2 K (25-30 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20 cm isolasjon) (20 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (30 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (20-25 cm + kantisolasjon) (20 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20-25 cm + kantisolasjon) benyttes for å oppfylle kravet. Økt isolasjonstykkelse i forhold til TEK Ingen endringer foreslått etter høring. Endringene før og etter høring skyldes regnetekniske justeringer. Gjennomsnittlig U-verdi for vindu og dører * 1,6 W/m 2 K (2-lags vinduer) 0,15 W/m 2 K 1,1 W/m 2 K (3-lags vinduer) 0,18 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) Det anbefales å gå ned fra 3-lags vinduer i høringsforslaget til 2-lags vinduer med isolert karm. Dette gir gevinster i forhold til dagslys, holdbarhet, lydisolering og HMS på byggeplass. Energibehovet øker kun marginalt, fordi graden av solinnslipp øker.

4 U-verdi glassvegger og glasstak* 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu 1,6 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu Minstekrav anbefales for å sikre kvalitetsvinduer i alle typer bygg. Verdien satt slik at glass i tak kan nyttes. Innebærer en skjerping av kravene. Mest aktuelt for andre bygg enn boliger. Kuldebroer Inkludert i U-verdien for yttervegg Virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum 0,03 W/m 2 K for småhus 0,06 W/m 2 K for andre bygg Ønskes glassvegger og glasstak med høy U-verdi og stort varmetap må det kompenseres med bedre verdier på andre områder. Kuldebroer er ekstra varmetap i tilslutning mellom bygningsdeler. Kuldebroer skal i henhold til dagens forskrift tas med i beregningen av bygningsdelenes U-verdi. Tetthet 4.0 luftvekslinger per time for småhus 3.0 luftvekslinger per time for andre bygg med inntil to etasjer 1,5 luftvekslinger per time for andre bygg over to etasjer 1,5 luftverkslinger per time 1,5 luftvekslinger per time 2,5 luftvekslinger per time Alle høringsinstansene som uttaler seg synes høringsforslagets formulering er for vag. Det anbefales derfor å angi konkrete verdier. Byggdetaljblader fra Sintef Byggforsk for å oppnå god tetthet er tilgjengelige og vil også revideres i forbindelse med forskriftsendringen.. Nivået er å anse som ambisiøst, men praktisk oppnålig med en overgansordning på 2 år. Minstekrav anbefales fordi god

5 Årsmidlere temperaturvirkningsgrad i ventilasjonsanlegg Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP) Ingen krav for bolig uten varmegjenvinningsanlegg 60 % for andre bygg Ingen krav tetthet har stor betydning for byggets energieffektivitet. 80 % 70 % Varmegjenvinning av ventilasjonsluft gir en stor energigevinst. For å åpne for flere ventilasjonsløsninger, anbefales det å modere varmegjenvinningskravet i forhold til høringsforslaget. 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i Ingen endringer i forhold til næringsbygg næringsbygg høringsforslaget. 2,5 KW/m 3 s i boliger 2,5 KW/m 3 s i boliger Kjøling Minst mulig kjølebehov Lokalkjøling skal unngås Lokalkjøling skal unngås Ingen endringer i forhold til høringsforslaget. Temperaturstyring Ingen krav Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg) Ingen endringer i forhold til høringsforslaget. *U-verdiene uttrykkes som gjennomsnitt for bygningsdelen

6 Tabell 2: Regulering av fritidsboliger (én bruksenhet) og laftebygg (helårsbolig) TEK 2007 før høring TEK 2007 etter høring Fritidsbolig med én bruksenhet < 80 m 2 : Fritak fra energikravene < 160 m 2 : Reguleres kun gjennom minstekravene: (fritak fra energikravene i TEK 97) - U-verdi yttervegg: 0,22 W/m 2 K > 80 m 2 : Samme krav som til småhus (20 cm isolasjon) - U-verdi vindu: 1,6 W/m 2 K ( 2-lags vindu) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m 2 K (15-20 cm EPS) - U-verdi tak: 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) - Tetthet: 2,5 luftvekslinger per time Fritidsbolig med laftet yttervegg med én bruksenhet (fritak fra energikravene i TEK 97) Helårbolig med laftet yttervegg (egne krav i TEK 97 som muliggjør overskridelse av energiramme med opptil 30 prosent) < 80 m 2 : Fritak fra energikravene > 80 m 2 : Samme krav som til småhus (Fritak fra minstekrav til U-verdi yttervegg) Samme krav som til vanlige småhus. (Fritak fra minstekrav til U-verdi yttervegg) >160 m 2 : Samme krav som til småhus < 160 m 2 : Kun egne minstekrav til varmeisolasjon: - U-verdi yttervegg: 0,72 W/m 2 K (6 tommers laft) - U-verdi vindu: 1,6 W/m 2 K (2-lags vindu) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m 2 K (15-20 cm EPS) - U-verdi tak: 0,18 W/m 2 K - (25 cm isolasjon) > 160 m 2 : Samme krav som til laftede helårsboliger Egne minstekrav til varmeisolasjon. Må oppfylle andre forskriftskrav, f.eks tilrettelegging for ny fornybar energi: - U-verdi yttervegg: 0,60 W/m 2 K (8 tommers laft) - U-verdi vindu: 1,4 W/m 2 K (2-lags vindu med lavemisjonsbelegg og gassfylling, eventuelt koblede 2+1 ruter med gjennomgående sprosser i ytre lag) - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m 2 K (25 cm EPS og kantisolasjon) - U-verdi tak: 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon)

7 3) Endrede forutsetninger lagt til grunn ved utregning av rammenivå Rammekravsnivåene endres som følge av noe modererte energitiltak og endringer i de bygningsmodellene som er lagt til grunn ved utregning av rammekravsnivåene. For småhus og boligblokker er i tillegg faste brukeravhengige energiposter redusert. Nedenfor presenteres endringene og nye utregnede rammekravsnivåer. Nye bygningsmodeller Det gjøres flere forutsetninger med hensyn på bygningsutforming når rammekravsnivået beregnes. Dette dreier seg om blant annet grunnflate, antall etasjer og romhøyde. Endres forutsetningene, endres også estimert energibehov. Bygningsutforming vil kunne ha stor betydning ved beregning av energibehov. I høringsrunden er det påpekt behov for justeringer i valgte bygningsmodeller. Det er et viktig prinsipp at forskriften i størst mulig grad skal være representativ for både by og land. I tynnere befolkede områder vil det være mindre aktuelt med bygninger over flere etasjer. For mange bygningskategorier er etasjetallet redusert og romhøyden økt. Dette fører til høyere energirammer da bygninger med færre etasjer og økt romhøyde har høyere varmetap per m 2 BRA. Tabell 3 gir en oversikt over anbefalt endring i bygningsmodellene. Tabell 3: Bygningsmodeller for utregning av rammekrav Bygningskategori Grunnflate (m 2 ) Antall etasjer Romhøyde (m) Før Etter Før Etter Før høring Etter høring høring høring høring høring Småhus ,4 2,9 (10x8) (10x8) Blokkleilighet ,4 2,4 (10x30) (10x30) Kontorbygg ,6 2,7 Skolebygg ,6 2,7 Forretningsbygg ,6 2,7 Hoteller ,6 2,7 Restaurantbygg 1200 Utgår 5 Utgår 2,6 Utgår (20x60) Sykehus ,6 2,7 Sykehjem ,6 2,7 Barnehage ,4 2,4 (10x30) (10x30) Høyskole / Ikke 1200 Ikke 3 Ikke inkl. 2,7 Universitet inkl. (20x60) inkl. Kulturbygg 1200 (20x60) 1200 (20x60) 5 2 2,6 2,7

8 Idrettsbygg 3200 (40x80) Lettindustri / 1200 verksteder (20x60) 3200 (40x80) 1200 (20x60) 1 1 8,0 8, ,6 2,7 Reduksjon i faste brukeravhengige energiposter I rammetallene ligger også faste inndata på energiposter som belysning, utstyr, varmt tappevann og internvarmetilskudd fra personer. Det har i høringsrunden kommet innspill på at disse verdiene er lagt for høyt, særlig for småhus og boligblokker. For småhus og boligblokk er disse verdiene endret, som vist i tabell 4. Endringene følger også av at vi nå har nye representative erfaringstall fra flere større boligprosjekter. Tabell 4: Faste inndata for beregning av rammekrav Bygningskategori Belysning (kwh/m 2 ) Utstyr (kwh/m 2 ) Varmtvann (kwh/m 2 ) Internvarmetilskudd personer (W/m 2 ) Før Etter Før Etter Før Etter Før høring Etter høring høring høring høring høring høring høring Småhus ,0 1,5 Blokkleilighet ,0 1,5 Kontorbygg ,0 4,0 Skolebygg Forretningsbygg Hoteller ,0 2,0 Restaurantbygg 23 Utgår 58 Utgår ,0 Utgår Sykehus ,0 2,0 Sykehjem ,0 3,0 Barnehage ,0 6,0 Høyskole / Ikke 25 Ikke 34 Ikke 5 Ikke inkl. 4,0 Universitet inkl. inkl. inkl. Kulturbygg ,0 4,0 Idrettsbygg Lettindustri / verksteder ,0 2,0 For småhus og blokkleilighet er utnyttelsesgraden av varmetilskudd fra utstyr redusert fra 100 % til 60 %. Forutsetninger som innetemperatur, driftstider og vindusorientering er ikke forandret etter høringsrunden. En fullstendig oversikt over andre forutsetninger som ligger til grunn for energirammene finnes i Sintef rapport Nye forskriftskrav for bygningers energibehov fra Nye anbefalte rammekravsnivåer På bakgrunn av endringene nevnt over er nye anbefalte rammekrav beregnet (se tabell 5 ). Rammekravet for småhus foreslås uttrykt ved et fast tall pluss et arealkorrigeringsledd, primært for å ivareta det hensyn at mindre småhus har et relativt større varmetap gjennom ytre bygningsdeler. (Denne løsningen er foreslått av BE, og har ikke forankring i underlagsmateriale fra SintefByggforsk).

9 Tabell 5: Anbefalte rammekrav - netto energibehov Rammekrav Høringsforslag TEK 2007 (kwh/m2 (BRA) år Småhus /BRA Blokkleilighet Kontorbygg Skolebygg Forretningsbygg Hoteller Restaurantbygg 210 Utgår Sykehus Sykehjem Barnehage Høyskole / Universitet Ikke inkl. 180 Kulturbygg Idrettsbygg Lettindustri / verksteder Nye anbefalinger TEK 2007 (kwh/m2 (BRA) år 4) Incentiver for å dekke varmebehov med andre løsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler 4.1 Innretning av kravet En vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av andre energiløsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. I veiledningen til forskriften konkretiseres dette til minimum 50 prosent av beregnet netto energibehov til romoppvarming og tappevann. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, biokjel etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og kunne brukes kontinuerlig gjennom byggets levetid. Plikten bortfaller dersom et av kriteriene nedenfor er oppfylt: a) byggets samlede varmebehov beregnes til under Y kwh/år. b) tiltakshaver kan sannsynliggjøre at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. For både alternativ a) og b) kan følgende tiltak være aktuelle for å redusere varmebehovet: - Arealeffektive bygninger - Ytterligere tiltak utover forskriftsnivå, for eksempel o økt varmeisolering o behovsstyrt ventilasjon o energieffektive varmtvannssystemer

10 For alternativ b) undersøkes ulike aktuelle varmeløsninger. Negativ nåverdi * er ensbetydende med at investeringen medfører merkostnader sett fra forbrukerens ståsted, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. Kravet innebærer et sterkt incentiv for å ta i bruk ulike tekniske løsninger som fremmer bruk av fornybar energi og energieffektivisering. Samtidig sikres at forbruker ikke tvinges til å gjøre investeringer som er privatøkonomisk ulønnsomme over byggets levetid. * Nåverdi benyttes for å vurdere lønnsomheten ved en investering. Dagens og fremtidens inntekter og utgifter føres til nåtidspunktet. Positiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsom i forhold til en alternativ investering under gitte forutsetninger.

11 4.2 Praktisk håndtering av kravet 4.3 Konkurranse og tekniske løsninger Krav til spesifikke løsninger er uheldig både av hensyn til næringsutvikling, konkurranse og incentiv til utvikling av stadig bedre produkter. Ulike tekniske løsninger bør kunne benyttes for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Med dette gis det spillerom til å velge den løsningen som passer for det enkelte bygg og den enkelte forbruker. Det kan være ytterligere effektiviseringstiltak, arealeffektive bygninger, eller tilrettelegging for bruk av oppvarmingssystemer basert på andre løsninger enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Innretningen av paragrafen sikrer at miljøhensyn tas ved valg av oppvarmingskilde samtidig som privatøkonomisk lønnsomhet sikres over byggets levetid.