Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Transkript

1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres. Byggverket og dets installasjoner skal utføres slik at kjølebehovet blir minst mulig og slik at det ikke oppstår et unødvendig kjølebehov. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

2 Energi, ressursforvaltning- og inneklima Det arbeides for å lage praktiske metoder for åsette opp energi- og miljøregnskap for bygg Energi og ressursforvaltning Energieffektivisering Fornybare energikilder Reduserte forurensninger TEK Helse og miljø - Energibruk 2

3 Krav til energieffektivitet Kravene til energieffektivitet kan oppfylles på fire forskjellige måter: U-verdier for bygningsdelene Samlet varmetap omfordeling Energiramme tilpasset bygningstypen Energibruk over bygningens livsløp TEK Helse og miljø - Energibruk 3

4 U-verditabell Bygningsdel Innetemperatur og varmegjennomgangskoeffisient T>20 C T> 18 C (BF 87) 15 C < T > 20 C 10 C < T > 15 C 0 C < T > 10 C Yttervegger 0,22 0,30 0,28 0,40 0,60 Tak, gulv på grunn og mot det fri 0,15 0,20 0,30 0,20 0,30 0,60 Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,30 0,40 0,50 0,60 Vinduer 1,60 2,40 2,00 2,50 3,00 Dører 1,60 2,00 2,00 2,50 3,00 Glassvegger og glasstak 2,00 2,00 3,00 3,00 Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U < 0,80 Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,00 for T > 20 C TEK Helse og miljø - Energibruk 4

5 U-verdi indre bygningsdeler Bygningsdel Temperaturforskjell ( C) og varmegjennomgangskoeffisient (W/m²,K) T T < 15 5 T < 10 Vegger, tak, gulv 0,3 0,4 0,5 Vinduer, glassvegger, dører 2,0 3,0 6,0 Vindfang kan regnes å tilhøre temperatursone 5 10 C TEK Helse og miljø - Energibruk 5

6 Samlet varmetap - omfordeling Varmetapsramme: Energibehov for å dekke varmetap gjennom bygningsdeler (transmisjon) skal ikke overstige en utregnet ramme (beregnet etter U-verdikrav pr. bygningsdel). Varmetapsberegningen skal inkluderer tap i kuldebroer. TEK Helse og miljø - Energibruk 6

7 Samlet varmetap - omfordeling Vinduer/dører Fasader Tak Gulv 172,80 475,20 288,00 288,00 A (m 2 ) Regneeksempel Kravrelatert U-verdi Varmetap (W/m 2 K) (W/ C) 2,00 345,60 64% 0,22 104,54 19% 0,15 43,20 8% 0,15 43,20 8% Kuldebroer (m) (W/mK) Byggets virkelige behov U-verdi Varmetap (W/m 2 K) (W/ C) 1,60 276,48 52% 0,20 95,04 18% 0,15 43,20 8% 0,25 72,00 13% - ringmur - etg.skiller/vegg 72,00 216,00 0,18 12,96 2% 0,17 36,72 7% Sum varmetap 536,54 100% 536,40 100% TEK Helse og miljø - Energibruk 7

8 Energiramme Netto tilført energi til oppvarming av aktuell bygning skal ikke overskride et utregnet maksimumsnivå, beregnet som energirammen. Energirammen tilsvarer energibehovet i en tenkt bygning av samme størrelse med følgende kjennetegn: U-verdier som oppgitt i tabell i TEK 8-21 areal av vinduer, glasstak og vegger og ytterdører utgjør 20% av netto oppvarmet gulvareal, regnet fra yttervegg og 10m inn i bygningen vinduene er likt fordelt over alle fire yttervegger varmegjenvinning av ventilasjonsluft på 60 % klimadata som ved Blindern Beregningen inneholder: Beregning av samlet ENERGITAP varmetap gjennom bygningsdeler (transmisjon) (k 1 ) varmetap på grunn av utettheter (infiltrasjon) (k 2 ) varmetap på grunn av ventilasjon (oppvarmet ventilasjonsluft) (k 3 ) Beregning av samlet ENERGITILSKUDD internvarme og solinnstråling (k 4 ) q ram = k 1 (UA/A g ) + k 2 V/A g + k 3 L/A g k 4 r REN Veiledning 8-21 TEK Helse og miljø - Energibruk 8

9 Tetthet TEK 8-22 Bygninger skal være så tette at effekten av varmeisoleringen ikke reduseres ved utilsiktet luftgjennomstrømning. Fukt skal ikke kunne trenge inn og redusere bygningsdelens varmeisolerende yteevne eller forringe bygningens levetid. Bygninger skal være så tette at inneklimaet ikke påvirkes negativt og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk. Bygningstype Småhus og rekkehus Andre bygninger med inntil to etasjer Andre bygninger over to etasjer Lekkasjetall 4,0 3,0 1,5 Lekkasjetall = luftlekkasje i ant. luftvekslinger delt på volumet av oppvarmede rom pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. Forskriftens krav vil være oppfylt når disse tabellverdiene legges til grunn. Se NS-INSTA Bygninger. Bestemmelse av lufttetthet. TEK Helse og miljø - Energibruk 9

10 Energi- og miljøvennlige materialer TEK 8-23 Der det dokumenteres at bygning oppføres med materialer der fremstilling og avskaffelse av materialene medfører lite energibruk, og materialene har gode miljøkvaliteter ellers, kan det aksepteres at bygningen i sin driftsperiode bruker mer energi enn det som fremgår av 8-21 nr. 1. Det må sannsynliggjøres at det totale energiforbruk for fremstilling av materialer, drift av bygning og for avskaffelse av materialene ikke overskrider det generelle nivå som fremgår av dette kapittel. Følgende miljøkvaliteter bør vektlegges: produsert lokalt (redusert transportarbeid og tilhørende miljøbelastninger) produsert av fornybare råvarer produsert av resirkulerte råvarer lav energibruk ved produksjon lave utslipp ved produksjon ikke innhold av helse- og miljøskadelige komponenter lang levetid enkelt vedlikehold gode reparasjonsmuligheter egnet for ombruk eller materialgjenvinning (herunder lett å demontere og sortere i rene materialfraksjoner) Eksempel: HO-1/2000 Tømmerhus- energi og miljø TEK Helse og miljø - Energibruk 10

11 Energi- og miljøvennlige materialer Energi- og miljøegenskaper tar utgangspunkt i hele livsløpet til en bygning Sammenlikning av energiforbruk og utslipp fra enebolig oppført i henholdsvis tre og lettklinker Totalt energiforbruk (Liten enebolig i tre (Liten enebolig i lettklinker) Forbruk av ressurser Global klimaendring Forsuring Overgjødsling Fotooksidasjon TEK Helse og miljø - Energibruk 11

12 Energi- og miljøvennlige materialer Eksempel, laftet bygg. Et laftet tømmerhus med 20 cm tykke vegger uten isolasjon, men med vesentlig større isolasjonsmengde i tak og gulv, og bedre vinduer enn det forskriften forlanger, med godt isolerte våtromsvegger når slike rom ligger til yttervegg, antas å bruke 10 til 20 % mer energi til oppvarming og ventilasjon enn et sammenlignbart hus i vanlig stenderutførelse. Ombrukspotensialet for trevirke i tømmerhus er stort, bl.a. fordi det er enkelt å demontere. Valg av dette byggematerialet gir bedre ressursutnyttelse med tilhørende energibesparelser. Slike kvaliteter kan oppveie miljøbelastningene knyttet til forhøyet energibruk i driftsfasen. Andre relevante vurderingskriterier: Tomtekvaliteter Byggeskikk Inneklima TEK Helse og miljø - Energibruk 12

13 Energibruk og CO 2 -utslipp i byggets livsfaser TEK Helse og miljø - Energibruk 13