Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas"

Transkript

1 Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening,

2 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær varmegjennomgangskoeff.) Foreløpige resultater Resultater fra studentarbeider Thor-Oskar Tømte, Prosjektoppgave høsten 2006 Kristian Kinn Solbjørg, Masteroppgave våren 2007 Veien videre 2

3 Bakgrunn Nye energikrav i Byggeforskriftene Energitiltak TEK 1997 TEK 2007 U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi golv på grunn og mot det fri Gjennomsnittlig U-verdi for vindu og dører 0,22 W/m 2 K (20 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (25-30 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20 cm isolasjon) 0,16 W/m 2 K (2-lags vinduer) 0,18 W/m 2 K (25 cm isolasjon) 0,13 W/m 2 K (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K (20-25 cm isolasjon og kantisolasjon) 0,12 W/m 2 K (2-lags vindu med lavemisj.belegg og isolert karm) U-verdi for glassvegger og glasstak 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu. Kuldebroer Osv. Inkludert i U-verdien for yttervegg 0,03W/m 2 K for småhus 0,06W/m 2 K for andre bygg 3

4 Bakgrunn Hva sier veiledningen om kuldebroer? Veiledning til TEK 1997 Ved beregning av gjennomsnittlige U- verdier for bygningsdeler må det tas hensyn til: kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, for eksempel ved stendere i en stenderverksvegg kuldebroer ved mellomliggende etasjeskillere, pilastre, vinduer etc. (inkluderes i veggens U-verdi) ekstra varmetap ved utspringende hjørner i yttervegger og overgang yttervegg/tak/gulv (ekstra varmetap fordeles på de tilstøtende bygningsdeler i forhold til deres areal) vinduets reelle størrelse og bruk av gjennomgående sprosser varmemotstand i sjikt under gulv direkte på grunnen og i uoppvarmet del av loft Veiledning til TEK 2007 Kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, som stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U- verdien for yttervegg etter reglene i NS- EN ISO Varmetap gjennom øvrige kuldebroer knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer etc. skal reduseres til et minimum. Begrensning av varmetap gjennom kuldebroer kan anses som tilfredsstillende dersom normalisert kuldebroverdi beregnet etter NS 3031 ikke overstiger 0,03 W/m²K for småhus og 0,06 W/m²K for andre bygninger, der arealet (m²) angis i oppvarmet BRA. 4

5 Bakgrunn Eksisterende Byggdetaljeblad (1/2) Fra Byggdetaljer (Kuldebroer - Tabeller med kuldebroverdier) 5

6 Bakgrunn Eksisterende Byggdetaljeblad (2/2) Andre byggdetaljeblad som omhandler kuldebroer Byggdetaljer Kuldebroer Vurdering av konsekvenser og dokumentasjon av energibruk Byggdetaljer Kuldebroer Metoder for å bestemme kuldebroverdi Byggforvaltning Utbedring av kuldebroer + Flere andre blad der vurdering av kuldebrobidraget er viktig 6

7 Kuldebroprosjekt ved Deltagere som finansierer prosjektet Boligprodusentenes forening Husbanken AF Gruppen Skanska Veidekke Glava Rockwool Betongelementforeningen (?) 7

8 Hovedfokus i prosjektet (1/3) Husbankdelen av prosjektet: Utvikling av gode tekniske løsninger for å unngå kuldebroer i typiske boligblokker med god isolasjonsteknisk standard. Løsningene skal tilfredsstille lavenergistandarder og nye krav i teknisk forskrift, samtidig som løsningene skal være praktisk gjennomførbare til en akseptabel kostnad. 8

9 Hovedfokus i prosjektet (2/3) Målsetningen i prosjektet til Boligprodusentene er å Identifisere og løse tekniske utfordringer knyttet til strengere krav til energibruk i bygninger. Høyisolerte bygningsdeler oppbygging og detaljløsninger Kuldebroer og lufttetthet Utvikling av rasjonelle tekniske løsninger som hindrer kuldebroer i en del aktuelle og kritiske konstruksjoner, som balkonger. I tillegg skal beregninger gjennomføres for å dokumentere det ekstra varmetapet som kuldebroer utgjør. Termisk inneklima og komfort 9

10 Hovedfokus i prosjektet (3/3) Støtten fra industripartnerne vil benyttes til å regne på konstruksjoner som partnerne selv ønsker vurdert (noe seleksjon må påregnes). Gjør at relevante konstruksjoner undersøkes i prosjektet. Sikrer at rapporten og kuldebroatlaset er på et format som lett lar seg anvende av bransjen selv. 10

11 Rapportering av resultater Rapport Kondensfare og termisk bør nevnes, men vi går ikke i dybden. (Fare for kondens bør ikke være et problem for de konstruksjonene vi foreslår!) Komfortkriterier for kuldebroer, for eksempel ved overgang vegg/gulv på grunn bør oppjusteres. Akseptkriterier for løsningene: 85 % RF (?) på overflaten. Om beregningsmetodikk benyttet Kuldebroatlas Papirversjon på bakgrunn av beregningene gjort i prosjektet Elektronisk versjon (på Internet) som vil videreutvikles etter at prosjektet er ferdig. (Vurdere etablert som en abonnementsordning). 11

12 Kuldebro Definisjon En kuldebro den delen av den omslutende konstruksjonen der den ellers ensartede varmemotstanden endres betydelig av: hel eller delvis gjennomtrenging av den omsluttende konstruksjonen av materialer med ulik varmekonduktivitet og/eller en endring av materialtykkelsen og/eller en forskjel mellom innvendige og utvendige arealer, som oppstår i skjæringspunktet mellom vegg/gulv/tak. 12

13 Normalisert kuldebroverdi Ψ k k k 2 '' [W/m K] Ψ = Ψ A fl l Ψ er normalisert kuldebroverdi Ψ er kuldebroverdi for de forskjellige kuldebroene l k er lengde for kuldebroene A fl er oppvarmet bruksareal (BRA) 13

14 Definisjon av BRA (bruksareal) NS 3940:2007: Bruksareal (BRA) er bruttoarealet minus arealet som opptaes av yttervegger (enhet m 2 ). Oppvarmet bruksareal for en bygning er summen av oppvarmet bruksareal for alle plan. Figur fra NS 3940:

15 Eksempel på beregning av varmetap fra kuldebroer Overgangsdetalj Lengde Antall Total lengde Kuldebroverdi Kuldebrotap m m W/(mK) W/K Tak/langvegg ,02 0,40 Tak/gavlvegg ,02 0,32 Etasjeskiller/langvegg ,01 0,20 Etasjeskiller/gavlvegg ,01 0,00 Vindu/vegg 4, ,01 0,72 Dør/vegg ,01 0,12 Vegg / golv på grunnen ,01*) 0,36 Vegghjørner ,03 0,60 Samlet kuldebrotap 2,88 Kuldebrotap per m 2 BRA = normalisert kuldebroverdi, BRA = 160 m 2 W/(m 2 K) 0,018 *) Spesielt lav kuldebroverdi som krever dokumentasjon, for eksempel Teknisk Godkjenning Ψ klk 2,88 k 2 2 Ψ '' = [W/m K] A fl Ψ '' = 160 =0,018 W/m K 15

16 Ulemper med kuldebroer Høyere varmetap Lavere overflatetemperatur dårligere termisk komfort Kan igjen føre til at man øker lufttemperaturen høyere energibruk Kondens fuktproblemer Praktisk U-verdi kan øke akselererende virkning pga fukt Rask uttørking saltutslag Termiske spenninger og mekanisk slitasje 16

17 Typer kuldebroer Lineær kuldebro: Kuldebro med enhetlig tverrsnitt i én retning. Eksempler: Overgang vegg/golv Etasjeskiller Brannvegg over/igjennom et tak Punktformig kuldebro: Kuldebro uten et enhetlig tverrsnitt i noen retning. Eksempel Festemidler igjennom isolasjon 17

18 Metoder for å bestemme kuldebroverdien Numerisk beregning (gjerne i henhold til NS EN-ISO og/eller ) Kuldebrotabeller Basert på detaljer med faste mål og materialer (eks. BKS ) Manuell beregning Man kan for eksempel med utgangspunkt i NS-EN ISO 6946 estimere kuldebroverdien Normalverdier Forskjellige konstruksjoner er vist i NS-EN ISO Metoder Forventet usikkerhet for Ψ Numerisk beregning ± 5% Kuldebrotabeller ± 20% Manuell beregning ± 20% Normalverdier 0 % til 50 % 18

19 Numerisk beregning 19

20 Kuldebrotabeller (Eks.: BKS ) Yttervegg av murt isoblokk mot etasjeskiller av lettklinkerelementer 20

21 Normalverdier (1/3) (NS-EN ISO 14683) Tabellene viser kuldebroverdier for forskjellige konstruksjoner og med fire plasseringer av hovedisolasjonsjikt (dvs. sjiktet med høyest varmemotstand). Isolasjonen kan være plassert 1. på utsiden av, 2. i midten av, 3. på innsiden av eller 4. igjennom hele tykkelsen av den delen av den bygningsdelen som ikke inneholder en kuldebro. Den fjerde varianten tilsvarer en vegg av lett murverk eller bindingsverk. Forskjellige kuldebroverdier rapporteres Ψ i basert på innvendige mål Ψ oi basert på totale innvendige mål Ψ e basert på utvendige mål 21

22 Normalverdier (2/3) (NS-EN ISO 14683) Figur fra NS-EN ISO

23 Normalverdier (3/3) (NS-EN ISO 14683) Kuldebroverdiene er avhengig av hvilke mål som benyttes! 23

24 Kuldebroverdiene er avhengig av hvilke mål som benyttes i energiberegningen Figur fra NS-EN ISO

25 Noen resultater Noen tommelfingerregler? Resultater fra studentarbeider Veien videre 25

26 Kan man overse kuldebroen når det er 5 eller 10 cm isolasjon utenfor kuldebroen? 200 mm etasjeskiller i betong, bindingsverksvegg med eller uten utvendig isolasjon 200 mm Ψ = 0,14 W/mK mm Ψ = 0,06 W/mK mm Ψ = 0,03 W/mK 26

27 Én kuldebroverdi for vindusinnsetning? Fra BE-Nytt Nr. 2 April 2007 Kuldebroverdi, langt ute: 0,02 W/(mK) Kuldebroverdi, lenger inne: 0,01 W/(mK) Disse verdiene gjelder for akkurat denne Vinduskarm/(rute) kombinasjon. For andre karm/ramme geometrier vil det være andre kuldebroverdier, sannsynligvis noe større. Beregningsmåte har også innvirkning. Spesielle forhold for denne detaljen: For å få minst mulig kuldebrovirkning bør vinduet plasseres innenfor vindsperra. Inntrukket vindu krever spesiell fuktsikring med membran, se også Byggdetaljer

28 Kuldebroverdier for hjørnekonstruksjoner i godt isolerte trehus mm. Thor-Oskar Tømte Student, NTNU Prosjektoppgave utført høsten

29 Kuldebroverdien avhengigheter av variable Kuldebroverdi [W/mK] 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 k 50 etg 250 k 50 etg 200 k 70 etg 250 k 70 etg 200 k100 etg 250 k 100 etg Veggtykkelse [mm] Kuldebroverdien øker hvis Kuldebrobryteren reduseres intuitivt Dekketykkelsen øker - intuitivt Veggtykkelsen øker tilsynelatende paradoksalt Betyr det at varmestrømmen gjennom kuldebrobryteren øker når vi øker isolasjonstykkelsen? 29

30 Hvorfor øker kuldebroverdien når vi isolerer mer? Kuldebroverdien er definert som : Økende veggtykkelse gjør at: U 0 blir lavere Ψ får økende relativ betydning ( U U0) A Ψ= l 30

31 Total U-verdi med ulike kuldebroalternativer 0,350 U-verdi [W/m2K] 0,330 0,310 0,290 0,270 0,250 0,230 0,210 k 50 etg 250 k 50 etg 200 k 70 etg 250 k 70 etg 200 k 100 etg 250 k 100 etg 200 Uo 0, Veggtykkelse [mm] Total U-verdi: Øker pga kuldebro Minker ved økende veggtykkelse 31

32 Fra definisjonen av kuldebro: Det vil være en kuldebro der det er en forskjell mellom innvendige og utvendige arealer, som oppstår i skjæringspunktet mellom vegg/gulv/tak Økt avkjølingsflate => høyere varmestrøm Hjørne, møne Fokuserer på hjørner 32

33 Kuldebroer i hjørne Etter definisjonen kuldebro i alle hjørner Total kuldebroverdi Ψ GT vil bestå av: Økt avkjølingflate et geometrisk bidrag Ψ G Et materialbidrag pga økt stenderkonsentrasjon Ψ GM Dermed får vi at: Ψ GT = Ψ G + Ψ GM Materialbidraget kan være null (homogen betongvegg) 33

34 Beregningsprinsipp for å analysere hjørnekuldebro Hva skjer når veggtykkelsen øker? 34

35 Kuldebroverdi og veggtykkelse 0,05 Kuldebroverdi [W/mK] 0,045 0,04 0,035 0,03 0,025 0,02 0,015 0,01 Totalvirkning Geometrisk Material 0, Veggtykkelse [mm] Geometrisk bidrag øker stadig større avkjølingsflate Materialbidrag minker treverk mindre betydning Total kuldebro minker 35

36 Kuldebroverdier for murkonstruksjoner Kristian Kinn Solbjørg Student, NTNU Masteroppgave utføres våren

37 Yttervegg av murt isoblokk mot etasjeskiller av betong Kuldebroverdi: 0,22 W/(mK) 250 mm tykk etasjeskiller i betong, 300 mm tykk isoblokk, hvorav 136 mm isolasjon 37

38 Betonggolv på grunn med yttervegg av murt isoblokk Kuldebroverdi: 0,02 W/(mK) 200 mm isolasjon i golv under 80 mm betong. 300 mm tykk isoblokk, hvorav 136 mm isolasjon 38

39 Foto: Veidekke Veien videre Fra kuldebroprosjektet vil det komme kuldebroverdier for forskjellige konstruksjoner (i et kuldebroatlas) og forslag på bedre løsninger. Fokus vi være på relevante løsninger for bransjen. Balkonger Dekkekanter Søyler i arkader 39

40 Avslutning Ψ Kuldebroene vil bli mer fremtredende i energiregnskapet nå enn tidligere. Takk for oppmerksomheten! 40

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer Oppdragsgiver Boligprodusentene SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5 Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER) 34 Korreksjoner (jf. kap 3.1.3): isolasjonen lagt i minst to lag med forskjøvne skjøter => ingen korreksjon ( U g = 0) rettvendt tak => ingen korreksjon ( U r = 0) 4 stk. festemidler (5 mm skruer av rustfritt

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Nye energikrav til bygninger

Nye energikrav til bygninger Nye energikrav til bygninger Industriell trehusproduksjon Scandic hotell Hamar 13. november 2007 - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Basert på: Statens bygningstekniske etat Husbanken Veilederkurs: Oslo,

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Vinduer for energieffektive bygninger

Vinduer for energieffektive bygninger Vinduer for energieffektive bygninger Kuldebroer ved vindusinnsetting Larisa Marinova Decheva Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Bjørn Petter Jelle, BAT Medveileder: Arild Gustavsen,

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd: Sivilingeniør UMB 1997 Erfaring som: -Byggteknisk konsulent -Prosjektleder

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg gtfyt DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i konstruksjoner og materialer med fordypning innen bygg Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg Vårsemesteret,

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007

TEK-2007. Byggforskserien. Småhus som tilfredsstiller energikravene. Oversikt over konsekvenser. Byggdetaljer. Revidert juni 2007 Byggforskserien Småhus som tilfredsstiller energikravene i Byggdetaljer Utgitt i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE) Revidert juni 007 Oversikt over konsekvenser Nye forskriftskrav målsetting

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg i Forord Masteroppgaven er skrevet på mitt avsluttende semester ved utdanningen for Byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet på Ås (NMBU). Oppgaven er utført i samarbeid

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Velkommen til. Norsk murdag 2009

Velkommen til. Norsk murdag 2009 Velkommen til Norsk murdag 2009 12. mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag 2009 1 Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag 2009 2 Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet

Detaljer

TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat. 151013 BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v. 5.503)

TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat. 151013 BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v. 5.503) Forside HENT AS ENERGINOTAT FORSIDE ENERGINOTAT PROSJEKT Rissa brann og ambulansestasjon Kontordel (passivhus) REVIDERT DATO 02.11.2015 ENERGIRÅDGIVER Lars Øystein G. Plassen (HENT AS) KONTROLLERT AV Torbjørn

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER

NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER NAL Akademi, Stavanger 05.10.2007 Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold

Detaljer

Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå)

Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå) Skjerping av energikrav i TEK10 (passivhusnivå) Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagseminar Oslo, 25. juni 2015 Salg av nye boliger Kilde: SSBs byggearealsta1s1kk Grunnlag for nyi rammekrav Energi

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

FASADER I GLASS som holder hva vi lover. Glass i fasader og KULDEBROER

FASADER I GLASS som holder hva vi lover. Glass i fasader og KULDEBROER Glass i fasader og KULDEBROER Samarbeid med forskningsinstitusjonene og støtte fra Forskningsrådet gir oss inngående kunnskap og forståelse om å bygge miljøriktig! Ida H. Bryn, Erichsen & Horgen AS «SOM

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Trevinduer for moderne bygg

Trevinduer for moderne bygg Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av

Detaljer

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Foredrag ved Svømmehallskompetanse 2010 Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika

Detaljer

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag

Detaljer

Tre og energieffektive konstruksjoner

Tre og energieffektive konstruksjoner Tre og energieffektive konstruksjoner Sigurd Eide, Norsk Treteknisk Institutt Krav Energikrav er gitt i PBL med forskrift: TEK 10 U-Verdi krav NS 3700 Passivhusstandard 2010 Frivillig Tilpasset norske

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Snekker. vedlegg og sjekkliste

Snekker. vedlegg og sjekkliste vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES

Detaljer

523.127 Betongvegg mot terreng

523.127 Betongvegg mot terreng Page 1 of 8 0 Generelt Fig. 11 Bæresystem for betongvegger under terreng 01 02 Innhold Dette bladet omhandler dimensjonering og utførelse av plasstøpt betongvegg mot terreng i rom i kjellere eller underetasjer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energieffektivisering og soppskader

Energieffektivisering og soppskader Energieffektivisering og soppskader Hvorfor liker sopp isolasjon like mye som huseieren? Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam AS Rådgivere innen fukt, inneklima og bygningsbiologi www.mycoteam.no Hvorfor

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen Oppdragsrapport Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon Kristine Nore og Dimitrios Kraniotis Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragsgivers ref.: Bosunt AS Helge Furnes

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger

Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger Norsk bygningsfysikkdag 30. november 2006 Thon Hotel Vika Atrium, Oslo Nye energikrav Konsekvenser for småhusprodusenter Lars Myhre Mesterhus Norge Nye energikrav i TEK forslag og anbefalinger Krav TEK

Detaljer

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska

Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer