5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning/erfaringer Generelt Om prosjektet Generelt om beregningene Utslippsfaktor for elektrisitet Stasjonær energi Referansebygg Prosjektert bygg Utslipp fra stasjonær energi Materialbruk Referanseprosjekt Grunn og fundamenter Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak «As built» Utslipp fra materialbruk Transport i drift Referansebygg Prosjektert bygg «As built» Utslipp fra transport i drift Anleggsfasen «As built» Utslipp fra anleggsfasen Totale Utslipp Oppsummering Vedlegg april 2013 / Revisjon Side 2 av 20

3

4 Generelt Om prosjektet Vålandshaugen Barnehage ble ferdigstilt i Barnehagen skal tilfredsstille passivhusstandard, og er godkjent som pilotprosjekt i storbysamarbeidet Framtidens byer, noe som setter krav om et klimagassregnskap for bygningen. Målet for Framtidens byer er at samlet klimagassutslipp skal utgjøre halvparten av det som er dagens praksis på følgende tre områder: Transport, Materialbruk, Energibruk i drift. Det er fastslått i Framtidens Byer at det skal benyttes utslippsfaktor for elektrisitet tilsvarende nordisk miks, som er 211 g CO 2 -ekvivalent / kwh. I kapittel 2.3 beskrives valg av utslippsfaktor for beregningene gjennomført i dette prosjektet. Generelt om beregningene For utarbeidelsen av klimagassregnskapet for Vålandshaugen Barnehage er det benyttet.no, versjon 4..no er et verktøy for å kartlegge det totale klimagassutslippet relatert til eksisterende eller nye bygg, dette omtales ofte som CO 2 -fotavtrykk. Det er i beregningsverktøyet forutsatt at byggets levetid er 60 år, og utslippsfaktorer knyttet til for eksempel materialbruk er fordelt på 60 år. Det vil si at dersom materialet har lavere levetid enn dette må det byttes ut i løpet av byggets levetid. Dersom materialet har lengre levetid enn 60 år reduseres utslippene tilsvarende. Beregning av utslipp knyttet til materialbruk i klimagassregnskap.no omfatter alle relevante strømmer fra råvareutvinning, transport til fabrikk, produksjon ved fabrikken til ferdig produkt som går ut av fabrikkporten. Det som gjenstår av materialenes livssyklus (transport til/fra byggeplass og svinn/avfall på byggeplass) tas med i anleggsmodulen i beregningen..no versjon 4 består av 8 ulike moduler. Disse er: - Materialbruk, tidligfase - Materialbruk, prosjektert - Energi i drift, nytt bygg - Energi i drift, eksisterende bygg - Transport i drift - Anleggsfase - Tomtevalg - Uteområder For beregningen av klimagassutslipp for Vålandshaugen Barnehage er Materialbruk - tidligfase, Materialbruk - prosjektert, Energi i drift - nytt bygg, transport i drift og anleggsfase medtatt. Hensikten med.no er å undersøke utslipp knyttet til et byggeprosjekt, og undersøke hvilke valg som kan medføre en reduksjon i klimagassutslipp. Modellen kan benyttes til å etablere realistiske klimamål for et byggeprosjekt samt bidra til å ta valg som reduserer utslipp. Regnskapet kan også bidra til å undersøke hvor tiltak mest effektivt medfører reduksjoner i utslipp. Dette kan være ved effektiviseringstiltak, omlegging av energiforsyning, endret transportpolicy eller byggematerialer. For Vålandshaugen Barnehage er allerede valg av materialer og energiforsyning utført, men det er fokusert på å gjøre valg i prosjekteringen som medfører lave klimagassutslipp. Beregningene vil også være nyttige for å kunne ta gode valg tidlig i prosessen ved andre prosjekter, samt øke forståelsen av valgene som gjøres. 25. april 2013 / Revisjon Side 4 av 20

5 I beregningen er både direkte og indirekte utslipp medtatt. Direkte utslipp er de klimagassene som avgis direkte der bygget er lokalisert innenfor et gitt planområde. Dette utslippet omfatter kun en liten del av det som bygget samlet sett forårsaker. Helheten kommer bedre frem ved å beregne indirekte utslipp i tillegg til direkte. Dette er utslipp som skjer utenfor planområdet som en følge av produksjon av materialer som inngår i bygget, transport av materialene fra produsent til byggeplass, transport av varer og transport av personer under konstruksjon og drift. Det er tre valg knyttet til utslipp i forbindelse med bruk av elektrisitet. Det er ikke avklart hvordan denne typen livsløpsberegninger skal håndtere utslipp i forbindelse med elektrisitet. Mer om valg av utslippsfaktor for dette prosjektet følger i neste delkapittel, 2.3..no er utviklet på oppdrag fra Statsbygg av en prosjektgruppe ledet av Civitas AS. 2.3 Utslippsfaktor for elektrisitet I klimagassregnskap.no må det velges en utslippsfaktor for elektrisitet. Det er tre alternativer som kan benyttes i denne sammenhengen: - EU-mål = 2-graders målet - EU-referanse - Kun direkte utslipp Figur 1 Utvikling i klimagassutslipp fra elektrisitetsproduksjon i Europa forenklet EU-mål, 2-graders målet, er standard utslippsfunksjon i beregningsverktøyet. Denne verdien er satt i samarbeid med ZEB, FutureBuilt, Framtidens Byer og Breeam-Nor. Her forutsettes det at utslipp fra elproduksjon i Europa vil være null i Dette gir et gjennomsnittlig utslipp i løpet av 60 års perioden fra 2010 til 2070 på 132 g CO 2 -ekv./kwh. EU-referansen forutsetter en lineær reduksjon fra dagens nivå til null i Dagens nivå er omtrent 391 g CO 2 -ekv./kwh. Dette valget gir et gjennomsnitt på 260 g CO 2 -ekv./kwh for perioden 2012 til Det tredje alternativet er i tråd med retningslinjene for nasjonale utslippsregnskap, «Kyotoregnskap». Her regnes kun direkte utslipp i modulene stasjonær energibruk, transport og anleggsfase. 25. april 2013 / Revisjon Side 5 av 20

6 I tilfellet for Vålandshaugen Barnehage er det valgt å benytte det forhåndsdefinerte valget i programmet som er 2-graders målet. Dette er lavere enn det som er definert i Framtidens byer, men det er dette valget som er utviklet i samarbeid med FutureBuilt og som er satt som standard i beregningsverktøyet. Det er derfor konkludert med at 2-graders målet er mest relevant å benytte for dette prosjektet. 25. april 2013 / Revisjon Side 6 av 20

7 Stasjonær energi Referansebygg Referansebygget har beregnet levert energi etter krav i TEK 10. Beregningene gjøres i klimagassregnskap.no. Det benyttes standardverdier for energibehov og andel el. spesifikt energibruk. Energiforsyningen som legges til grunn er at 60 % av varmebehovet dekkes av varmepumpe og 40 % dekkes av elektrisitet. Med grunnlag i tidligere prosjekteringserfaringer for barnehager i samme område vil dette være realistisk å ta i bruk som referanse. Beregnet levert energi til referansebygget er 142 kwh/m 2 år. Prosjektert bygg Vålandshaugen barnehage har beregnet levert energi som oppfyller kravet til passivhusstandard gitt i NS3701. Beregningen av levert energi til bygget er utført i henhold til NS3031 med programmet SIMIEN. En årssimulering med lokalt klima gir beregnet netto energibehov på 64,8 kwh/m 2 år. Vålandshaugen barnehage har et lavt oppvarmingsbehov grunnet passivhusstandard, og andel el. spesifikt energibehov (til vifter, pumper, belysning og teknisk utstyr) er derfor på hele 47 % av netto energibehov. Det tas i bruk flere ulike energikilder til å forsyne Vålandshaugen barnehage med varme. Dette er bergvarmepumpe, solfangere, hypokaustovn og elektrisitet. Bygget oppnår oppvarmingsmerket lysegrønn, som tilsier at det er en stor andel fornybare energikilder som benyttes. Energidekningen for oppvarmingsbehovet er vist i Tabell 1 under. Tabell 1 Energidekning for oppvarmingsbehov Energidekning for oppvarmingsbehov Romoppvarming Varmt tappevann Ventilasjonsvarme EL VP BIO SOL SUM Utslipp fra stasjonær energi I Figur 2 under er utslipp relatert til stasjonær energibruk for referansebygg (TEK 10), prosjektert bygg (Valgt) og et referansebygg med passivhusstandard (Passivhus) gjengitt. Veden som benyttes til hypokaustovnen består av en svært liten del og viser derfor ikke igjen på Figur 2 under. 25. april 2013 / Revisjon Side 7 av 20

8 Figur 2 Utslipp fra stasjonær energi Figur 2 viser at totalt utslipp relatert til stasjonær energibruk for Vålandshaugen Barnehage er 5,8 kg CO 2 -ekv/m 2 år. Søylen som viser Passivhus beskriver en barnehage med samme areal som Vålandshaugen barnehage og standardisert inndata for passivhus, og har et totalt utslipp på 7,1 kg CO 2 -ekv/m 2 år. Vålandshaugen barnehage har da mindre utslipp knyttet til stasjonært energibruk sammenlignet med en referansebarnehage som også tilfredsstiller passivhusstandard grunnet bruk av solvarme, varmepumpe og hypokaustovn. Forskjellen på valgt og Passivhus i Figur 2 er varmebehov og ulike dekningsgrader. Valgt har beregnet varmebehov fra SIMIEN, mens Passivhus benytter verdier fra NS3701. Passivhus tar kun i bruk el-kjel og varmepumpe, ikke solvarme og hypokaustovn. Dette kommer i tillegg for Valgt søylen i Figur 2 over. Søylen i midten viser utslipp relatert til en standard barnehage bygning konstruert etter krav i TEK 10, og har totalt utslipp på 14,4 kg CO 2 -ekv/m 2 år. Ut i fra Figur 2 kan det konkluderes med at Vålandshaugen barnehage har mer enn halvert utslipp knyttet til stasjonært energibruk sammenlignet med en standard barnehage bygget etter TEK 10. Reduksjonen for Vålandshaugen barnehage sammenlignet med referansebygg bygget etter TEK 10 er 59,7 %. 25. april 2013 / Revisjon Side 8 av 20

9 4 Materialbruk Figur 3 under beskriver systemgrensen for materialberegningene i klimagassregnskap.no. Den røde streken på figuren viser grensen for hva som inngår i mengderegnskapet i modellbyggene. Innvendige tekniske installasjoner som ventilasjonsaggregat og el-kjel inkluderes ikke. Figur 3 Systemgrense for materialberegningene. Fra klimagassregnskap.no (Dokumentasjonsrapport) 4.1 Referanseprosjekt Referansebygget beregnes ut i fra følgende informasjon: - Byggkategori: Barnehage - BYA = 454 m 2 - BTA = 1001 m 2 - BTK = 0 m 2 Input gjengitt over er fra tegningsgrunnlag benyttet i tidligere energiberegninger (for mer informasjon, se vedlegg Energiberegninger). Ut i fra dette skaleres modellbygget og det beregnes materialmengder for de ulike bygningsdelene. Det tas utgangspunkt i det som anses å være typiske valg per i dag med tanke på konstruksjonsmåte og materialtyper dersom det ikke er foretatt valg der det er tatt hensyn til klimagassutslipp. Det har vist seg at det er flere feil og mangler med tidligfase materialmodulen i versjon 4 av klimagassregnskap.no. Dette medfører betydelige avvik som i hovedsak skyldes feil i mengdeberegningene. Referansebygget får da usannsynlig lave materialmengder og dermed også lave utslipp knyttet til materialbruk. Det er informert om en alternativ måte å legge inn materialbruk til et referansebygg på, men dette er vurdert å være for tidkrevende og omfattende til at det er gjennomført. Den alternative metoden ble publisert på klimagassregnskap.no av Civitas. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i resultater beregnet i tidligfase materialmodul (referansebygg) og resultatene fra dette er vurdert ut i fra at det er usikkerheter knyttet til feilmarginene i denne modulen Grunn og fundamenter Vålandshaugen barnehage har bæresystem i betong og stål. Betong med armering er en av de største bidragsyterne til klimagassutslipp i forbindelse materialbruk for prosjektet. Gulv er plasstøpt 25. april 2013 / Revisjon Side 9 av 20

10 på grunn og det benyttes stålbjelker/søyler for å bære betongdekker og tak samt vindkryss i stål i yttervegg. Trapp og heissjakt utføres også i stedsstøpt betong Yttervegger Første etasje i Vålandshaugen barnehage er bygget opp av betong og glass. Andre og tredje etasje består av stenderverk i tre. Det er også dampsperre og vindsperre. Innvendig kledning består av gips og stående glattpanel og isolasjonen er steinull. Steinull har lavere utslippsfaktor enn mineralull. Vinduer er i hovedsak tre vinduer med aluminiums beslag, men enkelte glassfelt er av aluminium. Solfangere installeres i toppen av skråfasaden mot sør. For mer informasjon, se vedlegg «Solnotat». Det er ikke tatt med utslipp knyttet til solfangerne grunnet manglende utslippstall Innervegger Innvendige vegger er isolert stenderverk av tre med enkelte glass områder. Det er benyttet doble gipsplater, noe kryssfiner og trepanel som kledning. Isolasjonstypen er også her steinull, som har lavere utslipp enn mineralull. Innvendige dører er av tre Dekker Dekkene er av betong med ulike gulvtyper. Det er benyttet vinyl og linoleum samt parkett i eik som overflatematerialer. Himling består i hovedsak av gips. Det tas også i bruk terrazzodekke i en del av barnehagen. Hovedmaterialet i terrazzo er sement, dette er derfor lagt inn som påstøp i klimagassregnskapet Yttertak Yttertaket består i hovedsak av ferdige takelementer, lett-tak. Disse er ferdig tekket og med steinullisolasjon. Når dette er lagt inn i klimagassregnskapet er mengden stål per areal ferdige takelementer samt mengden steinull per areal beregnet ut fra materialenes egenvekt. Dette er deretter lagt inn i klimagassregnskap.no. Det er valgt å benytte sedum som overflate på yttertaket. Dette er en planteart som er naturlig utbredt i Norge og tåler hardt vær. Det kreves ingen klipping eller vanning ved bruk av sedumtak, og det reduserer avrenning grunnet stor absorbsjonsevne. Sedumtak har lav egenvekt og beskytter takmembranen. Det har også lav varmelagringsevne slik at oppvarming av tak reduseres. 4.2 «As built» Den eneste endringen fra prosjektert bygg til bygningen «As built» var valget om å benytte lavkarbonbetong. Det er oppgitt fra Bernt Krogh i Stavanger kommune. Det er antatt at bruk av lavkarbonbetong reduserer utslipp i kg/m 3 betong med 35 % 1. For å få dette med i klimagassregnskapet er mengden betong lagt inn redusert med 35 %, da det ikke er mulig å velge lavkarbonbetong her. Armeringsmengden er antatt å være lik Dokumentasjon Norbetong 4A5D-854D-D5F0E6A11651/0/NorBetongLavkarbonbetong.pdf 25. april 2013 / Revisjon Side 10 av 20

11 4.3 Utslipp fra materialbruk Utslipp materialmodul 12 Utslipp (kg CO2-ekv/m2 år) Overflatebehandling Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Grunn og fundamenter Bæresystemer Basismaterialer 0 Prosjektert "As built" Figur 4 Utslipp materialmodul prosjektert og "As built" Som nevnt i punkt 4.1 er det påvist avvik knyttet til tidligfase materialmodul. Det er forventet at et passivhus vil ha større materialmengder enn et bygg satt opp etter TEK 10 grunnet krav til blant annet tykkelser på vegg, tak og gulv. For Vålandshaugen barnehage er det gjennomført materialvalg som gir mindre CO 2 -utslipp enn tradisjonelle materialer. Dette burde da medføre at klimagassutslipp knyttet til materialer for barnehagen skulle være lavere enn for et referansebygg der det er gjort typiske materialvalg. Det konkluderes med at tidligfase materialmodul har for store avvik til at resultatene fra denne modulen kan sees på som reelle. Ved prosjektering av bygget var det ikke fastsatt bruk av lavkarbonbetong. Utslipp i forbindelse med prosjekteringsfasen er derfor beregnet med konvensjonell betong og tilhørende utslipp. For «as built» modulen er det tatt høyde for at all betong er lavkarbonbetong. Det er som nevnt tidligere antatt at dette reduserer utslippene for betong med 35 %. I og med at bygningen oppføres med bæresystem i stål og betong er det naturlig at valg av lavkarbonbetong vil ha en innvirkning på det totale utslippet i forbindelse med materialvalg. Vålandshaugen barnehage oppnår en reduksjon på 10 % tonn CO 2 -ekv/livsløp ved valg av lavkarbonbetong i stede for tradisjonell betong. Under er det listet opp referanser fra klimagassregnskap.no 2 på klimagassutslipp fra tre ulike barnehager bygget etter ulike krav og Vålandshaugen barnehage: - Hundsund barnehage lovfestede minimumskrav og standard materialvalg omtrent 19 kg CO 2 -ekv/m 2 år - Storøya barnehage Passivhus og vekt på materialvalg Omtrent 10 kg CO 2 -ekv/m 2 år 2 Presentasjon av Eivind Selvig, klimagassregnskap.no beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter, FB_Article-Files.Native-InnerFile-File&attach=1 ( ) 25. april 2013 / Revisjon Side 11 av 20

12 - Fjell barnehage Passivhusnivå på energibruk og vekt på materialvalg Omtrent 7 kg CO 2 -ekv/m 2 år - Vålandshaugen barnehage Passivhus og vekt på materialvalg 9,1 kg CO 2 -ekv/m 2 år Fra informasjonen over kan det antas at Vålandshaugen barnehage har halvert utslipp i forbindelse med et referansebygg. Det sees på som mer realistisk å sammenligne med Hundsund barnehage bygget etter gjeldende krav og minsteverdier i forhold til referansebygget uten klimatiltak på klimagassregnskap.no. 25. april 2013 / Revisjon Side 12 av 20

13 5 5.1 Transport i drift Referansebygg Plasseringen av referansebygget antas å være den samme som for det prosjekterte bygget. Tallene i Tabell 2 kommer fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen utført i Tabell 2 Reisemiddelfordeling ansatte referansebygg For barn i barnehagen er tallene fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen vist i Tabell 3 under. Tabell 3 Reisemiddelfordeling brukere referansebygg Det er lagt inn følgende informasjon spesifikt for referansebygget: - 13 ansatte i barnehagen (informasjon fra bestyrer Kari Sutterud) - 60 barn i barnehagen (informasjon fra bestyrer Kari Sutterud) - Beliggenhet: Bergen, Trondheim, Stavanger - Parkeringstilgjengelighet: Fri parkering 5.2 Prosjektert bygg Reisemiddelfordelingen er i utgangspunktet lik for prosjektert bygg og referansebygg. Det er utført endringer i parkeringstilgang for ansatte og brukere av barnehagen. Dette medfører at reisemiddelfordelingen endres. Resultatet av dette kan sees i Tabell 4 og Tabell 5 under. 3 Fra dokumentasjonsrapport (side 15) på klimagassregnskap.no april 2013 / Revisjon Side 13 av 20

14 Tabell 4 Reisemiddelfordeling ansatte prosjektert bygg Fra tabell 4 kan det tydelig sees at det er en reduksjon i bruk av bil i forbindelse med arbeid. Det er oppgitt at i hvert fall en av de ansatte i barnehagen kjører el-bil og det er ikke ubegrenset med parkeringsplasser. Tilpasningsfaktor for parkering er redusert fra 1,0 til 0,6. Dette tilsvarer at parkeringen er avgiftsbelagt av arbeidsgiver. Tabell 5 Reisemiddelfordeling brukere prosjektert bygg For brukere av Vålandshaugen Barnehage er det lite parkeringsplasser, men det er satt opp et parkeringssystem der biler kan stå i kort tid. Det er vurdert at tilpasningsfaktoren til parkering i dette tilfellet er 0,8 der 1,0 tilsvarer fri parkering. Dette medfører en reduksjon i bruk av bil og en tilsvarende økning i benyttelse av kollektiv trafikk eller gange/sykkel. Det er lagt inn følgende informasjon spesifikt for det prosjekterte bygget: - 13 ansatte i barnehagen (informasjon fra bestyrer Kari Sutterud) - 60 barn i barnehagen (informasjon fra bestyrer Kari Sutterud) - Beliggenhet: Bergen, Trondheim, Stavanger - Tilrettelegging for bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange - Redusert parkeringstilgjengelighet for ansatte og brukere av bygget 5.3 «As built» Bygningen «As built» har de samme forutsetningene som prosjektert bygg, og det er ingen endringer her. 25. april 2013 / Revisjon Side 14 av 20

15 5.4 Utslipp fra transport i drift Utslipp (kgco2-ekv/m2 år) Transport i drift 18,8 18,1 18,1 Referansebygg Prosjektert bygg "As built" Figur 5 Utslipp fra transport i drift Fra Figur 5 over kan det sees at forutsetningene gjort for prosjektert bygg og bygningen «As built» ikke er tilstrekkelig for å redusere klimagassutslipp med 50 % i forhold til referansebygg. Reduksjonen er kun på 3,7 %. Dersom det tas i bruk lokale reisevaneundersøkelser vil dette gi innsyn i mer realistisk bilde av den prosentvise fordelingen. For å redusere klimagassutslippet ytterligere kan det utarbeides en mobilitetsplan med fokus på holdningskampanjer og gjerne også konkurranser knyttet til bruk av andre transportmidler enn bil. 25. april 2013 / Revisjon Side 15 av 20

16 6 6.1 Anleggsfasen For pilotprosjekter i Fremtidens Byer skal det tas med utslipp knyttet til anleggsfasen av prosjektet. Energibruk i anleggsmodulen deles inn i tre ulike kategorier. Dette er transport av materialer, bruk av anleggsmaskiner og stasjonært energibruk. Ideelt bør denne informasjonen samles inn fortløpende i anleggsfasen, men i dette tilfellet ble den samlet inn i etterkant. «As built» Det er kun i fasen «as built» utslipp fra modulen anleggsfase skal tas med. Det ble mottatt informasjon fra følgende arbeider ved Vålandshaugen barnehage: - Vest Betong ved Lars Berland - KAY s betongsaging ved Lars Berland - UanZ bygg AS ved Bjarne Laursen - Nordbø Maskin ved Kenneth Rott Det lyktes ikke å motta informasjon fra Bjørns Hage og anlegg som har utført gartnertjenestene på tomten. Utsendt skjema og tilbakemeldinger fra entreprenører kan finnes i vedlegg. 6.2 Utslipp fra anleggsfasen Figur 6 Utslipp fra anleggsfasen I Figur 6 over er utslipp registrert i forbindelse med anleggsfasen illustrert i kg CO 2 -ekv/m 2 år for bygningen «As built». Utslippene er fordelt på transport, anleggsmaskiner og stasjonært energibruk. Det er kun KAYs betongsaging og Vest Betong som har registrert stasjonært energibruk i anleggsfasen. De andre anleggsarbeidene har ikke oppgitt stasjonært energibruk. Dette kan være fordi det ikke ble benyttet stasjonært energibruk ved disse anleggsarbeidene, og kan være grunnen til at denne søylen er svært liten i Figur 6. En annen grunn til at denne søylen er lav kan være basert på at valgt utslippsfaktor for elektrisitet er relativt lav. Utslipp i forbindelse med anleggsmaskiner er den største posten i Figur 6. Sammenlignet med andre prosjekter som har gjennomført klimagassregnskap, Nytt Krisesenter i Telemark 4 og Marienlyst 4 Rapport klimagassregnskap Nytt Krisesenter i Telemark, ( ) 25. april 2013 / Revisjon Side 16 av 20

17 skole 5, er utslipp i forbindelse med stasjonært energibruk i denne fasen svært lav. Utslipp vedrørende bruk av anleggsmaskiner er også høy i forhold til disse referanseprosjektene. Totalt utslipp i forbindelse med anleggsfasen er vist i Tabell 6. Tabell 6 Sammenligning utslipp anleggsmodul med andre prosjekt Vålandshaugen Barnehage 1,1 Nytt Krisesenter i Telemark 4 0,77 Marienlyst skole 5 0,53 Totalt utslipp anleggsfase (kg CO 2 -ekv/m 2 år) Marienlyst skole har kun estimert utslipp i forbindelse med anleggsfasen, og dette sammenligningsgrunnlaget er derfor ikke sett på som reelt. Nytt Krisesenter i Telemark har innsamlede opplysninger i løpet av anleggsfasen fra entreprenør, og dette er derfor et mer realistisk sammenligningsgrunnlag. Forskjellen i totalt utslipp i forbindelse med anleggsfasen mellom Vålandshaugen barnehage og Nytt Krisesenter i Telemark er på omtrent 60 % av totale utslipp. Hovedårsaken til ulikheten er at Nytt Krisesenter i Telemark har utslipp på 0,43 kg CO 2 - ekv/m 2 år sammenlignet med Vålandshaugen barnehage som har 0,9 kg CO 2 -ekv/m 2 år. Nytt Krisesenter i Telemark har registrert stasjonært energibruk som medfører utslipp på 0,34 kg CO 2 - ekv/m 2 år, mens for Vålandshaugen barnehage blir dette tallet neglisjerbart fordi det er så lavt. Denne ulikheten har også sammenheng med valg av utslippsfaktor for elektrisitet. Registrering av utslipp i Anleggsfasen ble gjennomført etter at bygget var oppført. Dette medfører at verdiene ble estimert i etterkant i motsetning til registrert underveis slik det ble for Nytt krisesenter i Telemark. For å oppnå mest mulig nøyaktige utslipp for denne modulen bør bruk av anleggsmaskiner, transport og bruk av stasjonær energi registreres underveis i anleggsfasen. Det ble ikke funnet mange alternative sammenligningsgrunnlag for denne modulen, kun Nytt Krisesenter i Telemark og Marienlyst skole. Den siste ble funnet å være for unøyaktig til å være en god referanse for sammenligning med prosjektet Vålandshaugen barnehage. 5 Rapport klimagassregnskap Marienlyst skole, ( ) 25. april 2013 / Revisjon Side 17 av 20

18 7 Totale Utslipp Totale utslipp for de ulike modulene i Vålandshaugen barnehage er vist i Figur 7. Ut i fra denne figuren kan det sees at utslipp i forbindelse med transport til/fra bygget er det som gir størst utslipp gjennom bygningens levetid. Det er funnet få sammenligningsgrunnlag for å verifisere klimagassutslippene i forbindelse med Vålandshaugen Barnehage. De som er benyttet er fra en presentasjon gjennomført av Civitas ved Eivind Selvig; «.no beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter» 2. Denne viser at Hundsund barnehage, som er ført opp etter lovfestede minimumskrav og standard materialvalg, har et totalt utslipp på omtrent 80 kg CO 2 -ekv/m 2 år. Storøya barnehage er et passivhus og det er lagt vekt på valg av materialer. Denne barnehagen har et totalt utslipp på omtrent 50 kg CO 2 -ekv/m 2 år der transport er den største kilden (halvparten av totale utslipp). Fjell barnehage i Drammen har totalt årlig utslipp på rundt 45 kg CO 2 -ekv/m 2 år der transport igjen er den største kilden. For denne barnehagen er det også lagt vekt på materialvalg og passivhusnivå på energibruk. Totale utslipp "As built" , kgco2-ekv/m2 år ,1 5, ,1 Anleggsfasen Materialbruk Stasjonær energi Transport i drift Figur 7 Totale utslipp Vålandshaugen Barnehage "as built" Vålandshaugen barnehage har totalt utslipp på 34,1 kg CO 2 -ekv/m 2 år som er mindre enn halvparten av Hundsund barnehage som er bygget etter minimumskrav og standard materialvalg. Dette gir en god indikator på at Vålandshaugen barnehage har mer enn halvert klimagassutslippene totalt sett sammenlignet med en konvensjonell barnehage. Dette bekrefter også det som har blitt nevnt tidligere, at modul for materialbruk referanseprosjekt ikke kan benyttes som sammenligningsgrunnlag på grunn av mangler i programvaren. 25. april 2013 / Revisjon Side 18 av 20

19 8 Oppsummering Det er en målsetning for pilotprosjekter i fremtidens bygg å oppnå halvert klimagassutslipp i forhold til referansebygg for modulene materialbruk, stasjonær energi og transport i drift. Stasjonær energi Stasjonært energibruk for Vålandshaugen Barnehage er mindre enn halvparten av en standard referansebarnehage. Målet i Framtidens byer om 50 % reduksjon i utslipp sammenlignet med referanseprosjekt er her oppnådd med god margin. Mye av grunnen til at dette målet var relativt enkelt å oppnå er at Vålandshaugen barnehage er oppført som passivhus, og har i den forbindelse svært lavt stasjonært energibruk. Materialbruk Det er gjennomført valg som reduserer klimagassutslipp ved materialbruk for Vålandshaugen Barnehage. Fra prosjektering til «As built» ble det besluttet å ta i bruk lavkarbonbetong. Dette medførte en reduksjon på omtrent 10 % i klimagassutslipp relatert til materialer. Tidligfase materialmodul i verktøyet klimagassregnskap.no er påvist å ha store mangler, og det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne med referansebygg i denne posten. Det er likevel antatt at de bevisste valgene som er utført for Vålandshaugen Barnehage har bidratt til store reduksjoner i klimagassutslipp som følge av materialvalg. Utslipp i forbindelse med materialer kan sammenlignes med tidligere beregnede prosjekter fra klimagassregnskap.no 2 : - Hundsund barnehage lovfestede minimumskrav og standard materialvalg omtrent 19 kg CO 2 -ekv/m 2 år - Storøya barnehage Passivhus og vekt på materialvalg Omtrent 10 kg CO 2 -ekv/m 2 år - Fjell barnehage Passivhusnivå på energibruk og vekt på materialvalg Omtrent 7 kg CO 2 -ekv/m 2 år - Vålandshaugen barnehage Passivhus og vekt på materialvalg 9,1 kg CO 2 -ekv/m 2 år Ut fra tallene over kan det sees at Vålandshaugen barnehage har mer enn halvert utslipp i forbindelse med materialbruk sammenlignet med en barnehage bygget etter lovfestede minimumskrav og standard materialvalg (Hundsund barnehage). Transport i drift Det er benyttet en nasjonal reisevaneundersøkelse som standard i denne modulen. For prosjektert bygg og «as built» er det utført noen endringer som antas å være godt tilpasset Vålandshaugen Barnehage. Likevel er differansen mellom referansebygg og prosjektert/«as built» kun på 4 %. Dette viser at det vil være nødvendig å gjøre flere tiltak for å redusere klimagassutslippene med 50 % for Vålandshaugen Barnehage. Tiltak kan for eksempel være å ta i bruk lokale reisevaneundersøkelser samt utarbeide en mobilitetsplan der det fokuseres på holdningskampanjer. Denne modulen ville ha større ulikheter dersom referansebygget var plassert på en annen lokasjon enn det prosjekterte bygget, for eksempel på et sted som ikke er så sentralt. Totale utslipp Sammenlignet med tidligere gjennomført klimagassregnskap for barnehage bygget etter minstestandard og konvensjonelt materialbruk oppnår Vålandshaugen barnehage mer enn halvert 25. april 2013 / Revisjon Side 19 av 20

20 reduksjon i totalt klimagassutslipp på årsbasis. Transport er den største kilden til klimagassutslippene, og dette gjelder også for de to referansene (Marienlyst skole 5 og Nytt Krisesenter i Telemark 4 ) funnet med passivhusstandard. 9 Vedlegg - Solnotat - Energinotat - Utsendt skjema Anleggsarbeider - Mottatte skjema Anleggsarbeider 25. april 2013 / Revisjon Side 20 av 20

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,

Detaljer

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektert 8.9.2016 6.1.2017 Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» LOGOER Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

Klimagassregnskap.no

Klimagassregnskap.no Klimagassregnskap.no Kort presentasjon av verktøyet, erfaring fra bruk og innspill 9l hva bransjen kan bidra 9l i forbedringer Eivind Selvig, Civitas Beregningene Karbonfotavtrykk uavhengig av administra9ve

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg Notat Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg Elin Enlid Versjon 2 12.5.2015 Nærmere om problemstillingen... 2 Energibruk for passivhus... 3 Energibruk for lafta

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Fornebuorganisasjonen Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap for bygg? Klimaendringer en alvorlig trusselen De globale effekter kan bli formidable Et CO2-nøytralt Norge i 2050 Alle samfunnsområder

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Kort om Østensjøveien 27 Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo. Bygget er tegnet av danske Henning Larsen Architects og er et resultat av en begrenset

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer

Detaljer

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM Versjon 2, februar 2012 Referansebygg x Prosjektert bygg «As-built» x x «In use» (etter 2 års drift) Rapport utarbeidet av: 2 (31) INNHOLD SAMMENDRAG...

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av

Detaljer

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas Nyheter i www.klimagassregnskap.no Smakebiter fra ny versjon 4 Eivind Selvig, Civitas Historien om Kunnskap/ Innsikt/ Forståelse/ Bransjepåvirkning/ Antall brukere og prosjekter Metode og Versjon 1 Testing

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger Klimagassreduksjoner i bygg som følge av bruk av trematerialer Eivind Selvig 31. januar 2013 Innhold 1 Oppdraget 2 2 Framgangsmåte 2 3 Noen metodebetraktninger

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01 PROSJEKTNR: 11932 PROSJEKTNAVN: Høgskolen i Telemark DATO for miljømål: 22. mars 2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende 1) MILJØMÅL VEDR ENERGI

Detaljer

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign

Detaljer

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING

PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING PAPIRBREDDEN II KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt 12.04.2011 Ferdigstillelse «Som bygget» 23.08.2012 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av: Innholdsfortegnelse INNLEDNING...

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/05.12.2016/versjon 2

Detaljer

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger

Agenda. Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger 1 2 Agenda Innføring i begreper. Eksempler fra ulike prosjekter i regi av Sweco, og andre aktører. Lillehammercase Omsorgsboliger Litt om Sweco 9000 ansatte i 12 europeiske land 1300 ansatte i Norge fordelt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Innhold Innledning... 3 Prosjektbeskrivelse... 4 Hovedresultater... 5 Stasjonær energibruk... 7 Eksisterende bygg... 7 Referansebygg... 9 Rehabilitert

Detaljer

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS RAPPORT Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 PROSJEKT HaugesundBygg2020 VEDRØRENDE KLIMAGASSREGNSKAP FOR BYGGETRINN 1 DATO 07.02.17 UTARBEIDET AV

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM 5.4.2017 Eivind Selvig JAKTEN PÅ ET NULLUTSLIPPS- BYGG. HAR VI OPPSKRIFTEN? 2015 april 2015 aprildes. 2016 januar-juli 2016 aug.-des.

Detaljer

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk

Detaljer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Fagseminar transportanalyser i byområder Framtidens Byer Porsgrunn 28.08.2012 Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas,

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944382038 Foretaksnavn: Asker kommune Navn: Bjørn Nordby Kontonummer: 86016615759 Adresse: Postnr.: 1372 Asker Telefon: 66909904

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Materialer i energi- og klimaregnskapet Materialer i energi- og klimaregnskapet - Hvor viktig er det? Erfaringer fra forskningssenteret Zero Emission Buildings v/ Inger Andresen, professor NTNU og Torhildur Kristjansdottir, stipendiat NTNU Innhold

Detaljer

Total Concept metoden

Total Concept metoden Eiendom: Byggeier: Konsulenter: Veikontoret, Steinkjer Statsbygg SINTEF Byggforsk Total Concept metoden Trinn 3 - Målinger og oppfølging Bygningsmassen og bruk Byggeår: 1967, 1976, 1984, 2016 Areal: 4

Detaljer

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering lavenergihus Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²

Detaljer

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Eivind Selvig, Civitas 04.05.2011 FutureBuilt- prosjekter Klimagasskriterier Klimagassberegninger CO 2 - ekv. Livsløpsberegninger 60 års perspekkv Alle utslippskilder

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Energikonsept Strindveien 4

Energikonsept Strindveien 4 Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø FutureBuilt 2012 Per F. Jørgensen Senior rådgiver Innhold Miljøambisjoner Prosessen i konkurransen skissefasen - forprosjekt Utfordringer Resultater Ny energiteknologi

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utviklet på oppdrag fra og i samarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Grensesvingen 7 Hovedresultater og sammenligning av alternativer Sunniva Baarnes/10.12.2014/versjon0/ rev 03(04.06.2015)

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²

Detaljer

Hvilket hus er det grønneste?

Hvilket hus er det grønneste? Hvilket hus er det grønneste? Sammenligning av klimagassutslipp fra gammalt og nytt Plankonferansen i Bergen, Oktober 2017 Fagdirektør Reduksjon av klimabelastningene ikke bare energisparing Energikilde

Detaljer

Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt

Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt Fremtidens byggenæring klima, energi miljø Bjørnsletta skole FutureBuilt prosjekt Karl Jon Sørli, prosjektleder Bodil Motzke, miljørådgiver Undervisningsbygg Oslo KF 2 Hovedpunkter Nøkkelinformasjon om

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter Nilsen

Detaljer

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK

Detaljer

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole

Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Skolebygg og flerbrukshall Dokumentinformasjon Byggherre Aurskog Høland Kommune Tittel Klimagassregnskap Bjørkelangen skole Utgave 1.3 Dato 02.10.2017 Forfatter Eirik

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL

Detaljer

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Pilotprosjekt Lislebyhallen Pilotprosjekt Lislebyhallen Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg

Detaljer

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder

FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE. Bernt Krogh - Prosjektleder FERDIGSTILLELSE OG DRIFT VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE Bernt Krogh - Prosjektleder Åpnet 4 januar Energi og Miljø Igangsetting og samkjøring av tekniske systemer ble en utfordring for leverandørene. Feilkoblinger

Detaljer

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem

Detaljer

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem

Detaljer