Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Transkript

1 Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Grensesvingen 7 Hovedresultater og sammenligning av alternativer Sunniva Baarnes/ /versjon0/ rev 03( ) Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER OG MÅLOPPNÅELSE KORT OM PROSJEKTET KLIMAGASSRESULTATER FOR DELTEMAENE MATERIALER, TRANSPORT OG ENERGIBRUK MATERIALER Referanse Prosjektert «Som bygget» TRANSPORT Referanse Prosjektert Som bygget ENERGI Referanse Prosjektert Som bygget SAMLET RESULTAT - ALLE KILDER DISKUSJON OPPFYLLES FB-KRAVENE ELLER IKKE? HVIS IKKE HVORFOR? Materialer Transport Energi KONKLUSJON VEDLEGG

2 1 Kriterier og måloppnåelse FutureBuilt gir anledning til å kvalifisere seg som FutureBuilt-prosjekt ved å anvende BREEAM- NOR kriterier og oppnå et minstekrav til poengscore på utvalgte kriterier. I tillegg skal prosjektene lage et kortfattet notat om klimagassberegninger og resultater (det vil si dette foreliggende notatet). Kriteriene til oppnådd poeng i BREEAM-NOR for å aksepteres som et FutureBuilt-prosjekt er som følger: 1. Enten a) ENE 1: 9 poeng og ENE 5: 1 poeng eller b) ENE 1: 8 poeng og ENE 5: 2 poeng 2. MAT 1, pkt 1: 2 poeng 3. TRA 1, 3, 5 og 6: samlet 7 poeng 4. Parkering i henhold til FutureBuilt parkeringskrav for bil og sykkel 2 Kort om prosjektet Beliggenhet: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Type bygg: Kontorbygg, rehabilitering Oppvarmet BRA: m 2 Antall brukere: 700 årsverk Byggherre: Grensesvingen 7 i AS Leietakere: Miljødirektoratet og Undervisningsbygg Arkitekt: KIMA Arkitektur AS Rådgivere: Siv.Ing Frode Soløy AS (RIB), GK Norge AS (RIV), Zeatec AS (RIE), Rambøll Norge AS (RIBfy), Multiconsult AS (RIBr) Entreprenør: BundeBygg AS Ambisjonsnivå energi og miljø: BREEAM Excellent, Lavenergibygg (NS3701) Entreprise: Totalentreprise Klimagassberegninger er utført ved bruk av programmet og produktspesifikke EPD-verdier. 3 Klimagassresultater for deltemaene materialer, transport og energibruk 3.1 Materialer Prosjektet har dokumentert tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra materialer gjennom å oppnå 3 poeng i BREEAM-NOR kravet MAT 1, pkt 1 da klimagassutslippet fra nye materialer i bygget er redusert til 50 % i forhold til nytt referansebygg Referanse Beregningene er utført ved bruk av klimagassregnskap.no Materialmodul for tidligfase. Referansebygget har hovedbæresystem av betong og stål. 2

3 I tabellen under er resultatet fra beregningene av referansebygget. Klimagassutslippet er beregnet til 305,4 kg CO 2 -ekvivalenter/m 2 samlet over livsløpet. Det gir 5,09 kg CO 2 -ekv/m 2 /år. Tabell 1: Materialer fordelt på bygningsdel for referansebygget. Bygningsdeler Materialer Grunn og fundamenter Bygget er fundamentert med kalksementpeler og stål (40 % resirkulering) Kantbjelke og gulv på grunn er av standard betong (40/50 MPa 0 % FA) og armering av 80 % resirkulert stål. Det er XPS-isolasjon og PE-folie på gulv på grunn. Bæresystemer Bæresystemet består av: - Søyler (45 %) * : 90 % standard betong (40/50 MPa 0 % FA) og 10 % stålsøyler med 40 % resirkulering. - Bjelker (55 %): 80 % standard betong (40/50 MPa 0 % FA) og 20 % stålsøyler med 40 % resirkulering. Yttervegger Bærende yttervegger under terreng av standard betong (40/50 MPa 0 % FA) og armering av 80 % resirkulert stål. Klimaveggene har stenderverk av tre, glassullisolasjon 250 mm, dampsperre av PE-folie, vindsperre av GU-plater. Innvendig kledning er gipsplater (13 mm), overflatebehandling er keramisk flis (5 %) og vannbasert maling (95 %) Fasaden er kledt med teglstein (hulltegl ½-steins). Vinduer er 2-lags glass med karm av tre. Dører har dørblad i glass og aluminium med karm av aluminium. Innervegg Innervegger er stendervegger (71 %) i stål, steinullisolasjon 70 mm, kledt med gips (75 %) og panel (25 %). Overflatebehandling er keramisk flis (10 %), og vannbasert maling og oljemaling (90 %). Betongvegger (40/50 MPa) med 0 % FA armert med 80 % resirkulert stål, avretningsmasse og puss. Glassvegger (10 %) med trestendere. Dekker Dekkene i bygget er Hulldekke-element 265mm i standard betong (40/50 MPa 0 % FA) med påstøp. Armering av 80 % resirkulert stål. Isolasjon av steinull trinnlydsplate. For gulvbelegg er det benyttet parkett (17 %), linoleum (75 %), vinyl (5 %), og keramisk flis (2 %). Gulvbelegg i kjeller er vinyl (100 %). Himling er malte gipsplater. Yttertak Yttertak består av ståltak (40 % resirkulering) isolert med steinull og EPS. Propylenmembran og tekking av asfaltpapp. 3

4 Trapper og balkonger Det er medtatt en trapp i stål og balkong i tre (90 %) og varmrullet stål (10 %) Prosjektert Beregningene er utført ved bruk av klimagassregnskap.no Materialmodul prosjektert bygg Det er lagt vekt på en rekke alternativsvurderinger for ulike deler av bygget. Materialer og løsninger er valgt for å tilfredsstille krav til brann, lyd, funksjonalitet og klimagassutslipp. Valg av materialer er gjort på bakgrunn av vurderinger av klimabelastning, ulik informasjon fra forskjellige aktører og varierende grad av dokumentasjon. Materialenes miljøprofil består av flere beslutningsparametere, der klimagasser og toksiner er to av dem. Begge disse er eksempler på parametere som inngår i ulike sertifiseringsordninger og produktinformasjonskrav og som vi har tatt hensyn til i valg av alternativer. I prosessen har vi vurdert materialene i forhold til inneklima, toksiner og farlige stoff, gjenbrukspotensial, total miljøbelastning og energiforbruk gjennom hele livssyklusen, i tillegg til fokus på lang levetid, kvalitet, drift og vedlikehold. Det er jobbet med materialbruken i bygget og søkt å oppnå CO 2 -gevinst ved følgende tiltak: Det er valgt å gjøre en rehabilitering fremfor å bygge nytt Det benyttes betong i lavkarbonklasse B Det er jobbet aktivt med å finne en god løsning for fordeling cellekontor/åpent landskap, som kan påvirke mengde innervegger. Prosjektert bygg har hovedbæresystem av betong og stål som er gjenbrukt da det er et rehabiliteringsprosjekt. Tabell 2: Materialer fordelt på bygningsdel for det prosjekterte bygget. Bygningsdel Grunn og fundamenter Materialer Ikke tilført større materialer pga rehabilitering, kun noe grunnmurspapp Bæresystemer Noe tilført stålsøyler og stålbjelker Yttervegger Innervegg Yttervegger av bindingsverk i tre, isolasjon av steinull, dampsperre og vindsperre. Noe leca, noe puss. Vinduer og glassfasader med aluminiumprofiler og 3-lags glass. Dører i aluminium, glass og stål. Innvendig kledning av gips. Bindingsverk i tynnplateprofiler av stål, isolert med steinull og elementvegger i tre og glass. Kledt med gips, fibergips og keramisk flis. Dører i stål, stål og glass, laminat og tre. Dekker Plasstøpt betongdekke og plattendekker i lavkarbonklasse B. Gulvbelegg av parkett eik og ask, linoleum, sportsgulv/banebelegg og keramisk flis. Fotskraperist i stål. 4

5 Himling med trespiler, systemhimling i mineralull og noe fast gips. Yttertak Trapper og balkonger Yttertak isolert med steinull og XPS. Taktro og konstruksjon i finer. Beslag av sink. Natursteinflis på balkong Overflatebehandling Overflatebehandlinger med akrylmaling og sparkelmasse «Som bygget» Valg av materialer og produsenter er gjort basert på vurderinger i prosjekteringsfasen. Det er innhentet miljøinformasjon i form av produktdatablad, EPD, mv. Bygget oppfyller BREEAM-NOR, MAT1-kravet for materialer, dvs. utarbeidet et klimagassregnskap og innhentet miljøvaredeklarasjoner (EPD'er). Disse kravene har bidratt til stor oppmerksomhet rundt valg av materialer hele veien i prosessen. Alle materialer som inngår i bygget er valgt ut i fra kriterier i nevnte BREEAM-NOR emner og er dokumentert ved innhenting av EPDer, emisjonstester og ECO-product analyser. Tabell 3: Materialer fordelt på bygningsdel for det bygget «Som byget» samt endringer som har skjedd fra prosjektert bygg. Bygningsdel Grunn og fundamenter Materialer Ikke tilført større materialer pga. rehabilitering, kun noe grunnmurspapp Bæresystemer Noe tilført stålsøyler og stålbjelker Yttervegger Yttervegger av bindingsverk i tre, isolasjon av steinull, dampsperre og vindsperre. Noe leca, noe puss. Vinduer og glassfasader med aluminiumprofiler og 3-lags glass. Dører i aluminium, glass og stål. Innvendig kledning av gips. Bindingsverk av tre, trepanel, fibersementplater, naturstein (uten utslipp), puss, dører og gipsplater har økt i mengder fra prosjektert til «Som bygget» Innervegg Bindingsverk i tynnplateprofiler av stål, isolert med steinull, aluprofiler og glass. Kledt med gips, fibergips og keramisk flis. Dører i stål, stål og glass, laminat og tre. Stålsviller, stålstendere, stålplater, elementvegger med gipskledning og steinull, glassfronter, aluminiumprofiler, stål i dører, karmer, foringer, trepanel og stålplater har økt og akustiske veggfelt, systemvegger i tre, glass og keramiske flis er falt bort. fra prosjektert til «Som bygget». Dekker Plasstøpt betongdekke og plattendekker i lavkarbonklasse B. Gulvbelegg av parkett eik og ask, linoleum, sportsgulv/banebelegg og keramisk flis. Fotskraperist i stål. Himling med trespiler, systemhimling i mineralull og noe fast gips. Helsparkling av undergulv, sportsgulv, tregulv, linoleum, keramiske flis, skifer, natursteinsfliser, fotskraperisk, akustisk og himling har økt. Tekstilbelegg er redusert og treplank, taklister og nedhengte 5

6 himlingsplater er falt bort fra prosjektert bygg til «Som bygget». Yttertak Trapper og balkonger Overflatebehandling Yttertak isolert med steinull og XPS. Taktro og konstruksjon i finer. Beslag av sink. Natursteinflis på balkong Forskaling, ståltrapper, rekkverk av stål og glass, håndlist av stål og tretremmer økte mens naturstein falt bort fra prosjektert bygg til «Som bygget». Overflatebehandlinger med akrylmaling og sparkelmasse. Fugemasse, brannmaling og brannfugemasse økte fra prosjektert bygg til «Som bygget. I korte trekk er hovedpunktene for reduksjon av klimagassutslippet i bygget: Det er valgt å gjøre en rehabilitering fremfor å bygge nytt. Det benyttes betong i lavkarbonklasse B. Det er jobbet aktivt med å finne en god løsning for fordeling cellekontor/åpent landskap, som kan påvirke mengde innervegger. Det er benyttet materialer med gode produktspesifikke utslippsverdier. I tabellen under er resultatet fra beregningene av bygget slik det ble bygget. Klimagassutslippet er beregnet til ca. 129 kg CO 2 -ekv./m 2 gjennom livsløpet. Det gir i gjennomsnitt i overkant av 2,15 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. Fordelingen av utslippet over bygningsdelene for de tre fasene er også illustrert i diagrammet under tabellen. Tabell 4: Tabell med utslippsverdier fordelt på bygningsdel for de tre fasene. Prosjekt: Grensesvingen 7, rehabilitert bygg Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" kg CO 2 -eq/m 2 /år kg CO 2 -eq/m 2 /år kg CO 2 -eq/m 2 /år Grunn og fundamenter 1,02 0,00 0,00 Bæresystemer 0,36 0,08 0,05 Yttervegger 0,51 0,93 0,68 Innervegg 0,85 0,56 0,58 Dekker 2,07 0,41 0,30 Yttertak 0,20 0,24 0,32 Trapper og balkonger 0,08 0,00 0,09 Overflatebehandling 0,00 0,09 0,14 6

7 kgco 2 -eq Total 5,09 2,32 2, Grensesvingen 7: CO 2 materialer Referansebygg kg CO2eq Prosjektert bygg kg CO2eq Prosjektert bygg kg CO2eq Figur 1: CO 2 -utslippet fordelt på de ulike bygningsdelene for alle tre fasene. Den totale reduksjonen for materialbruk endte på 57,8 % fra referansebygget til bygget «Som bygget». 7

8 3.2 Transport Prosjektet har dokumentert tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra transport i driftsfasen gjennom BREEAM-NOR kravene TRA 1, 3, 5 og 6. Prosjektet oppnår følgende poeng: TRA 1: 2 poeng TRA 3: 2 poeng + 1 innovasjonspoeng TRA 5: 1 poeng TRA 6: 2 poeng Samlet 7 poeng + 1 innovasjonspoeng. Plasseringen på Helsfyr er svært gunstig, med både t-bane og busstasjon i umiddelbar nærhet. Grensesvingen 7 får i tillegg godt tilrettelagte innendørs sykkeloppstillingsplasser med tilhørende fasiliteter for vask og vedlikehold, samt garderobeanlegg. Bygningen ligger også like ved Fyrstikktorget, som er et hyggelig byrom med variert servicetilbud. FutureBuilt har beregnet klimagassutslippet fra transport i driftsfasen ved bruk av klimagassregnskap.no transportmodulen Referansebygg Klimagassutslippene er for referansealternativet i overkant av 30,8 kg CO 2 -ekv./m 2 /år Prosjektert bygg Prosjektert bygg er beregnet med estimerte reisevaner for de ansatte i et nytt bygg og lokalisering Som bygget Klimagassutslippet for prosjektet med standardtall og noen lokale RVU-tall samt økt bussbelegg er beregnet til 17,9 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. Den lokale reisevaneundersøkelsen ga følgende tall for reisemåte for arbeidsreiser, bilbelegg og andel skinnegående kollektivtransport kombinert med standardtall: 8

9 Bilde 1: Utklipp fra transportmodulen i klimagassregnskap.no der det legges inn lokal RVU sammen med noen standardtall fra Oslo. Resultatene viser en reduksjon på 42 % fra «Referanseprosjektet» til «Som bygget» med lokal delvis RVU. Hovedårsaken er den store andelen som svarte at de reiser med kollektivtransport. Bilbelegget ble mindre, men en større andel reiser med skinnegående kollektivtransport. Siden Oslo er en by med så mye bruk av kollektivtransport er bussbelegget økt fra 15 til Energi Bygget er planlagt og bygget som lavenergibygg. Energisimuleringen er utført i SIMIEN. FutureBuilts regneregler er lagt til grunn for beregning av klimagassutslipp. Klimagassregnskap.no er anvendt til beregningen. Her er blant annet utslippsfaktorer for elektrisitet i henhold til EUs 2-gradersmål, og med driftsoppstart i 2014 gir dette en gjennomsnittlig utslippsfaktor på 0,112 kg CO 2 -ekv./kwh el over det beregnede livsløpet på 60 år. (se modellen i klimagassregnskap.no) Prosjektet vil oppnå følgende poeng i BREEAM: ENE 1: 10 poeng ENE 5: 1 poeng Referansebygg Minstekravet til kontorbygg i TEK10 med et netto energibehov på 149 kwh/m 2 /år. Energibruket er fordelt på: - Varme: 48 kwh/m 2 /år - Kjøling: 19 kwh/m 2 /år - El.Spesifikt: 82 kwh/m 2 /år I referansealternativet er det forutsatt FutureBuilts og BREEAM-NORs standard energiforsyning til romoppvarming og varmt tappevann, dvs. 60 % varmepumpe og 40 % elkjel samt at det elspesifikke behovet er dekket av strøm fra nettet. 9

10 Klimagassutslippet er beregnet til å være 14 kg CO 2 -ekv./m 2 /år. CO 2 -utslippet er fordelt på: - Varme: 3,9 Kg CO 2 -ekv/m2/år - Kjøling: 0,9 Kg CO 2 -ekv/m2/år - El. Spesifikt: 9,2 Kg CO 2 -ekv/m2/år Prosjektert bygg For lavenergibygget er beregnet energibehov på 95,4 kwh/m 2 /år, dvs. at byggets netto energibehov er redusert med 36 % sammenlignet med rammekravet i teknisk forskrift Energibruket er fordelt på: - Varme: 28 kwh/m 2 /år - Kjøling: 10 kwh/m 2 /år - El-spesifikt: 57,4 kwh/m 2 /år Energireduserende tiltak: - Det er benyttet Varmepumpe (luft til vann) for å dekke hovedbehovet for oppvarming og fjernvarme som spisslast. Varmepumpen dekker 70 % av romoppvarmingen og ventilasjonsvarmen og 50 % av vannoppvarming. - Varmepumpen reverseres om sommeren for å dekke kjølebehovet og om natten gjenbruker den luften for å opprettholde romtemperaturen. - Det er installert egen kjølemaskin i datahallen som gjenvinner varmen derfra ut i bygget og til varmtvannet. Det beregnede klimagassutslipp er 8,6 kg CO 2 -ekv/m 2 /år, og er en reduksjon på 38,6 % i forhold til referansebygget. CO 2 -utslippet er fordelt på: - Varme: 1,7 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år - Kjøling: 0,5 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år - El-spesifikt: 6,4 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år Fjernvarmemiksen fra Hafslunds fremtidsprognoser fra 2011 gir følgende prosentvise fordeling av innsatser: - Elektrisitet: 6 % - Fyringsolje: 0,07 % - Naturgass: 1 % - Bioolje: 13 % - Pellets: 20,13 % - Varmepumpe: 4 % - Avfall: 55,8 % Som bygget For lavenergibygget er beregnet energibehov på 86,9 kwh/m 2 /år, dvs. at byggets netto energibehov er redusert med 41,7 % sammenlignet med rammekravet i teknisk forskrift Det er for «Som bygget» beregningen utført en tetthetsmåling Energibruket er fordelt på: - Varme: 26 kwh/m 2 /år - Kjøling: 5,6 kwh/m 2 /år 10

11 - El-spesifikt: 54,6 kwh/m 2 /år Energireduserende tiltak: - Det er benyttet Varmepumpe (luft til vann) for å dekke hovedbehovet for oppvarming og fjernvarme som spisslast. Varmepumpen dekker 70 % av romoppvarmingen og ventilasjonsvarmen og 50 % av vannoppvarming. - Varmepumpen reverseres om sommeren for å dekke kjølebehovet og om natten gjenbruker den luften for å opprettholde romtemperaturen. - Det er installert egen kjølemaskin i datahallen som gjenvinner varmen derfra ut i bygget og til varmtvannet. - Bygget er bygget tett for å oppnå lavest mulig lekkasjetall. Det beregnede klimagassutslipp er 8 kg CO 2 -ekv/m 2 /år, og er en reduksjon på 42,86 % i forhold til referansebygget. CO 2 -utslippet er fordelt på: - Varme: 1,6 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år - Kjøling: 0,3 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år - El-spesifikt: 6,1 Kg CO 2 -ekv/m 2 /år Fjernvarmemiksen fra Hafslunds fremtidsprognoser fra 2011 gir følgende prosentvise fordeling av innsatser: - Elektrisitet: 6 % - Fyringsolje: 0,07 % - Naturgass: 1 % - Bioolje: 13 % - Pellets: 20,13 % - Varmepumpe: 4 % - Avfall: 55,8 % 11

12 Kg CO 2 -ekv/m2/år 4 Samlet resultat - alle kilder Prosjektet som bygget har et samlet klimagassutslipp som er ca. 27 % lavere enn Referansealternativet. Klimagassutslippet for prosjektet som bygget er beregnet til 26,7 kg CO 2 -ekv./år/m 2 og 626,7 kg CO 2 -ekv./år/person (forutsetter 700 brukere). Totalt for bygget utgjør dette 439 tonn CO 2 - ekv./år. I tabell 5 og figur 2 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. 60 Totalt CO 2 -utslipp 50 49, ,8 28,4 Referansebygg «Som bygget» ,9 10 5,1 2,5 8 0 Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Figur 2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv./år] for Grensesvingen 7 Tabell 5: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. år for Grensesvingen 7 Referansebygg [kg CO 2 -ekv/ m 2 /år] «Som bygget» [kg CO 2 -ekv./m 2 / år] Materialbruk 5,1 2,5 Stasjonær energi 14 8 Transport 30,8 17,9 Total 49,9 28,4 Reduksjon ift. referansebygg [%] 43 % 12

13 Kg CO 2 -ekv/år/person Totalt CO 2 -utslipp 872, Referansebygg ,8 «Som bygget» Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Figure 3: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO 2 -ekv./år/person] for Grensesvingen 7 Tabell 6: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person 1 for Grensesvingen 7 Referansebygg «Som bygget» [kg CO 2 - ekv./år/person] [kg CO 2 - ekv./år/person] Materialbruk Stasjonær energi ,68 Transport 424,8 247,3 Total 872,8 493,98 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 43 % 1 Antall personer er alle som er oppgitt som brukere av bygget, dvs. ansatte/bosatte, elever/studenter og andre brukere samt besøkende. 13

14 5 Diskusjon oppfylles FB-kravene eller ikke? Hvis ikke hvorfor? Materialer Bygget var et rehabiliteringsprosjekt som i tillegg til å gjenbruke bærende konstruksjoner brukte mesteparten av eksisterende fasade. Dette resulterte i 57,8 % reduksjon i klimagassutslipp fra referansebygg til prosjektert Transport Reisevaneundersøkelsen blant de ansatte ga ikke informasjon om alle aspekter av RVU-tall som skal legges inn i en lokal RVU i transportmodulen for prosjektert bygg. De tallene som lå der viste god bruk av kollektivtransport, men ga også redusert bilbelegg i forholdt til standardtallene som ligger inne for Oslo-området. Siden oslo er en by der folk bruker mye kollektivtransport er også bussbelegget økt. Reduksjon i klimagassutslipp fra transport på 42 % Energi Det er gjort mange energitiltak i bygget, men dette er et bygg som også krever kjøling. Grensesvingen 7 er bygget som lavenergibygg og kunne nok oppnådd større CO 2 - utslippsreduksjoner som passivhus, men med et godt lekkasjetall ender reduksjonen likevel på 42,86 % sammenlignet med et TEK10 bygg. 6 Konklusjon Den totale reduksjonen for bygget ligger på 43 % i forhold til referansebygget og når dermed ikke FutureBuilts krav om 50 % reduksjon i klimagassutslipp. Etter et år i drift og en ny reisevaneundersøkelse vil reduksjonstallet kunne endre seg. 7 Vedlegg 1.a Materiallister referansebygg 1.b Materialliste Prosjektert 1.c Materialliste Som bygget 2.a Energiberegninger som bygget 3.a Lokal RVU 14

15 Vedlegg 1a Grensesvingen 7 Referansebygg innlagt i klimagassregnskap.no Byggtype 34: Kontorbygg m/kjeller Utslipp fordelt på hovedgrupper og materialer. Valgte verdier. Gruppe Materialkode Materialnavn Utslipp, kg ekv. Mengde Mengde, enhet 1 Grunn og fundamenter A1_1 Kalksementpeler kg 1 Grunn og fundamenter A22_1 Betong (40/50 MPa) med iblandet flyve aske kg 1 Grunn og fundamenter A6_12 Stål fra malm - 40 % resirk kg 1 Grunn og fundamenter A6_4 Stål fra malm - 80 % resirk kg 1 Grunn og fundamenter D8 Ekstrudert polystyren (XPS) kg 1 Grunn og fundamenter F7 Propylen-membran kg 2 Bæresystemer A22_1 Betong (40/50 MPa) med iblandet flyve aske kg 2 Bæresystemer A6_12 Stål fra malm - 40 % resirk kg 3 Yttervegg A10_2 Aluminium, primær - 40 % resirk kg 3 Yttervegg A16 Aluminiumprofil, ekstrudert kg 3 Yttervegg A22_1 Betong (40/50 MPa) med iblandet flyve aske kg 3 Yttervegg A24 Norsk konstruksjonslast kg 3 Yttervegg A6_4 Stål fra malm - 80 % resirk kg 3 Yttervegg B91 Hullteglsfasade kg 3 Yttervegg C1 Glass kg 3 Yttervegg C2 2-lags vindu kg 3 Yttervegg D2 Glassull kg 3 Yttervegg E2 Gipsplater kg 3 Yttervegg F7 Propylen-membran kg

16 3 Yttervegg H10 Keramisk flis kg 3 Yttervegg H7 Vannbasert maling kg 4 Innervegg A22_1 Betong (40/50 MPa) med iblandet flyve aske kg 4 Innervegg A24 Norsk konstruksjonslast kg 4 Innervegg A6_12 Stål fra malm - 40 % resirk kg 4 Innervegg A6_4 Stål fra malm - 80 % resirk kg 4 Innervegg C1 Glass kg 4 Innervegg D3 Steinull / Rock wool kg 4 Innervegg E2 Gipsplater kg 4 Innervegg F7 Propylen-membran kg 4 Innervegg H10 Keramisk flis kg 4 Innervegg H7 Vannbasert maling kg 4 Innervegg H8 Oljemaling kg 4 Innervegg H9 Innvendig kledning kg 4 Innervegg I10 Murpuss kg 4 Innervegg I9 Avrettingsmasse kg 5 Dekker A22_1 Betong (40/50 MPa) med iblandet flyve aske kg 5 Dekker A6_4 Stål fra malm - 80 % resirk kg 5 Dekker D3 Steinull / Rock wool kg 5 Dekker E2 Gipsplater kg 5 Dekker H1 Linoleum kg 5 Dekker H10 Keramisk flis kg 5 Dekker H2 Vinyl kg

17 5 Dekker H7 Vannbasert maling kg 5 Dekker H91 Parkett kg 5 Dekker I5 Sparkelmasse kg 6 Yttertak B5 Forsinkede og belagte stålplater kg 6 Yttertak D1 Polystyren (EPS) kg 6 Yttertak D3 Steinull / Rock wool kg 6 Yttertak F7 Propylen-membran kg 6 Yttertak F9 Asfaltpapp kg 7 Trapper og balkonger A17 Stålseksjon av varmrullet stål kg 7 Trapper og balkonger A24 Norsk konstruksjonslast kg

18 Vedlegg 1b: Grensesvingen 7. Materialmengder, prosjektert bygg innlagt i Detaljert tabell med innlagte oppføringer og mengder id innlagt kode navn levetid kommentar komponent mengde enhet Teppe 60 Teppe - dekker Vekt kg 13:24: Stålsøyler - total vekt 60 Stålsøyler Vekt 6670 kg 13:34: :35: :36: :36: :46: :46: :46: :46: :47: :47: :48: :48: :49: :49: :50: :50: Stålbjelker - total vekt 60 Stålbjelker Vekt kg Puss 30 Puss Yttervegg Areal 360 m Puss 30 Puss Yttervegg Tykkelse 0.01 m Lettklinker 60 Leca lydblokk yttervegg Areal 20.5 m Lettklinker 60 Leca lydblokk yttervegg Tykkelse m Lettklinker 60 Leca lydblokk yttervegg Areal m Lettklinker 60 Leca lydblokk yttervegg Tykkelse m Iso-blokk: 60 Leca isoblokk Areal 15 m Iso-blokk: 60 Leca isoblokk Tykkelse 0.35 m Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto Bindingsverk av tre - mengde oppgis brutto 60 Bindingsverk 1 Areal m2 60 Bindingsverk 1 Tverrsnitt m2 60 Bindingsverk 2 Areal 198 m2 60 Bindingsverk 2 Tverrsnitt m2 60 Bindingsverk 3 Areal 50.2 m2 60 Bindingsverk 3 Tverrsnitt m utforing/utlekting 60 Utforing 1 Areal 6806 m2

19 08:50: :50: :51: :51: :51: :51: :52: :52: :52: :52: :57: :57: :58: :58: :58: :58: :01: :01: utforing/utlekting 60 Utforing 1 Tverrsnitt m utforing/utlekting 60 Utforing 2 Areal m utforing/utlekting 60 Utforing 2 Tverrsnitt m utforing/utlekting 60 Utforing 3 Areal 925 m utforing/utlekting 60 Utforing 3 Tverrsnitt m utforing/utlekting 60 Utforing 4 Areal m utforing/utlekting 60 Utforing 4 Tverrsnitt m utforing/utlekting 60 Utforing 5 Areal m utforing/utlekting 60 Utforing 5 Tverrsnitt m Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet: Steinull 60 Steinull Yttervegg 1 Areal m2 60 Steinull Yttervegg 1 Tykkelse 0.1 m 60 Steinull Yttervegg 2 Areal m2 60 Steinull Yttervegg 2 Tykkelse 0.2 m 60 Steinull Yttervegg 3 Areal m2 60 Steinull Yttervegg 3 Tykkelse 0.15 m 60 Dytt steinull vinduer Areal m2 60 Dytt steinull vinduer Tykkelse 0.01 m Dampsperre 60 Dampsperre yttervegg Areal m2 14:02: Dampsperre 60 Dampsperre yttervegg Tykkelse m

20 14:02: :02: :07: :08: :08: :09: :09: :09: :09: :11: :11: :11: :12: :12: :13: :13: :57: :57: :58: :58: GU-plater 60 GUplater Yttervegg Areal m Vindpapp Beslag - av ståloppgitt i m2 Beslag - av ståloppgitt i m2 Beslag - av ståloppgitt i m2 Beslag - av ståloppgitt i m2 Beslag - av ståloppgitt i m2 Beslag - av ståloppgitt i m2 Aluminiumsprofiler for glassfasader - faste felt Vindpapp Tyvek Yttervegg Beslag av stål varmforsinket Beslag av stål varmforsinket Areal m2 Areal 752 m2 Tykkelse m 25 Beslag av stål rustfritt 1 Areal 3.5 m2 25 Beslag av stål rustfritt 1 Tykkelse m 25 Beslag av stål rustfritt 2 Areal 2.4 m2 25 Beslag av stål rustfritt 2 Tykkelse m Glass i glassfasader Glass i glassfasader 25 Aluminiumsprofiler faste felt Glass i glassfasader 3- lags Glass i glassfasader 3- lags Lengde 5600 m Areal Tykkelse for glass m m Glass i glassfasader 25 Glass i glassfasader Areal m Glass i glassfasader 25 Glass i glassfasader Gipsplater (13 mm) Robust gips (13 mm) - gl.f.armering? Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - mengde oppgis brutto Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - mengde oppgis brutto Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - mengde oppgis brutto Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - 20 Gipsplater inv side Yttervegg Robust gips inv side Yttervegg Tykkelse for glass m Areal 3068 m2 Areal 17.6 m2 30 Bindingsverk stål 1 Areal m2 30 Bindingsverk stål 1 Tykkelse 0.08 m 30 Bindingsverk stål 2 Areal m2 30 Bindingsverk stål 2 Tykkelse 0.1 m

21 :59: :59: :52: :52: :55: :55: :54: :54: :02: :02: :02: :57: :57: :57: :57: :57: :57: :07: :07: mengde oppgis brutto Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - mengde oppgis brutto Bindingsverk av stål tynnplateprofiler - mengde oppgis brutto Isolasjon av mineralull: Steinull Isolasjon av mineralull: Steinull Isolasjon av mineralull: Steinull Isolasjon av mineralull: Steinull 30 Bindingsverk stål 3 Areal 212 m2 30 Bindingsverk stål 3 Tykkelse 0.15 m 15 Elementvegg Steinull Areal 3114 m2 15 Elementvegg Steinull Tykkelse 0.05 m 15 Steinull innervegg Areal m2 15 Steinull innervegg Tykkelse 0.07 m Glass 15 elementvegg Glassfelt Areal m Glass 15 elementvegg Glassfelt Tykkelse m Dør av laminat 15 Dører laminat innervegg Antall 203 stk Dør av laminat 15 Dører laminat innervegg Tykkelse 0.05 m Dør av laminat 15 Dører laminat innervegg Størrelse 2.1 m Dør av stål 15 Ståldører innervegg Antall 30 stk Dør av stål 15 Ståldører innervegg Tykkelse med stål i tverrsnittet m Dør av stål 15 Ståldører innervegg Størrelse 2.1 m Dør av stål Dør av stål 15 Dører stål og glass innervegg Dører stål og glass innervegg Antall 36 stk Tykkelse med stål i tverrsnittet m Dør av stål 15 Dører stål og glass innervegg Størrelse 2.9 m Dør av tre (sponplate 15 + tre ev. MDF) Sikkerhetsdør i tre Antall 3 stk Dør av tre (sponplate 15 + tre ev. MDF) Sikkerhetsdøri tre Tykkelse m

22 :07: :03: :03: :03: :05: :05: :05: :08: :08: :13: :13: :06: :06: :23: :24: :48: :50: :50: :51: :51: :41: :41: Dør av tre (sponplate + tre ev. MDF) Dør av tre+glass Dør av tre+glass Dør av tre+glass Dør av tre+glass Dør av tre+glass Dør av tre+glass Sikkerhetsdà r i tre Størrelse 2.1 m2 Dà rer tre + glass innervegger Dà rer tre + glass innervegger Dà rer tre + glass innervegger Dà rer tre eik + glass innervegger Dà rer tre eik + glass innervegger Dà rer tre eik + glass innervegger Karmer av tre 15 Karmer i tre Antall 18 stk Tykkelse 0.05 m Størrelse 2.5 m2 Antall 14 stk Tykkelse 0.05 m Størrelse 2.8 m2 Antall dører 238 stk Karmer av tre 15 Karmer i tre Tverrsnitt 2 kg/stk Karmer av stål 15 Karmer av stã l Antall dører 69 stk Karmer av stål 15 Karmer av stã l Stål pr stk 5 kg/stk Gerikter av tre 15 Gerikter i tre Antall dører 305 stk Gerikter av tre 15 Gerikter i tre Tverrsnitt m Gipsplater (13 mm) 15 Gipsplater innervegger Areal m Gipsplater (13 mm) Branngipsplater (15 mm) 15 Fibergips fermacell innervegger Branngips Innside Yttervegg Areal m2 Areal 69.3 m kryssfinersplater 15 Finerplate taktro Areal m kryssfinersplater 15 Finerplate taktro Tykkelse m kryssfinersplater kryssfinersplater 15 Finerplate takkonstruksjon Finerplate takkonstruksjon Areal m2 Tykkelse m MDF-plater 15 finerte treplater av ask Areal 312 m MDF-plater 15 finerte treplater av ask Tykkelse 0.02 m Trepanel-inne 15 Elementvegger malt Areal 3114 m2

23 :51: :53: :53: :43: :43: :44: :44: :46: :46: :47: :47: :55: :55: :28: :28: :26: :31: :31: :31: :32: :42: :33:09 14:51:27 bã k Trepanel-inne 15 Elementvegger malt bã k Tykkelse m Trepanel-inne 15 Systemvegger i tre Areal 3378 m Trepanel-inne 15 Systemvegger i tre Tykkelse m Trepanel-inne 15 Badstuhimling panel osp Areal 11 m Trepanel-inne 15 Badstuhimling panel osp Tykkelse 0.02 m Trepanel-inne Trepanel-inne 15 Nedhengt himlingsplater Areal ask 65.8 m2 Nedhengt himlingsplater Tykkelse ask 0.02 m Trepanel-inne 15 Nedhengttrespilehimling Areal 423 m Trepanel-inne 15 Nedhengttrespilehimling Tykkelse 0.03 m Trepanel-inne Trepanel-inne Stålplater-inne Stålplater-inne Stålplater-inne Stålplater-inne Keramiske flis 15 Nedhengt trespilehimling ask Nedhengt trespilehimling ask Stà lplate 2,0mm gradert vegg Stà lplate 2,0mm gradert vegg Stà lplater innervegger 30mm bred Stà lplater innervegger 30mm bred Keramisk flis innervegger Areal m2 Tykkelse 0.03 m Areal m2 Tykkelse m Areal 113 m2 Tykkelse m Areal 2018 m Forskaling av tre 60 Forskaling i tre dekker Areal 200 m Forskaling av tre 60 Forskaling i tre dekker Tykkelse m Forskaling av tre 60 Forskaling i tre dekker Armering Armering 60 Armeringnett k189 dekker Armering kamstã l dekker Stål i forskaling 0.13 Vekt kg Vekt kg Betong 60 B20 Lette tilslag Volum 15.2 m3 kg/m2

24 :33: :34: :38: :41: :41: :42: :42: :43: :43: :46: :46: :07: :07: :08: :08: :09: :09: :09: Betong 60 B30M60 dekker Volum m Betong 60 B35M45 dekker Volum 98.3 m Betong 60 B35M40 dekker Volum 27.3 m Hulldekker 60 Plattendekker dekker Areal 173 m Hulldekker 60 Plattendekker dekker Tykkelse 0.07 m Mineralull - trinnlydplate (plassert i lette flytende gulv): Steinull Mineralull - trinnlydplate (plassert i lette flytende gulv): Steinull Mineralull - støpeplate (plassert i tunge flytende gulv): Steinull Mineralull - støpeplate (plassert i tunge flytende gulv): Steinull Trinnlydsplate steinull dekker Trinnlydsplate steinull dekker Stà peplate steinull dekker Stà peplate steinull dekker Areal 240 m2 Tykkelse 0.1 m Areal m2 Tykkelse 0.05 m Plastfolie 25 PLastfolie dekker Areal 170 m Plastfolie 25 PLastfolie dekker Tykkelse m listverk av tre 25 LIstverk av tre dekker Lengde 19.4 m listverk av tre 25 LIstverk av tre dekker Tykkelse m listverk av tre 25 Taklist av tre dekker Lengde m listverk av tre 25 Taklist av tre dekker Tykkelse m listverk av tre 25 Fotlist av tre dekker Lengde m listverk av tre 25 Fotlist av tre dekker Tykkelse m Keramiske flis 25 Keramisk flis Areal 389 m2

25 :10: :10: :11: :11: :06: :06: :13: :13: :50: :50: :52: :52: :05: :54: :54: :10: :10: :44: :44: :22: :22: :58: Skifer 25 Naturstein flis dekker Areal m Skifer 25 Naturstein flis dekker Tykkelse 0.01 m Påstøp 25 PÃ stã p dekker Areal 3.5 m Påstøp 25 PÃ stã p dekker Tykkelse 0.08 m Fotskraperist 25 Fotskraperist Areal 8 m Fotskraperist 25 Fotskraperist Stål pr areal 19.2 kg/m Fotskraperist 25 Fotskraperist 50 kg Areal m Fotskraperist 25 Fotskraperist 50 kg Helsparkling av undergulv Helsparkling av undergulv Gulvgipsplater (13 mm) gulvsponplater (22 mm) gulvsponplater (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Massiv parkett - eik (22 mm) Stål pr areal 19.2 kg/m2 25 helsparkling av gulv Areal m2 25 helsparkling av gulv Tykkelse m 25 Gulvgipsplater dekker Areal 43.9 m2 25 Gulvsponplater dekker Areal 1.1 m2 25 Datagulv dekker Areal 58.5 m2 25 Parkett Ask dekker Areal m2 25 Parkett Ask dekker Tykkelse m 25 Sportsgulv Areal 273 m2 25 Sportsgulv Tykkelse m 25 Parkett Eik dekker Areal 2344 m2 25 Parkett Eik dekker Tykkelse m Furugulv - 22 mm 25 Furugulv dekker Areal m Furugulv - 22 mm 25 Furugulv dekker Tykkelse 0.02 m Linoleum 25 Linoleum Areal 740 m Linoleum 25 Linoleum Tykkelse m

26 15:58: :03: :03: :04: :04: :04: :04: :51: :51: :57: :57: :57: :57: :58: :58: :00: :00: :01: :01: :04: :04: :52: :52: Vinyl 25 Banebelegg dekker Areal m Vinyl 25 Banebelegg dekker Tykkelse m Vinyl Vinyl 25 Antistatisk belegg dekker Antistatisk belegg dekker Areal 82.5 m2 Tykkelse 0.01 m Fast gips 15 Fast nedforet himling Areal 215 m Fast gips 15 Fast nedforet himling Tykkelse m Systemhimling - gips 15 Systemhimling gips Areal 439 m Systemhimling - gips 15 Systemhimling gips Tykkelse m systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull systemhimling - mineralull Nedhengt akustisk himling Nedhengt akustisk himling Nedhengt akustisk himling 2 Nedhengt akustisk himling 2 Nedhengt akustisk himling med puss Nedhengt akustisk himling med puss Areal m2 Tykkelse 0.02 m Areal 273 m2 Tykkelse 0.04 m Areal 715 m2 Tykkelse 0.02 m 15 Opplimt himling Areal 16 m2 15 Opplimt himling Tykkelse 0.04 m Garasje himling mineralull Garasje himling mineralull VÃ tromsplate isolert himling VÃ tromsplate isolert himling Akustisk plate Ecophon - Innervegg Akustisk plate Ecophon - Innervegg Areal 2500 m2 Tykkelse 0.1 m Areal 16 m2 Tykkelse m Areal 697 m2 Tykkelse 0.04 m

27 :06: :06: :07: :07: :07: :07: :45: :45: :08: :08: :56: :56: :13: :13: :13: Mineralull - vanlig bygningskvalitet (plassert i sperreeller takstoltak): Glassull Mineralull - vanlig bygningskvalitet (plassert i sperreeller takstoltak): Glassull Mineralull - vanlig bygningskvalitet (plassert i sperreeller takstoltak): Steinull Mineralull - vanlig bygningskvalitet (plassert i sperreeller takstoltak): Steinull Mineralull - støpeplate (plassert i kompakte tak): Steinull Mineralull - støpeplate (plassert i kompakte tak): Steinull 60 Isolasjon glassull tak Areal m2 60 Isolasjon glassull tak Tykkelse 0.03 m 60 Isolasjon steinull tak Areal 2580 m2 60 Isolasjon steinull tak Tykkelse 0.37 m 60 Tung plate steinull Areal 47.3 m2 60 Tung plate steinull Tykkelse 0.05 m Polystyren 60 EPS dekker Areal m Polystyren 60 EPS dekker Tykkelse 0.05 m Polystyren 60 EPS Tak Areal 1911 m Polystyren 60 EPS Tak Tykkelse 0.37 m lag asfaltpapp lag asfaltpapp 30 Grunnmurspapp grunn og fundamenter Grunnmurspapp grunn og fundamenter Areal m2 Tykkelse m lag asfaltpapp 30 2-lag asfaltpapp tak Areal m lag asfaltpapp 30 2-lag asfaltpapp tak Tykkelse m plastfolie/dampsperre 30 Dampsperre tak Areal m plastfolie/dampsperre 30 Dampsperre tak Tykkelse m

28 10:13: :14: :14: :14: :14: :15: :15: :16: :16: Beslag - av sink - oppgitt i m2 Beslag - av sink - oppgitt i m2 Beslag - av sink - oppgitt i m2 Beslag - av sink - oppgitt i m Skifer Skifer Beslag av sink 1 Areal m2 25 Beslag av sink 1 Tykkelse m 25 Beslag av sink 2 Areal m2 25 Beslag av sink 2 Tykkelse m Naturstein pã balkonger Naturstein pã balkonger Areal m2 Tykkelse m Akrylmaling 60 Akrylmaling Areal m Sparkelmasse 60 Sparkelmmasse Areal m2

29 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Materialmengder (prosjekterte): Bygning seleme nt Grunn og fundam enter Produkt gruppe Plasstøp te fundam enter Plasstøp te bunnpla ter og Gulv på grunnen Isolasjo n og tetting Material Type/ produk tnavn Vekt Enh et Mengdeopplysninger Areal, lengd Enhet Tykkelse Enhet e Plasserin g Kommentar EPD-verdi Utslipp EPD og KGR pr kg konst CO 2 - ruksj ekv on forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2)* 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 kantforskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 mineralull støpeplate glassull( m2, t=m) 0,00 Polystyren(m2, t=m) 0,00 Plastfolie(m2, t=m) 0,00 Grunnmursplat e(m2) 0,00 Grunnmurspap p 25cm Icopal Univers al fuktme 583,0 lm 0,002 m ,09 kg CO 2 - ekv/m2 1,27 pr konstru ksjon/ m 2 /år 1,27 0,00

30 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» mbran Bæresys tem Mineralull støpeplate steinull(m2, t=m) 0,00 Spunt stålspunt( m2, kg stål /m2, forankring, puter bolter kg / m2) 0,00 Peling stålkjernepeler (lengde=m, kg stål /m, stk pelehoder, stål / pelehode) 0,00 stålpeler(lengd e=m, kg stål /m, stk pelehoder, stål / pelehode) 0,00 betongpeler(le ngde=m,tverrs nitt=m2, stk pelehoder, stål / pelehode) 0,00 Overflat ebehan dling Søyler av Plasstøp t betong (se nederst i ark) forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 0, , 80 0,05

31 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Bjelker av plassøpt betong Betonge lemente r Bæresys temer av Stål Bæresys tem av betong (m3) 0,00 forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 Søyler av prefab betong( lengde=m, terrsnitt=m2) 0,00 Bjelker av prefab betong( lengde=m, terrsnitt=m2) 0,00 Stålsøyler(kg) 6 1,68 kg , CO 2-205, 0 kg Stålbjelker(kg) , 0 kg ekv/kg 1,68 kg CO 2 - ekv/kg , 20 Gitterdragere (kg) 0,00 Gitterdragere - ståldetaljer (kg) 0,00 Gitterdragere - brannisolasjon( 150 kg/m3) (m2, t=m) 0,00 Gitterdragere - brannisolasjon( 300 kg/m3) (m2, t=m) 0,00 Limtresøyler(le ngde=m, 0,00

32 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Ytterveg ger Tre Plasstøp t betong Utvendi g klednin g tverrsnitt=m2, kg stål i bjelkesko/m) Limtrebjelke(le ngde=m, tverrsnitt=m2, kg stål i bjelkesko/m) 0,00 forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 Kryssfiner(m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 Trepanel(m2, 297 kg 2 t=m, stål CO 2-821, kg/m2) Kebony 475,0 m 2 0,020 m ekv/m3 50 0,00 Sinkplater(m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 Stålplater(m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 Fibersementpla ter(m2, t=m, stål kg/m2) Naturstein(m2, t=m, stål kg/m2) Cembri t 538,0 m 2 0,009 m Emrald perl 163,0 m 2 0,012 m 6900,62 uten utslipp 0,00 Teglforblendin g - massiv 0, , 20 0,68

33 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Betonge lemente r Murte ytterveg ger Lette ytterveg ger og utforing er stein(m2, t=m, stål kg/m2) Teglforblendin g - hulltegl(m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 Puss( m2, t=m) 1 700, 0 kg/ m3 10,0 m 2 0,010 m ,17 kg ekv/kg Fasadeelememt( m2, t=m) 0,00 Sandwichelement( m2, t=m) 0,00 Lettklinker( m2, t=m) Lydblokk Lydblokk Isoblokk( m2, t=m) Bindingsverk av stål tynnplateprofil ( m2, t=m) Leca 20,5 m 2 0,205 m Leca 144,5 m 2 0,175 m Leca 15,0 m 2 0,350 m lagt på lecablokk lagt på lecablokk 144,56 kg Co2 - ekv/m3 144,56 kg Co2 - ekv/m3 144,56 kg Co2 - ekv/m4 28,9 0 0,00 607, , , 94 0,00

34 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Bindingsverk av tre( m2, tverrsnitt= m2) 48*198 48*148 48* ,6 0 lm 0,010 m ,7 2 lm 0,007 m ,8 0 lm 0,005 m *223 2,50 lm 0,008 m2 48*73 36*73 Utforing, lekting( m2, tverrsnitt= m2) 48*48 21* ,4 5 lm 0,004 m ,6 5 lm 0,003 m ,2 0 lm 0,002 m ,0 0 lm 0,001 m *95 54,60 lm 0,002 m * ,2 8 lm 0,004 m ,8 0 m2 0,000 m Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast Norsk konstruksjo nslast 20,7 kg ekv/m3 20,7 kg ekv/m4 20,7 kg ekv/m , , , 52 20,7 kg ekv/m6 0,42 20,7 kg ekv/m7 20,7 kg ekv/m8 20,7 kg ekv/m9 20,7 kg ekv/m10 77, , , 43 26,1 5 20,7 kg ekv/m11 2,25 20,7 kg ekv/m12 20,7 kg ekv/m13 132, , 66

35 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Isolasjo n og tetting Mineralull, vanlig byggkvalitet, glassull( m2, t=m) 0,00 Mineralull, vanlig byggkvalitet,st einull( m2, t=m) 0,00 Mineralull murplate, glassull( m2, t=m) 0,00 Mineralull - vanlig bygningskvalite t: Steinul(m2, t=m) Rockwo ll 6 429,5 m2 0,100 m Mineralull - vanlig bygningskvalite t: Steinul(m2, t=m) 994,7 m2 0,200 m Mineralull - vanlig bygningskvalite t: Steinul(m2, t=m) Polystyren( m2, t=m) Dampsperre( m2, t=m) Jackofo am 1 216,2 m2 0,150 m ,32 Kg Co2- ekv/m3 34,32 Kg Co2- ekv/m4 34,32 Kg Co2- ekv/m , , , ,11 kg ekv/m ,4 m2 0,00020 m ,56

36 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Massive trevegg er Glassfel t GU-plater(m2) Vindpapp(m2) Grunnmursplat e(m2) Norgips Vindtet t GU 4 240,4 m2 0,009 m Tyvek 625,7 m2 0,0004 m Rockwo ll Mangler utslipp 2,6 kg ekv/m2 625,7*0, 0004=0,2 5028m3* 0,195=0, 048kg*3 500kgCo 2/t*60/6 0år=0,16 8kgCo2e q , , 00 1,778 kg ekv/m2 0,00 Massive treelementer( m2, t=m) 0,00 Vinduer av tre(m2, %andel treverk, t- glass=m, t- treverk=m) 0,00 Beslag av 40 stål(m2, t=m) 162, Beslag av stål(m2, t=m) Beslag av stål(m2, t=m) Greenc oat 752,0 m2 0,001 m Rustfrit t 3,5 m2 0,001 m Rustfrit t 2,4 m2 0,001 m Vinduer av aluminium - faste(m2, t- 0, , , 18

37 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» glass=m) Vinduer av aluminium - åpningsbare(m 2, t-glass=m) 0,00 Dytt steinull Aluminiumspro filer for glassfasader, faste (lengde=m), 50mm brede Aluminiumspro filer for glassfasader,åp ningsbare(leng 3 104,4 lm 0,010 m ,0 lm 0,002 m Lagt på steinull, 0,02*3104, 4=62,088m 2 de=m) 0,00 Glass i 1,51 kg 4 glassfasader(m Saint 3 589, 2, t=m) Gobain 039,6 m2 0,012 m ekv/m2 83 Glass i glassfasader(m 2, t=m) Saint Gobain 434,4 m2 0,021 m ,51 kg ekv/m3 stålbæring for glassfasader(kg ) 0,00 foringer av MDF (lengde=m, tverrsnitt=m2) 0,00 Gerikter av tre 0,00 21, , , 91

38 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Dører Innvend ig klednin g (lengde=m, tverrsnitt=m2) Dører av aluminuium og glass (stk, 1 t=m,m2,kg 792, stål/dør) 12,0 stk 2,760 m2/stk 00 Dører av stål(stk, t=m,m2,kg 364, stål/dør) 2,0 stk 2,760 m2/stk 95 Dører av tre(stk, t=m,m2,kg stål/dør) 0,00 Dør av tre + glass (balkong)(stk, t=m,m2,% andel treverk, kg stål/dør) 0,00 Gipsplater 13mm (m2, kg stål/m2) GU 9mm Robust gips13mm (m2, kg stål/m2) Brannplate F15 gips Norgips Standar d Norgips Vindtet t GU 4 240,4 m2 0,013 m Gyproc Robust 17,6 m2 0,013 m Norgips Fireboa rd 69,3 m2 0,015 m Lagt som branngips på innervegge 2,3 kg CO2/m2 2,6 kg ekv/m2 3,13 ekv/m2 2,9 kg ekv/m , 90 55, , 97

39 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» r Innerve gger Utvendi g overflat ebehan dling Innvend ig overflat ebehan dling Innerve gger av betong Betonge lemente r Murte Innerve gger Kryssfiner(m2,t =m, kg stål/m2) 0,00 MDFplater(m2,t=m, kg stål/m2) 0,00 Trepanel inne(m2,t=m, kg stål/m2) 0,00 (se nederst i ark) (se nederst i ark) 0,00 forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 Betongelement (m2, t=m) 0,00 Lettklinker( m2, t=m, kg stål/m2) 0,00 Lettklinker finblokk (m2, t=m, kg 0,00 0, , 73 0,58

40 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Lette Innerve gger og utforing er stål/m2) Teglvegg -1/2 steins - hulltegl(m2, t=m, kg stål/m2) 0,00 Puss (m2, t=m) 0,00 Bindingsverk av stål tynnplateprofil er (m2, t=m) Stålstender Ci 70 Stålsvill Ui 70 Stålstender Xr 70 Stålstender Ci 100 Stålsvill Ui 100 Stålsvill 120 Stålstender Ci ,7 0 lm 0,001 m ,0 0 lm 0,001 m ,7 0 lm 0,001 m ,5 0 lm 0,001 m 170,4 0 lm 0,001 m 3 830,0 0 lm 0,001 m 122,1 0 lm 0,001 m 3,35 kg ekv/lm 3,35 kg ekv/lm 3,35 kg ekv/lm 4,355 kg ekv/lm 4,355 kg ekv/lm 4,355 kg ekv/lm 4,79 kg 0, , , , , , , , 86

41 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» ekv/lm Isolasjo n Massive trevegg Stålsvill Ui ,40 lm 0,001 m Stålplate 2,0mm graderte vegger 254,3 m2 0,002 m Akustisk veggfelt Ecophone Wall Texona Panel A Elementvegger malt bøk Elementvegger med gipskledning Steinull o Nordia Flushline elementvegg Nordia Flushlin e Nordia Flushlin e 2 804,0 0 m2 0,026 m 2 804,0 0 m2 0,050 m Lagt på stålplate inv kledning Lagt på steinull 4,79 kg ekv/lm 2,2 kg ekv/m2 34,32 Kg Co2- ekv/m3 Systemvegg i tre 0,00 Vegger av glasselementer 0,00 Mineralull: glassull(m2, t=m) 0,00 Mineralull: Steinull(m2, t=m) Rockwo ll 1 356,6 m2 0,070 m ,32 Kg Co2- ekv/m3 Massive treelementer( 0,00 212, , , , , 10

42 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» er Glassfel t Dører m2, t=m) Glassfronter ( dør og møteromsfront ) (m2, t.glass=m, t.tre=m, %andel treverk) Aluminiumspro filer for glassfelt (lengde=m) 2 706,0 0 m2 0,009 m 2 255,0 0 lm 0,004 m Aluminiumspro filer for åpningsbare felt (lengde=m) 0,00 Glass (m2, t=m) 0,00 stålbæring for glassfasader(kg ) 0,00 Dør av stål (stk, t.stål i tv.snitt=m, m2) 30,0 stk 2,1 m2 0,002 m Dør av laminat ( stk, t=m, m2) 203, 0 stk 2,1 m2 0,050 m Dør av tre + glass (stk, t=m, m2) 18,0 stk 2,5 m2 0,050 m Dør av stål og glass 36,0 stk 2,9 m2 0,002 m Lagt inn på dører av stål , , , , , , 70

43 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Dør av eik og glass Stål i dører Karmer av tre (stk, kg???) Karmer av stål ( stk, kg stål / dør) 14,0 stk 2,8 m2 0,050 m ,0 stk 2,1 m2 0,001 m ,0 kg 238,0 stk ,0 kg 25,0 stk foringer av MDF (antall dører, tverrsnitt=m2) 32,0 stk 32 m2 Gerikter av tre (antall dører, tverrsnitt=m2) 15x70 mm malt gerikt 5 213,8 lm Lagt inn på dører av glass og tre Lagt inn på dører i tre Mangler utslipp Antatt 6lmpr dør - > 305 dørerex2 sider=610x 6lm=3660l m. Tverrsnitt 0,005*0,05 =0,00025m 2. Mangler utslipp 238*2=0, 476t*60k gco2/t*6 0/60år=2 8,56kgCo 2 69*5=0,3 45t*2120 kgco2/t* 60/60år= 731,4 0,00025* 3660=0,9 15m3*0, 5t/m3=0, 4575t*60 kgco2/t* 0/60=27, 45kgCo , , 20 28, , , 35 27,4 5

44 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Dekker Klednin g Overflat ebehan dling Dekker av betong Gipsplater ( 13mm) (m2) Norgips Standar d ,2 m2 0,013 m Fibergips 12,5mm Fermacell 322,8 m2 0,013 m Branngipsplate r (15mm)(m2) Robust gips ( 13mm) (m2) Norgips Fireboa rd Gyproc Robust 2,3 kg CO2/m , , 48 2,9 kg ekv/m2 0,00 3,13 ekv/m2 0,00 Kryssfinerplate r (m2, t=m) 0,00 MDF-plater (m2, t=m) 0,00 Trepanel - inne (m2, t=m) Stålplater (m2, t=m)30mm bred Tekstilbelegg Askepil er 110,0 m2 0,030 m 2 301,0 lm 0,005 m *0,03= 113m2 171, , 62 Stål i innvendige kledninger (m2, kg stål/m2) 0,00 0,00 (se nederst i ark) forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) Norsk konstru ksjonsl 200,0 m2 0,012 m Antar 0,13 kgstål/m2 20,7 kg ekv/m3 0,00 49, , 55 0,30

45 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» ast Betonge lemente r Forskalingsele ment av betong (m2, t=m) 0,00 armering (kg) betong (m3) Kamstå l Celcea Arm.ne tt k , 8 kg , 6 kg B20 lette tilslag 15,2 m B30 M60 141, 8 m B35 M45 98,3 m B35 M40 27,3 m ,360 kg Co2- ekv/kg Vanlig betong LKB - 7% 214 kg Vanlig betong ekv/m3 Vanlig betong LKB - 7% Vanlig betong LKB - 7% Hulldekker(m2, t=m, gysing og fuging, betong/m2) 0,00 Plattendekker , 0 kg 173,0 m2 0,070 m Vanlig betong LKB - 7% 3 143, , , , , , , 01

46 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Trebjelk elag Isolasjo n og tetting Armering i plattendekker (kg) 2 076, 0 kg Ikke lagt inn inkludert i betongele ment over. 0,360 kg Co2- ekv/kg Celcea Bjelkelag av tre (m2, tverrsnitt=m2, kg stål/m2) 0,00 Nedforing/nedl ekting (m2, tverrsnitt m2) 0,00 Mineralull - vanlig bygningskvalite t: Glassull(m2, t=m) 0,00 Mineralull - trinnlydplate: Glassull(m2, t=m) 0,00 Mineralull - trinnlydplate: Steinull(m2, t=m) Rockwo ll 240,0 m2 0,100 m ,945 kg ekv/m3 Mineralull - støpeplate: Glassull(m2, t=m) 0,00 Mineralull - støpeplate: Steinull(m2, t=m) Støpepl ate Pluss 181,7 m2 0,050 m ,567 kg ekv/m3 747, , , 30

47 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Massive tredekk er Gulv EPS Jackofo am 115,5 m2 0, Lagt inn på tak 194,117 kg ekv/m3 Massive treelementer( m2, t=m) 0,00 Plastfolie( m2, t=m) 0,2mm 170,0 m2 0,0002 m ,15 Helsparkling av undergulv(m2, t=m), 20kg/m2 Gulvgipsplater (13 mm) (m2) Gulvsponplater (22 mm)(m2) Massiv parkett -eik (22 mm) (m2, t=m) , 00 kg ,5 0 m Norgips Hard 43,9 m2 0,013 m Foresti a 1,1 m2 0,022 m ,0 m2 0,022 m Antatt 15mm tykkelse. Mangler utslipp opptak av karbondiok sid i treets levetid teller ikke. 2,8 kg CO2/m , , , kg Co2- ekv/m3 8, , 30 Laqminert parkett -eik (14 mm) (m2, t=m) 0,00 Ask massiv langstav 14mm 0,00 Sportsgulv av tre, flateelastisk Boen 72,0 m2 0,028 m Lagt inn på parkett Furugulv (22 mm) (m2, t=m) 0,00 607, 10

48 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Tregulv 20x92mm Linoleum (m2, t=m, l lim /m2) Kebony 220,0 m2 0,020 m Forbo linoleu m 6 450,0 m2 0,003 m Antatt 0,02m ikke lagt inn lim/m2 297 kg ekv/m3 7,67 kg ekv/m , , 50 Vinyl (m2, t=m, l lim /m2) 0,00 Tekstilbelegg Lagt på teppe på basismateri aler. Anta EGE Epoca Pro 3 020,0 m2 0,004 m ,5kg/m2, 9670*1,5=1 4505kg 161, 51 Banebelegg Antistatisk belegg Datagulv Skrapematte 527,5 m2 0,002 m ,5 m2 0,010 m ,0 m2 0,010 m ,0 m2 0,010 m Lagt på vinyl Lagt på vinyl Lagt på gulvsponpl ater Lagt på fotskraperis t. Listverk av tre (lengde=m, t=m) 19,4 lm 0,005 m ,15 Taklist 21x34mm Fotlist eik 9x70mm Skygge skrå ,9 lm , , , , 37 84,9 4

49 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Himling Keramiske flis (m2) Skifer (m2, t=m) Natursteinsflis er Mangler utslipp Antar 1,5t/m3: 389*0,00 5=1,945 m3*1,5t/ m3=2,91 t*480kgc o2/t*60/ 60år=140 0kgCo , ,0 m2 0,005 m Ottaskif er 75,0 m2 0,010 m 0,00 516,5*0,0 15=7,74m 3*2,8t/m 3=21,69t* Antar 232kgCo2 0,01m. /t*60/60å 5 Mangler r=5032,77 032, 485,0 m utslipp 6kgCo2 70 Påstøp (m2, t=m, kg armeringstål /m2 påstøp) 3,5 m2 0,080 m Fotskraperist (m2, kg stål/ m2) 23,0 kg Asfaltdekke ikke lagt inn armering (m2, t=m) 0,00 Fast gips (m2, 2,59 kg t=m) Systemhimling -gips(m2, t=m) Gyproc Himling splater Gyproc Himling splater 439,0 m2 0,013 m , , 53 ekv./ m2 0,00 2,59 kg 1 137, ekv./ m2 01

50 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Systemhimling -Mineralull (totalvekt ca 3 kg)(m2, t=m) 0,00 NEDHENGT AKUSTISK HIMLING NEDHENGT AKUSTISK HIMLING NEDHENGT HIMLING MED AKUSTIKKPUSS NEDHENGT TRESPILEHIMLI NG Glava Ecopho n ,0 m2 0,020 m Glava Ecopho n 273,0 m2 0,040 m Glava Ecopho n 715,0 m2 0,020 m x30 632,0 m2 0,030 m Lagt på systemhiml ing mineralull Lagt på systemhiml ing mineralull Lagt på systemhiml ing mineralull 632*0,67m 2solid tre/1m2 trespile=42 3m2 solid tre. Lagt på trepanel 2,072 kg Co2- ekv/m2 4,07 kg ekv/m2 2,072 kg Co2- ekv/m2 Nedhengte himlingsplate r av ask m 0,00 Nedhengt trespilefelt av ask Finerte treplater av ask 30x30 197,4 m2 0,030 m ,0 m2 0,020 m ,4*0,67 =132,25m2 lagt på trepanel Lagt på MDF-plater , , , , , , 08

51 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Yttertak Overflat ebehan dling Dekker av betong HIMLING I BADSTU panel av osp 11,0 m2 0,020 m FAST NEDFORET HIMLING Gips OPPLIMT HIMLING Garasjehimling -mineralull(m2, t=m) NEDFORET ISOLERT HIMLING 215,0 m Glava Ecopho n 16,0 m2 0,040 m Glava Ecopho n 2 500,0 m2 0,040 m Plate 40 med glava akuduk produk ter. 16,0 m2 0,013 m Lagt på trepanel Antatt 0,013m tykkelse. Lagt på fast gips Lagt på systemhiml ing mineralull Lagt på systemhiml ing mineralull. Betydelig høyere utslipp enn ved vanlig mineralullis olasjon Lagt på systemhiml ing mineralull 2,59 kg ekv./ m2 4,07 kg ekv/m2 4,07 kg ekv/m2 1,036 kg ekv/m2 (se nederst i ark) 0,00 forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 11, , 85 65, , 00 16, , 0,32

52 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Betonge lemente r Tre Isolasjo n Forskalingsele ment av betong (m2, t=m) 0,00 armering (kg) 0,00 Betong(m3) 0,00 Hulldekker(m2, t=m, gysing og fuging, betong/m2) 0,00 Sperrer ol. Av tre(m2, tverrsnitt=m2) 0,00 Takstiltak(m2, m3 treverk/m2 tak) 0,00 Oppforing/utle kting, sløyfer ol. (m2, tverrsnitt=m2) 0,00 Mineralullvanlig bygningskvalite t: glassull(m2, t=m) Mineralullvanlig bygningskvalite t: steinull(m2, t=m) Glava 2 349,5 m2 0,030 m ,0 m2 0,370 m ,14 kg ekv /m3 34,32 kg CO2 - ekv/m2 Mineralullbygningsplate: glassull(m2, t=m) 0, , , 87 32

53 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Massive tredekk er Tekking Mineralullbygningsplate: steinull(m2, t=m) Tungplate (Steinull) 150kg/m3 47,3 m2 0,050 m Polystyren(m2, t=m) Jacofoa m 1 911,0 0,370 m ,32 kg CO2 - ekv/m3 161,32 kg co2- ekv/m3 194,117 kg ekv/m2 Massive treelementer( m2, t=m) 0,00 Underlagspapp ( m2, t=m) 0,00 takstein av tegl( m2, t=m) 0,00 betongtakstein ( m2, t=m) 0,00 sink( m2, t=m) 0,00 rupanel( m2, t=m) 0,00 vannfast kryssfiner( m2, t=m) 0,00 Finerplate Lagt på kryssfiner Taktro 449,1 m2 0,015 m under innervegge r , 71 Finerplate Konstr. 234,3 m2 0,015 m Lagt på kryssfiner under innvendige 381, , , 96

54 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» vegger. Glasstak og - vinduer forenklet undertak( m2, t=m) 0,00 vindpapp( m2, t=m) 0,00 plastfolie/dam psperre( m2, t=m) 2 354,5 m2 0,0002 m ,73 plastfolie/dam psperre( m2, t=m) 0,00 1 lag asfaltpapp( m2, t=m) 0,00 2 lag asfaltpapp ( m2, t=m) 2 351,4 m2 0,002 m ,77 3 lag asfaltpapp ( m2, t=m) 0,00 Folietekning ( m2, t=m) 0,00 Påstøp på tak (m2, t=m, kg armeringstål /m2 påstøp) 0,00 Vinduer av aluminium - faste(m2, t- glass=m2) 0,00 Vinduer av aluminium - 0,00

55 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» åpningsbare (m2, t-glass=m) Aluminiumspro filer for glasstak- faste felt(lengde=m) 0,00 Aluminiumspro filer for glassfasader - åpningsbare(le ngde=m) 0,00 Glass i glasstak( m2, t=m) 0,00 Stålbæring for glasstak - totalt (kg) 0,00 Beslag av stål(m2, t=m) 0,00 Beslag av stål(m2, t=m) 0,00 Beslag av stål(m2, t=m) 0,00 Beslag av sink(m2, t=m) Greenc oat 519,1 m2 0,007 m Mangler utslipp 519,1*0, 007=3,6 m3*7,1t/ m3=25,7 9t*4280k gco2/t*6 0/60år= ,8k gco , 80

56 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Trapper og balkong er Plasstøp t betong i trapper Plasstøp t betong i balkong er Betonge lemente Beslag av sink(m2, t=m) Greenc oat 585,8 m2 0,001 m Mangler utslipp 585,8*0, 001=0,58 58m3*7, 1=4,159t *4280kg Co27t*6 0/60=17 801kgCo 2 Beslag av kobber(m2, t=m) 0,00 Beslag av aluminium(m2, t=m) 0,00 forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) forskaling av tre (m2, t=m, stål kg/m2) Unicon B30? 0,2 m3 214 kg ekv/m3 0,00 stål i forskaling (m2, kg /m2) 0,00 armering (kg) 0,00 betong (m3) 0,00 Trapper (stk/etg, ant 0, , 00 32, , 74 0,09

57 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» r Stål Tre Rekkver k Belegg på balkong etg, m3 betong/ trapp) Balkonger (???) 0,00 Ståltrapper( kg stål/etg, ant. Etg, stk mellomrepos, kg stål /mellomrepos) 570,0 kg Tretrapp ( stk/etg, ant. Etg, m3 tre /trapp, stk. mellomrepos, tre/mellomrep os) 0,00 Rekkverk av 2 stål (lengde=m, 967, kg stål/m) 239,0 lm 70 Rekkverk av stål og glass ( lengde=m, t=m, kg stål/m) 75,0 lm Rekkverk av tre (lengde =m, m3 tre / m) 0,00 Håndlist av tre (lengde =m, t=m) 0,00 Håndlist av stål (lengde =m, kg stål / m) 446,0 lm Tretremmer(m 2, t=m) 150,0 m2 0,020 m 20,7 kg 1 647, , , 00 62,1 0

58 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» er ekv/m3 Overflat ebehan dling Betongheller (m2, t=m) 0,00 Naturstein Skifer (m2, t=m) 0,00 Akryloljemaling (m2) 0,00 Akrylmailing 55512,3/ (m2) 15=3700l *1,3kg/l= 4,811ton n*2539k gco2/ton n*60/ Mangler år= , 701,9 m utslipp kgco2 50 Lakk (m2) 0,00 Oljebehandling (m2) 0,00 Sparkelmasse (m2) ,5 m Mangler utslipp 43019,2* 3kg/m3( 2mm)=1 29,273t* 600kgCo 2/t*60/6 0år=7743 4,2 Overmalingspr odukt (glassfiber)(m2 ) 0, , , 70 0,14

59 Vedlegg 1c: Grensesvingen 7 «Som bygget» Fugemasse (m3) 1 560,0 kg 5,45 kg ekv/kg Sikaflex Brannmaling (m3) 0,01 m3 0,00 Brannfugemass e(m3) 0,1 m3 0, , , 31 SUM kg CO 2 /m2/år 2, , 31 2,15

60 Notat Til: Oslo Areal / BundeBygg Utarbeidet av: Evotek AS Dato: Rev.: : Endringer av isolasjontykkelse tak, samt oppdatert modell ihht. som bygget. Tema: Grensesvingen 7 ENE 1 og ENE 23 rev 01 Sammendrag Det er opprinnelig utført simuleringer av flere ulike case med varianter av kuldebroverdier og varmekilder i prosjektets prosjekteringsfase. Beregningene som blir behandlet i dette notatet tar utgangspunkt i simuleringsmodell av 14.mars 2014, med bygningskropp, isolasjonstykkelser, utbedring av kuldebro, glasstyper og øvrige bygningsfysiske parametere som bygget. Beregningene forutsetter varmepumpe som grunnlast og fjernvarme som spisslast. Målbare tekniske parametere er satt til henholdsvis NS3031 og NS3701. Tabellen under oppsummerer simuleringsresultatene og gir et overslag av resulterende CO 2 -utslipp. Alle beregninger er gjort i henhold til NS 3031 og vil avvike fra reelt behov. Det innebærer blant annet at systemvirkningsgradene som er benyttet for å beregne levert energi fra netto energibehov kan være til dels sterkt avvikende fra virkeligheten. Netto energibehov (NS 3031) Beregnet levert energi (NS 3031) a Energimerke Poeng i ENE 1 CO 2 -utslipp (g/m 2 ) b 86,9 kwh/m 2 75,3 kwh/m 2 A a Se vedlegg 3 for detaljer. b Beregnet ut fra tall i BREEAM samt lokale utslippstall fra lokal fjernvarmeleverandør I tillegg er det utført beregninger med samme grunnmodell men med inputdata i hht. NS Resultatene viser et netto varmebehov = 30,2 kwh/m 2 og netto kjølebehov = 4,3 kwh/m 2, og oppfyller med det kravet til lavenergi i standarden. Adresse: Telefon: Fax: E-post: Org. nr Strandveien mcn@evotek.no MVA 1366 Lysaker G7_BREEAM_ENE 1_ENE23

61 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Bakgrunn og formål Beregningsmodell Geometri Revidert inputdata for alternativene U-verdier for tette bygningselementer Kuldebroverdier Vinduer og glassfasader Ytelsesdata for ventilasjonsanlegg Varmtvannsforbruk Inputdata fra i hht NS Beregninger i hht. NS3031 og Energimerket (ENE1) Budsjett for netto energibehov Beregnet levert energi Beregninger i hht NS Lavenergibygning (ENE 23) Inputdata Resultater for netto energibehov i hht. NS Vedlegg 1 Utskrift av beregningsresultater mot NS Vedlegg 2 Utskrift av beregningsresultater mot lavenergikriterier i NS Vedlegg 3 Omregninger fra netto energibehov til levert energi i hht NS Side 2

62 1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for energisimuleringene er å vurdere om Grensesvingen 7 er bygget i henhold til målsetningene i prosjektet. 2 Beregningsmodell 2.1 Geometri Figur 2-1 Modellen med omgivende bygninger slik den framkommer i IDA ICE. 2.2 Revidert inputdata for alternativene U-verdier for tette bygningselementer Fixed infiltration airflow rate l/s Building envelope Area [m 2 ] U [W/(K m 2 )] U*A [W/K] % of total External walls Roof External floor Windows External doors Thermal bridges Sum 1 /Weighted average Side 3

63 2.2.2 Kuldebroverdier Thermal bridges Area or Length Avg. Heat conductivity Sum [W/K] External wall - Internal slab m W/(K m) External wall - Internal wall m W/(K m) External wall - External wall m W/(K m) Window perimeter m W/(K m) External door perimeter 0.00 m W/(K m) Roof - External wall m W/(K m) External slab - External wall m W/(K m) Balcony floor-external walls m W/(K m) External slab - Internal wall m W/(K m) Roof - Internal wall m W/(K m) Exteral walls - Inner corners m W/(K m) External walls m W/(K m 2 ) Extra losses Sum Vinduer og glassfasader Windows Area [m 2 ] U Glass [W/(K m 2 )] U Frame [W/(K m 2 )] U Total [W/(K m 2 )] U*A [W/K] Shading factor g N E S WSW W NNW Sum 1 /Weighted average Ytelsesdata for ventilasjonsanlegg Air handling unit Pressure head supply/exhaust [Pa/Pa] Fan efficiency supply/exhaust [-/-] System SFP [kw/(m 3 /s)] Heat exchanger temp. ratio/min exhaust temp. [-/C] AHU / / / /1.00 Side 4

64 2.2.5 Varmtvannsforbruk DHW use kwh/m2 floor area and year Sum, [l/s] Inputdata fra i hht NS3031 Figur 2-2 Skjermdump fra IDA ICE som viser indata brukt i beregningene Side 5

65 3 Beregninger i hht. NS3031 og Energimerket (ENE1) Under følger resultatene for netto energibehov, levert energi og tilhørende utslippsvurdering for som bygget. Bygningskroppen tar utgangspunkt i dokumentene Oversikt U-verdi mm pdf og Normalisert kuldebroverdi alt 3 uisolert VF1.pdf utarbeidet av Rambøll, mottatt Resultater for netto energibehov og levert energi i hht NS Budsjett for netto energibehov Tabellen under viser resultatene for netto energibehov i hht. NS Energipost Netto energibehov (kwh/m 2 ) Romoppvarming 13,6 Ventilasjonsvarme 8,1 Varmtvann 5,0 Vifter og pumper 7,7 Belysning 12,5 Teknisk utstyr 34,4 Romkjøling 0 Ventilasjonskjøling 5,6 Totalt netto energibehov 86, Beregnet levert energi Det er antatt at varmepumpene dekker 70 % av energibehovet til romoppvarming og ventilasjonsvarme og 50 % av varmebehovet til tappevann. I mangel på reelle verdier er systemvirkningsgradene er hentet fra NS 3031 tabell B.9. For detaljer, se Vedlegg 3. Energivare Levert energi (kwh/m 2 ) CO 2 -utslipp (g/m 2 ) Elektrisitet 65, Fjernvarme 9, Totalt levert energi og utslipp 75, Side 6

66 4 Beregninger i hht NS Lavenergibygning (ENE 23) For å oppnå ett BREEAM-poeng i ENE 23 skal følgende være oppfylt på designstadiet: 1. Byggets netto energibehov til oppvarming og kjøling, skal beregnes iht NS 3031 og kriterier gitt for lavenergi- og passivhus Yrkesbygg i NS Bygningen designes for å redusere omfanget luftlekkasjer. 3. Energibehovet beregnet i punkt 1 er mindre eller lik kravet til oppvarmings- og kjølebehov for lavenergibygg for den aktuelle bygningskategorien, som angitt i NS 3701 / Prosjektrapport 42. I tillegg sier samsvarsnotatene at i forbindelse med rehabilitering kan faktor på 0,85 divideres med ovennevnte krav. Følgelig må bygget oppnå følgende ytelser for å oppnå ett poeng: 1. Byggets netto oppvarmingsbehov < 35/0,85 kwh/m 2 = 41 kwh/m 2 2. Netto kjølebehov < 10/0,85 kwh/m 2 = 11,8 kwh/m 2 I tillegg skal LENI < 12,5 kwh/år og normalisert kuldebroverdi < 0,05 W/m 2 K. Sistnevnte kan fravikes i rehabiliteringsprosjekter der det praktisk er umulig å tilfredsstille kravet, jf. Tabell 9, kap. 5 i NS Dette er høyaktuelt her Inputdata Side 7

67 4.1.2 Resultater for netto energibehov i hht. NS3701 Energipost Netto energibehov (kwh/m 2 ) 1 Romoppvarming 16,9 2 Ventilasjonsvarme 8,3 3 Varmtvann 5,0 4 Vifter og pumper 6,6 5 Belysning 12,5 6 Teknisk utstyr 18,8 7 Romkjøling 0,0 8 Ventilasjonskjøling 4,3 Totalt netto energibehov 72,4 Netto varmebehov er summen av post 1, 2 og 3 = 30,2 kwh/m 2 Side 8

68 Vedlegg 1 Utskrift av beregningsresultater mot NS3031 Vedlegg 2 Utskrift av beregningsresultater mot lavenergikriterier i NS3701 Vedlegg 3 Omregninger fra netto energibehov til levert energi i hht NS3031 Fordeling energi ref sim Ida ICE: kwh/m2 % Romoppvarming 13,6 15,6 Ventilasjonsvarme 8,1 9,4 Tappevann 5,0 5,8 Vifter og pumper 7,7 8,9 Belysning 12,5 14,4 Teknisk utstyr 34,4 39,6 Romkjøling 0,0 0,0 Vent.kjøling 5,6 6,4 Beregnet netto energi 86,9 100,0 Prosentvis fordeling Direkte el: 62,8 Energikilde avhengig: 30,7 Kjøling: 6,4 Fjernvarme Direkte el Varmepumpe Kjøling Olje El kjel Solceller Systemvirkningsgrad 0,84 1 2,16 2,2 0,77 0, Spesifikt utslipp g/kwh Beregnet netto energibehov kwh/m2 Oppvarming: 26,7 Elektrisitet: 54,6 Kjøling 5,6 Samlet beregnet netto energibehov 86,9 Produsert lokalt kwh/m2 Solceller 0 Fjernvarme Varmepumpe VP + el Varmepumpe romoppvarming og fjernvarme og oljekjel og fjernvarme Beregnet levert energi kwh/ m2 år Oppvarming: grunnlast 31,8 8, spisslast 9, Elektrisitet: 54,6 54,60 54,6 70,2 solceller 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøling 2,5 2,55 2,5 2,5 Totalt beregnet levert energibehov 89,0 75,4 78,5 81,7 Utslipp El spesifikt [g] Oppvarming [g] Kjøling [g] Totalt [g/m2 pr år] Spesifikt [g/kwh/m2 pr år] Totalt utslipp [kg/ år] Side 9

69 Mobilitetsplan for Klima- og forurensningsdirektoratet Forord Klima- og forurensningsdirektoratet har ønsket en gjennomgang av sine ansattes reisemønster i forbindelse med flytting til nye lokaler, inkludert en vurdering om det er et potensial for endring av reisemønsteret i miljøvennlig retning. Arbeidet er utført i regi av lokalprosjektet og i samarbeid med miljøkoordinatoren i Klif, Nina Neby Hansen. Mobilitetsplanen er tatt inn som en del av Klima- og forurensningsdirektoratets miljøledelsessystem som er ISO sertifisert. Det videre arbeidet vil følges opp innenfor de rammene som en ISO sertifiseringen gir. Oslo, mai 2013 Ronny Ruud Prosjektleder for lokalprosjektet 1

70 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn Dagens transporttilbud Jernbane Buss Sykkel Gange og løping T-bane Personbil Parkeringsmuligheter Kommentar til transporttilbudet Kjøregodtgjørelse Andre godtgjørelser Tilrettelagte fasiliteter i Strømsveien Virksomhetens reisemønster Ansatte Arbeidsreiser Bilbruk Sykkel, løping og gange T-bane, buss og tog Vurdering av reisemønster Tjenestereiser Mulige tiltak for å endre reisemønster Virksomhetens vurdering av tiltakene For økt bruk av kollektivtransport For økt bruk av sykkel For økt gange og løping For redusert bilbruk Andre tiltak Oppsummering Vedlegg

71 1. Bakgrunn Helsfyr er et kontorbedriftsområde øst for Oslo sentrum, hvor det også er en god del boliger. Med kort avstand til sentrum og svært gode kollektivmuligheter fremstår det som et attraktivt nærings- og boområde. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er i dag eneste leietaker i Strømsveien 96 og virksomheten har hatt Strømsveien 96 som kontorlokaler siden Det nye Miljødirektoratet 1 sitt Oslo-kontor vil fra desember 2014 være lokalisert i nye lokaler i Grensesvingen 7. Grensesvingen 7 vil ha flere leietakere, men Miljødirektoratet vil være klart største leietaker, både i areal og mennesker. Denne mobilitetsplanen er en beskrivelse av dagens situasjon for Klima- og forurensningsdirektoratet, basert på en gjennomført reisevaneundersøkelse i virksomheten (vedlegg 1), og med de utfordringer og tiltak som allerede eksisterer. I tillegg vil mobilitetsplanen ta hensyn til de utfordringer og tiltak som allerede er kontraktsfestet for Grensesvingen 7. Hovedmålet med mobilitetsplanen er å foreslå tiltak som vår virksomhet selv kan gjennomføre for å endre våre reisevaner i miljøvennlig retning. 2. Dagens transporttilbud Beliggenheten på Helsfyr gir gode muligheter for bruk av kollektivtransport. Strømsveien 96 Figur 1: Oversiktsbilde over Helsfyr Nedenfor beskrives transporttilbudet for de ulike transportmidlene til og fra området. 1 Miljødirektoratet er en sammenslåing av Klif og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim. Sammenslåingen skal gjelde fra

72 2.1 Jernbane Oslo sentralstasjon ligger fire holdeplasser unna Helsfyr med t-banen og gir mange muligheter med tog. Reisen med t-bane mellom Helsfyr og Oslo sentralstasjon tar ca. 6 minutter. I tillegg stopper lokaltog på Bryn stasjon som ligger i underkant av 2 km unna Strømsveien 96. Reisen med t-banen mellom Bryn og Helsfyr er ett stopp og tar ca. 2 minutter. Gangavstand fra Strømsveien 96 til Helsfyr t-banestasjon er ca. 2 minutter. 2.2 Buss Helsfyr er et knutepunkt for buss og holdeplassen betjener både lokalbusser, regionbusser og busser til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Holdeplassen er lokalisert rett ved Helsfyr t- banestasjon, og sikrer på den måten en enkel og rask overgang til t-banens linjer. Gangavstand fra Strømsveien 96 til bussholdeplassen er ca. 3 4 minutter. 2.3 Sykkel Sykkelstinettet inn mot Helsfyr er delvis utbygd, spesielt i retning mot Østensjøområdet og mot sentrum via Vålerenga. Sykkelkart kan lastes ned gratis via Bymiljøetatens nettsider. En egen kartapplikasjon til bruk for web og mobil er også under utarbeidelse fra Oslo kommune. Oslo har i flere år hatt tilbud om bysykler og tilbudet er godt utbygd i sentrumsområdene. Det er imidlertid ingen bysykler plassert på Helsfyr. 2.4 Gange og løping Området rundt Helsfyr er godt utbygd med fortau og krysningspunkter for gående og løpende i veinettet. 2.5 T-bane Alle t-banens linjer, så nær som én, stopper på Helsfyr t-banestasjon. Gangavstand fra Strømsveien 96 til Helsfyr t-banestasjon er ca. 2 minutter. 2.6 Personbil Veinettet til og fra Helsfyr fungerer godt, men har mye trafikk i rushtiden med påfølgende kø på alle inn/utfartsveier. Tilgjengeligheten med personbil er avhengig av muligheten til å parkere. 2.7 Parkeringsmuligheter Klif disponerer i dag 78 parkeringsplasser, hvorav 8 er reservert for elbil og med lademuligheter. 10 parkeringsplasser er reservert for besøkende. Medarbeidere som ønsker å parkere må betale en parkeringsavgift på 35,- pr. dag. Parkeringsavgiften gjelder ikke for elbiler og besøkende. 2.8 Kommentar til transporttilbudet Transporttilbudet i området Helsfyr er meget godt og legger forholdende vel til rette for å kunne velge bort bilkjøring. Buss- og t-banestasjonen på Helsfyr dekker store områder av Oslo med hyppige avganger og gir dermed en meget god dekning både for reisende til og fra bydeler og sentrumsområder samt reisende som kommer utenfra. 4

73 Relativ nærhet, og mulighet for bruk av tog i kombinasjon med t-bane, gir også gode muligheter for alternativ reisemåte. Gang- og sykkeltilbudet vurderes også som godt. 2.9 Kjøregodtgjørelse Alle medarbeidere skal innhente forhåndssamtykke fra nærmeste leder dersom egen bil skal benyttes som transportmiddel på tjenestereise. Statens satser for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil, legges til grunn for reiseregningen Andre godtgjørelser Bruk av offentlig transportmiddel til tjenestoppdrag/tjenestereiser dekkes fullt ut av Klif og kollektivbilletter for bruk av t-bane og buss i Oslo ligger til utlån i resepsjonen Tilrettelagte fasiliteter i Strømsveien 96 I Strømsveien 96 er det lagt opp til både innendørs og utendørs sykkelparkering med stativer der sykler kan låses. For Klif's medarbeidere er det gode muligheter for dusj og garderobe i nær tilknytning til innendørs sykkelparkering. Klif har et eget treningsrom med tilhørende dusj og garderobefasiliteter i Strømsveien Virksomhetens reisemønster 3.1 Ansatte 360 ansatte har mottatt et enkelt spørreskjema med spørsmål om hvordan de reiser til jobb. De ansatte ble også bedt om å komme med innspill til tiltak for redusere bilkjøring og å skape en mer miljøvennlig persontransport i direktoratet. Reisevaneundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet april 2013 og av 360 har 301 ansatte svart. Dette gir et godt grunnlag for kartlegging av de ansattes reisevaner. 3.2 Arbeidsreiser Når våre medarbeidere blir spurt om hva slags transportmiddel de vanligvis bruker til jobb fordeler svarene seg som vist i figur 2. Figur 2: Fra Klif's reisevaneundersøkelse 2013 Svaralternativene viser at vi i undersøkelsen hadde tatt med de reelle transportmidlene som ble brukt av Klif's medarbeidere i og med at svaralternativ 11 (Annet) fikk så lav andel av svarene. 5

74 3.2.1 Bilbruk Undersøkelsen viser at andelen som kjører bil er relativ stabil uavhengig av om det er vinter eller sommer, men med litt flere som benytter seg av bil på vinteren. Går vi litt nærmere inn i spørsmålet om hvor ofte medarbeiderne i Klif bruker bil til jobb ser vi at 101 medarbeidere oppgir at de benytter bil sjeldnere enn 1 dag i uken, mens hele 135 medarbeidere oppgir at de aldri bruker bil til jobb, se figur 3. Figur 3: Fra Klif's reisevaneundersøkelse 2013 Ser man nærmere på spørsmålet om medarbeiderne er positiv eller negativ til å bruke mindre bil til jobb svarer 107 medarbeidere at de er positive mens 52 medarbeidere er negative til dette, se figur 4. Figur 4: Fra Klif's reisevaneundersøkelse

75 3.2.2 Sykkel, løping og gange Et gledelig resultat, både fra et miljø- og helseperspektiv, er at andelen som benytter seg at sykkel som transportmiddel til jobb er betydelig, særlig i sommerhalvåret, se figur 2. Sammen med den andelen som går eller løper til jobb på sommeren utgjør denne gruppen 158 medarbeidere eller over 50 % av de som har besvart undersøkelsen. Går vi inn i hvor lang sykkelvei den enkelte medarbeider har ser vi at 166 medarbeidere bor innenfor en radius av 60 minutters sykkeltid fra Strømsveien 96, se figur 5. Figur 5: Fra Klif's reisevaneundersøkelse T-bane, buss og tog Reisevaneundersøkelsen viser også at en høy andel av Klif's medarbeidere benytter seg at t- bane, buss og tog til Strømsveien 96, se figur 2. 7

76 3.3 Vurdering av reisemønster Ut fra svarene som er gitt i Klif's reisevaneundersøkelse er det gledelig å registrere at så mange medarbeidere allerede utfører arbeidsreisen på en miljøvennlig måte. Bostedsmønsteret fra en tidligere undersøkelse, se figur 6, har vist at medarbeiderne i Klif er bosatt i sentrumsnære områder med god tilgang til kollektivtilbudet, og denne undersøkelsen viser at medarbeiderne benytter seg av de miljøvennlige alternativene som finnes. Mange ansatte er også bosatt så nær Helsfyr at de kan benytte seg av sykkel, gå eller løpe. Figur 6: Ansatteanalyse utført for Klif av Geodata våren 2012 Når det gjelder bilbruk viser reisevaneundersøkelsen at Klif har noe potensial for å redusere bilbruken, selv om 52 medarbeidere svarte at de var negative til å redusere sin bilbruk. Uansett vil det være et potensial for å redusere antall parkeringsplasser noe fra dagens 68 plasser som er tilgjengelige for medarbeiderne i Klif. 3.4 Tjenestereiser Klif har etablert en egen reisepolitikk som gjelder for alle reiser som medfører miljøbelastning (vedlegg 2). I Klif's ISO sertifiserte miljøledelsessystem måles virksomheten allerede på flere indikatorer som er knyttet til reisevirksomheten. Dette gjelder for områdene: CO2 utslipp fra reisevirksomheten (tonn/årsverk) Tjenestekjøring i kilometer med privatbil (km/årsverk) Tallet på tjenestereiser (tjenestereiser/årsverk) Tallet på videokonferanser Hvert år gjennomgår ledelsen i Klif rapporten og vedtar ytterligere tiltak for å bevege virksomheten i positiv miljøvennlig retning. 8

77 4. Mulige tiltak for å endre reisemønster Siste spørsmål i vår reisevaneundersøkelse gikk på hva som vil være det beste tiltaket dersom Klif som virksomhet skal redusere sine klimautslipp fra transport med 50 %. I figur 7 har vi gruppert svarene og angitt antall medarbeidere som har gitt innspillene. Svarene begrenser seg ikke bare til arbeidsreiser, men inneholder også tiltak for å redusere transportaktiviteten som helhet. Figur 7: Fra Klif's reisevaneundersøkelse Virksomhetens vurdering av tiltakene 5.1 For økt bruk av kollektivtransport Det enkeltstående tiltaket som flest medarbeidere ga innspill på er knyttet til en form for økonomisk støtte til bruk av kollektivtransport. Dette tiltaket har noen skattemessige utfordringer som må løses før det kan være aktuelt å diskutere. Klif har imidlertid gjort et viktig valg knyttet til framtidige kontorlokaler ved fortsatt å være lokalisert på Helsfyr med nærhet til den gode og brede tilgangen på ulike kollektivtransportmidler. Ved flytting til nye kontorlokaler i Grensesvingen 7 er det planlagt informasjonsskjermer i resepsjonsområdet med informasjon om kollektivtilbudet. Skjermene skal knyttes mot sanntidssystemet for t-bane og buss i Oslo. 9