MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 MOHOLT 5/5 Klimagassregnskap i drift Innholdsfortegnelse INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE FRAMTIDENS BYGG HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER STASJONÆR ENERGIBRUK MATERIALBRUK TRANSPORT VEDLEGG...6 VEDLEGG 1: MOHOLT 5/5 KLIMAGASSREGNSKAP VEIDEKKE.PDF...6 Rapport utarbeidet av:

2 INNLEDNING Denne «i drift» rapporten er et supplement til klimagassregnskap utarbeidet av prosjektteamet i løpet av prosjektperioden. Rapporten redegjør for klimagassutslipp fra energibruk i drift og eventuelt transport i drift (i de tilfeller der det er gjennomført en reisevaneundersøkelse etter 2 års drift). Rapporten oppsummerer resultatene av klimagassregnskapene fra alle prosjektfaser, og utgjør i så måte en sluttdokumentasjon for prosjektet. «I drift» rapporten er utarbeidet av Context AS i juni PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektinfo Prosjektnavn: Moholt 5/5 Utbygger: Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) Adresse: Mohold Allmenning 1-12, Trondheim Arealer og bygningsinformasjon Total BTA: m 2 Oppvarmet BRA: m 2 (barnehage, studentboliger, næring) Antall nye hybelenheter: 632 (632 studenthybler fordelt på 5 tårn) Antall barnehagebarn: 171 Antall ansatte/ brukere: 5 (barnehagen) (studentboliger) + 5 (næringsareal) Studentboligene ble ferdigstilt I alt inneholder prosjektet 632 nye hybelenheter, en barnehage for 171 barn, et bydelsbibliotek/ aktivitetshus, servicefunksjoner som legesenter, frisør, treningssenter, fellesvaskeri, et areal dedikert til studentfrivilligheten, en matbutikk med tilbud til det store flerkulturelle miljøet som er på Moholt og en allmenning som knytter sammen alt til et helthetlig anlegg. Beregningsprogram Klimagassregnskap.no v 5. (I-drift regnskap) 2. FRAMTIDENS BYGG Framtidens bygg var en satsning under Framtidens byer, som var et samarbeidsprogram mellom de 13 største byene, Kommunenes Sentralforbund (KS), staten og næringslivet, med varighet fra 29 til 215. Hovedmålet for Framtidens byer var å redusere de samlede klimagassutslippene fra byene, og utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmålet var å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. NAL har hatt prosjektledelsen for Framtidens bygg, som har hatt som oppgave å få frem konkrete pilotprosjekt. Målet med pilotprosjektene i Framtidens Bygg var å utvikle klimavennlige bygg og byområder i 1 av de største byene i Norge, med et halvert klimagassutslipp sammenlignet med dagens praksis. Prosjektene skulle også legge vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. Det totale klimagassutslippet til Moholt 5/5 er redusert med 65 % for ferdigstilt bygg i drift, sammenlignet med referanseberegningen. 2 av 6

3 3. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 65 % for ferdigstilt bygg i drift. Klimagassutslippet for prosjektet etter 1 års drift (217) er beregnet til 12,5 kg CO 2-ekv./år/m 2. For bygget utgjør dette kg CO 2-ekv./år. I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Materialbruk og transport er ikke endret i i-drifts fasen for dette prosjektet. Klimagassregnskap totalt kg CO2-ekv/år/m Materialer Energi Transport Figur 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp [kg CO2-ekv./år/m2] for boliger på Moholt 5/5. Tabell 3-1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp. år for Moholt 5/5. (BTA 23.4) Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» Materialbruk [kg CO2 /m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] [kg CO2 / m2/ år] 9,9 4,5 4,5 4,5 Stasjonær energi 13,5 4,1 4,1 4,1 Transport 12, 3,9 3,9 3,9 Total 35,4 12,5 12,5 12,5 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 65 % 65 % 65 % Tabell 3-2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person Moholt 5/5-858 brukere Materialbruk Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] [kg CO2- ekv./år/person] [kg CO2-ekv./år/person] 258,2 117,4 117,4 117,4 Stasjonær energi 352,1 16,9 16,9 16,9 Transport 313, 11,7 11,7 11,7 Total 923,1 326, 326, 326, Reduksjon ifht. referansebygg [%] 65 % 65 % 65 % 3 av 6

4 Tall for Referansebygg, Prosjektert bygg og Som bygget er hentet fra tidligere utarbeidet klimagassregnskap. Materialbruk og transport i drift er uendret etter Som bygget regnskapet. Tall for stasjonær energi er beregnet ut fra oppgitte forbrukstall. 4. STASJONÆR ENERGIBRUK I-drift fasen er beregnet basert på forbrukstall oppgitt av Thore Larsen i Tempero Energi AS pr. epost Forbrukstall for 217 er lagt til grunn for beregningen. Forbruk 217 Termisk energi [kwh/ år] Direkte el Total Tabell 4-1: Avleste forbrukstall Nærvarme anlegget forsynes med geovarme som er ladet av solfangere montert på taket av barnehagen. Klimagassregnskap fra Stasjonær energi kg CO2-ekv/m2/år ,5 4,1 4,1 4,1 Total Stasjonær energi Figur 4-1: Beregnede klimagassutslipp for energi Termisk energi leveres til prosjektet gjennom et geovarmeanlegg. Anlegget består av 23 geobrønner på ca. 27 m dybde, varmegjenvinning fra ventilasjonsluften, avløpsgjenvinning og solfangeranlegg. Geovarmeanlegget har kapasitet til å forsyne de eksisterende byggene med termisk varme til varmt forbruksvann. I tillegg er det montert solfangere på taket av barnehagen for lading av geobrønnene. Dette anlegget har fått avgjørende støtte fra Enova. 5. MATERIALBRUK Moholt 5 5 er Europas største massivtreprosjekt med et forbruk på ca 63 m 3 massivtre, og det har gått med ca 23 trær til produksjon av massivtre-elementene. Ved produksjon av massivtre går ca 6% av trevirket til byggemateriale, mens 4% av trevirket går til papir- og papp-produksjon og energi. 4 av 6

5 Klimagassutslipp fra materialbruk kg CO2-ekv/m2/år ,9 2 4,5 4,5 4,5 Figur 5-1: Beregnede klimagassutslipp for materialbruk Materialbruk har vært et viktig fokus i prosjektet. Tårnene er tilnærmet identiske, kun med mindre forskjeller mellom dem. Andre til niende etasje er en ren trekonstuksjon hvor både dekker, sjakter, innerog yttervegger er i massivtre. Hver av etasjene fungerer som et separat kollektiv med felles kjøkken for til sammen 15 studenter. Hver av de totalt 632 hyblene har eget bad. Det er ikke gjort endringer i materialbruken etter ferdigstillelse. I drift regnskapet benytter derfor samme tall som regnskapet Som bygget. 6. TRANSPORT I den gamle studentbyen var det en stor asfaltert plass avsatt til parkering for mer enn 2 biler (ca 9. m 2 ). Det er dette arealet som nå bygges ut for å fortette studentbyen, byggetrinn 1, som er gjennomført uten at andre bygninger måtte rives. Det er ikke lagt opp til nye p-plasser for de 632 studentene som flytter inn i studentboligene. Det er etablert en p-kjeller med plass for ca 3 biler som tilbud for HC-parkering for beboere, samt gjesteparkering for næringsarealene. Det er avsatt en sykkeloppstillingsplass pr student. Sit har utarbeidet en mobilitetsstrategi med tanke på at livet for studentene ikke skulle bli særlig vanskeligere selv om parkeringsmulighetene ble innskrenket. Det er nå lagt godt til rette for gående, syklende. Flere sentrale funksjoner er lagt til Allmenningen og det er kort vei til busstopp hvor det er god kollektivdekning, muligens med en ny superbusstrasé. Det er ikke gjennomført en reisevaneundersøkelse (RVU) for prosjektert, som bygget eller I-drift fasen. I drift regnskapet benytter derfor samme tall som regnskapet referansebygg. 5 av 6

6 Klimagassutslipp fra transport kg CO2-ekv/m2/år , 4 2 3,9 3,9 3,9 Figur 6-1: Beregnede klimagassutslipp for transport 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Moholt 5/5 Klimagassregnskap Veidekke.pdf 6 av 6