STATSBYGG - EN ROLLEMODELL

Transkript

1 STATSBYGG - EN ROLLEMODELL HARALD V. NIKOLAISEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR

2 Storinnkjøper med markedsmakt Statsbygg har 2,7 mill m2 Investerer for 3-5 mrd kr. årlig 97 % av innsatsfaktorene i byggeprosjektene kjøpes i markedet etter konkurranse Minst 70 % av drift- og vedlikeholdstjenester kjøpes i markedet Prop 1 S : «De krav Statsbygg stiller gjennom anskaffelsene skal være med å sette standard for næringen»

3 Leverer som avtalt! Antall ferdigstilte prosjekt innenfor P50 17 av av av av 16 Antall ferdigstilte prosjekt mellom P50 og P80 0 av 17 0 av 11 0 av 13 1 av 16 Antall ferdigstilte prosjekt innenfor avtalt tid 17 av av av av 16

4 Statsbygg tror på en gjennomføringsmodell og samarbeidsform i et byggeprosjekt som er basert på tidlig involvering av partene, dialog, tillit og åpenhet

5 Hva påvirker valg av kontraktsstrategi? Det finnes ingen «one size fits all» Oppgave og stedstilpasset Utvikles i dialog med markedet Endringer i krav og teknologi påvirker praksis

6 Byggeprosjekter kontraktsmodeller Samspill-/totalentreprise 68% (8/32) Hoved-/byggherrestyrte entrepriser 20% (12) Generalentreprise 12% (7)

7 Regjeringen har bedt oss om å: Lete etter og fjerne tidstyver Redusere byråkratiet Effektivisere prosessene Gjøre ting enklere Redusere papirmengden Norsk Reiselivsmuseum Arkitekt: Askim/Lantto Arkitekter AS

8 Trender Gjennomgående bruk av BIM verktøy i hele livsløpet Økende forventning til gjennomføring og styring av prosjekter Ensidig fokus på laveste pris hindrer utvikling av bransjen Krav og økende kompleksitet gir større behov for tverrfaglighet i tidligfase Effektivisere byggeprosessen; fra spesifikasjoner til funksjonskrav standardisering og større ansvar i leverandørkjeden Samhandling - LEAN NHH Totalentreprise OBAS Vest AS/Link Arkitektur AS

9 Statsbygg må erkjenne at Våre krav- og kontraktdokumenter har est Stadig flere krav er tatt inn De er mange, tunge og komplekse

10 Hva har vi gjort og hva er neste steg? Steg 1 (gjennomført): Fra 76 til 38 kravdokumenter Fra 555 til 401 sider Steg 2 (ila 2014): - Hva må med? - Funksjonsbasert - Svært få særkrav - Hovedsak er lov, forskrift, standarder

11 Hva legger vi til grunn? Folkehelseinstituttet Pkg: Ratio Arkitekter AS Ark 4B Arkitekter AS Redusere særkrav til et minimum Bruke tekniske forskrifter, lover og standarder Fra detaljbeskivelser til funksjonsbeskrivelser Legge inn beskrivelsene i rom og funksjonsdatabase Vi vil bruke tid på at dere forstår hva vi vil ha - ikke kontroll Vi skal velge alternativer sammen med dere - ikke diktere løsninger Kvalitetsledelse i stedet for kvalitetskontroll

12 Målsettingen for arbeidet Fremtidige dokumenter: Rom og funksjonsbeskrivelse Byggeprogram Kontraktsdokumenter

13 Vi er en rollemodell for BAE-næringen Hovedstrategi: Vi skal gjennom våre leveranser være ledende i BAE-næringen innen digitale verktøy, seriøsitet og SHA, kulturminnevern, arkitektonisk kvalitet og universell utforming Statsbygg skal være en tydelig samfunnsaktør. Vi skal være en pådriver og ha et langsiktig og innovativt perspektiv for å bidra til utvikling av næringen. Seriøsitet og omdømme er blant byggenæringens hovedutfordringer, og omfatter blant annet arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), svart arbeid og sosial dumping.

14 Forbedre: høyere kvalitet og effektivisering BIM Bedre kvalitet, mer effektiv planlegging og bygging LEAN Økt kompetanse (Bygg21) Speed-Up prosjekt Redusere gjennomføringstid med 30 % Domus Medica (UiO) HRTB Arkitekter AS/ AL Høyer Skien AS

15 Status, BIM i byggeprosjekter Krav fra 2010: BIM skal benyttes på ALLE Statsbygg byggeprosjekter De store prosjekter er «lokomotiver» Fokusområder BIM i Statsbygg: Implementering av BIM i egen organisasjon oppbygging av bestiller- kompetanse og kontroll av BIM leveranser Nye arbeidsprosesser innovasjon FoU prosjekter for nye anvendelser av BIM-modeller

16 Statsbygg, Forsvarsbygg, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF stiller krav: Innen 1. juli 2016 skal alle bruke programvare basert på åpen standard ved 3Dmodellering og dokumentasjon (BIM) Gi tydelige og tidligere signal om hvilken vei bransjen bør utvikle seg Bedre kvalitet på prosjekteringsgrunnlaget gir bedre kvalitet på byggene Kostnadsreduksjoner i byggeprosjektene færre byggefeil og vesentlig færre endringer i byggeperioden Lavere driftskostnader pga. dokumentasjon foreligger Dansk Teknisk Universitet empiriske undersøkelser viser 10 prosent kostnadsreduksjon i åpen BIM prosjekter

17 Verktøy Ledes og styres Hva er LEAN? Statens førstevalg En rollemodell i næringen

18 Verktøy Ledes og styres Hva er LEAN? En systematisk tilnærming til lederstyrt medarbeiderdrevet, kontinuerlig forbedring av verdikjeden gjennom identifikasjon og fjerning av ikke-verdiskapende aktiviteter Statens førstevalg En rollemodell i næringen

19 Lean i Statsbygg Eksempler: Prosjektering: Kunsthøgskolen i Bergen Bygging Domus Medica Statsarkivet i Bergen Norges handelshøyskolen i Bergen (NHH) Urbygningen på Ås (UMB) Universitetet i Nordland

20 LEAN PROSJEKTERING (FOR BYGGING) Grundig, strukturert og systematisert planlegging. Gi rom for kontinuerlig forbedring. F.eks: 1) Definere en tydelig, taktmessig konstruksjonsprosess. I hovedretning, i hovedområder, i kontrollområder. 2) Definere prosjekteringsområder. Prosjekteringen er mer iterativ. 3) Definere tegningsleveranseplan følger konstruksjonsprosessen. «Bakover»-prosjektering. Inkl. leverandøravhengig prosjektering og frister. 4) Definere kvalitetskontroller. 5) Innspill fra brukere og drift. 6) Incentiver? Rasjonell produksjon? Montering? 7) Forpliktende felles «Lean-avtale». Rett og plikt til å stanse prosessen. 8) Utforme en beslutningsplan.

21 Urbygningen Lean-metodikk bygging Eksempelbygg BA2015 Verktøy Tildelingskriterier Prosjektkontor SAMBIM Samhandlingsnotat i kontrakt «Mindshift»

22 Miljømål: Ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder De fire satsningene i miljøstrategien er: energibruk materialbruk lokalisering og stedsutvikling miljøtiltak internt i Statsbygg

23 Nullutslippsbygg: svar på klimautfordringen Byggenæringen må bidra til å nå regjeringens klimamål gjennom å bygge bygg med et lavest mulig klimagassfotavtrykk Lavest mulig klimagassfotavtrykk skal være mål og premiss i planlegging, design, prosjektering og bygging Avgjørende å se utslipp fra energibruk, materialbruk og transport i drift av bygget og byområdet i en helhetlig sammenheng og i et livsløpsperspektiv

24 Rollemodell SHA, seriøsitet og sosialt ansvar Egne «inspektører» i Statsbygg Strengere krav enn arbeidsmiljølov, byggherreforskrift og Norsk standard 8440B SHA Seriøsitet og sosialt ansvar Lønns- og arbeidsforhold Miljø/materialkrav Sosial dumping Antikontraktørklausul Svart arbeid Maks. to nivå underentrepriser Lærlingeordning Pliktige medlemskap Returordninger ol

25 Takk for oppmerksomheten