HVORDAN LAGE GODE FUNKSJONSBESKRIVELSER. Fornebu Erland F. Grjotheim Avd.dir Faglig ressurssenter, FT

Transkript

1 HVORDAN LAGE GODE FUNKSJONSBESKRIVELSER Fornebu Erland F. Grjotheim Avd.dir Faglig ressurssenter, FT

2 HVA JEG SKAL SNAKKE OM Kort presentasjon av Statsbygg Vår status rundt 2011, krav- og kontrakts-dokumenter Bestillingen fra vårt departement 2013 Hvor vi er i dag Eksempler på funksjonsbeskrivelser Hvilke erfaringer har vi gjort

3 EN STATLIG FORVALTNINGSBEDRIFT SOM: Forvalter og drifter Bygger Gir råd Utvikler Kjøper og selger.i bygge- og eiendomsbransjen øgskolen i Østfold, Halden. Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter AS. Foto: Ivan Brodey

4 Foto: Trond Isaksen «Statsbygg skal være en rollemodell som stiller krav og bidrar til utvikling i næringen.» Harald V. Nikolaisen Adm. dir. Statsbygg

5 PRIMÆROPPGAVER Tilby funksjonelle og gode lokaler til statlige virksomheter. Være en profesjonell byggherre på statens vegne og sette standarden for hvordan kompliserte prosjekter gjennomføres. Sikre kostnadseffektivitet på vegne av staten gjennom å være en mest mulig effektiv byggherre, utleier og forvalter. Svalbard globale frøhvelv. Foto: Jaro Hollan. Arkitekt: Barlindhaug Consult

6 EIENDOMSFORVALTEREN Statsbygg en eiendomsgigant med 2350 bygninger på 600 eiendomskompleks i inn- og utland 173 bygninger i utlandet - fra Antarktis i sør til Arktis i nord og fra Beijing i øst til San Francisco i vest Gamlehaugen. Bergen. Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland Foto: Pål Bentdal

7 EIENDOMSFORVALTEREN Areal: 2,7 millioner m 2 Verdi (EK): 30,5 milliarder kr Sum eiendeler: 33,2 milliarder kr Inntekter: 3,7 milliarder kr - Inntektene er i all hovedsak leieinntekter fra brukerne/ leietakerne av eiendommene Høyesteretts hus. Arkitekt: Hans Jacob Sparre. Foto: Jiri Havran.

8 VÅRT STØRSTE OG MINSTE BYGG

9 VÅRT STØRSTE OG MINSTE BYGG Høgskolen i Bergen Ca m 2

10 VÅRT STØRSTE OG MINSTE BYGG Høgskolen i Bergen Ca m 2 Uthuset på Nyrud gård i Pasvikdalen, ca. 1,2m 2

11 VÅR ERFARING MED VÅRE KRAV OG KONTRAKT DOKUMENTER I 2011 Som byggherre fikk vi ofte ikke det vi ønsket ut av prosjekteringen Vi spurte oss selv og andre i markedet: Hvorfor? Har det noe å gjøre med : Hvilke krav vi stiller? Måten vi stiller kravene på?

12 VÅR ERFARING MED VÅRE KRAV OG KONTRAKT DOKUMENTER I 2011 Sitter SB for tett på i prosjektene? Følger vi for tett opp? Stiller så detaljerte krav at vi i for stor grad «overtar ansvaret»? Stiller vi så mange krav overlappende/motstridende/på ulike måter og steder - at leverandørene ikke greier å forholde seg til dem? Klarer vi i SB å følge opp de krav vi stiller? Er de omfattende kravene et uttrykk for at vi har for liten tillit til leverandørene?

13 VI ERKJENTE AT Byggene blir stadig mer komplekse Det stilles stadig nye krav til prosjekteringen Dette stiller igjen nye krav til oss som byggherre Direktoratsfunksjonen preger fortsatt prosesser og dokumenter «Heller et krav for mye enn ett for lite» Revidering har vært vanskelig pga «låste» formater Tidkrevende å «ta for seg alt på en gang» Den store revideringen blir utsatt..og utsatt..

14 VÅR REALITET I 2011 Våre Krav- og kontraktdokumenter este ut. Stadig flere krav ble tatt inn. Ingen, eller kun et fåtall ble strøket

15 BØR KRAV STILLES PÅ ANNEN MÅTE? Basere seg på lover, forskrifter, øvrige myndighetskrav samt etablerte bransjestandarder Evt supplert med Fagspesifikke krav: Statsbygg i dag, Undervisningsbygg, Funksjonsspesifikke krav: Avinor, Hydro/Statoil, dels Forsvarsbygg Temamessige krav: Avantor,.. Skreddersøm: Jernbaneverket, Telenor,..

16 NY REGJERINGEN, 2013, SOM BA OSS OM Å: Lete etter og fjerne tidstyver Redusere byråkratiet Effektivisere prosessene Gjøre ting enklere Redusere papirmengden

17 HVA VI BESTEMTE OSS FOR Redusere SB særkrav til et minimum Bruke kjente tekniske forskrifter, lover og standarder. Gå bort fra detaljbeskivelser og over til funksjonsbeskrivelser. Legge inn beskrivelsene i rom og funksjonsdatabase Vi skal i fellesskap velge alternativer - ikke diktere løsninger. Kvalitetsledelse i stedet for kvalitetskontroll

18 MÅLSETTINGEN FOR ARBEIDET Fremtidige dokumenter: Rom og funksjonsbeskrivelse Byggeprogram Kontraktsdokumenter

19 DAGENS KRAV- OG KONTRAKTDOKUMENTER Hva består kontrakten av i dag Tilbudsinvitasjon Avtaledokument Kontraktsvilkår (NS8405/07 og Grønnboka totalentrepriseboka) Ytelsesbeskrivelser ( YT =Statsbyggs krav til hva de prosjekterende skal levere underveis) Krav til leverandørens kvalitetsarbeid Prosjekteringsanvisninger ( PA =Statsbyggs generelle krav til byggets egenskaper) Byggeprogram (Statsbyggs spesielle krav til byggets egenskaper) Grunnlagstegninger Grunnundersøkelsesrapporter Etc. Endringer som vurderes/gjøres «Hvilke Statsbygg-spesifikke krav behøves?» Fjerne overflødig tekst og henvisninger Redusere detaljeringsgraden Etablere kravdatabase for denne type krav PA enes innhold legges inn i mal for Byggeprogram Vurdere hvordan kravene bør utformes

20 Før ( ) Detaljbeskrivelse Statiske krav til byggverket 60 dokumenter 432 kravsider Byggeprogram Prosjektspesifikke krav til byggverket basert på word-mal Bearbeidelse av: Særkrav Lov- og forskriftskrav Selvfølgeligheter Gjentakelser Etter Funksjonsbeskrivelse Prosjekteringsanvisninger Prosjekteringsanvisninger 10 dokumenter 204 kravsider Byggeprogram Prosjektspesifikke krav basert på mal i kravdatabasen drofus

21 Detaljbeskrevet FØR YTELSESBESKRIVELSER Prosjekteringsgruppe Egne Yter for alle fagdisipliner + Felles-YT 12 dokumenter 93 kravsider Andre: PRL BL BHO 22 kravsider TE 16 kravsider Totalt 131 kravsider Funksjonsbeskrevet NÅ Prosjekteringsgruppe YT-PG 10 kravsider Slått sammen til ett dok. Andre: PRL BL BHO 22 kravsider Utgår tatt inn i kravspek. TE i drofus Totalt 32 kravsider Ikke endret

22 RESULTAT: STATSBYGG FIKK SANNERS FØRSTE TIDSTYV- DUSØR

23 DROFUS VÅRT VERKTØY TIL UTARBEIDELSE AV BESKRIVELSER Et planleggings-, databehandlings- og BIM samarbeidsverktøy for byggeprosjekter drofus er en SQL server database

24 FUNKSJONSBESKRIVELSER AVHENGIG AV: Skal vi kontrahere rådgivergruppe til å utarbeide underlag? Skal vi utarbeide totalentreprise grunnlag internt?

25 INNHOLD I VÅRT BYGGEPROGRAM INNLEDNING KAP. 0 Prosjektets mål Om prosjektet Tomt Kunstprosjekt

26 INNHOLD I VÅRT BYGGEPROGRAM OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER, TVERRFAGLIGE TEMA KAP. 1 Romprogram Funksjonskrav til bygningen som helhet Funksjonskrav til de enkelte avdelinger/funksjoner Funksjonskrav til enkeltrom Funksjonskrav til uteområde Arkitektonisk utforming Kulturminnevern Universell utforming Sikkerhet inkl brann Miljø Forvalting, drift og vedlikehold Bygg og brukerutstyr Tegninger, modell og digital samhandling Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Beskrivelse og dokumentasjon Ferdigstillelse, tester, prøvedrift og overtakelse FDV dokumentasjon

27 INNHOLD I VÅRT BYGGEPROGRAM FAGKAPITLER KAP. 2 TIL 7 (BYGNINGSDELS TABELLEN) Bygning VVS El kraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utomhus Rom og funksjon program (RFP)

28

29

30

31

32

33

34

35 ERFARING SÅ LANGT Sliter med å få til enklere funksjonsbeskrivelser Våre bygg er formålsbygg, med høy grad av spesialisert innhold Har møtt en del intern motstand mot overgang til funksjonsbeskrivelse Liker å gjøre beskrivelser på samme måte som en «alltid» har gjort det. Vi tror at det er korrekt å funksjons beskrive prosjektene og ikke detalj beskrive dem.

36