MILJØSTRATEGI

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØSTRATEGI 2015-2018"

Transkript

1 MILJØSTRATEGI

2 Statsbyggs miljøstrategi Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for å være en pådriver og en rollemodell for resten av næringen, også på miljø. I figuren er Statsbyggs produksjon (funksjonsområder) sett i sammenheng med «verdikjeden» til bygg. Rådgivningstjenesten jobber med etterspørselssiden til bygg, mens i byggeprosjektene, samt drift og forvaltning arbeider Statsbygg med tilbudssiden. Rådgivning og utvikling Byggherre Drift og forvaltning Statsbygg har p.t. 30 oppdrag i året, inkludert bistand i konseptvalgfasen og større utviklingsprosjekter, samt rådgivningsoppdrag for leietakere i markedet, Samlet totalverdi av leiekontraktene for de tre største kundene er ca 5 mrd kroner. 100 større pågående byggeprosjekter, ca 20 ferdigstilles årlig. Totale investeringer i byggeprosjektene beløper seg til 3 mrd kr i Ca 30 millioner m 2 tomteareal (ekskl Songli) med knappe 3 millioner m 2 bygninger 2350 bygg fordelt på 600 eiendomskompleks. Statsbygg brukte 1,3 mrd kr på utgifter knyttet til drift og vedlikehold i Statsbyggs støtte- og ledelsesfunksjoner: Bistår kjernefunksjonene i å nå sine mål. I oppdragene kan Statsbygg synliggjøre alternativer, gi råd og har derfor stor påvirkning også på miljøutfordringene i næringen. Byggesektoren står for mer enn 40 prosent av sluttenergibruk, mer enn 1/3 av klimagassutslippet, utvinning av mer enn halvparten av alle primærmaterialer, samt genererer mer enn 1/3 av alt avfall i Europa. Sektoren må derfor bli en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. I tillegg utgjør lokalisering av bygg og tilgang på miljøvennlige transportformer et vesentlig bidrag til å redusere utslipp i transportsektoren. Ett av Statsbyggs strategiske mål er å være miljøledende. For å oppnå dette har Statsbygg en miljøstrategi som oppdateres hvert fjerde år. Denne miljøstrategien består av mål for de neste fire årene samt reviderte miljøambisjoner for virksomheten fram mot Livsløpsperspektivet er sentralt i Statsbyggs miljøstrategi. Statsbygg tar hensyn til miljøpåvirkning i hele verdikjeden til bygget, fra produksjon av innsatsfaktorene til avhending. Målene er valgt utfra områder hvor Statsbygg har størst påvirkning, selv om miljøeffekten finner sted utenfor virksomheten. Statsbygg er tjenesteleverandør til Staten. Det innebærer at det er Statsbyggs kunder som har endelig beslutningsmyndighet på de områdene som har størst miljøeffekt. Derfor skal Statsbygg synliggjøre alternativer og gi råd til kunder med utgangspunkt i miljøstrategien. I tillegg ønsker Statsbygg å feie for egen dør. I egen virksomhet tar Statsbygg et spesielt miljøansvar, med et minst like høyt ambisjonsnivå som i kundekontakten. Videre i miljøstrategien gjennomgås først overordnede mål på miljø for hele Statsbygg. Deretter presenteres miljømålene innenfor funksjonsområdene: rådgivning og utvikling, byggherre, eiendomsforvaltningen samt støttefunksjonene. 1

3 Langsiktige miljøambisjoner for Statsbyggs virksomhet mot 2030 er: Statsbygg skal jobbe for en klimanøytral eiendomsportefølje Statsbygg er godt på vei mot en klimanøytral eiendomsportefølje 1 som også er godt rustet mot fremtidige klimaendringer. Dette innebærer blant annet en god arealutnyttelse, vesentlig lavere netto energibruk og en betydelig lokal, fornybar energiproduksjon på eiendommen eller i området. Statsbygg skal levere nullutslippsbygg Statsbygg skal levere bærekraftige nullutslippsbygg 2 eller bidra til nullutslippsområder uten bruk av ressurser som medfører skade på miljø og mennesker. Virksomheten vil utgjøre et bidrag til kretsløpøkonomien, hvor bygg ses på som materialbanker uten å generere avfall som ikke kan utnyttes som en ressurs. Statsbygg bidrar til redusert miljøfotavtrykk for staten Statsbyggs råd skal føre til mer miljøvennlig statlig ressurs- og arealbruk samt bidra til en miljøriktig lokalisering og stedsutvikling. Statsbygg former statens etterspørsel etter bygningstjenester i en mer bærekraftig retning og er en rollemodell i BAE-næringen. Den interne virksomheten skal være et godt eksempel Statsbygg skal gå foran med et godt eksempel innenfor våre satsningsområder på miljø. 1,2 Statsbyggs metode for å definere nullutslippsbygg kommer fra Zero Emission Buildings, Norges fremste fagmiljø på nullutslippsbygg. Klimanøytral er fundert i det norske klimaforliket. Referansebygg for klimamål og Statsbyggs helhetlige tilnærming til klima i miljøstrategien er i tråd med etablert praksis i FutureBuilt, et samarbeidsprogram mellom staten, store bykommuner, offentlige instanser og næringen, for å kutte klimagassutslipp. Verktøyet klimagassregnskap.no., som Statsbygg har utviklet og benytter, er basert på de samme prinsippene. 2

4 Statsbyggs hovedmål for miljøområdet for Statsbygg ønsker å påvirke miljøet i positiv retning gjennom vår virksomhet. Statsbygg har identifisert tre områder hvor virksomheten har størst påvirkningskraft: kutte klimagassutslipp, redusere ressursbruk og potensielle helse- og miljøskadelige stoffer samt bidra til et bærekraftig lokalmiljø. Det er Statsbyggs ambisjon å være en langsiktig og synlig aktør på miljø i BAE-næringen, i samfunnet og internt i egen organisasjon. Forbildeprosjekter er derfor et viktig virkemiddel for Statsbygg for å teste ut nye løsninger og vil utgjøre synlige bidrag til miljøutvikling i næringen. For perioden har Statsbygg følgende hovedmål innenfor de tre satsningsområdene. 1) Kutte klimagassutslipp Statsbygg skal redusere klimagassfotavtrykket som vi kan påvirke gjennom vår virksomhet 2) Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Statsbygg skal bidra til økt arealeffektivitet. Virksomheten skal unngå å bruke ressurser som er skadelige for mennesker og miljø, som det er knapphet på, og som ikke er fornybare eller ikke resirkulerbare. 3) Bidra til lokale miljøløsninger Statsbygg skal bidra til relevante miljøløsninger innen steds- og byutvikling. Miljøløsninger inkluderer gode transport- og energiløsninger, klimatilpasning og økt biologisk mangfold. 3

5 I. Miljø i rådgivnings- og utviklingsfunksjonen Sentrale miljøutfordringer for dette området: Nybygg er mer ressurskrevende enn gjenbruk eller rehabilitering av eksisterende bygg. Mye materialer og energi går med til å produsere og drifte store arealer i bygg som ikke brukes mye av tiden. Lokaler med mange ansatte og besøkende vil generere store utslipp fra transport dersom lokaliseringen er lite hensiktsmessig. I rådgivning og konseptutviklingsoppdrag arbeider Statsbygg med statlige virksomheters etterspørsel og behov for lokaler samt utvikling av statlige eiendommer. Den langsiktige ambisjonen er å bidra til å redusere statens miljøfotavtrykk. Dette vil Statsbygg oppnå gjennom å anbefale miljøvennlig ressursbruk, redusert arealbruk og høye krav til miljøstandard. Dette innebærer blant annet å synliggjøre konsekvenser ved utformingen av bygg og lokalisering for å redusere miljøpåvirkning. Statsbyggs rolle vil være å foreslå miljøtiltak og prissette dette overfor kunden. Gjennom dette arbeidet former Statsbygg statens etterspørsel etter byggetjenester i en mer bærekraftig retning. Mål for for rådgivning og utviklingsprosjekter 1) Kutte klimagassutslipp Redusere statens klimafotavtrykk a) Utføre og formidle klimaavveininger med anbefalte kvantifiserte utslippsmål. b) Ved rådgivning om leie i markedet skal Statsbygg inkludere energi og klimabelastning som viktige parametere. c) Benytte normtall for klimafotavtrykk per kvadratmeter i statlige lokaler ettersom dette blir tilgjengelig gjennom statlig eiendomspolitikk. 2) Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Redusere statlig areal- og ressursbruk a) I avveining av alternative konsepter skal Statsbygg vurdere og formidle hvordan kundens behov kan løses på en mest mulig ressurseffektiv måte. b) Redusere statlig arealbruk og synliggjøre gevinster av dette. 3) Bidra til lokale miljøløsninger Statsbygg skal formidle hvordan oppdraget positivt kan bidra til lokalmiljøet a) Statsbygg skal arbeide for lokalisering som medfører god stedsutvikling, samt redusert og miljøvennlig transport ut fra kundens behov. b) I oppdrag vurdere hvilke hensyn som må tas til lokalklimatiske forhold og tilpasning til fremtidige endringer (klimatilpasning). I tillegg vurdere hvordan tiltak samtidig kan øke det biologiske mangfoldet på stedet ved å bevare vegetasjon eller øke det grønne arealet. c) Oppdragene skal vurdere muligheter for lokal og fornybar energiproduksjon. 4

6 II. Miljø i byggherrefunksjonen Sentrale miljøutfordringer for dette området: Å få våre oppdragsgivere med på å realisere nye bygg med betydelig lavere energibruk. Det er svært ressurskrevende å bygge nye bygg, og å bygge om grunnet liten fleksibilitet i løsninger eller komponenter og materialer som ikke er gjenbrukbare og resirkulerbare. Materialer står for en økende andel av byggets klimafotavtrykk. Innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer i materialer øker i bransjen til tross for lovkrav. I 2030 skal Statsbygg levere nullutslippsbygg eller bidra til nullutslippsområder som er tilpasset fremtidige klimaendringer. Byggene vil i større grad være selvforsynte fra fornybar og lokal energiproduksjon, og samtidig ha en energieffektiv bygningskropp. Byggene skal være fleksible og tilrettelagt for at bruken kan endres i løpet av levetiden. Byggene skal bygges uten materialer som medfører skade på miljø og mennesker gjennom livsløpet. Materialer som er gjenbrukbare eller resirkulerbare skal prioriteres. Virksomheten utgjør i økende grad et bidrag til kretsløpøkonomien, hvor bygg ses på som materialbanker uten å generere avfall som ikke kan utnyttes som en ressurs. Mål for for byggeprosjektene: 1) Kutte klimagassutslipp Byggeprosjektene skal redusere klimagassutslipp med minimum 30 prosent og ned mot nullutslippsnivå. a) Byggeprosjektene skal dokumentere utslippsreduksjon. b) Energiløsning i byggeprosjektene skal kunne videreutvikles fra passivhuskonsept mot nullutslippskonsept, hvor det legges opp til lokal og fornybar energiproduksjon. c) Statsbyggs prosjekter skal benytte materialer med høy resirkuleringsgrad og lavt klimagassfotavtrykk. 2) Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Statsbyggs byggeprosjekter skal unngå ikke-bærekraftig ressursbruk utfra et livsløpsperspektiv. Spesielt skal vi unngå materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. a) Kunden skal tilbys og anbefales konkrete tiltak som gjør bygget så arealeffektivt som mulig. b) Statsbygg skal anbefale og synliggjøre hvordan generalitet og fleksibilitet kan hensyntas i løsninger med formål å enkelt kunne tilpasse bygg til endrede behov i framtiden. c) Statsbyggs byggeprosjekter skal bruke lavemitterende materialer uten innhold av helseog miljøskadelige stoffer. Prosjektene skal prioritere bærekraftige materialer som er gjenbrukte eller gjenbrukbare eller resirkulerbare, og som det ikke er knapphet på, der det finnes gode alternativer. 3) Bidra til lokale miljøløsninger Statsbyggs prosjekter skal utgjøre et positivt bidrag til stedet og fremme gode løsninger for energi og transport, klimatilpasning og biologisk mangfold a) Byggeprosjektene skal tilrettelegge for god lokalisering og at brukere av lokalene enkelt kan benytte miljøvennlige transportformer. b) Byggeprosjektene skal dokumentere at de er tilpasset fremtidige klimaendringer. c) Byggeprosjektene skal fremme lokal og fornybar energiproduksjon på eiendommen eller i området i samarbeid med andre aktører. 5

7 III. Miljø i eiendomsforvaltningsfunksjonen Sentrale miljøutfordringer for dette området: For mange eldre bygg er det kostbart å rehabilitere opp til et ambisiøst miljønivå. En utfordring for flere ambisiøse nybygg er et gap mellom prosjektert og realisert energibruk. Dette synliggjøres først i driften av bygget. Vanlige årsaker er både feilprosjektering og beregning, kvalitet på utførelse og økt bruk av bygget. Det er krevende å stille enhetlige miljøkrav til mange varierte og mindre anskaffelser som ikke diskriminerer leverandører. I eiendomsforvaltningen skal Statsbygg være miljøledende gjennom å løfte hele porteføljen til et godt nivå. En miljøvennlig eiendomsportefølje er klimavennlig og har lavest mulig og fornybar energibruk, god arealutnyttelse og er godt tilrettelagt for miljøvennlig bruk av bygget, inkludert transport. For å hente ut potensiale er det nødvendig å samarbeide med leietakere. Et viktig virkemiddel kan være grønne tilleggsavtaler. Et annet virkemiddel er mer lokalprodusert og fornybar energi på eiendommen eller i området. Statsbyggs ambisjon er å ha en klimanøytral eiendomsportefølje i 2030 i tråd med klimaforliket. Mål for i eiendomsforvaltningen: 1) Kutte klimagassutslipp Eiendomsforvaltningen skal redusere klimagassutslipp med minimum 15 prosent a) Byggene skal redusere energibruk innen hver region med minimum 5 prosent målt i kwh/m2. b) Utslipp fra energibruk skal reduseres gjennom 50% reduksjon fra fossile brensler Lokal fornybar energiproduksjon gjennom forbildeprosjekter på minimum 20 eiendommer. c) Eiendomsforvaltningen skal på bakgrunn av evaluering av minst 15 grønne avtaler utgi retningslinjer basert på beste praksis, for fremtidige avtaler. 2) Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Statsbyggs eksisterende bygg skal unngå innkjøp av miljøskadelig materiell, og driften skal fremme bærekraftig ressursbruk a) Miljø skal tillegges vekt i innkjøp. Anskaffelser på eiendommene og i mindre byggeprosjekter skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. b) Statsbygg skal tilrettelegge for at våre leietakere skal kunne minimere avfallsmengden og tilby gode sorteringsmuligheter. I snitt bør 50 prosent av avfall på eiendommene gå til gjenbruk eller materialgjenvinning. 3) Bidra til lokale miljøløsninger Statsbyggs eiendommer skal være et positivt bidrag til stedet og fremme miljøvennlig transport, hensynta behov for klimatilpasning og ivareta biologisk mangfold a) Statsbygg skal bidra til reduserte utslipp ved å tilrettelegge for miljøvennlig transport og lokal og fornybar energiproduksjon på eiendommen eller i området i samarbeid med andre aktører. b) Statsbygg skal vurdere miljøkonsekvenser og behov for klimatilpasning i vedlikeholds- og oppgraderingsplaner. c) Statsbygg skal gjennomføre en forvaltning av uteområder som ivaretar eller øker det biologiske mangfoldet. 6

8 IV. Miljø i støttefunksjonene Støttefunksjoner støtter Statsbyggs tre kjernefunksjoner, også i deres arbeid med miljø. Målene for disse funksjonene går på tvers av de tre satsningsområdene i Statsbygg og bidrar til måloppnåelsen i kjernefunksjonene, samt i den interne virksomheten. Kutte klimagassutslipp Redusere ressursbruk og unngå Bidra til bærekraftig helse- og miljøskadelige stoffer lokalmiljø a) Statsbygg skal bidra til en felles statlig bærekraftig eiendoms- og bygningspolitikk på oppdrag fra våre eiere. Dette medfører rammebetingelser som muliggjør våre miljøambisjoner. b) Statsbygg skal følge opp miljøstrategien for virksomheten og sikre at denne er forstått, tas i bruk og videreutvikles. c) Alle byggeprosjekter og eiendommer skal formidle resultater på miljø på egen side på statsbygg.no. Statsbygg skal for øvrig formidle resultater av miljøarbeidet i egnede kanaler. d) Statsbygg skal utvikle et miljøregnskap for virksomheten med miljøindikatorer som favner alle tre satsningsområder. e) Statsbygg skal sørge for å ha nok relevant kompetanse internt på miljø, gjennom rekruttering, opplæring og videreutdanning. f) Statsbygg skal ha FoU-prosjekter relatert til miljø. g) Statsbygg skal tilrettelegge for å kunne nå våre miljømål gjennom anskaffelser på en enklere måte. h) Statsbyggs støttefunksjoner skal tilrettelegge for en digital hverdag for å redusere behovet for tjenestereiser og bruk av papir. i) Statsbygg skal tilrettelegge for ansattes bruk av miljøvennlig transport. 7

9 Statsbygg har ett hovedkontor og fem regionkontorer. Statsbygg ønsker å feie for egen dør og jobber derfor for å etterleve lignende miljømål som i vår rådgivning og egen eiendomsforvaltning. Statsbyggs virksomhet skal være en bevisst leietaker, som også jobber med miljøvennlig bruk av lokalene. Slik vil våre lokaler være til inspirasjon for ansatte og de som besøker Statsbygg. Mål for i vår interne virksomhet: 1) Kutte klimagassutslipp Statsbygg skal redusere klimagassutslipp knyttet til energibruk og transport med minimum 15 prosent a) Byggene Statsbygg leier og eier skal dokumentere og redusere energibruk med minimum 10 prosent målt i kwh/m2. Det skal etterspørres grønne tilleggsavtaler som virkemiddel i de lokalene Statsbygg leier. b) Statsbygg skal gjennomføre jevnlige kampanjer for å redusere energi i bruken av lokalene. c) Statsbygg skal redusere klimagassutslipp fra tjenestereiser og informere om tiltak. 2) Redusere ressursbruk og unngå helse- og miljøskadelige stoffer Statsbyggs kontorvirksomhet skal unngå innkjøp av materiell som kan være skadelige for mennesker og natur, og driften skal fremme bærekraftig ressursbruk a) Statsbygg skal øke arealeffektiviteten i lokalene i tråd med våre anbefalinger til kunder i leiemarkedet. b) Miljø skal tillegges vekt i anskaffelser, ved å prioritere miljømerkede produkter uten helseog miljøskadelige stoffer og leverandører med miljøstyringssystemer. c) Alle lokaler skal minimere avfallsmengden, tilrettelegge for ombruk og øke sorteringsgraden, med mål om at minst 50 prosent av avfallet skal gå til gjenbruk eller materialgjenvinning. 3) Bidra til lokale miljøløsninger Statsbyggs kontorer skal utgjøre et positivt bidrag til lokalmiljøet og fremme bevissthet om bærekraft a) Statsbygg skal redusere behovet for reiser og tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportmidler for våre ansatte og besøkende. b) Statsbygg skal synliggjøre og formidle betydningen av miljøvennlige tiltak for å øke ansattes miljøbevissthet. Oslo, Harald V. Nikolaisen administrerende direktør 8

10 BILDE Administrasjonsbygg for Sysselmannen på Svalbard Fotograf: Thomas Bjørnflaten STATSBYGG TLF NETT statsbygg.no

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

KLIMAUTFORDRINGEN STATSBYGGS MILJØSTRATEGI 2015-18 I SENTRUM AV. Zdena Cervenka, 29.04.2015. Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta

KLIMAUTFORDRINGEN STATSBYGGS MILJØSTRATEGI 2015-18 I SENTRUM AV. Zdena Cervenka, 29.04.2015. Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAUTFORDRINGEN I SENTRUM AV STATSBYGGS MILJØSTRATEGI 2015-18 Zdena Cervenka, 29.04.2015 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta HVORFOR MILJØSTRATEGI? UTVIKLE EN GOD STRATEGI = 10 % AV ARBEIDET

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk 18.10.2017 Klimautslipp Byggesektoren står for mer enn 40 % av sluttenergibruk mer enn 1/3 av klimagassutslippet

Detaljer

MILJØSTRATEGI

MILJØSTRATEGI MILJØSTRATEGI 2016-2020 1 Miljøpolitikk i Omsorgsbygg 2 Miljømål for Omsorgsbygg 2016-20 Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og for valtning av

Detaljer

FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI. Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich

FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI. Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich Klima- og miljøminister Vidar Helgesen undertegnet Parisavtalen på vegne av Norge i FN

Detaljer

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg Fremtidskonferansen 2012 Adm. direktør Øivind Christoffersen Disposisjon 1. Statsbygg Facts & figures Rammebetingelser Strategi

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Miljøstrategi - Oxer Eiendom 1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet

Detaljer

Strategi for miljø- og samfunnsansvar

Strategi for miljø- og samfunnsansvar Strategi for miljø- og samfunnsansvar Langsiktige målsetninger om å være ledende innen miljø- og samfunnsansvar Oppdatert 10. april 2014 Ambisjonen om å være ledende innen miljø- og samfunnsansvar NPRO

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling Norsk bygningsfysikkdag 2017 Torger Mjønes, prosjektleder og fagrådgiver i (Sør-) Trøndelag fylkeskommune Oslo 29. november 2017 (Sør-) Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund

Detaljer

miljøstrategi Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder.

miljøstrategi Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Statsbyggs miljøstrategi langsiktige miljøambisjoner og miljømål Statsbygg- en rollemodell

Detaljer

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA)

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA) TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER Michael Lommertz (FA) FRA ARKTIS I NORD TIL ANTARKTIS I SØR FRA TOKYO I ØST TIL SAN FRANCISCO I VEST Hovedkontor og 5 regionkontor Forvalter 2,7 mill.

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Politisk forankring - bærekraft

Politisk forankring - bærekraft Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse

Detaljer

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak Klima10-14.09.2010 Vigdis By Kampenes Innhold i presentasjonen Myndighetenes krav Hva er LCC? Hvordan kombinere livsløpsanalyse

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2292/27 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 26 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer

Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole - Avtalenummer Tinn Kommune Torget 2 3661 RJUKAN Trondheim, 20.06.2017 Deres ref.: 17011073 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/2030 Saksbehandler: Hepsø, Marit Tilsagn - søknad om tilskudd til - Atrå barne og ungdomskole

Detaljer

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 Presentasjon BJØRVIKA / OSU Miljø- og energihåndtering. Hvor står næringen? 1 11. mai 2010 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør, Oslo S Utvikling AS (OSU) 1 EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 Bjørvika i fremtiden

Detaljer

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Kortreist kvalitet Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Presentasjon på generalforsamlingen i Vestregionen 15.06.17 Lars Wang, insam as Byutvikling fra a til å. Innovasjon

Detaljer

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL 2 40% I dag står bygg for 40% av verdens energiforbruk 100% Energiforbruket i bygg vil

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Lars Tellnes Norsk Treteknisk Institutt Skog og tre 2016 Trebruk og klima 2. juni 2016, Thon Hotel Oslo Airport Lars TELLNES Master i industriell økologi Jobber

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN Miljø MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN Januar 2014 Denne rapporten er utarbeidet av Bergfald Miljørådgivere på vegne av Bratsberg Gruppen. Skien, januar 2014. Bratsberg Gruppen Ferjegaten 5, N-3921

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED: Vår dato: 01.07.2013 Vår referanse: Prosjektleder: Inger-Johanne Tollaas Miljøansvarlig: Inger-Johanne Tollaas MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT 12247 SVV STEINKJER KONTORSTED: Ansvar for

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama

BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama BREEAM Erfaringer med nye moduler om avfall og materialer. Basert på utbyggingen av Asker Panorama Av Yngvar Bekkevold 2016-01-27 OKK Entreprenør 1 OKK ble grunnlagt i Drammen 2. juli 1945 av Ole K Karlsen.

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

21 % Prosent 10,35 % 0,17 % Kommentar

21 % Prosent 10,35 % 0,17 % Kommentar 25 21 % 2 Prosent 15 1 1,35 % 5,17 % 29 21 211 212 213 214 215 Kommentar Teko hadde i 215 et sykefravær på kun,17 prosent, mens målet var 1,4 prosent. Vi hadde 2 dagers sykefravær på 6 personer (5,1 årsverk)

Detaljer

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger? Overtagelse og drift av bygninger? Overlevering av prosjekt. Erfaring med nye og rehabiliterte bygg - Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig? - Hva og hvor er forbedringspotensialet? -

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav BRITA DAGESTAD, Frokostseminar Husbanken, Drammen Innhold Bygg og miljøbelastninger Forskriftskrav Forbildeprosjektenes betydning for videreutvikling

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.mars.2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Direktør Oslo sykehusservice 1. Situasjonsplan - virksomhet etter fortetning 2.Tilstand på

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Kvalitative dybdeintervjuer. Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg TNS

Kvalitative dybdeintervjuer. Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg TNS Energitiltak i eksisterende kontorbygg og forretningsbygg Kvalitative dybdeintervjuer Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Funn i et nøtteskall 7 2 1 Om undersøkelsen Oppdraget TNS Gallup har på oppdrag fra

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE: Vår dato: 28.10.2014 Vår referanse: 201402861 MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE: Prosjektleder: Asplan Viak v. Ola Jonassen Miljøansvarlig:

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt V.01.2016 Støperigata 2 AKER BRYGGE - FONDBYGGET Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt Representativt bygg Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Innflytting:

Detaljer

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet V. 01.2015 KAIBYGG 1 Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet Meget god ventilasjon Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Ledig: Nå 3 BRYGGEGATA BRYGGETORGET

Detaljer

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

vinmonopolets miljøstrategi del 1 hensikt Hensikt

vinmonopolets miljøstrategi del 1 hensikt Hensikt MILJØSTRATEGI 2014 vinmonopolets miljøstrategi del 1 hensikt Hensikt vinmonopolets miljøstrategi er et overordnet, langsiktig rammeverk og styringsverktøy. Miljøstrategien skal sørge for at Vinmonopolet

Detaljer