ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid
|
|
- Aase Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert ingsmiljø aluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbeid modell Forskningsbasert Lærerprofesjonalit o luert dringsledelse Positive resultater Atferd Klasseledelse Lærersamarbeid Relasjoner Foreldresamarbeid Sosial kompetanse Lærerprofesjonalite Skolefag Mob itieringsfasen ringsledelse Atferd Implementeringsfasen Klasseledelse Relasjoner institusjonaliseringsfasen Sosial kompetanse Info Skolefag om LP-mode Mobb eringsfasen -modellen.no Implementeringsfasen Lillegården kompetansesenters institusjonaliseringsfasen wiki Nasjonale og Info internasjonale om LP-modelle k ranser odellen.no Møte Lillegården med Lillegården kompetansesenters wiki Forankring Nasjonale og i planer internasjonale på alle nivå ko nser personalet Møte med Lærerens Lillegården eierskap kompetansesenter til utviklingsarbeidet Forankring er avgjørende i planer på Kollektiv alle nivå bes In ersonalet ningsprosess Lærerens Skolens eierskap koordinator til utviklingsarbeidet Gruppeledere Rektor er avgjørende Veiledere, Kollektiv PPT Skoleeie besingsprosess rergrupper Skolenes Skolens koordinator arbeidsgrupper Gruppeledere Kommunal Rektor arbeidsgruppe Veiledere, Lokale PPT Skoleeier planer Av ergrupper tte tid Samarbeidsavtale Skolenes arbeidsgrupper Opplæring Kommunal Forpliktelse arbeidsgruppe Utvikling av skolens Lokale planer kultur Ave t Lærende tid Samarbeidsavtale organisasjoner Opplæring Profesjonsfellesskap Forpliktelse Utvikling av av skolens felles språk kultur i kolleg Legit Leg lles Lærende språk organisasjoner i PPT, skole og Profesjonsfellesskap skoleeier Tilgang til Utvikling og anvendelse av felles av forskningsbase språk i kollegie es nnskap språk Utvikling i PPT, skole av ny og kunnskap skoleeier Eierskap Tilgang til til og avgjørelsen anvendelse om av videreføring forskningsbasert i pers nskap t Forankring Utvikling i planer, av ny kunnskap i kommunen Eierskap og i PPT til Etablering avgjørelsen av om vedlikeholdsrutiner videreføring i person Ko tanseheving Forankring i av planer, lærerne i kommunen Opplæring og av i nyansatte PPT Etablering Etablering av vedlikeholdsrutiner av evalueringsrutine Kom nnskap nseheving om av endringsprosesser lærerne Opplæring er av viktig nyansatte Utviklingsarbeid Etablering kan av evalueringsrutiner betraktes som en e ingsprosess nskap om endringsprosesser eller innovasjonsprosess. er viktig Innovasjonsprosessen Utviklingsarbeid kan betraktes er en sirkulær som en pros en gsprosess s, men innova eller sjonsstrategien innovasjonsprosess. foreslår Innovasjonsprosessen en retning fra initiering en via sirkulær implementerin prosmen innova sjonsstrategien Læringsmiljø foreslår og pedagogisk en retning analyse fra initiering En skoleomfattende via implementering mode titusjonalisering itusjonalisering rskningsbasert og Læringsmiljø evaluert Positive og pedagogisk resultater analyse Lærersamarbeid En skoleomfattende Foreldresamarbe model kningsbasert rerprofesjonalitet og evaluert Endringsledelse Positive resultater Atferd Klasseledelse Lærersamarbeid Relasjoner Foreldresamarbei Sosial komp anse erprofesjonalitet Skolefag Mobbing Endringsledelse Initieringsfasen Atferd Implementeringsfasen Klasseledelse Relasjoner institusjonaliseri Sosial komp- sen Skolefag Info om LP-modellen Mobbing Initieringsfasen LP-modellen.no Implementeringsfasen Lillegården kompetansesenters institusjonalisering wiki Na n og Info internasjonale Kom LP-modellen i konferanser gang LP-modellen.no Møte med Lillegården Lillegården kompetansesenters wiki Forank Nas og laner internasjonale på alle nivå konferanser Info til personalet Møte Lærerens Lillegården eierskap kompetansesenter til utviklingsarbeidet Forankr er gjørende ner på utviklingsarbeid alle Kollektiv nivå Info beslutningsprosess til personalet Lærerens Skolens eierskap koordinator til utviklingsarbeidet Gruppeledere Rekto er jørende iledere, PPT Kollektiv Skoleeier beslutningsprosess Lærergrupper Skolenes Skolens koordinator arbeidsgrupper Gruppeledere Kommunal Rektor arbeid uppe edere, Lokale PPT Skoleeier planer Avsette Lærergrupper tid Samarbeidsavtale Skolenes arbeidsgrupper Opplæring Forpliktelse Kommunal arbeidspe skolens Lokale kultur planer Legitimitet Avsette tid Lærende Samarbeidsavtale organisasjoner Opplæring Profesjonsfellesskap Forpliktelse Utvikling kolens felles språk kultur i Legitimitet kollegiet Felles Lærende språk organisasjoner i PPT, skole og Profesjonsfellesskap skoleeier Tilgang til Utvikling og anve Utviklin elles lse av språk forskningsbasert i kollegiet Felles kunnskap språk Utvikling i PPT, skole av ny og kunnskap skoleeier Eierskap Tilgang til til og avgjøre anven e videreføring av forskningsbasert i personalet kunnskap Forankring Utvikling i planer, av ny i kommunen kunnskap Eierskap og i PPT til Etablering avgjørelsa
2 2
3 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen En skoleomfattende modell Forskningsbasert og evaluert Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer hele det pedagogiske personalet og handler om systematisk, langsiktig og forskningsbasert skoleutvikling. LP-modellen skal stimulere lærere til å tenke nytt om kjente problemer i skolens praksis og læringsmiljø. Arbeidsmåten retter oppmerksomheten mot miljøfaktorer som det er mulig å gjøre noe med, også der hvor en avdekker særlige behov hos elevene. Læring og atferd henger sammen med en rekke forhold omkring eleven i skolen. Forhold til medelever, relasjon til lærer, klasseledelse og struktur er betingelser i læringsmiljøet som kan knyttes til elevens faglige og sosiale utvikling. Ved å endre noe i omgivelsene vil elevens læring og utvikling kunne påvirkes positivt. Systematisk arbeid med læringsmiljøet har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling (T Nordahl m.fl. 2009). Positive resultater: Lærersamarbeid Foreldresamarbeid Lærerprofesjonalitet Endringsledelse Atferd Klasseledelse Relasjoner Sosial kompetanse Skolefag Mobbing Lillegården kompetansesenter står for opplæring og oppfølging i kommunen. Den lokale PP-tjenesten veileder lærergruppene og er en faglig ressurs for utviklingsarbeidet i skolen. Rektor har ansvar for utviklingsprosessen på egen skole. Skoleeier har et overordnet ansvar for at arbeidet organiseres og gjennomføres i henhold til prinsippene i LP-modellen, slik det er beskrevet i denne brosjyren og i innovasjonsheftet. 3
4 Kunnskap om endringsprosesser er viktig. Utviklingsarbeid kan betraktes som en endringsprosess eller innovasjonsprosess. En løsningsorientert strategi Læringsmiljø og pedagogisk analyse er en strategi lærerne kan bruke for å håndtere egne utfordringer i klassen eller på skolen. Lærerne anvender en analysemodell der både elevenes faglige og sosiale utvikling kan adresseres. Arbeidet resulterer i at lærer gjennomfører konkrete endringer i sin pedagogiske praksis. Tre faser i utviklingsarbeidet I denne brosjyren presenteres de tre fasene i LP-modellens innovasjonsstrategi. Selv om fasene beskrives hver for seg, skal disse ikke oppfattes som avgrensede og etterfølgende faser. Både implementerings- og institusjonaliseringsfasen starter i realiteten samtidig med initieringsfasen. Spredning Initiering Implementering Institusjonalisering Tid Over tid implementeres og institusjonaliseres LP-modellens arbeidsmåter og prinsipper slik at disse også vil prege samarbeidet med PPtjenesten, i team og andre grupper på skolen. 4
5 1. Forberedelsen I initieringsfasen forbereder skoleansvarlig i kommunen, rektor og an svarlig i PP-tjenesten, i samarbeid med Lillegården kompetansesenter, oppstarten av LP-modellen i skolene. Det bør settes av ca. 6 måneder til forberedelse og avklaringer før skolene starter arbeidet med LPmodellen. LP-modellens tre faser: Initieringsfasen Implementeringsfasen institusjonaliseringsfasen 2. Opplæring og bruk I implementeringsfasen får skolene tre års oppfølging av Lillegården kompetansesenter og PP-tjenesten i opplæring og bruk av modellen. I løpet av denne perioden avgjør skolene, i samarbeid med skoleeier, om de vil fortsette å bruke LP-modellen som strategi for sitt utviklingsarbeid. 3. Videreføring Det tar tid å endre skolekultur og praksis. Hensikten med en grundig initierings- og implementeringsfase, er å gjøre skolene i stand til å bruke LP-modellen som strategi for kontinuerlig læring og utvikling. 5
6 6
7 Forberedelsen Initieringsfasen Erfaringer viser at en grundig initieringsfase er et viktig grunnlag som bidrar til en god implementering av arbeidsmåter og prinsipper i utviklingsarbeid. Skoleeier i kommuner og fylkeskommuner som ønsker å starte med LPmodellen kontakter Lillegården kompetansesenter med forespørsel om et informasjonsmøte. Det forutsettes i utgangspunktet deltakelse fra minst tre av kommunens skoler. I henvendelsen skal det skisseres hvor mange skoler som kan være aktuelle og skolestørrelse; antall elever og lærere. Vi trenger også oversikt over størrelse på kommunens PP-kontor. Info om LP-modellen LP-modellen.no LP-hefter og annen litteratur Lillegården kompetansesenters wiki Nasjonale og internasjonale konferanser Møte med Lillegården kompetansesenter Første møte mellom skolene, kommunen og Lillegården kompetansesenter Det inngås en avtale om et tre timers informasjonsmøte der en representant fra Lillegården kompetansesenter stiller. Fra kommunen deltar: Skoleeier Leder og aktuelle veiledere fra PP-tjenesten Rektor, skolens øvrige ledelse og tillitsvalgt fra hver skole, evt. andre lærere Representant fra FAU/SAU Dette møtet finner sted senest innen 1. mars der oppstart er tenkt påfølgende høst. Presentasjonen vil gi et innblikk i: LP-modellens teoretiske og empiriske grunnlag Organisering Økonomi 7
8 Skoler som lykkes driver hardt og kontinuerlig arbeid. 25% av suksessen skyldes ideen/modellen, resten er hardt arbeid Forankring i planer på alle nivå Info til personalet Lærerens eierskap til utviklingsarbeidet Kollektiv beslutningsprosess Kartlegging av skolens behov Det er viktig at skolene kartlegger sine behov for endring og vurderer om LP-modellen vil være en nyttig strategi for å møte dette behovet. Skolene må kartlegge sin vilje til endring. I initieringsfasen vil rektorer bli tilbudt en opplæringsdag, slik at han/ hun kan drive prosessene i denne fasen på en hensiktsmessig måte. Rektoropplæringen har fokus på: LP-modellen, teori og praksis Organisering Endringsledelse med fokus på LP-modellen Kollektiv prosess for oppstart I etterkant av møtet utarbeider skoleeier i samråd med PP-tjenesten og rektorene en framdriftsplan der neste skritt er å informere hele skolens personale. Lillegården kompetansesenter bidrar med informasjonsmateriell som rektorer og PP-tjenesten kan bruke i sin presentasjon til lærerne. Skoleledelsen, PPT og skoleeier må synliggjøre sammenhengen mellom skolens og kommunens planer for kompetanseheving, skoleutvikling og arbeidet med LP-modellen. Begrunnelser for valg av LP-modellen må komme klart frem før skolens personale drøfter deltakelse i LP-modellen. Hvor mye tid som går med til arbeidet må også synliggjøres. Skolens personale drøfter ønske om deltakelse i mindre grupper. Det foretas en felles drøfting på allmøte. Et forslag til beslutningsprosess er å foreta en avstemning der følgende to spørsmål stilles: 1. Ønsker du at skolen skal implementere LP-modellen? 2. Hvis flertallet sier ja, vil du da slutte lojalt opp om LP-arbeidet? 8
9 Vi anbefaler at minst ¾ av personalet ønsker å arbeide med LP-modellen for at oppstart skal finne sted. Det fattes vedtak om deltakelse som personalet forplikter seg til å være lojale mot. Praktisk planlegging for gjennomføring av arbeidet Dersom skolene etter en god initieringsfase beslutter at de vil implementere LP-modellen vil følgende praktiske forberedelser finne sted: 1. Samarbeidsavtalen signeres av skoleeier, leder av PP-tjenesten, skolenes rektorer og Lillegården kompetansesenter. Skoleeier finner en person som skal koordinere arbeidet i kommunen og være en kontaktperson for Lillegården kompetansesenter. Dette er kommunens LP-koordinator. 2. Lærergrupper settes sammen 3. Gruppeledere velges 4. Skolens LP-koordinator velges 5. Det utarbeides aktivitetsplaner med datoer for: Møter i lærergruppene 2 t hver annen uke Datoer for veiledning fra PP-tjenesten minst 3 ganger i hver gruppe i semesteret Møter i skolens arbeidsgruppe en gang i måneden Møter i kommunens arbeidsgruppe 1 2 ganger i semesteret Fagdager 2 dager ved oppstart og en påfølgende fagdag hvert semester Nettverk for gruppeledere/arbeidsgrupper 2 dager hvert semester. Her deltar også PP-tjenesten, rektorer, skolens LP-koordinator og kommunekoordinator 3 dagers opplæringsmodul for PP-tjenesten før skolene starter implementeringen Veiledning fra Lillegården kompetansesenter til PP-tjenesten Nøkkelpersoner: Skolens koordinator Gruppeledere Rektor Veiledere, PP-tjenesten Skoleeier Grupper: Lærergrupper Skolenes arbeidsgrupper Kommunal arbeidsgruppe Samarbeidsavtale 9
10 8
11 Opplæring i, og bruk av analysemodellen Implementeringsfasen Arbeidet som gjøres i implementeringsfasen er avgjørende for resultatet av endrings- og utviklingsarbeid i skolen. God kvalitet på program, modeller og strategier som ønskes gjennomført er ikke tilstrekkelig. Det er like viktig at programmene blir anvendt systematisk over tid. Hovedområder i implementeringen Strategien for bruk av modellen i praksis tar utgangspunkt i faktorer som har vist seg å være kritiske for å etablere positive sammenhenger mellom en modell, og resultater i skolen. Disse faktorene er vist i figuren nedenfor. Lokal plan for implementering Opplæring av ansatte Forpliktelse og integritet på alle nivåer Strategi Veiledning Læringsutbytte Utvikling av skolens kultur Tilpasning til lokal kontekst Forankring og legitimitet hos skoleeier og skoleledelse Figur: Hovedområder i implementering. 11
12 Læreren bestemmer selv hvilken sak/utfordring hun/han skal jobbe med Arbeidet skal være en del av kommunens og skolens plan for kompetanseutvikling Opplæring av ansatte Opplæring for lærere går over 2 dager og omfatter: Systemteori Bruk av analysemodellen Kommunikasjon i grupper Opplæring for veiledere i LP-modellen, til sammen 7 dager. Den blir organisert i 3 moduler, hvor den første modulen gjennomføres før skolene begynner å bruke modellen på egen praksis. Opplæringen inneholder: Systemteori Analysemodellen Oppgaven som ekstern veileder i LP-modellen I tillegg til den obligatoriske opplæringen kommer 5 fagdager for alle involverte i LP-modellen fordelt på 3 år. Fagdagene kan gjennomføres som forelesninger og/eller arbeidsseminarer. Temaene er knyttet til forskning om hvilke forhold i læringsmiljøet som påvirker elevenes læring og utvikling. Rektor, skoleeier og PP-tjenesten deltar på all opplæring. Rektor har i tillegg en egen opplæringsdag i initieringsfasen. Utvikling av skolens kultur: Et godt resultat av arbeidet med LP-modellen forutsetter at alle lærere på den enkelte skole deltar aktivt i lærergruppene, og melder saker som angår egen undervisningspraksis. Videre forutsetter det godt arbeid i skolens og kommunens arbeidsgrupper. Arbeid i lærergrupper, 2 timer hver annen uke Analyse og refleksjon over egen praksis Etablering av ny praksis Læring på individ og gruppenivå 12
13 Arbeid i skolens arbeidsgruppe, 2 timer en gang pr. måned Fange opp initiativ fra lærergruppene Skoleomfattende saker Læring i organisasjoner Arbeid i kommunens arbeidsgruppe, 2 timer 1 gang pr. måned Ta opp utfordringer fra skolenivå, saker som er aktuelle for flere skoler Saker knyttet til organisering i kommunen Utfordringer på systemnivå Nettverksarbeid, 2 ganger pr. semester à 3 timer. Nettverket drives av skoleeier og rådgivere fra PP-tjenesten. Lærergruppeledere og koordinatorer Man kan også arrangere nettverk for: Koordinatorer fra hver skole Rektorer fra hver skole I det første semesteret vil nettverksmøtene for lærergruppeledere og koordinatorer være en videre opplæring i LP-modellen. Lillegården kompetansesenter vil lede disse møtene. En kunnskapsbasert praksis Tiltak som iverksettes for å redusere betydningen av en opprettholdende faktor skal så langt som mulig bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og hva som vil gi ønskede positive resultater. Å etterspørre begrunnelser og å bruke de tre perspektivene kontekst-, aktør- og individ-, vil bidra til å utvide lærernes perspektiver. Det er viktig å fokusere på: Samspillet mellom individer og det sosiale miljøet er i fokus Sosiale systemer At tiltakene som iverksettes skal redusere påvirkningen fra opprettholdende faktorer Legitimitet Lærende organisasjoner Profesjonsfellesskap Utvikling av felles språk Felles språk i PP-tjeneste, skole og skoleeier Tilgang til og anvendelse av forskningsbasert kunnskap Utvikling av ny kunnskap Arbeidsgruppe på skolen: Rektor Skolekoordinator PP-tjeneste Lærergruppeledere Arbeidsgruppe i kommunen: Skoleeier Rektorer PP-tjeneste 13
14 14
15 Integritet og lojalitet For å finne hensiktmessige strategier knyttet til elevenes læring og atferd, er det avgjørende å kunne analysere de sosiale systemene elevene inngår i. En slik analyse utføres best i dialog og refleksjon med andre lærere. Læreren er part i systemet og det er vanskelig å analysere sosiale systemer som en selv er en del av. Det er avgjørende at alle gruppemedlemmene: er lojale mot arbeidsprinsippene i modellen arbeider systematisk og over tid søker etter og anvender forskningsbaserte tiltak Arbeid med LP-modellen forutsetter tett samarbeid mellom skolene, PP-tjeneste og kommune koordinator Tilpasning til lokal kontekst Prinsipper og arbeidsmåter i LP-modellen anvendes slik de er beskrevet i dette heftet. En pedagogisk modell må likevel gjennomføres på litt ulike måter i forskjellige kontekster. I LP-modellen ivaretas lokal tilpasning ved at det er lærerne selv som velger saker. Det sikrer at utfordringene er autentiske og har utgangspunkt i noe som lærere selv har ønsker om og behov for å arbeide med. LP-modellen har en praktisk og handlingsorientert tilnærming Den enkelte lærer velger utfordring Den enkelte lærer utvikler og gjennomfører tiltakene Ekstern veiledning Hensikten med ekstern veiledning er å bidra til systematisk bruk av prinsippene i modellen, stimulere til bruk av forskningsbasert kunnskap og bringe inn nye perspektiv på sakene lærerne tar opp. Ekstern veiledning kan på denne måten bidra til nytenking i lærergruppene og i skolen. Veileder skal: Bidra med nye perspektiver Veilede på bruk av analysemodellen Veilede på prosess Sikre bred analyse Bistå med å utvikle gjennomførbare tiltak 15
16 Viktige faktorer i videreføringen: Eierskap til avgjørelsen om videreføring i personalet Forankring i planer, i kommunen og i PP-tjenester Etablering av vedlikeholdsrutiner Kompetanseheving av lærerne Opplæring av nyansatte Etablering av evalueringsrutiner Videreføring Institusjonalisering Videreføringen av arbeidet med LP-modellen skal også forankres på alle nivå i kommunen og må synliggjøres i plandokumentene. Argumenter for videreføring av arbeidet og sammenheng mellom denne satsingen og skolens/kommunens fremtidsbilde/visjon må komme tydelig fram. LPmodellen skal bidra til at skolen og kommunen når sine mål og nærmer seg sine visjoner. Kommunal evaluering av erfaringer med LP-modellen Skoleeier skal gjennomføre en evaluering av arbeidet før de bestemmer hvordan LP-modellen skal videreføres. En slik evaluering skal inkludere en analyse av resultatene fra den eksterne evalueringen. I prosessen fram mot en beslutning om videreføring av LP-modellen skal skolens pedagogiske personale, skoleledelsen, veiledere fra PP-tjenesten og skoleeier delta. Hva skal videreføres? I beslutningsprosessen om hva og hvordan LP-modellen skal videreføres er det viktig å stille spørsmål knyttet til målformuleringene, organisering og arbeidsprinsippene i LP-modellen. Har skolen utviklet en mer kunnskaps- og forskningsbasert praksis? Er infrastrukturen og organiseringen av arbeidet hensiktsmessig? Brukes analysemodellen regelmessig? På hvilken måte kan ekstern veiledning utvikles og videreføres? I videreføringen av LP-modellen skal man ha fokus på en kunnskapsbasert praksis, på lærersamarbeid i grupper og på en systematisk og analytisk arbeidsprosess. 16
17 Organisering av videreføringen Det har vist seg å være avgjørende for et positivt resultat av videreføring av arbeidet med LP-modellen at man opprettholder arbeidsgruppa på skole nivå, en kommunal arbeids- eller styringsgruppe og en LP-koordinator som har et spesielt ansvar for arbeidet på skolen. Derfor skal man i videreføringen opprettholde følgende grupper og funksjoner: Lærergrupper Lærergruppeledere En kommunal arbeidsgruppe, eventuelt en styringsgruppe En arbeidsgruppe på hver enkelt skole En koordinator som samordner arbeidet i lærergruppene på den enkelte skole Nøkkelen til varig endring ligger i et planmessig og metodisk arbeid. Samt god oppfølging av aktiviteter, tiltak og jevnlig evaluering Planleggingen av videreføringen Arbeidsgruppa i kommunene kan ha funksjon som en styringsgruppe for videreføring av LP-modellen i kommunen. Den skal lage en aktivitetsplan for kommunen og bidra til at hver enkelt skole lager egen plan. Følgende aktiviteter bør tidfestes: Møter for lærergruppene Møter i skolens arbeidsgruppe Møter i den kommunale arbeidsgruppa/styringsgruppa Møtepunkter for kommunale og/eller interkommunale nettverk for skolenes arbeidsgrupper, lærergruppeledere, koordinatorer Ekstern veiledning Fagdager/arbeidsseminar Tidfeste evaluering av arbeidet internt på hver enkelt skole Det skal lages rutiner på den enkelte skole slik at nyansatte kommer raskt i gang med LP-arbeid. Opplæringskurs for nyansatte og oppfriskningskurs for pedagogisk personale sikrer lojalitet til LP-modellen. 17
18 Skoleeier, skoleledelsen og PP-tjenesten må diskutere sin rolle i videreføringen og det må lages en plan for dette arbeidet internt i PP-tjenesten. Lillegården kompetansesenter kan bidra i en videreføringsfase. Den enkelte kommune og Lillegården kompetansesenter lager egen avtale om et slikt samarbeid. 18
19
20 Ansvarlig for nasjonal implementering: Lillegården Kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn telefon faks Design/trykk: Wera AS 2009 Foto: Tom Riis Illustrasjonsfoto fra Brattås skole, Porsgrunn
Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerLillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien 8 3949 Porsgrunn www.lp-modellen.no
Forutsetninger for deltagelse: Arbeidet organiseres og følger retningslinjene slik det er beskrevet i avtalen med Lillegården kompetansesenter i minimum to år Det legges praktisk til rette for lokal skolering
DetaljerInnovasjonsheftet. LP-modellen av skolens kultur Legitimitet Lærende organisasjoner Profesjonsfellesskap
gsmiljø og pedagogisk pedagogisk analyse analyse En skoleomfattende En skoleomfattende modell modell Forskningsbasert Forskningsbase o Positive ert Positive resultater resultater Lærersamarbeid Lærersamarbeid
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerOm modell og resultater. Narvik
Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått
DetaljerLP i Røyken Implementering fra
LP i Røyken Implementering fra 2006-2015 Røyken kommunes implementering av LP-modellen 2006 2008 Tre ungdomsskoler 2008 2010 Fire barneskoler 2010 2013 To barneskoler 2011-2014 En barneskole 2013-2015
DetaljerLP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen
LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen Henning Plischewski, Janne Støen og Torunn Tinnesand Læringsmiljøsenteret, UiS, Porsgrunn 2013 Fotograf: Tom Riis Forord LP-modellen (Læringsmiljø
DetaljerKartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen
Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen Ann Margareth Aasen - Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Høgskolen i Kartlegging
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerLP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE
LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
DetaljerLP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
DetaljerLæringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
DetaljerArbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.
Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerModul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur
Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Innovasjonsprosessen Utviklingsarbeid i skolen kan forstås som en innovasjonsprosess med tre hovedfaser; initiering,
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerLP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene
LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerLæringsmiljøprosjektet fra
Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for
Detaljer* Roller, forventninger og felles utfordringer
PP-konferansen 15.10. 2004 Læringsmiljø og problematferd i et systemperspektiv * Skolen og PP-tjenesten - to aktører, - ett perspektiv * Roller, forventninger og felles utfordringer * PP-tjenesten som
DetaljerInnhold. Takk til...9 Kjære leser Innledning Torunn Helene Fredriksen. DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16
3 Innhold Takk til...9 Kjære leser... 10 Innledning... 12 Torunn Helene Fredriksen DEL 1 Læreren og læringsmiljøet... 16 Kapittel 1 Å forstå sin egen betydning i elevens læringsmiljø... 18 Forberedelse
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerErfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT
Erfaringer fra et systemrettet arbeid. Annemor Skaare, Stange PPT Lars Arild Myhr, Hamar PPT Målsettinger Lærerne utvikler kompetanse i forhold til forebygging og mestring av problematferd. Lærerne utvikler
DetaljerSkolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr
Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Senter for praksisrettet utdanningsforskning Initiering Bruke
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerEvenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl
Evenes, Tjeldsund og Narvik 16.09.-10 Terje Agledahl Forskning om skoleutviklingsarbeid Hva sikrer god kvalitet i utviklingsarbeidet i kommunen/skolen: Dialog og samarbeid på tvers av nivå og funksjon
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerLæringsmiljøprosjektet
Læringsmiljøprosjektet Et prosjekt som er målrettet mot mobbing. Sven Eirik Nilssen, prosjektleder Udir.. En kollektiv skole er en beskyttelsesfaktor for elevene! Rektor må tydelig peke ut retningen for
DetaljerRektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27.04.2017 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa
DetaljerStorteamsamling
Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerSamarbeid i kommuner og mellom kommuner. «Skolenettverk» Frank Rafaelsen
Samarbeid i kommuner og mellom kommuner «Skolenettverk» Frank Rafaelsen . «Skoler er forskjellige» Noen skoler er utviklingsorienterte: Organisasjonslæring Samarbeidslæring/ Lærende organisasjoner Fellesorientert
DetaljerProsjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.
Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017. NÅR AKTIVITETER ANSVAR MÅLGRUPPE Før 3.januar Gjennomgå følgende målsettinger i skoleledergruppa: Intensjonen med innovasjonsprosjektet er å forbedre
DetaljerHvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?
Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats? Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PP-tjenesten, Oslo 20.09.17 Gro Bjørnstadjordet Ericson, virksomhetsleder
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerLæringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerLæringsmiljøprosjektet - forprosjekt
Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt 2017-2018 28.04.2017 laeringsmiljosenteret.no 09:30-10:00 Registrering og kaffe 10:00 10:15 Velkommen og informasjon om prosjektet v/ Eva Jonskås 10:15 11:00 Innhold
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljerilj betydning i skolen
LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra
DetaljerPPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team
PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerFra prøving og feiling til virksomme tiltak
Fra prøving og feiling til virksomme tiltak Oppgave Noter ned noe ved din egen praksis som skoleleder du ønsker å bli bedre på 2 Analysemodellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 16. Februar 2016 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres,
DetaljerRAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS
RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS Modellen (fig 1) er å forstå som et utgangspunkt for langsiktig arbeid med et godt og inkluderende læringsmiljø i skolen. Selv om modellen kan forstås
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerThomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen. LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006 2008
Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006 2008 Høgskolen i Hedmark Rapport nr. 5 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres
DetaljerØA skoleforum
ØA skoleforum 24.1.2018 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling st.m. 21 Arendal Froland Gjerstad Grimstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Desentralisert ordning s.m.21 arbeidet våren 2018 Avklaring
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT. Veiledning i kulturskoleutvikling
GRUNNLAGSDOKUMENT Veiledning i kulturskoleutvikling 2019-2020 INNLEDNING 3 BAKGRUNN 3 FORMÅL 3 MÅLSETTING 3 MÅLGRUPPE 3 FASER I UTVIKLINGSPROSESSEN 3 ROLLER I UTVIKLINGSPROSESSEN 4 ORGANISERING 5 AVTALEPERIODE
DetaljerVeilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling
Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerEndringsledelse. Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen
Endringsledelse Rektoropplæring Gardemoen 18.06.2013 Hanne Jahnsen Endringer.Hvor er ledelsen?? Internasjonal utdanningsforskning om ledelse og kvalitet Innholdet i begreper som kvalitet og ledelse varierer
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerDOK2analysemodellen 1
DOK2analysemodellen 1 LP-MODELLEN En strategi for å utvikle godt læringsmiljø og gode læringsresultater, basert på teori og empiri En arbeidsmåte for lærere for å bli bedre i stand til å analysere og håndtere
DetaljerKommunikasjon i lærergrupper. LP konferanse 30. og Dordy Wilson
Kommunikasjon i lærergrupper LP konferanse 30. og 31.10.2008 Dordy Wilson Implementering av LP-modellen Analysemodellen metakommunikasjon form Lærergrupper kommunikasjon innhold Teoretiske og empiriske
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerZippys venner et livsmestringsprogram for trinn
Zippys venner et livsmestringsprogram for 1. 4. trinn Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større erkjennelse og mer dokumentert forskning på betydningen av den psykososiale
DetaljerKvalitetssikring av praksis
1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn
DetaljerMetodikken som ekstern skolevurdering baserer seg på er beskrevet i veiledningsmateriellet Tegn på god praksis.
Kom i gang med ekstern vurdering Det er opp til hver enkelt region hvordan arbeidet med ekstern skolevurdering skal organiseres. Her er noen råd og punkter det er verdt å huske på underveis, og et eksempel
Detaljer1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...
1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerDET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.
DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes. Faglige retningslinjer "Vent å se, det går nok over.. En dysleksivennlig skole: Finner de elevene som sliter raskt, og
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerOppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak
Oppvekstkomiteen 26.3.19 Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak Innhold Elevundersøkelsen Oppfølging av resultatene Hva skaper gode læringsmiljø? Læringsmiljøarbeidet i askerskolen Hvorfor skjer
DetaljerVeiledergruppenes arbeid forventninger og roller
Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerFylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerUtdanningssektoren Virksomhetsplan 2018
Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 Forord Sagdalen skole har som mål å ha en god drift og være en skole som gir alle elever et trygt skolemiljø og god læring. Det er også viktig at skolen er lett
DetaljerTILTAKSPLAN 2013-2014
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerVeileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017
Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerSkoleporten og analyse og prosessverktøy
Skoleporten og analyse og prosessverktøy Ståstedsanalysen Skoleeier- swot Tilstandsrapporten Ekstern vurdering Veilederkorpset 1 Men først noen betraktninger: Var det dette dere trodde at det var? Veilederkorpset
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
Detaljer