En framtid alene eller sammen med andre? Muligheter, dilemma og utfordringer i det videre arbeidet

Transkript

1 En framtid alene eller sammen med andre? Muligheter, dilemma og utfordringer i det videre arbeidet Håvard Moe Seniorrådgiver, KS-Konsulent as Flekkefjord 20. januar 2016

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Ledererfaring fra Oslo kommune Tretten år i KS-Konsulent as Tre år i KS Forskning Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

3

4 Min rolle Jobber i et heleiet datterselskap av KS Trygt plantet i KS verdigrunnlag En fri og selvstendig rolle i forhold til KS Konklusjon; Det jeg sier her i dag står for min egen regning og er ikke nødvendigvis KS offisielle syn som medlemsorganisasjon for alle landets kommuner! Jeg setter ting på spissen (for der står de best )

5 Mine erfaringer med kommunestruktur (fra forrige runde ) Hobøl/Spydeberg ikke vedtatt - prosessbistand Kongsvinger/Eidskog ikke vedtatt utredning Valdres kommune ikke vedtatt - prosessbistand Vindafjord (Ølen/Vindafjord) vedtatt - prosessbistand Re kommune (Våler/Ramnes) - lederprogram etter sammenslåing Kristiansund (Kristiansund/Frei) - lederprogram etter sammenslåing

6 Min erfaring med kommunereform nå; Prosessleder intensjonsavtale Moss & Rygge Prosessleder intensjonsavtale 5K Indre Østfold Prosessutredning konsekvensen av å stå alene Sula og Giske Ledet temadager: Skodje, Nesodden, Råde, Nedre Romerike, Oppegård, Ås, Follorådet, m.fl 20-talls foredrag på temaet

7

8 Endring - er det noe å mase med da? Kilde: Alta Museum

9 Ingen ting varer evig

10 Vi må ha vilje til å se behovet for endring Kommunegrensene er tross alt ikke en del av skaperverket

11 Tidsperspektiv minst 25 år Hvi kan ikke holde på å ta denne debatten hvert 4-8 år i all evighet. Den løsningen vi lander på nå må ha minimum et 25- års perspektiv. Det vil si at den strukturen vi nå lander ned på, må vi tro holder også i 2040 Løfter vi blikket når vi nå skal beslutte?

12 Tankeeksperiment Tenk at vi hadde alt vi har i dag (kompetanse, bosetningsmønstre, penger, samferdselsløsninger, etc), men ikke kommuner. Så finner vi ut at vi vil lage et lokalt folkevalgt nivå med de oppgavene kommunene har i dag. Ville vi da laget noe som var i tråd med den kommunestrukturen vi har på Lister/Norge i dag?

13 SUB-optimalisering. Når alt skal bli bedre for alle og da mener vi alle. Fire småflyplasser - ca innbyggere Kjøretid Brønnøysund Mo i Rana: ca 3 timer

14

15 Vi har et inntektssystem for kommunen i Norge der staten beskytter og belønner de minste kommunene jo mindre du er jo bedre kommuneøkonomi har du Et sentralt spørsmål er om du er liten fordi du ikke har noe valg eller fordi at du ønsker det?

16 Gulerøttene

17 Godene er (svært) ulikt fordelt blant norske kommuner 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester. Skatteutjevningen er i dag 60 % av alle inntekter over landsgjennomsnittet 2. Regionalpolitiske virkemidler Det er i dag et bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

18 NEDRE EIKER ØVRE EIKER SKODJE SKI NESODDEN RE EIDE SKAUN ASKVOLL RINGERIKE NITTEDAL TIME SØRUM LUND SKIPTVEDT VÅGSØY HARAM RISØR BERGEN EVJE OG HORNES DOVRE OS INDERØY GOL HORNINDAL ALVDAL FLORA VEFSN SURNADAL NORDRE LAND HALSA STORDAL SNÅSA SELJORD TRANØY IBESTAD LESJA FLÅ SKJERVØY GRONG VAKSDAL HAMARØY FEDJE VANG MASFJORDEN KVALSUND UTSIRA ÅSERAL Utgiftskorrigerte fri inntekter ink "lokale" inntekter (2014) Farsund Flekkefjord Kvinesdal

19 Alle norske kommuner får 13,2 millioner for å være kommune

20 De økonomiske variablene Inndelingstilskudd: 29,2 mill pr år Samlet 511 millioner over 20 år (det er 511 millioner mer enn dagens Kristiansund vil få i samme periode)

21 Pisken

22 Forslag nytt inntektssystem To (hoved)endringer: Justering av vektingen på kostnadsnøklene i utgiftsutjamningen Nytt strukturkriterium

23 HELE LANDET FARSUND Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgifts-behovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,9018-0,05 % år 0, ,9316-0,86 % år 0, ,1069 3,10 % år 0, ,1118 0,24 % år 0, ,9253-0,71 % år 0, ,2197 0,99 % år 0, ,1169 0,80 % over 90 år 0, ,0930 0,43 % Basistillegg 0, ,2507 0,58 % Sone 0, ,7434-0,34 % Nabo 0, ,9147-0,11 % Landbrukskriterium 0, ,8506 0,26 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,0118 0,01 % 5 44 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,3305-0,06 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,4655-0,25 % Dødlighet 0, ,9980-0,01 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,9340-0,08 % Lavinntekt 0, ,7152-0,18 % Uføre år 0, ,2428 0,11 % Opphopningsindeks 0, ,3617-0,86 % Urbanitetskriterium 0, ,7239-0,48 % PU over 16 år 0, ,9178-0,38 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1425 0,62 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,6881-0,91 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,6688-0,61 %

24 HELE LANDET KVINESDAL Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgifts-behovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,0931 0,05 % år 0, ,0417 0,52 % år 0, ,0561 1,63 % år 0, ,0765 0,16 % år 0, ,9443-0,53 % år 0, ,1184 0,54 % år 0, ,9942-0,04 % over 90 år 0, ,3672 1,69 % Basistillegg 0, ,0246 2,36 % Sone 0, ,8741 2,47 % Nabo 0, ,5468 0,72 % Landbrukskriterium 0, ,7984 0,54 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,2599 0,22 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,1926-0,07 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,5684-0,20 % Dødlighet 0, ,1227 0,56 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,2044 0,24 % Lavinntekt 0, ,8446-0,10 % Uføre år 0, ,3473 0,61 % Opphopningsindeks 0, ,5843-0,56 % Urbanitetskriterium 0, ,6591-0,59 % PU over 16 år 0, ,6295 2,88 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,0854 0,37 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,2144 0,63 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,5558-0,82 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,26609 %

25 HELE LANDET FLEKKEFJORD Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgifts-behovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,9145-0,05 % år 0, ,9818-0,23 % år 0, ,0114 0,33 % år 0, ,0279 0,06 % år 0, ,9411-0,56 % år 0, ,1661 0,75 % år 0, ,3832 2,64 % over 90 år 0, ,4630 2,13 % Basistillegg 0, ,3271 0,75 % Sone 0, ,6795 0,90 % Nabo 0, ,1462 0,19 % Landbrukskriterium 0, ,3289 0,10 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,3076 0,26 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,5892-0,04 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, ,7322-0,12 % Dødlighet 0, ,9873-0,06 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,8796-0,14 % Lavinntekt 0, ,5458-0,28 % Uføre år 0, ,7088 0,32 % Opphopningsindeks 0, ,3314-0,90 % Urbanitetskriterium 0, ,7197-0,48 % PU over 16 år 0, ,2620 5,77 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,1964 0,85 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,8639-0,40 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,7612-0,44 %

26 øring IS differensiert basis Grenseverdi med 25,4 km Kommuner som har fullt nivå på basis 108 kommuner får fullt nivå

27 Forslag nytt inntektssystem To (hoved)endringer Justering av vektingen på kostnadsnøklene i utgiftsutjamningen Nytt strukturkriterium Endringer Kostnadsnøkler Strukturkriteriet 25,4 km 16,5 km 13,3 km Farsund Flekkefjord Kvinesdal

28

29 Men haster det sånn da?

30 Ja, det haster (I alle fall hvis du er opptatt av kommuneøkonomien i dette) innbyggere

31 Inndelingstilskudd: 980 millioner Inndelingstilskudd basert på nytt Inntektssystem 269 millioner Ca 56 mill pr år i 15 år Kr ,- Kr ,- År 1 År 15 År 20

32 Konklusjon: Hvis du tror at Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord noen gang (eller i alle fall i løpet av de neste 20 årene) skal slå seg sammen så gjør det nå!

33 Kommunevis grupperefleksjon Endrer dette premissene for hvordan vi skal tenke om kommunereformarbeidet i Lister 3?

34 Intensjonsavtalen

35 Tverrpolitisk grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi til ordfører når folk at det krev folkeavstemming. det gjelder å sikre en god og inkluderende politisk prosess med god innbyggerinvolvering? En inngrodd forestilling om at kommunegrenser er så viktig for - Hvorfor hadde vi ikke valgkamp, Innbyggerundersøkelse eller folkeavstemming om Pensjonsreformen? Hva gjør vi? Hvordan gjør vi? Og hva skal du spørre om hvis du ikke har en intensjonsavtale Når gjør vi? som forteller hva alternativet til dagens struktur er?

36 Produkt vs Prosess Utarbeidelsen av en intensjonsavtale er både en prosess og et produkt.

37 Produkt Intensjonsavtalen

38

39

40 Intensjonsavtalen er «sluttproduktet» Intensjonsavtalen har flere formål: Formelle Gi kommunestyrene grunnlag til å ta en beslutning om eventuelle retningsvalg og endelig vedtak om man skal gå med i en ny kommune Grunnlag for innbyggerne til å ta stilling gjennom folkeavstemminger eller lignende Grunnlaget for å søke Stortinget om sammenslåing

41 God prosess

42 1 668 God prosess er avgjørende!!!

43 Sett av rikelig med tid Mye man skal vurdere Mange temaer som må utredes Avklare forventninger Utforske mulighetsrommet Bli kjent Sikre medvirkning og forankring Løse floker. Mange taleføre personer

44 Bevarings- eller utviklingsdokument? Fokus på langsiktighet og fremtid Dette er «grunnloven» for en konstruksjon som (hvis den blir vedtatt) skal vare i 50 år fremover Det eneste vi vet er at fremtiden (25 år) er dramatisk annerledes enn i dag

45 Ny kommune Det må være kontinuerlig fokus på at det skal skapes en ny kommune og at det ikke er den største som skal sluke de mindre Vær forberedt på å bli utfordret på å bli utfordret på Storebrorsyndromet

46 Én ny kommune Et verdibasert utsagn Ikke fusjon Vi vil skape en helt ny organisasjon Endringsledelse Et juridisk utsagn «éi ny eining» - inndelingsloven Et nytt rettssubjekt Virksomhetsoverdragelse - arbeidsmiljøloven Én ny arbeidsgiver De tidligere kommunene eksisterer ikke lenger

47 Kritiske suksessfaktorer Politisk eierskap til prosessen Bred medvirkning fra politikere og ansatte Åpenhet Styrke den lokale identiteten. Satse bevisst på å skape en ny kultur. Dyrke humoren og glimtet i øyet. Ha tydelige visjoner for hva en vil med den nye kommunen. God kommunikasjon, informasjon og en prosess som preges av åpenhet Ulikhetene som en styrke Likeverdighet mellom kommunene. Raushet er nøkkelen til å lykkes! Tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre prosessen. Dette gjelder både økonomiske og menneskelige ressurser.

48 Prosessledelse Sørg for å ha med kompetent (ekstern) prosessledelse Dvs en som ikke blir tatt til inntekt for noen av partene og som er engasjert for å gløde for akkurat dette alternativet Det er ikke sikkert at noen andre gjør det i perioder av forhandlingene Og prosjektsekretær Det er mye som skal dokumenteres, følges opp og lukkes.

49 Uke 15 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune :00-09:00 Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent 09:00-15:00 Fellesmøte for forhandlingsutvalgene Ferdigstille og sluttfører 15:15-16:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Dato Tid Hva Sted : Planleggingsmøte med konsulent Moss rådhus Rådmenn/ordfører + konsulent :30-11:00 Oppstartssamling med kommunenes forhandlingsutvalg. Rygge rådhus Spilleregler/verdier/visjoner/involvering roller/fremdrift/kommunikasjonsplan/ Kartlegging av utfordringsområder 11:00 12:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Uke 4 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune :00-09:00 Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent 09:00-15:00 Fellesmøte for forhandlingsutvalgene - Økonomi (forutsetninger) - Mål for den nye kommunen 15:15-16:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Uke 6 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune : Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent 09:00-15:00 Fellesmøte for forhandlingsutvalgene - Tjenestetilbudet (tematikk) - Tettstedsutvikling (tematikk) 15:15-16:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Uke 8 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune : Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent 09:00-15:00 Fellesmøte for forhandlingsutvalgene - Tjenestetilbudet (drøfting) - Tettstedsutvikling (drøfting) - Lokaldemokrati (tematikk) 15:15-16:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Uke 10 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune : Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent 09:00-15:00 Fellesmøte for forhandlingsutvalgene - Lokaldemokrati (drøfting) - Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling - Økonomistyring 15:15-16:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen. Uke 12 Forankring i egne referansegrupper i kommunene I den enkelte kommune 08:00-09:00 Strategimøte ordførere/rådmenn + konsulent :00-12:00 Fellesmøte formannskapsmøte (evt utvidet med gruppeledere) - Gjennomgang av intensjonsavtalen 12:15-13:00 Fellesmøte med ordførere, rådmenn og tillitsvalgte. Gjennomgang av dagen.

50 Ingenting er ferdig før alt er ferdig!

51 Kommunevis grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi ang arbeidsform/ambisjon/ fremdriftsplan for kommunene i Lister i forhold til utarbeidelsen av en intensjonsavtale?

52 Seks prinsipper for positivt lederskap og organisasjoner som begeistrer 1. Det språket vi bruker, skaper den verden vi lever i Hvordan kan vi skape en forståelse av verden og våre framtidsmuligheter slik at vi øker våre muligheter til konstruktiv forandring? 2. Å undersøke er samtidig å forandre Det vi setter fokus på får vi mer av 3. Våre bilder av framtiden former våre handlinger i nåtiden Felles ønske og skape en tro på at det lar seg gjøre 4. Positive spørsmål skaper positiv forandring 5. Organisasjoner er fortellinger som vi kan fortelle på mange måter 6. Helhet får fram det beste i mennesker