Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Transkript

1 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

2 Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking (men bruksanvisningen som følger med er sjelden til å misforstå). Rammetilskuddet utgjør fra 2012 rundt 30 % av Lillehammer kommunes inntekter (og mye mer for skattesvake kommuner). Siste systemendring i 2009 (kostnadsnøklene justeres i praksis årlig).

3 Rammene Tilskudd Mill. kroner (2011) Andel Innbyggertilskudd ,3 % Distriktstilskudd Sør-Norge 361 0,3 % Nord-Norge-/Namdalstilskudd ,3 % Småkommunetilskudd 895 0,8 % Skjønnstilskudd ,9 % Veksttilskudd 82 0,1 % Storbytilskudd 381 0,3 % Sum %

4 Innbyggertilskuddet Innbyggertilskuddet Trekker ut det som skal fordeles etter egne ordninger (inndelingstilskudd, nyinnlemmete tilskudd mv.) Resten (om)fordeles pr. innbygger og korrigeres for Utgiftsutjevningen (basert på kostnadsnøkler) Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Inntektsgarantiordningen (INGAR) Inntektsutjevningen Ordningen for elever i andre skoler er et uttrekk, resten er omfordeling innenfor rammen (sum=0)

5 Utgiftsutjevningen Målet er å fange opp og utjevne variasjoner kommunene i mellom når det gjelder etterspørsel etter og kostnadene ved å produsere sentrale velferdstjenester Utjevningen skjer ved hjelp av nøytrale kostnadsnøkler som settes sammen i en kostnadsindeks Kostnadsindeksen viser hvor mye den enkelt kommuner avviker fra gjennomsnittet (som har indeks = 1) Billigst i drift: Rælingen og Tromsø (0,91) Dyrest i drift: Utsira (2,22) Dyreste by: Steinkjer (1,02)

6 Utgiftsutjevningen fortsatt Demografiske nøkler (11) Innbyggere 0-2 år, 3-5 år, 6-15 år, år, år, 0-17 år, år, år, år, år, 90 år + Sosiale nøkler (11) Innvandrere 6-15 år, norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, dødelighet, barn 0-15 år med enslig forsørger, lavinntekt, uføre år, flyktninger uten integreringstilskudd, PU 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over, andel barn 1-2 år uten kontantstøtte, innbyggere med høyere utdanning Diverse nøkler (6) Basis, landbruk, nabo, sone, urbanitet, opphopning

7 INGAR Inntekstgarantiordning - innført i 2009 for å erstatte diverse overgangsordninger Formålet er å sikre kommunene mot brå svikt i rammetilskuddet Utformet slik at ingen kommuner får en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300 kroner under gjennomsnittlig vekst på landsbasis i tilskudd pr. innbygger Omfordelingsordning, som finansieres ved likt trekk pr. innbygger i alle kommuner.

8 Inntektsutjevningen Kommuner med lavere skatteinntekter pr. innbygger enn landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. Dette finansieres ved at kommuner med høyere skatteinntekt enn landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egne inntekter og landsgjennomsnittet. I tillegg får kommuner med skatteinntekt pr. innbygger som er mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet kompensert 35 % av forskjellen mellom 90 % av landsgjennomsnittet og egne inntekter. Dette finansieres ved et likt trekk pr. innbygger i alle kommuner.

9 Inntektsutjevningen fortsatt

10 Inntektsutjevningen Lavest Høyest Lavangen Bykle FØR UTJEVNING Kr pr. innbygger Kr pr. innbygger 57,9 % av gj.snitt 269,7 % av gj. snitt Lavangen Bykle ETTER UTJEVNING Kr pr. innbygger Kr pr. innbygger 92,9 % av gj. snitt 168,5 % av gj. snitt Lavest Høyest Steinkjer Bærum FØR UTJEVNING Kr pr. innbygger Kr pr. innbygger 74,6 % av gj.snitt 150,5 % av gj. snitt Steinkjer Bærum ETTER UTJEVNING Kr pr. innbygger Kr pr. innbygger 93,9 % av gj. snitt 119,6 % av gj. snitt