Kort om meg. Seniorrådgiver KS-Konsulent AS

Transkript

1 Fjord kommune

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). 12 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Ledererfaring fra Oslo kommune Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

3

4 Mine erfaringer med kommunestruktur (fra forrige runde ) Hobøl/Spydeberg ikke vedtatt - prosessbistand Kongsvinger/Eidskog ikke vedtatt utredning Valdres kommune ikke vedtatt - prosessbistand Vindafjord (Ølen/Vindafjord) prosessbistand Re kommune (Våler/Ramnes) - lederprogram umiddelbart etter sammenslåing Kristiansund (Kristiansund/Frei) - lederprogram umiddelbart etter sammenslåing

5 Overordnet målsetting Det overordnede mål for alle norske kommuner er: Gode tjenester Med godt fornøyde ansatte I et samfunn i vekst

6 Tverrpolitisk grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi til ordfører når det gjelder å sikre en god og inkluderende politisk prosess med god innbyggerinvolvering? Hva gjør vi? Hvordan gjør vi? Når gjør vi? Kommunevalg 2015 og Stortingsvalg 2017

7 Hvilke reelle valg har vi?

8 Det store spillet om grenser Spillernes motiver er uklare og det er umulig å si hvem som kommer til å vinne Aslak Bonde

9 En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt Louis Pasteur

10 Strukturreform på trappene hvorfor ta debatten?

11 Endring - er det noe å mase med da? Kilde: Alta Museum

12 Kommunestruktur handler om to ting: Rasjonelle valg og følelser

13 Rasjonelle valg Han stat mener (ganske unisont) at det er behov for en kommunestrukturendring

14

15 Hva er kommunestørrelse? Kommunestørrelse kan være flere ting: Antall innbyggere Geografi Bosettingsmønster Topografi Identitet

16 Where ever I lay my hat.. Jeg forstår at folk kan være glad i huset sitt og grenda si. Men at de kan være glad i en kommunegrense, det skjønner jeg ikke Erna Solberg

17 Men kanskje først og fremst følelser?

18 Den som ikke har en egen strategi, blir fort en del av andres

19 JEVNAKER MARKER ØSTRE TOTEN HÅ LUNNER HVALER HURDAL NAMSOS SANDEFJORD VERDAL FREDRIKSTAD HADSEL VANYLVEN VENNESLA KRISTIANSUND (ny) GRUE ETNE GJESDAL MIDSUND BODØ SKÅNLAND LEIRFJORD SALANGEN NORDREISA FOLLDAL NESSET STAVANGER ALTA TRANØY FLÅ SAUDA GRANVIN HAMARØY SKJÅK LUSTER TRÆNA HAMMERFEST ULVIK FORSAND Utgiftskorrigerte frie inntekter ink, skatt, finans Strand Forsand Hjelmeland

20 Tre hovedforklaringer 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester 2. Regionalpolitiske virkemidler Bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør- Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

21

22 Man bruker de penga man har Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner. Jo mer kommunen selv må bekoste av pleie- og omsorgstjenestene, desto lavere dekningsgrad. Rapportens beregninger tyder på at langtidsopphold har lavest egenfinansieringsgrad, ca 80 %, mens korttidsopphold har høyest, ca 95 %. Hjemmetjenester og heldøgnsbemannede omsorgsboliger har en nokså lik egenfinansieringsgrad på rundt 85 %.

23 Statstilskudd Reformstøtte - 20% pr år Nye kommune 1/ kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Tilskudd til andre sammenlignbare kommuner Kommune 1 Kommune Tid

24

25 Kriterier for god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Valgfrihet 5. Effektiv tjenesteproduksjon 6. Økonomisk soliditet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politikerstyring 10.Lokal identitet

26

27 Tjenestetilbud/Tjenestekvalitet Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune ved Fjord kommune Tjenestekvalitet Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig styring God kjennskap og nærhet til brukerne og lokale utfjordinger Lett tilgang på tjenester Sårbare når det gjelder kapasitet Utsatt for statlig styring Generalist-kommune for fall Sårbare for etterspørsel etter svært ressurskrevende tjenester Større fagmiljøer - bedre kapasitet Blir en mer attraktive arbeidsgiver - også for ekstern rekruttering utenfor kommunen Mer spesialisert kompetanse i kommunen Opprettholde lokalsenter tilbud der folk bor Synergier/utnyttelse av kapasitet (infrastruktur) og kompetanse Nedre digitale løsninger Mulig å overta statlig/ regional tjenesteproduksjon Tre kulturer som skal fusjoneres til én Harmonisering av tjenester Høyere terskel for å få tildelt tjenester Større avstander til noen tjenester Mulig sentralisering av administrative tjenester

28 Myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Myndighetsutøvelse Kapasitet Kompetanse Distanse Små forhold - oversiktlig og innsyn Små forhold - gråsoner Tilstrekkelig distanse - habilitet Tilstrekkelig kompetanse til å fatte gode beslutninger - faglig utvikling Mer attraktiv arbeidsgiver Blir Fjord kommune stor nok?

29 Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Demokrati Deltagelse Lokal styringsevne Identitet Statlig styring Oppgaveportefølje Nærhet og kjennskap Råderett over egne kraftressurser Tre ordførere høres bedre enn én ordfører Vanskelig å få folk til å stille på liste Mer tjenester under dirkete politisk styring - mindre IKS/KF Større makt ovenfor statlig/regionale myndigheter Bedre vilkår for politisk arbeid Bred politisk sammensetning fra hele Fjord kommune Beholde kommunale oppgaver Fortsatt råderett over egne kraftressurser Økt politisk og administrativ ledelseskraft Større (mental ) avstander til kommunen Enda vanskeligere å få folk til å stille på politiske lister Utvikle en felles identitet for den nye kommunen

30 Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Samfunnsutvikling Funksjonell utvikling Kapasitet Kompetanse Økonomisk soliditet Statlig styring Gjennomføringsevne - kjennskap gir mulighet for smidige løsninger Greier ikke å ta ut det potensialet som ligger i regionen i dag Sårbare på svingninger i økonomien og rammevilkår Liten påvirkning Stavangerregionen Nabokommunen kan bli vesentlig større enn dagens kommuner - generalistkommunen? Sterke sektorinteressers påvirkningskraft - vanskelig å stå i mot Mangfoldighet i bolig og næringstilbud Mer fleksibel og helhetlig arealplanlegging Ressurser til å bedrive samfunnsutvikling Lokomotiv for reiseliv, turisme og havbruk Regional samordnet og helhetlig næringsutvikling Ta i bruk (velferds)teknologi Kraft og tyngde gjennomføringskraft Naturressurser Endringen i seg selv er positivt Blir Fjord kommune stor nok? Nabokommunen kan bli enda større enn Fjord kommune Skre utvikling av kommunedelsentrene? Oppettholden frivilligheten? Lokale initiativ/ aksjonsdemokrati kan "drukne" i en større kommune

31

32 Konklusjon Ut fra resultater fra forskning om folk og folkevalgtes vurderinger av det lokale representative demokratiet kan en ikke si at store eller små kommuner i seg selv gir et bedre eller dårligere lokaldemokrati tvert imot er det mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Det gjelder både ansvarlig styre (om innbyggerne kan kontrollere styret), borgernært styre (om innbyggerne blir hørt), pålitelig styre (om innbyggerne har tillit til styret) og effektivt styre (om hva innbyggerne får igjen av styret). Materialet peker imidlertid på at store og små kommuner har ulike typer demokratiske kvaliteter. Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter.