Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune
|
|
- Oddvin Hansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig å kunne kakke på døra / sende mail / ringer / stoppe på butikken til ordfører og legge frem en ide eller fremføre sin sak. Personlig nærhet kan også være et demokratisk problem. o Ordføreren er ordfører på kontoret og ikke i butikkdøra eller på fest. - Følelsen av å kunne påvirke er viktigst. Fysisk avstand er av mindre betydning enn engasjementet. - Tilgjengelighet er viktigst. Måten en ordfører (også formannskap og kommunestyret) åpner for innspill er viktigst. Økt avstand kan også gi mindre engasjement. - Samhandling mellom frivillighet og politisk nivå kan bli vanskeligere i en større enhet. - For lokaldemokratiet er nærheten til de viktigste basistjenester som skoler og barnehager et grunnlag. Engasjementet er størst for det som er nærmest. Bygdeutvalg kan være ei god løsning som kan skape engasjement. 6 kommuner i NØ: En større enhet, gjerne dagens regionråd med utvidet makt og myndighet, vil kunne være en sterkere kraft ift påvirkning mot sentrale myndigheter. - Større myndighet til Regionrådet, vil vi det? Og hva gjør det med lokaldemokratiet når en avgir myndighet til dette organet? o Hva skal da være igjen av makt og myndighet i dagens kommunestyrer (kommunedelsutvalga??) - Påstand: det vil bli andre typer politikere, færre og bedre lønnet/godtgjort. Lengre avstand. - Ordfører som person vil operere på en annen måte i dag / dekke dagens kontakt, kanskje en stab med politiske rådgivere. Må ikke bli en gallionsfigur. - En må tenke andre måter å organisere lokaldemokratiet på. o Viktig med deltakelse fra alle bygder i politiske fora. o Det kan være en styrke for demokratiet at en danner frivillige organisasjoner rundt om i bygdene o Skepsis til kommunedelsutvalg, mer positiv til lokalutvalgsmodell. - Makta må fortsatt ligge i det politiske systemet. Partiorganene må møte folket.
2 Den demokratiske prosessen med å smelte sammen flere kommuner blir ressurskrevende. Her må dagens regionråd være et godt utgangspunkt for å sikre alle deler av regionen. Sentralisering er en stor utfordring generelt. I dag er Øversjødalen en utkant i dagens kommune, Tolga blir det evt i en annen organisering. Alle bygdene vil bli enda mer utkanter. Øversjødalen blir da helt borte.. Annet: En vil kunne se en utvikling mot ei tydeligere deling mellom kommunen og lokalsamfunn. Vil mere makt til kommunene gi større politisk handlingsrom og engasjement? En vil kunne flytte mere makt fra dagens regionale nivå. Dette må konkretiseres hvilke oppgaver og makt skal delegeres ut fra stat og fylke. Demokratisk styring av interkommunale ordninger er ikke optimalt og må bedres.
3 Tema: SAMFUNNSUTVIKLING: Spørsmål 4: Hvor skal kommunegrensene gå for å sikre best mulig samordnet utvikling i regionen? Delt oppfatning i gruppa, mange mente det er best å stå alene, men det er bedre å slå sammen nå, enn å bli tvunget sammen senere. Ca. halvparten av de frammøtte er for kommunesammenslåing. Rent økonomisk sett bør vi ha med hele Fjellregionen hvis vi først skal slå sammen, men det er stor frykt for utarming av utkantene ved en sammenslåing. Sterkt ønske om å beholde dagens bosettingsmønster. Tjenester for å holde på folk i fertil alder! I forhold til næringsutvikling er en felles oppfatning om at lokalt engasjement i dag har mer å si enn kommunale grenser. Framtidig utvikling og aktivitet er mer avhengig av folketallsutviklinga enn kommunegrenser. Konsentrasjon av politisk styring ved sammenslåing, vil man klare å fokus på hele storkommunen? - Et sterkt senter vil dra til seg, men fokus på sterkt omland vil denne trenden motarbeides. - Organisering ved småkommuner motarbeider sentralisering.. Store konstnader ved kommunesammenslåing, kjørekostnader, hjemmetjenester, Vi vil uansett være en liten kommune i antall innbyggere dersom vi slår sammen de omtalte seks kommunene. I forhold til attraktiviteten til Tolga som næringskommune eller bokommune, er det en samlet oppfatning om at kommunesammenslåing vil føre til senket annenhåndsverdi på både bolig og næringsbygg. Dette vil minske interessen for investering i Tolga ved kommunesammenslåing. Infrastruktur og plassering av institusjoner vil være svært viktig for utvikling av annenhåndsverdi. «Er det best med Nord-Østerdal, eller skal hele Fjellregionen være med?»: - Tolga, Tynset, Alvdal et alternativ. Alle seks samlet det andre. En stor og to små, ikke en stor og en liten. Mer krevende å stille til valg i storkommune. - Ved Fjellregion vil kommunen bli så stor at den må tenke egne distrikter, men kan fort drukne i fysiske avstander. «Ser dere noen ulemper ved dagens struktur?»: - Sårbarhet. I perioder er det vanskelig å rekruttere og holde på gode fagpersoner. - Svak politisk styring ved interkommunale samarbeid? Er dette kun en antatt sannhet?
4 - Begrenset kapasitet til å bygge ulike spesialiserte tjenester, ulempe med stor nærhet (relasjon). Stor enighet om redsel for nedsatt attraktivitet, både skole, kommunale plasser, institusjoner ved sammenslåing. Lokalt engasjement er svært viktig. Viktige momenter uansett sammenslåing: - Gode tjenester til innbyggerne - Ta vare på bosetting i grendene Lokaldemokrati handler ikke bare om hvor mange representanter man har, avgjørende med engasjement. Tynset vil naturlig ha flest repr. da de har flest innbyggere.. Naturlig at man kan få et bredere demokrati (koblinger til flere stortingsparti) ved en kommunesammenslåing, i dag er det kun Tynset som er repr. på stortinget. Spørsmål 5: Hvordan skal vi klare å styrke tettstedene i Tolga, Os, Alvdal, Rendalen og Folldal dersom Nord-Østerdal blir en storkommune? Viktig med et sterkt kommunesenter. Viktig med avklaring av strategier, lite tjent med «kretskamper» (eks. to regionale næringssjefer). Tydelige og gode strategier og styringsdokumenter motarbeider kretskamper og posisjonering. «Tror dere etablering av en stor kommune vil føre til mer sentralisert utvikling i og rundt Tynset?» - Stor enighet om «ja». «Skal vi opprettholde aktivitet i de tidligere kommunehusene i de tidligere kommunene?» - Man oppnår ingen rasjonaliseringsgevinster dersom man skal fordele små tjenester ut igjen de dagens kommunehus. Viktigere å tenke funksjon og tjenester. Felles oppfatning om at relaterte tjenester, som for eksempel kultur/landbruk/teknisk før samles for å skape gode tjenester. - Førstelinjetjeneste må være lokal, særlig i en overgangsfase. Lokale møterom for å kunne gjennomføre planleggingsmøter lokalt. Barnehage, barneskole er viktige å ha lokalt!! Spørsmål 6: Hvordan skal Nord-Østerdal få best mulig gjennomslagskraft i viktige nasjonale spørsmål? I forhold til politiske vedtak og satsinger vil det være en stor fordel med en samlet stemme framfor x antall ulike vedtak slik situasjonen er i dag.
5 - Få flere inn på stortinget!! Stortinget er viktige er kommunevalg. Lokalt engasjement. Tenk strategi. Slutninger: Viktig med gode tilbud jf. jobbpendling. Eksempelvis går det ringbuss i boligfelt rundt Tynset, mens det er dårlige busstilbud østover i kommunene... Viktig å fremstå som en region som er sterk internt og som står samlet utad! Folk inn på stortinget. Sikre kvaliteten på tjenestene! - Styrket regionråd!? svært Infrastruktur og institusjoner - Infrastruktur og institusjoner! Gode kollektivtilbud. Frykt for annenhåndsverdi både for boliger og næringsbygg. Viktig på se hele regionen, eks. Hamran og Bunåva - disse ville antakelig ikke blitt utbygget i en storkommune. Svært viktig med gode møteplasser og kvalitet på tjenester.
6 Tema: MYNDIGHETSUTØVELSE: Det var et gjennomgående trekk hos de fleste grupper at kommunestørrelsen ikke nødvendigvis hadde noen påvirkning på, eller stor betydning for myndighetsutøvelsen. Det viktigste var profesjonelle saksbehandlere med fokus på likebehandling, og bevisst forhold til sin rolle som myndighetsutøver. Det er viktig å ha et bevisst forhold til habilitet. Gjelder også politikere. En gruppe var noe avvikende i sitt svar, da de mente at det når det gjaldt myndighetsutøvelse var det klare fordeler med å være en større kommune i forhold til mulighet for likebehandling. De nevnte spesielt arealplansaker og dispensasjoner (generelt, ikke Tolga kommune spesielt). Enhver sak skal være fullstendig utredet. Skal ikke være nødvendig med god lokalkunnskap da alt skal ligge ved saken. Dette kan være spesielt vanskelig på enkelte områder, og utfordringene ligger både hos politikere og administrasjon. Likebehandling er viktig. I mange tilfeller kan en ikke kreve en annen saksbehandler, da det er få ressurser å spille på. Mer interkommunalt samarbeid kan være en løsning, men det går en grense for hvor mye som kan flyttes ut. Nærhet er på godt og vondt. Alle gruppene så svakheten ved at det kunne bli for lite og nært mht saksbehandling og myndighetsutøvelse på enkelte områder ( en og samme som skal utrede og fatte vedtak). Gruppene mente imidlertid gjennomgående at det var god nok kompetanse på feltet, men at det var sårbart når det var så lite miljø. Gruppene mente gjennomgående at det var profesjonelt nok nå, oppleves ikke som et veldig stort problem generelt. Men, kan oppleves også i politikken Kvalitet i tjeneste har gjort at enkelte tjenester er flyttet inn i interkommunale ordninger også pr i dag.. Barnevern ble nevnt av flere grupper som eksempel på det. Saker må vurderes uansett om en sitter nært eller fjernt. Profesjonalitet viktig, uansett nært eller fjernt. Ved en større kommune vil det være flere å velge mellom ved saksbehandling. Mindre kommuner er mer avhengig av tverrfaglig samarbeid. Lite valgfrihet i en liten kommune, når kun en på de enkelte fagområdene. Det går en grense for antall interkommunale tjenester. Makt og myndighet blir utvatnet.
7 Tema: TJENESTEYTING Spørsmål 1: Hvordan skal vi få til gode tjenester i vår region? Samarbeidsløsninger/ interkommunale løsninger vil gi gode tjenester Konkurrere på bokvalitet, langsiktighet ved boligbygging, levende lokalsamfunn Spørsmål 2: Vil tilgjengeligheten til kommunale tjenester bli påvirket dersom Tolga blir del av en stor kommune? JA På hvilken måte? dersom en likevel må kjøre en bit, kan en likegodt kjøre til et annet sentrum tilgjengeligheten kan bli bedre dersom åpningstider på offentlige kontorer blir bedre eldre og en del andre grupper er ikke så mobile og trenger tjenester nær seg Er det positivt eller negativt? Kompetanse, fagmiljø kan være bedre, større Tomme lokaler i sentrum, negativt Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får Hvilke tjenester er det viktig er nærme innbyggeren, og hvilke tjenester kan ligger lengre unna? En må skille mellom hverdagens behov for tjenesteyting (som en ønsker lokalt) og de tjenester man trenger å få løst en gang i blant(kan ligge lenger unna fysisk) Barnehage der du bor, barneskole Lokalt pleie- og omsorg; både, hjemmesykepleie og institusjon
Agenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerDet forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerFokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerFolkemøte om kommunereformen. Kommunereform i Nord-Østerdal/ Sør - Østerdalen Rendalen kommune 30. Mars 2016
Folkemøte om kommunereformen Kommunereform i Nord-Østerdal/ Sør - Østerdalen Rendalen kommune 30. Mars 2016 Kommunereformen Behandlet i Stortinget i juni 2014 Hovedmål Gode og likeverdige tjenester til
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016
1 Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Engerdal kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson
DetaljerKOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL
KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL Borgan Foto: Steinar Johansen ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati
DetaljerPresentasjon - Gruppearbeid
Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerHøringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser
Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater 44 besvarelser Oppgi andre kommuner Hemne (3) Rennebu (1) Halve Skaun (fra Børsa og vestover) (1) Surnadal (2) Hva er viktigst for deg/dere når
DetaljerHobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3
DetaljerUTREDNINGER OG NOTATER
UTREDNINGER OG NOTATER Mandat fra kommunestyrene mars 2015 Statusbeskrivelse av dagens situasjon Fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv 4 kommuner En ny kommune FELLESTREKK I RAPPORTENE: Fordeler ny
DetaljerKommunereform Nord-Østerdal. Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016
Kommunereform Nord-Østerdal Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016 Kommunereform Nord-Østerdal Den største ulempen med demokratiet er at bare opposisjonspartiene vet hvordan landet skal styres. (Sitat: ukjent)
DetaljerRennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerMøte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerNy kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,
Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, geir.almlid@kdu.no Surnadal/Molde, 6.-7.januar 2016 Innhold Kommunereformen mål og skepsis Samfunnsutvikling og tjenester Mulige løsninger
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
Detaljeri Rendalenkommune 5/ Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole. Rendalen 7. juni 2016.
W i Rendalenkommune 5/ Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole. Rendalen 7. juni 2016. (_ å Gruppearbeid for 10. klasse ved Fagertun skole tirsdag 7. juni 2016. Klassen var inndelt i 4 grupper.
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerFORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:
FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte
Detaljer978-82-7401-998-0 1 Regjeringen ønsker å overfører flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår Kommunen har ikke utfordringer når det gjelder å håndtere stadig
DetaljerVelkommen. til seminar. 1. mars 2016
Velkommen til seminar http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 1. mars 2016 Målsetting Bredere innsikt i kommunereformen og de alternativene vi inngår i: For det videre arbeidet med prosessen
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerSalten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerRÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING
RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerVelkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,
Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016
Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Stor-Elvdal kommune 27. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson
DetaljerIntensjonsavtale for Rjukan kommune
Intensjonsavtale for Rjukan kommune Foto: Trond Stegarud Innledning Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerKommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.
Kommune reformen Båtsfjord kommune Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal
DetaljerForeløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015
Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerNamdalseid ungdomsråd
Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker
DetaljerÅ bygge en kommune Erfaringer fra Re
Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke
Kommunereformen Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke AGENDA 1. Fylkesmannens mandat 2 Målene med reformen 3 Prosessen 4 Vurderingene kriterier 5 Status vedtak
DetaljerHva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune
Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og
DetaljerKvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.
2016 Kvalsund & Hammerfest kommuner INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.2016 Innledning Det er enighet i Kvalsund og Hammerfest kommuner
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerLandskonferansen for regionråd 2011
Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerKulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten
LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten Gruppe 1 Nærhet Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet
DetaljerARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON. Møte forhandlingsutvalg, kommunereform
ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON Møte forhandlingsutvalg, kommunereform 01.12.2016 ARBEIDSGRUPPE 1: Guri Bråthen leder Tove Beate Skjolddal Karlsen Bjørn Iddberg Svein Håvard Korshavn Leif Waarum
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannens stab
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1554-0 Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 04.05.2015 Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato
DetaljerFELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN OPPSUMMERING AV GRUPPEARBEID Rudi Gard 19.11.15 Gruppe 1: Sammen skape et realistisk fremtidsbilde. Større fagmiljø. Høyere kompetanse. Attraktiv
DetaljerKommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?
Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering? Presentasjon for kommunestyret 23.04.15 Telemarksforsking, v/ Kjetil Lie 1 «Indrefileten» som er under lupen 2 Utredningsalternativene og -temaene
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerOppsummering av hovedfunn
2 Oppsummering av hovedfunn Hovedfunn (I) Tilknytning til steder Innbyggerne føler jevnt over svært sterk tilknytning til området de bor i 9 av 10 føler sterk tilknytning til Nordre Land 8 av 10 føler
DetaljerFROGN OG KOMMUNEREFORMEN
FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
Detaljer:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og
:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK 5m
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerAudnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret
Audnedal kommune Arkivsak: 2013/583-62 Arkiv: 020 Dato: 05.06.2015 Saksbeh.: Kjell Olav Hæåk SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Strategisk plangruppe 11.06.2015 Kommunestyret 25.06.2015 Kommunereformen
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerInnbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.
Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
Det kommunale * Jeg som fyller ut dette skjemaet er Rådmann/adm.sjef Informasjonsansvarlig/kommunikasjonsdirektør e.l. Ordfører Annet 2 * Hvilken administrativ struktur har kommunen? Resultatenhetsmodell/tonivåmodell
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerFelles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS
Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november 2015 Arild S Stana, KS-Konsulent AS Om kommunereformen Samfunnsmessige endringer med betydning for kommunestrukturen Store endringer
DetaljerKommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift
Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre
DetaljerOppdrag kommunereform RINDAL
Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,
DetaljerOppdrag kommunereform. Aure
Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerNye Molde kommune. Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Nye Molde kommune
Nye Molde kommune Hvordan jobber vi for å sikre lokaldemokratiet? Litt om bakteppet/ prosessen frem mot avtaler Romsdal Regionråd utredet samlet Samfunnsutvikling jobbet sammen om det over flere år Del
DetaljerFaglige perspektiver på kommunereformen
Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori
Detaljer