RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/ Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato Rådmannens innstilling: Den framlagte utredningen vedrørende kommunereformen tas til etterretning. Bystyret har i tidligere vedtak bestemt at fire alternativer skal utredes. Bystyret ber rådmannen legge fram en egen sak om videre utredningsarbeid. Her må det det bla. avklares spørsmål knyttet til organisering av dette arbeidet, framdriftsplan og ressursbruk.

2 Vedlegg: Kommunereform, utredning Risør kommune. Dokumentet finnes på kommunens hjemmesider, se Politikk Dokumenter og linker til politisk behandling. Kort resymé Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget våren 2014 ble det understreket at alle kommuner har et utredningsansvar. I vedlegget er rådmannens forslag til utredning om Risør kommune. Utredningen er basert på veilederen Veien mot en ny kommune samt felles mal for kommunene i Østre Agder og beskriver situasjonen i dag og mot år Saksopplysninger I Sundvolden-erklæringen (2013) ble de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre enige om at Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Samtidig ønsker regjeringen at flere oppgaver skal overføres fra stat og fylkesnivå til større og mer robuste kommuner: Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen (Prop. 95 S 2013/2014): Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Disse målene er førende for kommunenes arbeid. Kommunereformprosessen er behandlet flere ganger i Risør bystyre, sist i bystyremøtet 29. januar (sak 2/15). Saken omhandlet hvilke utredninger som skal gjøres i Risør kommune. Bystyret vedtok følgende (sak 2/15, enstemmig vedtak): I forbindelse med kommunereformen vil det i Risør kommune gjøres utredninger med følgende alternativer: 1. Opprettholdelse av dagens kommune, men med vurdering av grensejusteringer 2. Sammenslutning av Risør, Gjerstad og eventuelt Kragerø 3. Sammenslutning av Risør, Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand 4. Sammenslutning av de sju kommunene i Østre Agder, det vil si Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Åmli og Grimstad. Der det er naturlig søkes samarbeid med aktuelle nabokommuner i utredningsarbeidet. I vedlegget er rådmannens forslag til utredning for alternativ 1, nemlig opprettholdelse av dagens kommune, men med vurdering av grensejusteringer. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan de andre utredningene skal gjennomføres, men det vil kreve samarbeid med de aktuelle kommunene. Fylkesmennene har en sentral rolle i kommunereformarbeidet, men rådmannen har også samarbeidet med Østre-Agder kommunene. Det er utarbeidet en felles mal for utredningene i Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Åmli, Arendal, Grimstad og Risør. Froland har valgt å ikke delta i reformarbeidet. Utredningsmalen er basert på dokumentene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og tar for seg de fire overordnede temaene i reformen: 1. Tjenesteleverandør,

3 2. Myndighetsutøver, 3. Samfunnsutvikling, 4. Demokratisk arena. I tillegg er alle kommuner bedt om å vurdere de ti kriteriene fra ekspertutvalget til kommunereformen (2014). Kommunene i Østre Agder-samarbeidet jobber etter følgende framdriftsplan: Våren 2015: Hver kommune lager sin utredning om kommunen i dag og i Høst 2015: Vurderinger og samarbeid om felles utredninger med aktuelle kommuner. Våren 2016: Kommunale vedtak om sammenslåinger. Våren 2017: Proposisjon til Stortinget om en helhetlig kommunestruktur. En rekke personer med variert kompetanse har vært involvert i utredningsarbeidet. Ad-hoc-utvalget for kommunereformen har vært informert om prosessen og utfordringer i arbeidet. Det har vært orientert om utredningen i Rådmannens ledergruppe og på ledermøtene. Rådmannen og kommunalsjefene har jevnlig bidratt med innspill. En intern gruppe bestående av fire personer har bidratt innen temaene Interkommunalt samarbeid og Risør kommune Ordfører har kommet med gode innspill, spesielt i forhold til hvilke temaer som ikke behøver omtales så grundig, men hvor det i stor grad er politiske vurderinger som må tas i den videre prosessen. Ordfører har skrevet en politisk innledning til utredningen. Kommuneplanen er brukt som viktigste kilde i arbeidet. Denne ble enstemmig vedtatt i bystyret i september 2014, og er dermed en helt oppdatert plan. I kommuneplanarbeidet var det en omfattende medvirkningsprosess, både med befolkning, grunneiere, politikere, regionale/statlige myndigheter og internt i administrasjonen. Økonomi Det er ikke avsatt midler til utredningsarbeid om kommunereformen i Risør kommune. Det har heller ikke påløpt seg direkte kostnader, i og med at utredningen er et internt arbeid. Østre Agder samarbeidet har søkt om midler fra fylkesmannen og har fått kr. I tillegg har Østre Agder selv bidratt med noe, slik at det til sammen er satt av kr til kommunereformen. Noen av disse midlene skal gå til samlinger og møter, men det er tenkt at det skal etableres en nettløsning for informasjonsformidling, at det skal brukes konsulent til prosess og informasjon/bistand til kommunene under utarbeidelse av kommuneutredinger og prosessbistand til kommuner som ønsker å bli del av en eller flere nye kommuner. I tillegg er det satt av kr til undersøkelse vedrørende befolkningens synspunkt knyttet til kommunestrukturreformen. Dette framgår av et referat fra styremøtet i Østre Agder fra januar 2015, men det er noe uklart om hvordan det kan søkes om disse midlene eller hvordan de skal fordeles. Risør kommune vil fortsette utredningsarbeidet til høsten, men da i samarbeid med andre kommuner. Det kan være aktuelt å bruke konsulent til deler av dette arbeidet, men det er ikke avklart hvorvidt dette skal finansieres internt eller gjennom Østre Agder. Rådmannen kommer tilbake til dette. Etter hvert vil det også være viktig å bruke mer ressurser på informasjons- og medvirkningsarbeid, men dette må også rådmannen komme tilbake til senere. Kommuneplan Risør bystyre vedtok kommuneplanen i september En viktig erkjennelse i kommuneplanen er at en kommune som Risør er en del av et større hele, både en region og en landsdel. Planen tekker inn

4 regionale perspektiver på en systematisk måte, både i beskrivelse og veivalg videre. Regional utvikling er ett av tre satsingsområder. Det er to delmål som særlig skal bidra til regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Mye av innholdet til kommunereformen og de konkrete bestillingene har kommet etter at kommuneplanen ble skrevet. Imidlertid kan det sies at kommuneplanen viser en framoverlent og offensiv kommune som ønsker å bidra til en sterk region: Utvikling av interkommunalt samarbeid, regionalt samarbeid og eventuelt kommunesammenslåing blir stadig viktigere når kommunenes ansvar utvides og blir mer komplisert. Hovedmålsettingen (Vi skal vokse), satsingsområdene og delmålene bygger opp under dette. Det er naturlig at Risør kommune hensyntar kommuneplanens målsettinger i det videre arbeidet med kommunereformen. Folkehelse og levekår Folkehelse og levekår er temaer i utredningen, men belyses på et overordnet nivå. Klima og miljø Klima og miljø er temaer i utredningen, men belyses på et overordnet nivå. Vurderinger Utredningen gir et overordnet bilde på Risør kommune i dag, på utfordringer og muligheter, sterke og svake sider. I tillegg ser utredningen framover på hvordan kommunes situasjon kan være i Hovedutfordringene i Risør kommune er knyttet til samfunnsutviklingen og spesielt befolknings- og næringsutvikling. De forsterkes ved at våre nabokommuner og region har de samme hovedutfordringene. Kommunen leverer i stor grad gode tjenester til sine innbyggere og opplever ikke spesielt store utfordringer knyttet til myndighetsutøvelse (habilitet, rettsikkerhet). Det er utfordringer knyttet til å skaffe rett kompetanse, spesielt innen helse/omsorg/barnehage-områdene, men utfordringene ser ikke ut til å være større i Risør kommune enn i andre sammenlignbare kommuner. Utredningen viser at antallet interkommunale samarbeid har økt de siste årene, blant annet som en konsekvens av flere komplekse oppgaver og krav til rimelige og effektive løsninger. Eksempelvis har Risør kommune nylig fått felles kommuneoverlegestilling med Tvedestrand kommune og felles byantikvarstilling med Kragerø kommune. Interkommunale samarbeid kan ha positive konsekvenser for fagmiljø, kostnader og effektivitet, men kan ha ulemper i forhold til demokratisk styring, politisk kontroll samt mer byråkrati. Det er komplisert å vurdere kommunens utfordringer i Det er usikkerhet knyttet til befolkning, samfunnsutvikling, teknologi og bosettingsmønstre. I tillegg er det mangel på forskning og objektiv, faktapreget kunnskap. I denne utredningen er det kun gjort enkle analyser av hvordan situasjonen kan være i Når kommunen skal samarbeide med andre kommuner om det videre utredningsarbeidet, vil det jobbes enda mer med framtidsscenarioene, og dermed vil en også tydeligere vise konsekvensene for Risør kommune. I utredningen er det gjort en enkel vurdering av eventuelle grensejusteringer. Det er tatt med forslag til avgrensning samt noe fakta om innbyggertall og infrastruktur. Rådmannen har ikke konkludert i saken fordi det må gjøres mer utredningsarbeid før en eventuell beslutning. Blant annet kreves godt samarbeid med aktuell nabokommune samt omfattende medvirkning/involvering av innbyggerne det

5 gjelder. Grensejusteringer kan ha samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser og må eventuelt vurderes nærmere. Det gjenstår arbeid på tre svært ulike sammenslåingsalternativ som må utredes i løpet av de neste månedene. Det er krevende å gjennomføre utredningene, både fordi det innenfor mange tema mangler forskning/faktaorientert kunnskap og fordi det krever godt samarbeid og tilstrekkelig kapasitet hos alle kommunene. I tillegg er det kommunevalg i september 2015, noe som innebærer at det kommer nye politikere i kommunestyrene. Muligens vil de nye politikerne ha andre synspunkter på hvilke alternativer som skal utredes, både i vår kommune og samarbeidskommunene. For befolkningen er det også krevende å opparbeide kunnskap og engasjere seg i en samfunnsdebatt om tre ulike sammenslåingsalternativ. De store valgmulighetene og usikkerheten i prosessen bidrar muligens til at det er vanskeligere å engasjere seg i kommunereformprosessen. I Risør kommune vil arbeidet med kommunereformutredningene medføre redusert kapasitet til å håndtere andre oppgaver innen overordnet planlegging og samfunnsutvikling. Det kan være aktuelt å bruke konsulentbistand, men dette må avklares i det enkelte utredningsalternativ. Fram til nå har ikke Østre-Agder-samarbeidet fungert optimalt med tanke på å være en drivkraft i sju-kommuners alternativet, men det er avsatt noen midler til utredningsarbeid. Selv om kommunereformen har foregått noen måneder nå, har det fra rådmannens side først og fremst vært jobbet internt med å skrive en kunnskapsbasert utredning. Denne vil fungere som et viktig faktaog diskusjonsgrunnlag i den videre prosessen, både mot kommunens innbyggere og andre kommuner. I det videre arbeidet bør det legges mer vekt på medvirkning og informasjon til innbyggerne, både for å øke kunnskapen og bidra til mer engasjement og samfunnsdebatt. Dette er spesielt viktig for den politiske aktiviteten. Rådmannen har fremmet egen sak om folkeavstemming/innbyggerundersøkelser, og denne omtaler nærmere medvirkningsarbeidet til kommunereformen. Rådmannens konklusjon Den framlagte utredningen vedrørende kommunereformen tas til etterretning. Bystyret har i tidligere vedtak bestemt at fire alternativer skal utredes. Bystyret ber rådmannen legge fram en egen sak om videre utredningsarbeid. Her må det det bla. avklares spørsmål knyttet til organisering av dette arbeidet, framdriftsplan og ressursbruk.