Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten
|
|
- Krister Gulbrandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten Gruppe 1 Nærhet Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet > ombudsmann Kort avstand mellom enheter Politikere tetter på lokale forhold Mulighet til å påvirke framtiden Tett kontakt ordfører, eksempel 100 åringen Større fagmiljø Løse morgendagens utfordringer bedre sammen Felles plan for transport/areal Attraktiv som arbeidsgiver Profesjonell tjenesteyting Manglende faglig kompetanse Få heltidspolitikere For stor nærhet For lite perspektiv Manglende helikopterperspektiv Arbeidsgiveransvar Kapasitet Avstand til beslutninger lengre Mindre deltakelse Færre folkevalgte Stor byråkrati Ikke felles mål Bakstreverske holdninger Større fremmedgjøring Ingenting er som det engang var, og det har det heller aldri vært (Piet Hein) Gruppe 2 Deltakerdemokrati Engasjement fra innbyggerne Lokal identitet Samarbeid (interkommunalt) Løse oppgaver på bedre måte Større fagmiljø gjør at TTT reduseres Gir mer makt tilbake til kommunestyrene (mindre interkommunalt samarbeid) Felles politisk strategi og visjon (for et felles bo- og arbeidsmarked) Bedre eierstyring på større (interkommunale selskaper) Samarbeid > en trussel for lokaldemokrati (interkommunalt) Planlegger hver for seg Avmakt TTT = Ting Tar Tid Tid til politikk Færre politikere Mer administrativ styring Større avstand Mindre engasjement Identitet Sentralisering Tid til politikk 1
2 Gruppe 3 Felles lokal kunnskap Felles nærhet mellom innbyggere og politikere / administrasjon Randaberg + Gjesdal sterk lokal identitet Vi vet hva vi har Felles flere politikere med frikjøp til å bruke tid på politikken Lettere å ta vanskelige valg pga større avstand & mer profesjonalitet Kunne få påvirke også utenfor nåværende kommunegrense du bor, jobber, bruker servicetilbud i Færre habilitetsproblemer Bydelutvalg høre grasrota Felles manglende samsvar mellom kommunen du bor i, jobber i og bruker tjenestetilbudene i. Vi kan ikke påvirke dem. For mange hobbypolitikere (uten frikjøp) For lite tid til å sette seg inn i saker Avstand til politikere øker Innbyggerlegitimitet det er ikke oss lengre Vi vet hva har, men ikke hva vi får Vi risikerer en veldig stor superkommune med Sola, Sandnes, Randaberg, Stavanger vs de andre som sa blir små miniputter Mer tro på samarbeid enn sammenslåing Innbyggerprosess må ha med innbyggerne, informasjon er viktig Gruppe 4 Lett tilgjengelige politikere God lokal kunnskap Flere politikere/folkevalgte Bedre rekruttering Ungdomsorganisasjoner Stimulere organisasjoner og enkelt personer til å ta kontakt Lettere/laverw terskel for å ta personlig kontakt Enklere å ha oversikt over flere sektorer Sterkt lokal identitet skaper engasjement Større politisk innflytelse på IKS ene Skape ny identitet, eks. Jæren Større helhetsperspektiv Større innflytelse mot sentrale myndigheter Flere heltidspolitikere (sektor politikere) Større muligheter for å rekruttere politikere fra andre grupper (høyere status) Lettere rekruttering Størrelse som stemmer med bo/arbeid Større folkevalgt styring Kan være nære bånd/inhabilitet Interkommunale samarbeid For mye konsensus / lite dynamikk Tidkrevende politisk koordinering på tvers av Har ikke et felles talerør fra kommunene til sentrale myndigheter Manglende fremdrift i store regionale prosjekt Uklare politiske skillelinjer Svar regional identitet Heltidspolitikere Karrierepolitikere Sektorpolitikere Større avstand til folkevalgte Sterkere administrativ styring Mer byråkrati Lavere valgdeltakelse Mindre engasjerte innbyggere Lokal aksept Fremmedgjøring de/oss Lokalkunnskap forsvinner Manglende forankring 2
3 Gruppe 5 (Forkortelser : T = Time, K = Klepp, Stvg = Stavanger, Sand = Sandnes, Gjesd = Gjesdal) Hå har fått politikerstyring, ta vare på den Jærske ånden, har handlingsrom T god valgdeltakelse, kunnskap og engasjement om lokalmiljø, identitet til lokale plasser/bygda ikke til kommunen K sterk valgdeltakelse og god politikerstyring/ påvirkning Stvg. sterk historisk lokal identitet, politikerstyring utover geografisk grense, etter samfunnsoppgaver/internasjonalt/ regionalt Sand stigende lokal identitet Sola enkelt for innbyggere å delta i demokratiet / komme inn på kom.styret, kort vei fra beslutning til utøvelse Gjesd god politikerrespons fra innbyggerne Mer profesjonaliserte politikere Får mer styring i politisk valgte organer i stedet for sterke selskap Bedre jordvern & arealpolitikk ser helhet Mindre byråkrati / enklere beslutningsprosesser Mer helhetlige beslutninger der innbyggernes daglige geografiske liv stemmer bedre med kommunegrenser Gjør oss sterkere i en nasjonal sammenheng (mot Østlandsmakten) Enkelte, upopulære ting kan vøre enklere å beslutte (litt tøffere politikere) Gjesd sterk vekst presser politisk styring T få tilstrekkelig kompetent personell K får tilstrekkelig kompetanse Stvg for sterk styring i selskap vanskelig å se politisk helhet/låser pengene og lager spesialiserte heltids politikere, kommunegrensene stemmer ikke med folks daglige geografiske området (og behov) Hå sliter enda med forrige eform (50 år siden) Sola nære forhold gjør det vanskelig med upopulære beslutninger, rammes legg av habilitet + konflikter, kan bli for detaljfokusert, utfordring å være profesjonell eier Sand bydelspreg enkelt steder, vanskelig når til tider uklar politisk styring (kvasiparalamentarisme) Felles små forhold med sterk kjennskap og vennskap, viktige politiske beslutninger tas i interkommunale selskaper i stedet for i kommunen Heltidspolitikere (som vi aldre får ut ) Vanskeligere for innbyggerne å ta kontakt med ordfører Dårligere lokalkunnskap Kan bli dyrere politisk styring (om det ikke holdes under kontroll) Lokal identitet og initiativ kan bli svekket (miste Jærske ånden) Får vi med innbyggerne ikke lage misfornøyde kunder, skjønner de hvorfor? 3
4 Gruppe 6 Kort avstand politikere innbyggere Identitet, historisk og geografisk Kjent og innarbeidet struktur Velutviklede samarbeidsstrukturer (lokalt tilpasset tjenestetilbud) Sterkere Jær-identitet Sterkere region, større politisk gjennomslagskraft Se og fatte mer helhetlig (næring, samferdsel, arealplan) Raskere beslutningsgang Politiske partier blir tydeligere (Manglende fagkompetanse) Mister demokratisk styring ved interkommunale selskap (dissens i gruppa) For liten mulighet til frikjøp av politikere Vanskelig å rekruttere politikere i små For liten distanse politikere administrasjon - borgere Større avstand mellom politikere og borgere Lokal identitet Mindre velgerpåvirkning på personvalg Manglende fokus på mulighetene Hvor skal vi hen? Gruppe 7 Felles - nærhet til innbyggerne (Sandnes) Stvg.+Sandnes - godt utvikla lokaldemokrati bystyret + bydelsutvalg Rask gjennomføring av vedtak i mindre Sterk identitet lokal/kan være mindre enn kommunen, regional (ikke enhetlig) Kjenner geografien Felles styringsform (FSK modellen) Større faglig kompetanse Tydelig stemme mot sentrale myndigheter Felles nye muligheter for nye møtearenaer politikere/innbyggere Ny politikerrolle mer overordna/ strategis styring Helhetlig planlegging Større oppgaveportefølje Mindre byråkrati Bygge felles identitet Mange IKSer o.l. Kjennskap og vennskap i små kan føre til særbehandling, vanskelig å ta upopulære beslutninger Små statlig overstyring Lav valgdeltakelse Avstand til innbyggerne blir større jo større kommunen er Stvg. - redusert demokrati Stvg. profesjonalisering av politikerrollen Færre politikere med mer makt Små oppleves å bli slukt av de store Større avstand til innbyggerne Enda lavere valgdeltakelse Færre som engasjerer seg i politiske partier 4
5 Gruppe 8 Sandnes og Hå folkevalgte tilgjengelige for innbyggerne Stvg proffe folkevalgte med tid og ressurser til innbyggerne Flere lokalkunnskap om egen kommune Flere kort vei til beslutning Randaberg innbyggernes påvirkningskraft er stor Gjesdal bydeler med reell makt, styrke små lokale identiteter Sandnes mer makt og myndighet til kommunalt nivå Flere flere frikjøpte folkevalgte, ressurser til å involvere grupper av innbyggere som ikke deltar Alle direkte folkevalgt styring av dagens interkommunale samarbeid Randaberg + Klepp få frikjøpte folkevalgte, lite tilgjengelige for innbyggerne Gjesdal små grupper kan så utforholdsmessig innflytelse Sandnes lite makt til lokalt nivå Stvg. stort og ugjennomtrengelig byråkrati Flere kjennskap og vennskap, habilitet svekket politisk gjennomslagskraft pga for stor nærhet Randaberg + Sandnes fylkeskommunen opprettholdes Klepp ulike kulturer som kan vare lenge Alle mindre mangfold blant folkevalgte pga fulltidsfolkevalgte (mangler næringsdrivende etc) Gruppe 9 Frivillighet Time/Gjesdal pris for lokaldemokrati Kort veg til folkevalgte (gruppemøter, tlf) Ombudsrollen viktig! Folkevalgte like å bli kontaktet av innbyggerne Høy demokratisk bevissthet Vanlige folk som er folkevalgte (vanlig jobb ved siden av) Nærhet mellom leverandør og bruker Samarbeid på tvers av kommunene Sammenligne (konkurrere med andre nabo ) Mindre statlig styring Mer profesjonelle folkevalgte Bedre politisk styring (flere jobber for det samme) Kan dempe geografiske stridigheter Større innflytelse nasjonalt/ internasjonalt Fagfelt ekspertise (barnevern, PPT) Vanskelig å ta de upopulære avgjørelser nærhet til de det gjelder Interkommunale selskap kan ta beslutningsprosesser bor fra kommunestyrene For lite politisk spredning i styrer etc. Kostbart demokrati (både adm. og folkevalgte) Habilitet ( alle kjenner alle ) Store spise opp de små Identitet Mindre valgfrihet Mindre variasjon ting blir strømlinjeformet Lekprinsippet truet Politikere kun fra se største plassene 5
INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET
Ordføraren Dato: 05.12.2014 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-13 Journalpostid.: 2014029964 Dykkar ref.: INNKALLING TIL MØTE I JÆRRÅDET Til: Ordførar, varaordførar og rådmann i Klepp kommune Ordførar,
DetaljerFokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
DetaljerKulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten
FUNKSJONELLE SAMFUNNSUTVIKLER ROLLEN Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten Gruppe 1 Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Sentrumsutvikling
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerDet forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerRennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
DetaljerFORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:
FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
Detaljer1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
DetaljerKommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?
Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre? Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat 214 215 216 Oppstart, saker i alle de åtte
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerLokaldemokrati og kommunereformen
Lokaldemokrati og kommunereformen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Trondheim, 25. september 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerKommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune
Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune Prosessledere fra KS-Konsulent: Kari Anne Hoff og Åsbjørn Vetti Innledning Ekspertutvalget har trukket fra 10 kriterier for en god kommunestruktur.
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerP R O T O K O L L FOR KOMMUNEREFORMUTVALGET
NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR KOMMUNEREFORMUTVALGET Møtedato: 04.02.2015 Fra kl. 12.00-14.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg. Rådhuset Fra saknr.: 1/15 Til saknr.: 1/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerGruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerNærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?
Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner? Flekkefjord 29.02.16 Prosessveileder Dag Petter Sødal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Etablering av nye kommuner hva skjer med lokaldemokratiet?
DetaljerFylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
DetaljerFROGN OG KOMMUNEREFORMEN
FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,
DetaljerKOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne
DetaljerNy kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver,
Ny kommune med desentraliserte strukturer? Geir Almlid Seniorrådgiver, geir.almlid@kdu.no Surnadal/Molde, 6.-7.januar 2016 Innhold Kommunereformen mål og skepsis Samfunnsutvikling og tjenester Mulige løsninger
DetaljerFELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN OPPSUMMERING AV GRUPPEARBEID Rudi Gard 19.11.15 Gruppe 1: Sammen skape et realistisk fremtidsbilde. Større fagmiljø. Høyere kompetanse. Attraktiv
DetaljerHva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?
GRUPPEARBEID Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess? Hva skal til for at dette skal være interessant for vår kommune? Hvilke områder og temaer er våre innbyggere mest opptatt av? Hva er våre verste
DetaljerKommunereform - Status
Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerKommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
DetaljerOppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune
Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerRelevante bakgrunnsdokumenter
Relevante bakgrunnsdokumenter Jærrådets utredningsrapport Tilleggsrapport Stavanger, Rennesøy og Finnøy Rapporten «Kommunereformen og øykommuner uten landfast forbindelse «Rapporter fra innbyggerundersøkelser
DetaljerNærdemokrati i den nye kommunen. Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling
Nærdemokrati i den nye kommunen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Oslo, 28. februar 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere
DetaljerLokaldemokrati og kommunereformen
Lokaldemokrati og kommunereformen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Molde, 11. november 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere
DetaljerER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.
ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL
DetaljerGruppearbeid 1: Hva kan vi gjøre for å lykkes med å sette innbyggeren i sentrum?
Nye Lillestrøm kommune - Oppsummering av innspill fra politikerseminar om politisk organisering 3. mai 2018 Innledning Oppsummeringen tar utgangspunkt i avholdte gruppearbeider, slik den ble oppsummert
DetaljerKommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerLokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt
Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerSWOT analyse. Hvordan lykkes med SAM-kommuneforsøket/prosjekt? GRUPPE 1
GRUPPE 1 KOMPETANSE BEDRE RESSURSUTNYTTELSE STØRRELSE ANTALL INNB. BEDRE TJENESTER GEOGRAFI GOD POLITISK STYRING AV IKS BESLUTNINGSDYKTIGHET FÅ NYE OG INTERESSANTE OPPGAVER ERFARING MED IKS STØRRE TYNGDE
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerFærre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010
Foto: Jo Michael Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Prosjektdirektør Inger Aarvig, NHO Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000
DetaljerKOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL
KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL Borgan Foto: Steinar Johansen ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerPresentasjon - Gruppearbeid
Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerKOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?
KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER
DetaljerSak 3 Kommunereformen Rapport fra felles utredningsarbeid, beslutningsgrunnlag for videre fremdrift.
Ordføraren Dato: 27.5.215 Arkiv: 2 Vår ref (saksnr.): 21434443 Journalpostid.: 21513876 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Møtereferat frå møte i styringsgruppa 27. mai 215 Møtenr: 2 Møtedato: 27. mai 15 Tidspunkt:
DetaljerKommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy
Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
DetaljerMøteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune
Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Onsdag 4. mars 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 TIL BEHANDLING: Sak 1 Godkjenning av innkalling
DetaljerPolitikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog
Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?
DetaljerFramtidens kommunestruktur
Framtidens kommunestruktur Høstkonferansen 2012, Haugesund Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744 kommuner 1930-1957: Antall kommuner relativt stabilt 1958-1967: Scheikomiteen.
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerBærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
DetaljerØkonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring.
Behandling i Flatanger Formannskap - 12.03.2013 Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens
DetaljerSeminar 3 februar Kommunereform. - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes
Seminar 3 februar 2015 Kommunereform - Hva gjør Stavanger? Direktør Kristine C Hernes Hvorfor kommunereform nå? 50 år siden forrige store kommunereform Bare 7 kommunesammenslåinger siden 1994 Kapasitet
DetaljerHvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Om prosjektet: Formål: Hvordan oppleves lokaldemokratiet av innbyggere og folkevalgte i norske
DetaljerEr vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås
Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerHvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning. 12 November 2014
Hvordan kan nye storkommuner organiseres for å ivareta demokratiet? Einar Leknes IRIS Samfunnsforskning 12 November 2014 Kunnskapsstatus Kommuneinndelingen i Norge har vært i stadig forandring siden opprettingen
DetaljerLokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen
Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerDISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE Premisser for arbeidet med førsteutkastet: Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerKommunereform. Fylkesmann Kristin Hille Valla
Kommunereform Fylkesmann Kristin Hille Valla 20.05.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester
DetaljerKommunestyrets størrelse. Forfatter: Jan Erling Klausen
Kommunestyrets størrelse Forfatter: Jan Erling Klausen 1 Innledning Når to eller flere kommuner slår seg sammen, vil størrelsen på det nye kommunestyret være et aktuelt tema å vurdere. I noen tilfeller
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerFORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen
FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos
Detaljer-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.
Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Valestrand barneskule 02.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR ÅLEINE -Innflytelse på politikarane. -Eigarskap
DetaljerEr smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015
Er smått alltid godt? Refleksjoner og innspill til kommunestrukturdebatten Nordlandskonferansen 2015 Ordfører i Hamarøy leder i Salten regionråd Rolf Steffensen Når sant skal sies Lokaldemokratiet på sitt
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerEvaluering av forsøket Innherred Samkommune
Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store
Detaljerflekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune
flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune 1 Innledning Farsund kommune, Flekkefjord kommune og Kvinesdal kommune har fremforhandlet en felles plattform som viser mulighetene for en
DetaljerNY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:
NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER: Vedtatt program Oppegård Arbeiderparti: " Grunnleggende verdier.. Solidaritet innebærer evne og vilje til å ta ansvar for hverandre og omgivelsene.
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerStikkord/innspill fra folkemøter mai 2015 om kommunereformen i Overhalla kommune
Stikkord/innspill fra folkemøter mai 2015 om kommunereformen i Overhalla kommune Det ble gjennomført 4 folkemøter: Gimle 5. mai, Fridtun 6. mai, Øysletta grendehus 11. mai og Solvoll 13. mai. Alle kvelder
DetaljerKan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde
DetaljerFolkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid
Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole
DetaljerGODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014
GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL
Detaljer