REFERAT FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR KOMMUNESAMANSLÅING

Transkript

1 INTERNT NOTAT Dok. ref. Arkivkode: Dato: 14/ REFERAT FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR KOMMUNESAMANSLÅING Møtet vart halde på Hjelmeland kommunehus kl Desse møtte: Helge Steinsvåg Jon Ola Syrstad Arild Melberg Alf Henning Heggheim Ole Tom Guse Søren Jensen Trine Danielsen Håkon Helgøy Bjørn Laugaland Dag Flacké Referat frå førre møte vart godkjent. Framdrift og vidare prosess: Rådmennene er bedne om å utarbeide ein milepælplan i høve den framdrifta styringsgruppa ynskjer. Det komande kommunevalet kan lett bli ein valkamp om kommunereforma. Det var ulike synspunkt på om sitjande kommunestyre bør ta stilling til kommunesamanslåinga framfor å vente til etter valet og konstituering. Det vil uansett innebere at drøftingsgruppa må ha ein stram framdriftsplan. Det var synspunkt på at ein må ta den tida ein treng og ikkje ha noko hastverk, men fleirtalet i gruppa meiner samstundes at ein kan vere like tent med å ikkje dra prosessen for langt ut i tid. Det er viktig at ein kjem bort frå synsingsstadiet. Ein må både vere realistiske og samstundes ikkje dra prosessen for langt ut. Ein må rekne med at synsing vil vere naturleg blant innbyggjarane, uansett faktagrunnlag. Det vil derfor vere veldig viktig å få til ei god innbyggjarinvolvering. Stemninga i Forsand er at ein også skal sjå andre vegar i samanslåingsprosessen. Dersom intensjonsavtalen ikkje skulle vere spiseleg, vil det vere bra om ein kan ta stilling til det før sommaren. Forsand har litt hastverk sidan ein ynskjer ei avklaring i denne prosessen, slik at ein ev. kan ta stilling til om ein ynskjer å gå andre vegar. Ein bør ha som mål å få fram eit godt faktagrunnlag i god tid før sommaren, men samstundes ikkje forhaste seg. For Strand kommune er det også viktig å få ei avklaring raskt, for å kunne sjå mot Stavanger dersom noverande prosess strandar. Intensjonen i starten var å legge fram eit beslutningsgrunnlag i løpet av hausten Valet i september vil sei kven innbyggjarane vil skal representere dei. Samstundes har ein fått eit mandat frå noverande kommunestyre. Det er difor nødvendig å gi ei tilbakemelding til det det same kommunestyre som har gitt mandatet.

2 Saka bør avklarast etter valet. Mandatet tilseier at alle kan tre ut av prosessen når en måtte ynskjer. Men mandatet bør følgjast ved at ein legg opp til ei avklaring etter valet. Ei slik sak før sommaren vil vere avklarande for om Forsand skal sjå andre stader for ei samanslåing. Det er nødvendig å gi ei løypemelding før valet. Ei spørjeundersøing i mai eller juni bør vere grunnlag for ei slik orienteringssak. Konklusjon: Felles oppsummering og orientering i siste møte før sommaren. Eit mogleg vedtak i kommunestyra om å slå seg saman vil skje etter valet. Rådmennene lagar ein framdriftsplan for å få dette gjennomført. Ein legg opp til spørjeundersøking i forkant. Drøfting av notat om innbyggjarinvolvering: Styringsgruppa ynskjer å ta erfaringane frå prosessen kring «Strand 2050» over i kommunestrukturprosessen. Ein har difor vore i kontakt med Rambøll, som har fasilitert prosessen i Strand. Det kan vere eit alternativ å utvide eksisterande samarbeid til å gjelde tilsvarande for den pågåande prosessen. Det vart reist spørsmål om ein vil vere tent med felles referansegrupper? Ein ser behov for både kommunevise og, etter kvart, ei samla referansegruppene som referanse. Referansegrupper må supplerast med folkemøte. Styringsgruppa har mandat til å oppnemnde referansegruppene, men lokal kjennskap må nyttast når personar skal utnemnast. Ein må samstundes ikkje ekskludere nokon som ynskjer å vere med. Konklusjon: Rådmennene fremjer forslag til referansegrupper. Rådmennene ser behov for å knyte til seg ekstern kompetanse/kapasitet. Styringsgruppa sluttar seg til det. Skjønsmidlar frå FM + midlar frå KS må søkast på til å finansiere prosessen. Tenestestruktur/lokalisering: Utsendt notat viser eksempel på ein lokaliseringsmatrise. Hovudkonklusjon i denne matrisa er at basistilbod ikkje vil endre seg som følgje av ein kommunesamanslåing. Tilbodet vil eksistere så lenge det er folkegrunnlag for det. Matrisen er eit eksempel som ein kan arbeide vidare med. Styringsgruppa var samd om at matrisen er ei bra konkretisering. Det må likevel vere nødvendig at ein konkretiserer enno meir for at innbyggjarane skal vere tilfredse med informasjonen. Matrisen er ein prinsipiell tilnærming. I neste omgang vil ein konkretiserer dette for alle lokalsamfunna. Konklusjon: Den prinsipielle tilnærminga er veldig bra. Gruppa sluttar seg til den. Seniorrådgjevar i KS-Konsulent AS, Håvard Moe hadde eigne gjennomgangar og presentasjonar, jf. vedlegg. Styringsgruppa arbeidde med SWOT-analyser, jf. vedlegg. Neste møte i styringsgruppa: 4. februar kl. 09:00 i Strand rådhus. Flacké, Dag rådmann Side 2 av 2

3 Fjord kommune

4 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). 12 år i KS-Konsulent as 3 år i KS Forskning Ledererfaring fra Oslo kommune Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

5

6 Mine erfaringer med kommunestruktur (fra forrige runde ) Hobøl/Spydeberg ikke vedtatt - prosessbistand Kongsvinger/Eidskog ikke vedtatt utredning Valdres kommune ikke vedtatt - prosessbistand Vindafjord (Ølen/Vindafjord) prosessbistand Re kommune (Våler/Ramnes) - lederprogram umiddelbart etter sammenslåing Kristiansund (Kristiansund/Frei) - lederprogram umiddelbart etter sammenslåing

7 Overordnet målsetting Det overordnede mål for alle norske kommuner er: Gode tjenester Med godt fornøyde ansatte I et samfunn i vekst

8 Tverrpolitisk grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi til ordfører når det gjelder å sikre en god og inkluderende politisk prosess med god innbyggerinvolvering? Hva gjør vi? Hvordan gjør vi? Når gjør vi? Kommunevalg 2015 og Stortingsvalg 2017

9 Hvilke reelle valg har vi?

10 Det store spillet om grenser Spillernes motiver er uklare og det er umulig å si hvem som kommer til å vinne Aslak Bonde

11 En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt Louis Pasteur

12 Strukturreform på trappene hvorfor ta debatten?

13 Endring - er det noe å mase med da? Kilde: Alta Museum

14 Kommunestruktur handler om to ting: Rasjonelle valg og følelser

15 Rasjonelle valg Han stat mener (ganske unisont) at det er behov for en kommunestrukturendring

16

17 Hva er kommunestørrelse? Kommunestørrelse kan være flere ting: Antall innbyggere Geografi Bosettingsmønster Topografi Identitet

18 Where ever I lay my hat.. Jeg forstår at folk kan være glad i huset sitt og grenda si. Men at de kan være glad i en kommunegrense, det skjønner jeg ikke Erna Solberg

19 Men kanskje først og fremst følelser?

20 Den som ikke har en egen strategi, blir fort en del av andres

21 JEVNAKER MARKER ØSTRE TOTEN HÅ LUNNER HVALER HURDAL NAMSOS SANDEFJORD VERDAL FREDRIKSTAD HADSEL VANYLVEN VENNESLA KRISTIANSUND (ny) GRUE ETNE GJESDAL MIDSUND BODØ SKÅNLAND LEIRFJORD SALANGEN NORDREISA FOLLDAL NESSET STAVANGER ALTA TRANØY FLÅ SAUDA GRANVIN HAMARØY SKJÅK LUSTER TRÆNA HAMMERFEST ULVIK FORSAND Utgiftskorrigerte frie inntekter ink, skatt, finans Strand Forsand Hjelmeland

22 Tre hovedforklaringer 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester 2. Regionalpolitiske virkemidler Bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør- Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

23

24 Man bruker de penga man har Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner. Jo mer kommunen selv må bekoste av pleie- og omsorgstjenestene, desto lavere dekningsgrad. Rapportens beregninger tyder på at langtidsopphold har lavest egenfinansieringsgrad, ca 80 %, mens korttidsopphold har høyest, ca 95 %. Hjemmetjenester og heldøgnsbemannede omsorgsboliger har en nokså lik egenfinansieringsgrad på rundt 85 %.

25 Statstilskudd Reformstøtte - 20% pr år Nye kommune 1/ kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Nye kommune 1/kommune 2 Tilskudd til andre sammenlignbare kommuner Kommune 1 Kommune Tid

26

27 Kriterier for god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Valgfrihet 5. Effektiv tjenesteproduksjon 6. Økonomisk soliditet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politikerstyring 10.Lokal identitet

28

29 Tjenestetilbud/Tjenestekvalitet Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune ved Fjord kommune Tjenestekvalitet Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig styring God kjennskap og nærhet til brukerne og lokale utfjordinger Lett tilgang på tjenester Sårbare når det gjelder kapasitet Utsatt for statlig styring Generalist-kommune for fall Sårbare for etterspørsel etter svært ressurskrevende tjenester Større fagmiljøer - bedre kapasitet Blir en mer attraktive arbeidsgiver - også for ekstern rekruttering utenfor kommunen Mer spesialisert kompetanse i kommunen Opprettholde lokalsenter tilbud der folk bor Synergier/utnyttelse av kapasitet (infrastruktur) og kompetanse Nedre digitale løsninger Mulig å overta statlig/ regional tjenesteproduksjon Tre kulturer som skal fusjoneres til én Harmonisering av tjenester Høyere terskel for å få tildelt tjenester Større avstander til noen tjenester Mulig sentralisering av administrative tjenester

30 Myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Myndighetsutøvelse Kapasitet Kompetanse Distanse Små forhold - oversiktlig og innsyn Små forhold - gråsoner Tilstrekkelig distanse - habilitet Tilstrekkelig kompetanse til å fatte gode beslutninger - faglig utvikling Mer attraktiv arbeidsgiver Blir Fjord kommune stor nok?

31 Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Demokrati Deltagelse Lokal styringsevne Identitet Statlig styring Oppgaveportefølje Nærhet og kjennskap Råderett over egne kraftressurser Tre ordførere høres bedre enn én ordfører Vanskelig å få folk til å stille på liste Mer tjenester under dirkete politisk styring - mindre IKS/KF Større makt ovenfor statlig/regionale myndigheter Bedre vilkår for politisk arbeid Bred politisk sammensetning fra hele Fjord kommune Beholde kommunale oppgaver Fortsatt råderett over egne kraftressurser Økt politisk og administrativ ledelseskraft Større (mental ) avstander til kommunen Enda vanskeligere å få folk til å stille på politiske lister Utvikle en felles identitet for den nye kommunen

32 Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Samfunnsutvikling Funksjonell utvikling Kapasitet Kompetanse Økonomisk soliditet Statlig styring Gjennomføringsevne - kjennskap gir mulighet for smidige løsninger Greier ikke å ta ut det potensialet som ligger i regionen i dag Sårbare på svingninger i økonomien og rammevilkår Liten påvirkning Stavangerregionen Nabokommunen kan bli vesentlig større enn dagens kommuner - generalistkommunen? Sterke sektorinteressers påvirkningskraft - vanskelig å stå i mot Mangfoldighet i bolig og næringstilbud Mer fleksibel og helhetlig arealplanlegging Ressurser til å bedrive samfunnsutvikling Lokomotiv for reiseliv, turisme og havbruk Regional samordnet og helhetlig næringsutvikling Ta i bruk (velferds)teknologi Kraft og tyngde gjennomføringskraft Naturressurser Endringen i seg selv er positivt Blir Fjord kommune stor nok? Nabokommunen kan bli enda større enn Fjord kommune Skre utvikling av kommunedelsentrene? Oppettholden frivilligheten? Lokale initiativ/ aksjonsdemokrati kan "drukne" i en større kommune

33

34 Konklusjon Ut fra resultater fra forskning om folk og folkevalgtes vurderinger av det lokale representative demokratiet kan en ikke si at store eller små kommuner i seg selv gir et bedre eller dårligere lokaldemokrati tvert imot er det mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Det gjelder både ansvarlig styre (om innbyggerne kan kontrollere styret), borgernært styre (om innbyggerne blir hørt), pålitelig styre (om innbyggerne har tillit til styret) og effektivt styre (om hva innbyggerne får igjen av styret). Materialet peker imidlertid på at store og små kommuner har ulike typer demokratiske kvaliteter. Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter.

35 Fjord kommune

36

37 Tjenestetilbud/Tjenestekvalitet Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune ved Fjord kommune Tjenestekvalitet Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig styring God kjennskap og nærhet til brukerne og lokale utfjordinger Lett tilgang på tjenester Sårbare når det gjelder kapasitet Utsatt for statlig styring Generalist-kommune for fall Sårbare for etterspørsel etter svært ressurskrevende tjenester Større fagmiljøer - bedre kapasitet Blir en mer attraktive arbeidsgiver - også for ekstern rekruttering utenfor kommunen Mer spesialisert kompetanse i kommunen Opprettholde lokalsenter tilbud der folk bor Synergier/utnyttelse av kapasitet (infrastruktur) og kompetanse Nedre digitale løsninger Mulig å overta statlig/ regional tjenesteproduksjon Tre kulturer som skal fusjoneres til én Harmonisering av tjenester Høyere terskel for å få tildelt tjenester Større avstander til noen tjenester Mulig sentralisering av administrative tjenester

38 Myndighetsutøvelse Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Myndighetsutøvelse Kapasitet Kompetanse Distanse Små forhold - oversiktlig og innsyn Små forhold - gråsoner Tilstrekkelig distanse - habilitet Tilstrekkelig kompetanse til å fatte gode beslutninger - faglig utvikling Mer attraktiv arbeidsgiver Blir Fjord kommune stor nok?

39 Demokrati Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Demokrati Deltagelse Lokal styringsevne Identitet Statlig styring Oppgaveportefølje Nærhet og kjennskap Råderett over egne kraftressurser Tre ordførere høres bedre enn én ordfører Vanskelig å få folk til å stille på liste Mer tjenester under dirkete politisk styring - mindre IKS/KF Større makt ovenfor statlig/regionale myndigheter Bedre vilkår for politisk arbeid Bred politisk sammensetning fra hele Fjord kommune Beholde kommunale oppgaver Fortsatt råderett over egne kraftressurser Økt politisk og administrativ ledelseskraft Større (mental ) avstander til kommunen Enda vanskeligere å få folk til å stille på politiske lister Utvikle en felles identitet for den nye kommunen

40 Samfunnsutvikling Styrker Svakheter Muligheter Utfordringer ved dagens struktur ved dagens struktur ved Fjord kommune Ved Fjord kommune Samfunnsutvikling Funksjonell utvikling Kapasitet Kompetanse Økonomisk soliditet Statlig styring Gjennomføringsevne - kjennskap gir mulighet for smidige løsninger Greier ikke å ta ut det potensialet som ligger i regionen i dag Sårbare på svingninger i økonomien og rammevilkår Liten påvirkning Stavangerregionen Nabokommunen kan bli vesentlig større enn dagens kommuner - generalistkommunen? Sterke sektorinteressers påvirkningskraft - vanskelig å stå i mot Mangfoldighet i bolig og næringstilbud Mer fleksibel og helhetlig arealplanlegging Ressurser til å bedrive samfunnsutvikling Lokomotiv for reiseliv, turisme og havbruk Regional samordnet og helhetlig næringsutvikling Ta i bruk (velferds)teknologi Kraft og tyngde gjennomføringskraft Naturressurser Endringen i seg selv er positivt Blir Fjord kommune stor nok? Nabokommunen kan bli enda større enn Fjord kommune Skre utvikling av kommunedelsentrene? Oppettholden frivilligheten? Lokale initiativ/ aksjonsdemokrati kan "drukne" i en større kommune