KOSTRA Husgud eller (fylkes)kommuneplage? Økonomiforum 2015 Skien 5. juni 2015 Håvard Moe Seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Transkript

1 KOSTRA Husgud eller (fylkes)kommuneplage? Økonomiforum 2015 Skien 5. juni 2015 Håvard Moe Seniorrådgiver, KS-Konsulent as

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Ledererfaring fra Oslo kommune Tolv år i KS-Konsulent as Tre år i KS Forskning Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

3

4

5 Den kommunale trosbekjennelse «Gjør som politikerne befaler, vær lojal mot din rådmann og kjenn din KOSTRA»

6 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet De produksjonsfaktorer som settes inn (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Analysemodell Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater

7 Når man skal bruke KOSTRA er det viktig å huske på 5 ting:

8 1: Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

9 1: Det finnes et tall for det meste Der hvor det finnes et tall, finnes det også alltid et annet tall Rune Gehardsen

10 KOSTRA fylkeskommunens visdomskilde? Shit in shit out! KOSTRA er som et kart: Det viser hvor du er i forhold til øvrige fylkeskommuner Men sier lite om hva du bør gjøre med det det er der politikken ligger..

11 Vet vi eller tror vi at vi vet? Påkjenningen ved å bo i en fattig hytte blir først påtrengende når det kommer et slott ved siden av. Karl Marx

12 12

13 AURSKOG-HØLAND SYKKYLVEN HURUM STOKKE HÅ ÅS ORKDAL HURDAL BØMLO RINGERIKE SANDEFJORD NÆRØY FUSA LUND ASKIM GJØVIK SØNDRE LAND NES FARSUND NORDRE LAND ARENDAL ETNE BJERKREIM ALVDAL HOLTÅLEN BODØ SOKNDAL BALLANGEN TRYSIL RANA NARVIK AGDENES FRØYA LOM FAUSKE TORSKEN AUSTRHEIM SAUDA BINDAL BERG LIERNE VAKSDAL BÅTSFJORD FYRESDAL KVALSUND BJARKØY HØYANGER VALLE Inntektsforskjellen i kommune-norge er enorme Utgiftskorrigerte frie inntekter 2012 ink skatt, kraft og finans Snitte av de 20 rikeste kommunen i Norge har ca 100 % mer å rutte med (utgiftskorrigert) hvert år enn snittet av de 20 fattigste Oslo

14 Nord-Norge-tilskudd 2015 Nord Norge tilskuddet : Nordland kroner per innbygger Troms kroner per innbygger Finnmark kroner per innbygger

15 Sammenheng mellom enhetsutgifter og kvalitet? KS-FoU mai 2011 Fürst og Høverstad Pleie- og omsorgsinstitusjoner: - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i bruker- og pårørendeundersøkelser. - (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet. Fürst og Høverstad ANS

16

17 Man bruker de penga man har Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner. Jo mer kommunen selv må bekoste av pleie- og omsorgstjenestene, desto lavere dekningsgrad.

18 Tre hovedforklaringer 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester 2. Regionalpolitiske virkemidler Bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Egenandeler, Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

19 «Man bruker de penga man har (og blakk er man støtt )»

20 Hva er riktig nivå? Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva du har råd til Kjell-Inge Røkke Om hytta til 200 millioner

21 Konklusjon 1 Hvem du sammenligner deg med avgjør hva du finner! Hva er hensikten? Lære? Spare penger? Kontrollere?

22 2: Den store talls lov Selv et lite tall kan bli enormt hvis man ganger det opp med et stort tall Eksempel: Kultur

23 Utgiftsandeler for sektorene 2015 Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2015 fastsatt til i alt 53,1 mrd. kr eller kr per innbygger (kalt UB - utgiftsbehovet )

24 Utgiftsbehov Hordaland 2014 HORDALAND fylkeskommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner 2013 (utgiftsutjevnende tilskudd) 2013-priser HELE LANDET Vekt Antall Antall HORDALAND Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Bruk av folketall Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr.pr.innb 1000 kr kr per innb 0-15 år 0, ,0337 0,22 % år 0, ,0246 1,29 % år 0, ,0607 0,16 % år 0, ,9632-0,13 % år 0, ,9345-0,05 % Over 75 år 0, ,9887-0,01 % Rutenett til sjøs 0, ,9239-0,24 % Bosatt spredt 0, ,0449 0,10 % Areal 0, ,4845-0,36 % Storbyfaktor 0, ,5165 0,83 % Befolkning på øyer 0, ,8878-0,10 % Vedlikeholdskostnader veg 0, ,6187-2,44 % Reinvesteringskostnader veg 0, ,7393-0,83 % Søkere yrkesfag 0, ,1390 2,07 % Kostnadsindeks 1,000 1,0050 0,50 %

25 Østfold 253 kroner pr. innbygger Telemark 180 kroner pr innbygger Differanse: 73 kr pr innbygger Antall innbyggere: Sum: 12,4 millioner

26

27 Forskjellen på kultur er 62,4 mill. Hadde det fortjene en større kommentar?

28 Konklusjon 2 «Mange bekker små gjør stor Å» Bry deg om 100-lappene når du ser på KOSTRA-tall Summert kan det bli enorme størrelse

29 3: Gjennomsnitt Gjennomsnitt er farlig: Står du med en hånd i fryseren og en i peisen, har du det i teorien ganske bra på midten Et gjennomsnitt fremkommer som kjent ved å legge sammen og så dele på antall. Det er ikke gitt at det er fornuftig. Lokale variasjoner kan gjøre at kommunen bør ligge høyere eller lavere enn gjennomsnittet Men; hvordan du utvikler deg i forhold til landsgjennomsnittet er alltid en viktig kostnadsdriver!

30

31

32 Videregående opplæring Eksplosiv vekst siste 6 år hvorfor? I 2008brukte Finnmark 54,4 millioner (2004- kroner) mer enn landsgjennomsnittet. I 2014 brukte Finnmark 98,5 millioner mer enn landsgjennomsnittet. Totalt 44,4 mill mer. Hvorfor?

33 Konklusjon 3 Finn ut hvem som ligner deg og hvem som gjør det billigst Vit hvor du faktisk avviker fra «normalen» Det er på lang nær så mange steder som du tro.

34 4. Utgiftsbehovet: Større behov eller lavere terskel?

35 Andel til disposisjon

36 Tannhelse

37

38

39 Kvalitetsstandarder Må Bør Kan Myndighetskrav Lov Interne krav Faglig/Etisk standard Samfunnskrav/ Brukerkrav Tilleggstjenester

40

41 Konklusjon 4 Det er her penga flyr «Vedtatt sånn eller blitt sånn?» Det blir aldri nok tjenester Politikerne må si nei uansett på et nivå

42 5: Det er statistikk Gjennomsnittshøyden til dagens norske soldater øker årlig med 0,8 millimeter. Ut fra utviklingen i gjennomsnittshøyden på rekrutter de siste hundre årene ville man i år 1030, da vikingene basket sammen på Stiklestad, ikke vært høyere enn en tomflaske. Og dersom dette var tilfellet ville man ikke kunne sett snurten av hverken bondehæren eller Olav den Hellige fordi det høye gresset uten tvil ville ha dekket dem total. Kjell Aukrust «Bror min» 1960

43 Fasiten på å spare penger (etter 12 års erfaring på tema ) Det er alltid mulig å løpe fortere (øke produktiviteten), men hvis du skal gjøre mer enn bare å korrigere kursen så er det to ting det handler om: Struktur (er svinedyrt!) Skolestruktur, barnehagestruktur, plassering av omsorgsboliger, etc Nivå/terskel (for å få tildelt tjenester) Hvor enkel er tilgangen på hjemmetjenester, kulturskole, PPT, skoleskyss, snøbrøyting, etc

44 Konklusjon: I kommunene er det blitt en husgud, men i fylkeskommunene ser det fortsatt ut til å være en plage