Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Transkript

1 Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS

2 Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser bildet ut i 2016 for bruk av midler rus/psykratri? Kommuner følger opp Stortingets anmodning om å øke innsatsen innenfor rus/psykratri Hva skjer i kommuner når slike politiske føringer kommer 2

3 Hvor mye øremerkede tilskudd har kommunesektoren?

4 Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 34% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd 14% 5% I tillegg: Momskompensasjon(4%) Andre inntekter (3 %) (rente og utbytte)

5 Inntekter innenfor det kommunaløkonomisk opplegget for 2016, 462 mrd. kr Frie inntekter Frie inntekter til kommunesektoren med 343 mrd. kr, herav til kommunene 279 mrd. kr Inntekter i kommunesektoren er om lag 18 pst av BNP for fastlands-norge

6 Budsjettkonferanse?

7 Politiske budsjettkampen Handlingsregelen Offentlig utgiftsvekst Gode formål: Vei Sykehus Skole Eldre Forskning Forsvaret MM

8 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2016 Mrd. kroner Frie inntekter 4,7 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 1 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 7,3

9 Statsbudsjettet 2016 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 4,7 Demografi 1,7 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Økte kostnader til fylkesveier 0,2 Helsestasjoner, psykiatri og rus, fleksibelt bhg-opptak 1,0 Underliggende vekst kostnadstunge tjenester 0,4 Sum utgifter 4,2 Kommunale egenandeler i øremerkede ordninger?? Handlingsrom 0,5

10 Vekst i kostnadstunge tjenester Barnevernet Spesialundervisning Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innbyggere 0-17 år Antall med spesundervisning Antall innbyggere 6-15 år Utviklingen i ressurskrevende tjenester Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere år Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistent Antall innbyggere år

11 Det kommunale selvstyret og øremerking Bred enighet mellom stat og kommunesektor om at kommunesektoren i all hovedsak skal være rammefinansiert Dette gir flest og best tjenester Hovedpoenget med det lokale selvstyret er at kommunene selv bør stå for prioriteringene lokalt Lokale myndigheter har normalt har bedre informasjon om lokale forhold enn statlige myndigheter. Beslutninger tatt lokalt gir derfor normalt mer effektiv bruk av ressursene enn dersom statlige myndigheter tar beslutningene Er A4 likhet viktigere enn lokale tilpasning av sentrale vedtak? Det er likevel en politisk avveining av hvor beslutningene bør tas; Lokalt selvstyre gir frihet til tilpassede tjenester Sentral styring gir lik ressurstildeling, men ofte ulikhet i resultat

12 Øremerking empiri Sektorer der øremerkede tilskudd innføres/trappes opp blir tilført ekstra ressurser Gir økte kostnader pga krav til rapportering og kontroll Lekkasjeeffekter til andre tjenester kommunene overflytter egne midler til andre områder smitter økte standardkrav over på andre sektorer, som evt må finansieres ved svekket balanse? Øremerking med kommunal egenandel favoriserer kommuner med god økonomi forsterker inntektsforskjeller motvirker likhetshensyn Belønner de som er dårlige på et område - straffer de gode Gir opphav til spill, kommunene avventer statlige satsinger

13 Eksempel - Omlegging av tilskuddet til psykologer Prioriterer årsverk på bekostning av fleksibel kompetanse innenfor psykisk helse område Omlegging til flatt tilskudd på kr Vil kun finansiere en andel -psykologspesialist koster i overkant av kr Hvor tas de pengene fra?

14 Begrunnelser for øremerkede tilskudd i særskilte tilfeller brukt av ulike aktører Nasjonal satsing/reform. Tidsavgrensede tilskudd som avvikles/innlemmes når reform eller satsing er fullført (for eksempel tilskuddene på barnehageområdet) betaling for tjenester som utføres av et fåtall kommuner (for eksempel tilskudd til helsetjeneste for innsatte i fengsler). Kompensasjon for store variasjoner i tjenestebehovet i ulike kommuner og over tid, og som ikke kan fanges opp i inntektssystemet (for eksempel tilskuddet til ressurskrevende brukere).

15 Hovedbildet 2016 Kommuner følger opp Stortingets anmodning om å øke innsatsen innenfor rus/psykratri Tatt en utsjekk opp mot noen kommunene: Fått svar fra følgende kommuner: Bærum, Bergen, Oslo, Kristiansand, Sandnes, Asker, Tromsø, Fredrikstad, Kongsvinger, Lier, Oppegård

16 Kongsvinger - Et kommune som føler opp Kongsvinger legger inn 4,1 mill. kroner til rus/psykiatri i tillegg til økning rammen til rus/psykiatri som for Kongsvingers del utgjør 1,46 mill. kroner.

17 Asker i økonomiplanperioden

18 Takk for meg