Alver hotell mai Ine Ch. Haustreis

Transkript

1 Alver hotell mai 2013 Ine Ch. Haustreis

2 Kort om Ine Haustreis 12 års erfaring fra kommunal sektor med hovedvekt på ledelse, styring og økonomi 1 år i skatteetaten 1 år med bistandsarbeid Oppdrag hos fylkesmannen KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Nord-Trøndelag Sosialøkonomi fra Universitetet i Trondheim ine.haustreis@ks.no

3 Hvem deltar?

4

5 Vårens vakreste eventyr

6

7

8

9

10

11

12

13 Nye livsfaser Barndom Ansvar Alderdom Ungdom Frihetstid 2. ungdomstid

14

15

16 Målsetting: I løpet av denne dagene skal dere få økt innsikt i kommunal økonomistyring, herunder overordna styringssystemer og hverdagslige prioriteringer

17

18

19 Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål

20 Hva er økonomistyring? Forskriften fra KRD om kommunal og fylkeskommunal planlegging sier: Økonomiplanleggingen skal med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske anslag på framtidige inntekter og utgifter, særlig være et instrument for å hjelpe kommunene til: Å få oversikt over den økonomiske handlefriheten, og Å foreta prioriteringer i ressursbruken til ulike formål

21 God økonomistyring betyr å nå de målene man har satt seg og SAMTIDIG ivareta en bærekraftig utvikling for økonomien

22 Hva er et godt økonomisk resultat i privat sektor? Maksimalt overskudd til eierne: Inntekter - Kostnader = Overskudd

23 Hva er et godt økonomisk resultat i kommunal sektor? Kr 0,- er det beste resultatet Vurdering av overskudd og underskudd i offentlige organisasjoner kan ikke gjøres uten samtidig å vurdere mengden og kvaliteten på tjenesteproduksjonen ut fra de forutsetninger og mål som er lagt til grunn

24 Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner ,0 173 mill , mill 342 mill 2,0 1, , ,5 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % - 0,2 0,9 1,9 2,8 2,4 0,0 Masfjorden på nivået med Meland: -71 mill

25 Om å velge Ja takk, begge deler er en glimrende filosofi, men den fungerer dessverre ikke alltid i kommunal sektor.

26 Noen ubehagelige sannheter Dette er et 0-sumsspill Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre Skjermes et eller flere områder, øker behovet tilsvarende på andre Alle må bidra men politikerne skal prioritere knappe ressurser Politisk avveining: Hvilke grupper skal prioriteres? Hvilke grupper skal betale regningen? Det er lett å si hva man vil men viktigere (i en økonomisk sammenheng); hva er det dere ikke vil?

27 Hvordan drive økonomistyring?

28 Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål

29

30 Hva har vi av verdier? Finanskapital Kontantbeholdning Andre likvide midler (ressurser som raskt kan omsettes til kontanter) Intellektuell kapital Human kapital Arbeidskraft og kompetanse Strukturkapital Strukturer, systemer og organisasjon Relasjonell kapital Relasjoner til oppdragsgiver, brukere, leverandører, media og andre Realkapital Naturlige ressurser Råvarer Produserte produksjonsmidler Bygninger, maskiner, inventar, utstyr etc

31

32 Mrd kroner Anslag på inntekter kommuner og fylkeskommuner i alt 348,4 mrd kroner ,3 126, , ,8 14,5 7,1 0 Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Gebyrer Momskompensasjon Andre inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 18 pst

33 Inntektssystemet Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd: - Nord-Norge-tilskudd - Regionaltilskudd - deler av skjønnet Innbyggertilskudd Overgangsordninger Utenfor overgangsordning Inndelingstilskudd Utgiftsutjevning Storbytilskudd

34 Om inntektssystemet: KOMMUNAL RØRE Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspolitikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsordninger, pynt det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet, og vips så har vi overføringssystemet til kommunene. Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv :

35 Viktige målsetninger Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikeheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

36 Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Rammetilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)

37

38 Fordeling av rammen i inntektssystemet 2010 Her ligger et flatt innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og inntektsutjevning

39 Inntektsutjevning

40 Skattenivå norske kommuner 2010 (landsgjennomsnitt kr ,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2010: Antall 56 til 75 % til 90 % til 100 % til 120% 51 Over 120 % 21

41 Delvis symmetrisk inntektsutjevning, fullt opptrappet i 2011 Skatt i pst av landsgj.snitt 150 % 60 % 60 % 60 % 100 % (landsgj.snitt) 92 % 35 % 90 % Skatteinntekt 70 % Trekk 60 % Tillegg 60 % Tilegg 60 % Kommune A Kommune B Kommune C Endres fra 55% i 2008, 57% i 2009, 59% i 2010 og 60 pst i 2011

42 Skattenivå etter inntekts-utjevning i norske kommuner 2007 (landsgjennomsnitt kr ,-) Skatt og netto inntektsutjevning per innbygger 2007 Antall 90,7 til 92,5 % ,5 til til 100 % til 120 % 46 Over 120 % 10

43 Utgiftsutjevning

44 Hvorfor er det forskjeller i utgiftsbehov (per innbygger)? Ulik aldersfordeling 0 5 år: Barnehager 6 15 år: Grunnskole 67 og over: Pleie og omsorg Ulike kostnadsforhold Tettbygd / Spredtbygd Stordriftsfordeler / Smådriftsulemper Sosiale forhold etc Kjennetegn i tillegg til alder. F.eks: Enslige eldre, barn med enslige foreldre, dødelighet, fattige

45 Utgiftsutjevningen Utjevning foretas for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne etter objektive kriterier.

46 Ny kostnadsnøkkel 2011 (med nye kriteriedata) -forskjell i behov Kostnadsindeks Antall kommuner 0,9013-0, ,9943-1, ,0582-1, ,1315-1, ,2453 2,

47 HELE LANDET Vekt Antall Antall MELAND Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-2 år 0, , ,15 % år 0, , ,89 % år 0, , ,33 % år 0, , ,09 % år 0, , ,22 % år 0, , ,05 % år 0, , ,00 % år 0, , ,04 % år 0, , ,33 % år 0, , ,35 % over 90 år 0, , ,97 % Basistillegg 0, , ,51 % Sone 0,0129 ####### , ,18 % Nabo 0, , ,48 % Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0013 0, ,02 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0, , ,07 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,09 % Flytninger uten integreringstilsk 0, , ,32 % Dødlighet 0, , ,46 % Barn 0-15 med enslige forsørge 0, , ,02 % Fattige 0, , ,30 % Uføre år 0, , ,03 % Opphopningsindeks 0, ,18 0,08 0, ,81 % Urbanitetskriterium 0,0148 ####### , ,47 % PU over 16 år 0, , ,22 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,32 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , ,77 % Innbyggere med høyere utdannin 0, , ,43 % Kostnadsindeks 1,000 1, ,20 % kr

48 Kostnadsnøkkel Andel Enhetskostnads- beløp nøkkelen kr Innbyggere 0-1 0, Innbyggere 2-5 0, Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere 90 år og over 0, Basiskriteriet 0, Sone (bosatt spredt) 0,0128 Nabo 0,0128 Landbrukskriteriet 0,0029 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandi 0, Norskfødte med innvandrerforeldr 0, Flyktninger uten integreringstilskud 0, Dødelighetskritteriet 0,0438 Antall barn 0-15 år med enslige fo 0, Lavinntektskriteriet 0, Uføre år 0, Opphopningsindeks 0,0135 Urbanitetskriteriet 0,0172 PU 16 år og over 0, Ikke gifte 67 år og over 0, Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0, Antall innbyggere med høyere utda 0,

49 , , , , , , ,2000 Frie inntekter i kroner per innbygger - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov ,0420 1,0850 1,2684 1,0121 1,0000 0,0000

50 Regionalpolitiske tilskudd

51

52 Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål

53 Produktivitet Produktivitet kan defineres som: Kommunens evne til å gjøre tingene riktig Med andre ord er det et uttrykk for produsert volum i forhold til innsats. Antall behandlede saker Antall møter avhold Antall referater skrevet etc

54 Effektivitet Effektivitet kan defineres som: Kommunens evne til å gjøre de riktige tingene riktig. I kommunal sektor skiller man ofte mellom: Prioriteringseffektivitet Ressursfordelingen mellom tjenesteområder i forhold til overordnede politiske mål og prioriteringer. Formålseffektivitet Realisere mål/sikre behovsdekning på lavest mulig innsatsnivå (de riktige oppgavene for de riktige brukerne). Resultateffektivitet Forholdet mellom hvilke resultater som oppnås og ressursbruk.

55 Interessenter Politikk, Strategier, Budsjetter og mål Ressursinnsats Prosesser Produkter Resultater Produktivitet Effektivitet Kilde: Åge Johnsen 2007

56 Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål

57 Plan og budsjett

58 Planstruktur Kommune plan Kommunedelplaner Tema- / fagplaner Økonomiplan Budsjett / virksomhetsplaner

59 Det kommunale plansystemet KOMMUNEPLAN Samfunnsdel Arealdel 12 ÅR LANGSIKTIG DEL SATSNINGSOMRÅDER 4 ÅR ØKONOMIPLAN - HANDLINGSPROGRAM Handlingsmål Prioriterte tiltak sektorielle og tverrsektorielle program Ressurser for gjennomføring - økonomiplan ÅRSRAPPORT MED RESULTAVURDERING ÅRSBUDSJETT ÅRSREGNSKAP RAPPORTERING

60 Hva er et budsjett? «En plan for hvordan forventende inntekter og utgifter skal disponeres»

61 Hvem bestemmer over budsjettet? Virksomhetsleder? Kommunalsjef / Etatssjef? Rådmannen? Ordfører? Formannskap? Sektorutvalg/komiteer? Kommunestyre? Fylkesmannen? KRD? Avhenger av delegasjonsreglement

62 Delegasjon Pæng Fag Folk

63 Budsjettprosessen

64 Bestemmer hva vi skal levere!..men vi bestemmer hvordan!!

65

66 Budsjettprosessen En forutsetning for at en budsjettprosess skal fungere, er at alle aktørene er godt kjent med prosessens forløp, samt hensikten med og sammenhengen mellom de ulike aktivitetene. Arbeidet med årshjulet kan legges opp på forskjellige måter. Det finnes ingen fasitløsninger. Det viktige er å sikre at bestemte elementer og milepæler inngår i prosessen. Målsettingen er en god strategisk styring av kommunen.

67 Budsjett & regnskap nyttige verktøy Involvering der kompetansen sitter Periodisering Hvor ofte utbetales lønn Når fakturers oppholdsbetalingen (vederlag) Hvor ofte betales husleie / kommunale avgifter Innkjøpsavtaler hvor ofte mottar dere faktura Når kommer tilskuddsmidler Når kommer sykelønnsrefusjonene

68 Budsjett Likt forløp Kvartalsvis Kvartalsvis2 Halvårlig Januar 8,33 % 25 % Februar 8,33 % Mars 8,33 % 25 % April 8,33 % 25 % 50 % Mai 8,33 % Juni 8,33 % 25 % Juli 8,33 % 25 % August 8,33 % September 8,33 % 25 % Oktober 8,33 % 25 % 50 % November 8,33 % Desember 8,33 % 25 %

69 Handlingsrom i et økonomisk perspektiv?

70 Kraftkommuner

71 Pris og etterspørsel Sammenhengen mellom pris (egenandel) og etterspørsel

72

73 Samhandlingsreformen

74 Mulige kostnader knyttet til ferdigbehandlete pasienter i somatiske sykehus I St.meld. nr. 47 ( ) hevdes at pasienter havner unødig i sykehus selv med enklere medisinske tilstander fordi det ikke finnes et tilbud i kommunen. Utskrivningsklare pasienter i sykehus har hatt sterkt fokus og blitt utlagt som et problem av vesentlig omfang I 2007 var liggedøgn knyttet til ferdigbehandlete pasienter som ikke var friske nok til å reise hjem, men som var uten adekvat tilbud utenfor sykehus. Problemstilling: Hvis samtlige liggedøgn knyttet til ferdigbehandlete pasienter i sykehus helt ut skyldtes manglende tilbud i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, hvor mange årsverk representer disse døgnene regnet om til opphold i sykehjem? Disse døgna dekket inn ved opphold sykehjem tilsvarte i årsverk eller 1 pst av årsverkene i eldreinstitusjonene samme år eller 1 sykehjemsplass pr kommune! Det demonstrerer samtidig påtattheten og betydningen av ståsted og definisjonsmakt i denne typen framlegg. Ivar Breivik NIBR 2011

75

76 Samhandlingsreformen Medfinansiering: 40 % av sykehusets utgifter hvor kommunens andel er 20 % Største drivere er helsa til den enkelte og nærhet til sykehus Vet vi hvem som legger inn fastlege, legevakt, poliklinikk eller privatpraktiserende Hvor kommer pasientene fra når de legges inn hjemmet med eller uten hjemmetjenester, sykehjem, poliklinikk, andre? Vet vi hva de legges inn for liggedøgn teller ikke på regninga men DRG-poeng (diagnose) avgjør Hva kan vi faktisk gjøre noe med, hva kan vi kreve av sykehuset og hva ønsker vi å håndtere selv?

77 Å være bevist i gjerningsøyeblikket- hva kan vi påvirke?

78

79

80 Sammenheng mellom enhetsutgifter og Pleie- og omsorgsinstitusjoner: kvalitet? - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i brukerog pårørendeundersøkelser. (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) - Økt bruk av korttidsopphold og økt andel tilpassede ensengsrom har betydning for utgiftene per plass. Fürst og Høverstad ANS

81 Bidrar høye enhetsutgifter til bedre kvalitet? Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). - Satsning på videreutdanning av lærere ser ut til å ha betydning for grunnskolens resultater i forhold til gjennomsnittlige grunnskolepoeng og resultater i nasjonale prøver på 5. trinn. (Basert på svar fra 62 kommuner i en spørreundersøkelse.) Fürst og Høverstad ANS

82 Oppsummering Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet. Fürst og Høverstad ANS

83 Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater

84 WHO og kvalitet Verdens Helseorganisasjon (WHO 1986) definerer kvalitet som sammenligningen mellom det nivå av behandling og pleie som ytes i forhold til det ønskede nivå. Prinsippet danner grunnlag for utarbeidelse av standarder som skal sikre et visst nivå av behandling og pleie.

85 Hva er kvalitet? Kvalitet Leveranse Forventning 1

86 Objektiv (målt) kvalitet Hva er den sikreste måten å reise på? Hva er kvalitet og hvordan måle det? Fly og tog er de sikreste transportmåtene, målt i risiko for å omkomme

87 Objektiv kvalitet: Det er 10 ganger så stor sjanse for å omkomme når du kjører bil som når du flyr. Reiser man med bil, er risikoen for å omkomme 10 ganger høyere enn om man tar flyet.» Rune Elvik, forsker Trafikkøkonomisk institutt

88 Subjektiv (brukeropplevd) kvalitet Jeg føler meg 10 ganger så trygg når jeg kjører bil som når jeg flyr

89 Kvalitet et sammensatt bilde TOTALKVALITET Modell etter Per Gaarder, 2003 OMDØMME KVALITET Kjernetjeneste SERVICE Opplevelse av samhandling

90 Kvalitet har 3 dimensjoner Brukeropplevd - Subjektiv kvalitet Den tilfredsheten som den enkelte tjenestemottaker opplever ved tjenestens beskaffenhet. Standarddefinert - Objektiv kvalitet Det nivået som er definert som godt nok av standardsettende organ (kan være både sentrale, regionale eller lokale myndigheter). Lov, forskrift, politiske vedtak, etc. Struktur / prosesskvalitet (måten tjenesten blir utført) Med hvilke virkemidler, form, politiske prioriteringer og omdømme tjenesten blir produsert Privat/offentlig, grad av medvirkning, Miljøhensyn, lokale innkjøp, etc

91

92 Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål

93 KOSTRA

94

95 Ved bruk av KOSTRA-analyser, husk 5 ting:

96 1: Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen

97 2: Den store talls lov Selv et lite tall kan bli enormt hvis man ganger det opp med et stort tall Kommuneøkonomi er store tall!

98 Masfjorden - antall innbyggere pr var Radøy - antall innbyggere pr var 5.003

99 3: Gjennomsnitt Gjennomsnitt er farlig: Står du med en hånd i fryseren og en i peisen, har du det i teorien ganske bra på midten Et gjennomsnitt fremkommer som kjent ved å legge sammen og så dele på antall

100 4: Utgiftsbehovet 2012 Meland Radøy Masfjorden Hurum Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks 0-2 år 1, , , , år 1, , , , år 1, , , , år 1, , , , år 0, , , , år 1, , , , år 0, , , , år 0, , , , år 0, , , , år 0, , , ,91543 over 90 år 0, , , ,06744 Basistillegg 1, , , ,26051 Sone 0, , , ,74212 Nabo 1, , , ,23480 Landbrukskriterium 0, , , ,59781 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 1, , , ,08327 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,14043 Flytninger uten integreringstilskudd 0, , , ,28543 Dødlighet 0, , , ,13555 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , , ,03834 Fattige 0, , , ,75265 Uføre år 0, , , ,89062 Opphopningsindeks 0, , , ,59775 Urbanitetskriterium 0, , , ,73384 PU over 16 år 1, , , ,33231 Ikke-gifte 67 år og over 0, , , ,99171 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 1, , , ,85451 Innbyggere med høyere utdanning 0, , , , Kostnadsindeks 1, , , ,01207

101 5: Det er statistikk Gjennomsnittshøyden til dagens norske soldater øker årlig med 0,8 millimeter. Ut fra utviklingen i gjennomsnittshøyden på rekrutter de siste hundre årene ville man i år 1030, da vikingene basket sammen på Stiklestad, ikke vært høyere enn en tomflaske. Og dersom dette var tilfellet ville man ikke kunne sett snurten av hverken bondehæren eller Olav den Hellige fordi det høye gresset uten tvil ville ha dekket dem total. Kjell Aukrust «Bror min» 1960

102 Gode verktøy

103 Ressurser Brukere Målgrupper De produksjonsfaktorer som settes inn (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader Analysemodell

104 Hva brukes det til?? Beregne prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader i kommunal sektor, grunnlag for statistiske analyser, samt: Grunnlag for å sammenligne seg selv med seg selv over tid Grunnlag for å sammenligne seg selv med andre over tid

105 Økonomibegreper Prioritering Sier noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene Produktivitet Sier noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten Dekningsgrader Sier noe om hvor stor andel av brukergruppa som mottar tjenesten

106 Økonomibegreper - mer Brutto driftsutgifter Viser de samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger, Men korrigert for dobbeltføringer som blant annet fordelte utgifter og interne overføringer Netto driftsutgifter Viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger fratrukket driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter

107 Økonomibegreper enda mer Korrigerte brutto driftsutgifter + Driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon + MVA-utgift og avskrivninger - dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv.

108

109 Funksjoner i KOSTRA

110

111

112

113

114

115

116 Arter i KOSTRA

117

118 Meland Radøy Masfjorden Hurum Innbyggere pr Kostnadsnivå - indeks 1,0420 1,0850 1,2684 1,0121 K-gruppe lave bundne kostnader middels frie inntekter middels bundne kostnader middels frie inntekter høye bundne kostnader høye frie inntekter lave bundne kostnader lave frie inntekter

119

120 Kostandsdrivere Profil - hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Alderssammensetning - behov Årsverk / lønn Ulik prioritering / tilgjengelighet / dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede

121 35 Andel av befolkning 67 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 25, , , , ,0 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i% 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 25, ,1 28,5 31,5 Andel av befolkning 67 år + 9,6 14,0 19,5 14,8 13,8 0,0

122 Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Meland Radøy Masfjorde n Hurum Gj.sn land uten Oslo

123

124 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 80 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo ,4 47,5 50,0 44,6 47,

125 Korrigerte brto drutg sett i sammenheng med bemanningsfaktoren - PLO ,46 0,56 0,52 0,43 0,48 0,60 0, , ,30 0, ,10 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo 0,00 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker

126 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Meland Radøy Masfjorde n Hurum Gj.sn land uten Oslo 5,2 2,2 3,7 5,3 5,2 31,0 50,1 66,1 26,8 45,4 63,8 47,7 30,2 67,9 49,4

127 25,0 Fordeling innbyggere 80 + år i % 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 9,0 12,1 14,9 6,4 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 4,3 7,9 0,0 9,2 4,0

128 100 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % , ,8 50,9 44, ,8 38,2 25,2 26,9 32, ,5 26, ,2 23,6 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov

129 Institusjonstjenesten

130 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo

131

132 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 17,1 21,7 23,9 7,6 18,4 9 12,1 14,9 6,4 13,8 0

133 16,0 14,0 12,0 Andel innbyggere pr aldersgruppe som er beboere i institusjon 12,1 14,9 13,8 10,0 8,0 9,0 6,0 5,6 6,4 4,0 2,0 0,0 1,7 1,3 0,3 0,4 0,0 0 0,0 0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Under 67 år år Andel 80 år + som bor i institusjon

134 Omfang brukere med omfattende behov ,7 39, Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold

135 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 0,61 0,71 0,3 0,57 0,43 1,01 0,43 0,09 0,68 0,33

136 Hjemmebasert omsorg

137 , , , , , ,0 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 67 år og over i %. - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo ,0 44,6 39,2 45,0 41,5 0,0

138

139 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper PU over 16 år 1, , , , Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 1,2 1,4 2 2,2 2 Andel år 11,6 9,2 4,1 6,8 7,4 Andel 80 år og over 41,4 35,4 35,1 38,2 34,1

140 Aldersfordelt profil på hjemmetjenesten 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +

141 Nettoutgift pr bruker hjemmetjenesten - aldersfordelt Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo 0 0 Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over

142 Bistandsbehov alle brukere - hjemmetjenesten 100 % 90 % 80 % 32% 42% 38% 70 % 62% 60 % 50 % 40 % 48% 43% 38% 30 % 20 % 25% 10 % 0 % 20% 15% 24% 14% 0% Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo omfattende middels noe / avgrenset

143 Tildelte timer pr bruker 10 9,3 9,3 9 8, ,6 7,8 5 4,3 4,5 4, ,2 3, Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får

144 Behov vs tildelte timer pr bruker 0-66 år 3,0 18 2, ,0 2,0 1,8 12 1,5 1,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år

145 Nettoutgift vs tidelte timer pr bruker 0-66 år Meland Radøy Masfjorden Hurum 0 Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år

146 Behov vs tildelte timer pr bruker ,0 1,8 1,8 1,9 12,0 1,6 9,7 10,0 1,4 1,2 1,0 8,9 8,0 6,0 0,8 0,6 4,0 4,3 4,0 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 2,0 0,0

147 Nettoutgift vs tildelte timer pr bruker , ,7 10,0 8, , ,0 4,0 4,3 4, ,0 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0

148

149

150 600 Nettoutgift pr. vedtakstime Meland Radøy Masfjorden Hurum

151 Meland Radøy Masfjorden Hurum Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 67 år + korrigert for brukere hjemmetj år Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj år

152 Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 1256 Meland Radøy Masfjorden Hurum

153 Vurderingskrysset Hva fungerer bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

154 Gruppeoppgave Økonomistyring i egen kommune Hva fungerer bra? Hvorfor? Hva bør bli bedre? Hvordan?

155 Hva nå PLO?

156 7MNh3ONT5GQ

157 Forlanger mer og bedre tjenester - også av dem som er gratis Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Off. konsum per capita Brukertilfredshet Vi forventer mer og bedre standard på det offentlige tjenestetilbudet De stigende forventningers misnøye Forventnings-styring er helt nødvendig Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.

158 Generasjonenes Grand Canyon Ikke noe bry for min skyld er en av den eldre generasjonens grunnutsagn. I dag er det fordi jeg fortjener det - generasjonen som herjer. Ivar Frønes

159 Vi blir eldre og eldre - Ja,vel! NORGE Kilde: St. mld. 47

160 Nasjonal: Av en tilvekst på slike brukere under 67 år i perioden var: Psykiske lidelser nye brukere med psykiske lidelser som hovedårsak, mens det ble flere uførepensjonerte med psykiske lidelse som primærdiagnose. Antakeligvis har mesteparten av tilveksten gått med til å dekke etablerte udekkete behov vel 3000 utviklingshemmede brukere (hvorav bare en mindre del var nye utviklingshemmede) Sannsynligvis har mer enn 2 av 3 nye brukere kommet til som følge av utvikling av tilbudet dvs vært tilbudsstyrt Ivar Breivik NIBR 2011

161 Brukere av heimebaserte tjenester under 67 år fordelt etter hovedårsak til hjelpebehovet. Absolutte tall og prosent (38%) (40 %) (22 %) (40%) (33 %) (27 %) (34 %) (9%) Andre Somatisk Psykisk Utviklingshemmet Alle Kilde: beregninger ved NIBR 2009.(Barstad27c) 162

162 2011 prioritering (andel av kaken) omsorg 29% Mindre skole? Fram mot 2030; et eksperiment En tilfeldig kommune Mindre av det andre?

163 Forsørgerbyrden øker 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, I 1967 var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist Nå er forholdet 2,5 I 2050 antas det å være 1,6

164 "Hvis du alltid gjør det du alltid har gjort, vil du alltid få det du alltid har fått."

165

166 Abcnyheter.no

167

168 Hvem sitt mål jobber vi for?? Være mest mulig tilstede i eget liv lengst mulig og dø brått. Kåre Hagen dansk sitat

169

170 INNOVASJON SOM LØSNING Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig! Kilde: Kåre Hagen, 2012 Se Kåre Hagen på Youtube: HER

171 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

172 Kommunal- og regionaldepartementet

173 Kommunal- og regionaldepartementet

174 I skolen kan et eksempel på et slikt godt innovasjonsspørsmål være: «Hvordan kan vi flytte ressursene inn i klasserommet framfor å ta elever med spesielle behov ut av klasserommet?» I helse- og omsorg kan spørsmålet være: «Hvordan kan vi mobilisere brukerens egne ressurser, nære omsorgspersoners ressurser, ressursene i frivillig sektor og utnytte velferdsteknologi bedre enn vi gjør i dag?» 175 Kommunal- og regionaldepartementet

175 h3ont5gq 176 Kommunal- og regionaldepartementet

176 Avisa Nordland november 2012

177 KS-Ks ledelsesmodell Styring og struktur Relasjoner Utviklingsprosesser

178 Hva er «riktig» nivå? Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva du har råd til Kjell-Inge Røkke Om hytta til 200 millioner

179 God økonomistyring betyr å nå de målene man har satt seg og SAMTIDIG ivareta en bærekraftig utvikling for økonomien

180