Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Transkript

1 Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og Martin

2 Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede tilskudd Gebyrer, avgifter eller brukerbetalinger fastsatt av kommunen Kommunene kan ta eiendomsskatt, og enkelte kommuner har betydelige inntekter fra kraftverk

3 Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av Driftsbudsjett 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og Det inngår også avskrivninger uten resultateffekt Investeringsbudsjettet 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Tidligere avsatte innbetalinger. 5. Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig karakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1-4. Driftsmidler kan overføres til investeringsregnskapet, men ikke motsatt

4 Økonomiplanen Vedtas årlig og er rullerende over minst 4 år Omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk ramme for inntekter og utgifter med prioritering av oppgaver Satt opp oversiktlig med alle årene i balanse Fremmes av formannskapet og legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før politisk behandling

5 Årsbudsjettet Må vedtas før årsskiftet og legges ut til ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyret Skal være realistisk med forventede utgifter og inntekter Oversiktlig med drifts- og investeringsdel Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger Skjer det endringer av betydning i løpet av budsjettåret, skal det revideres

6 Årsregnskapet Skal vise kommunens faktiske utgifter og inntekter og skal avlegges innen 15. februar året etter Alle inntekter og utgifter skal med og det behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet Vedta disponering av overskudd eller inndekning av underskudd Årsrapporten som følger regnskapet skal informere om kommunens økonomiske situasjon.

7 Årsberetningen Forhold som er viktige for å bedømme (fylkes)kommunens økonomiske stilling og resultatet Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard Tilstanden når det gjelder likestilling Iverksatte og planlagte tiltak for å fremme formålene i diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen

8 Finansforvaltningen Kommunens eller fylkeskommunens ansvar å ha klare regler Krav om rapportering I samsvar med egen kunnskap om finansene

9 Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd 15% 5% I tillegg: Momskompensasjon(4%) 9

10 10

11 Her er anslaget for kommunens ressursbruk sammenlignet med landsgjennomsnittet (=1) som staten benytter. Kommunen blir kompensert/trukket ut fra dette i rammetilskuddet. SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND 2014 Landet 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 1,2712 0,9680 0,7235 0,8632 1,1616 0,9285 1,1272 1,1711 1,0486 0,6000 0,4000 0,2000 0,

12 Kommunenes inntektsramme styres av staten Ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet styrer staten ressurstildelingen til kommunene KS/kommunesektoren har regelmessig møter med regjeringen om rammene, konsultasjonsordningen Rammene fastsettes hvert år og kun med ettårsperspektiv kan være utfordrende i økonomiplanleggingen siden kommunene skal vedta en saldert økonomiplan for 4 år Mest direkte statlig styring ved statlige overføringer over statsbudsjettet, men også via fastsettelsen av skattene (skatteregler og prosentsats) Mange avgifter/gebyrer har i seg statlig styring ved ulike regler: makspris barnehager, selvkost VAR, inntektsgradering helsetjenester mm. 13

13 Inntektssystemet for kommunene Fordeling av frie inntekter Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller 14

14 Skattenivå norske kommuner 2014 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 (kr per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 35 15

15 Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C 16

16 17

17 Skatteinntekter og inntektsutjevning Skatteanslag basert anslag for 2015 i statsbudsjettet for 2016, beregnet folketall og skatteandel i 2015 som tilsvarer gjennomsnitt for siste 3 år. Skatteinntekter per innbygger Søndre Land kroner per innbygger (65,3 pst av landssnitt; per innbygger) Anslag for Søndre Lands skatteinntekter og inntektsutjevning for 2015: Skatteinntekter: * innbyggere (5 772) = 98,5 mill. kroner Inntektsutjevning Kompensasjon: ( )*60%* = 31,3 mill. kroner Tilleggskomp: (26 100*90% )*35%* = 13,0 mill. kroner Trekk finansiering: (-345*5 772) = - 2,0 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning = 140,8 mill. kroner Bruker dette som referansenivå når vi i de neste lysark skal se på hvordan innbyggerveksten påvirker skatteutviklingen 18

18 Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til (SSB - Beregnet folketall ), andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Søndre Land (vekst 0,0 %) og Norge innbyggere (vekst 1,0 %) Anslag for Søndre Land sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Anslag 2015 Skatteinntekter 97,6 mill. kroner 98,5 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp Sum skatt og inntektsutjevning Endring i skatt og inntektsutjevning 19

19 Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til (SSB - Beregnet folketall ), andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Søndre Land (vekst 0,0 %) og Norge innbyggere (vekst 1,0 %) Anslag for Søndre Land sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Anslag 2015 Skatteinntekter 97,6 mill. kroner 98,5 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 31,0 mill. kroner 31,3 mill. kroner Tilleggskompensasjon 12,9 mill. kroner 13,0 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 2,0 mill. kroner - 2,0 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 139,5 mill. kroner 140,8 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning - 1,3 mill. kroner 20

20 Et annet eksempel Hva skjer om Søndre Land skulle få en økning i skatteinntektene med 10 mill. kroner i 2015, slik at skatt per innbygger blir kroner (72,0 pst av landssnitt) Anslag for Søndre Land sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Økt skatteinntekt Anslag 2015 Skatteinntekter 108,5 mill. kroner 98,5 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 25,3 mill. kroner 31,3 mill. kroner Tilleggskompensasjon 9,5 mill. kroner 13,0 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 2,0 mill. kroner - 2,0 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 141,3 mill. kroner 140,8 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning 0,5 mill. kroner Endrede skatteinntekter i egen kommune har liten virkning på kommunens samlede skatteinntekter. Men, på den annen side er kommunen sikret å få cirka 95 pst av skatteøkning per innbygger på landsbasis. 21

21 Regionalpolitiske mål er viktig i det norske inntektssystemet Regionalpolitiske virkemidler som Nord-Norge-tilskuddet og Namdalstilskudd skal gi kommuner i disse deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Gi høyere kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv Distriktstilskudd Sør-Norge gis i 2015 til alle kommuner har distrikstindeks lavere enn 46 Distriktsindeks er et samlet uttrykk for «i hvilken grad en kommune har distriktsproblem, eller for graden av periferialitet», målt ved: geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår Småkommuner med folketall under innbyggere 22

22 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2015 NB! Fra 2010 fikk 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2015 Folketall per Kr 0 Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger

23 Småkommunetilskudd 2015 Kommuner under innbyggere gis: Kr (18 kommuner) Kr (137 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger

24 Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2015 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere 77 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 396,9 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr Ny ordning 1000 kr per innb kr per innb Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks

25 Omlegging av vekstkommunetilskuddet Det gis i 2015 kr per innbygger utover den gitte vekstgrensen som er oppgitt til 1,6 pst per år de siste tre årene i gjennomsnitt I tillegg må kommunene ikke ha over 140 pst i av landsgjennomsnittet i skatter for de tre siste årene 68 kommuner med i alt innb. - fra Hasvik med innb. til Oslo med innb.

26 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Innbyggere per Normert utgiftsbehov i 2013: kr ,- per innbygger (238,9 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr

27 Illustrasjon samlet kostnadsnøkkel for 2015 Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 238,9 mrd. kr/ Kr pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr per innb. (Tromsø, indeks 0,898) til kr per innb. (Utsira, indeks 2,13) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,898-0, ,000-1, ,100-1, ,120-1, ,300 2,

28 Kostnadsnøkler 2016 Innbyggere 0-1 år 0,0055 Innbyggere 2-5 år 0,1268 Innbyggere 6-15 år 0,2880 Innbyggere år 0,0210 Innbyggere år 0,0938 Innbyggere år 0,0453 Innbyggere år 0,0693 Innbyggere 90 år og over 0,0464 Basiskriteriet 0,0226 Sone 0,0132 Nab 0,0132 Landbrukskriteriet 0,0029 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0083 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0047 Dødlighetskriteriet 0,0460 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,0115 Lavinntekt 0,0062 Uføre år 0,0046 Opphopningsindeks 0,0139 Urbanitetskriteriet 0,0177 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0461 Ikke-gifte over 67 år 0,0437 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 Innbyggere med høyere utdanning 0,

29 Utfordringer på kort sikt Budsjettundersøkelsen 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter Usikkerhet i frie inntekter Vedlikeholdsetterslep Gjeld Investeringer Pensjonsutgifter Befolkningsnedgang Befolkningsvekst 0% 5% 10% 15% 20% 25% Økonomiplan

30 Slik ser kommunens ressursbruk ut - med tallene dere har levert til KOSTRA sammenlignet med landsgjennomsnitt(=0), (kroner per innbygger) SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND

31 Slik ser kommunens ressursbruk ut - med tallene dere har levert til KOSTRA sammenlignet med landsgjennomsnitt(=0), (kroner per innbygger) SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND

32 34

33 Ressursbruk (prioritering) justert for ulikheter i inntekt og utgiftsbehov sammenlignet med landsgjennomsnitt(=0) (kroner per innbygger) SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND Tjenester INNTSYS eks. administrasjon Administrasjon Tjenester utenfor inntsys Premieavvik Netto finans og avdrag Netto driftsresultat 35

34 Kroner per innbygger Tjenester innenfor inntektssystemet Ressursbruk (prioritering) hensyntatt forskjeller i inntekter og utgiftsbehov SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND (kroner per innb) sammenlignet med 36

35 Kroner per innbygger Ressursbruk til (prioritering av) øvrige tjenester korrigert for forskjeller i inntektsnivå SØNDRE LAND 2013 SØNDRE LAND (kroner per innb) sammenlignet med 37

36 38